Gå til innhold

Pers på brunørret


André_Brµn

Anbefalte innlegg

Too big for the camera lens :D Fikk aldri et ordentlig bilde av min største brunørret noen sinne. Men det gjør egentlig ikke så mye. Det viktigste er at den fortsatt svømmer fin og tøff i elva - for den var virkelig fin og tøff. Og 3,7 kilo.

Satte meg ned og skuet utover elva etter dette. Fornøyd. Glad. Og sikkert litt filosoferende. Og så måtte jeg bare smile over hvor fint jeg har det :) Andre har tatt større ørreter, men for meg er dette min største :) Og nevnte jeg at det var på tørt? hhhart

post-2545-0-65695900-1474468252_thumb.jpg

Endret av André_Brµn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unner vi hverandre ikke suksess??

Det stiller jeg meg uforstående til. I hvert fall for min egen del.

Så bildet tidligere i dag, men har ikke fått tid til å kommentere før nå, så så jeg det du hadde skrevet...

Kunne tenkt meg litt tid til å rekke å kommentere.

Det jeg hadde tenkt å skrive var:

Fyttigrisen for en vanvittig fisk. Herlige tegninger og farger på den.

Synd du ikke har fått et skikkelig bildet av den, men den regner jeg med at du har et innbrent bilde av på netthinna!

Gratulerer så mye, regner med at det var en opplevelse av de sjeldne!

(Du trenger bare huske på de tre siste linjene jeg skrev)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyst til å dele historien om fangsten?

Spottingen, taket, kampen, pulsen og ikke minst følelsen etterpå?

Jeg har i hvert fall veldig lyst til å høre!

 

 

 

 

 

Selvsagt - glad i å formidle som jeg er  :)  Forhåpentligvis ikke til noens forargelse med bilder i hytt og pine. Men storyen er ikke så spektakulær altså. Eller, den er enkel, ren og vakker, uten komplikasjoner av noe slag. 

 

Dette er andre dagen eller noe sånn på Kolaturen, og jeg hadde bestemt meg for å fiske av et brekk heeeelt så langt nede i V-en på brekket som det går an. Egentlig et anonymt vakkert unnselig lite brekk mellom to steiner. Men fantastisk giftig om man bruker øynene og leser elva. Et brekk i stor eller liten skala, blir som ei trakt for matstrømmen til ørreten. Dette var et veldig lite brekk, men fryktelig giftig for det kanaliserte insektsstrømmen godt, og hadde blank overflate de siste metrene så bugsa var lette å se. Riflete rundt, over og etter, så det var god beskyttelse for ørreten. En kulp helt i nærheten. Giftig. Jeg har vært her en gang før for noen år siden, og visste at der kunne det stå ørret. Jeg hadde sendt andre karer ned på brekket der før meg dagen før. Jeg er reiseleder, og da sender man andre folk til de beste plassene først. 

 

Jeg gikk så forsiktig ut jeg kunne, langt bak brekket på de bakerste steinene for ikke å skremme noe. Litt stridt og rifflete strøm mye av området her, men ikke akkurat på brekket. Så det var antagelig ikke så farlig med å gå ytterst forsiktig. Men man går jo for gull, og det er en grunn til at de største fiskene har blitt nettopp størst. De er forsiktige og effektive. Passer seg, og når det er god næringstilgang, stiller de seg på beste plassen og jager vekk ungdommene  :) Der ender egentlig storyen for det var et helt vanlig kast nede i v-en og litt på motsatt strømkant, fisken tok sporenstreks i overflata, kjempa tungt og jævelsk, men jeg fikk lurt den inn fra strømmen og inn stilla på min side. Da er det jo kjørt. En kort seanse med en lykkelig fluefisker, så ble den satt fint tilbake igjen. Fin situasjon. 

 

Bildet: Her har Henning tatt en fin ørret litt ovenfor. Brekket jeg snakket om ligger ned og til venstre der, i konglomeratet av små brekk. Her var jeg så heldig å følge Henning mens han tok ørret. Det er for meg omtrent like stas å få ta bilder av fluefiskevenner, som å ta en selv. Vi hjelper, sekunderer hverandre og deler på gledene  <<l Sånn liker vi det best. 

 

 

post-2545-0-93979000-1474556310_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor feite disse kola-ørretene er . . .

Man har forsåvidt samme greia på island, men det er ingen tvil om at disse skrinne vannene og elvene på tundraen må være utrolig næringsrike.

Samtlige av disse innsjøene i forbindelse med elvene det fiskes ørret i på kola er jo nokså grunne, og det er veldig kort sommer her.

Ørreten deler også vannene og elvene med gjedda, og det er utvilsomt en perfekt balanse disse imellom.

Man finner neppe noe sted i verden hvor det finnes slike mengder stor ørret som på kola, og så godt som samtlige jeg har sett av dem har vært ekstremt velfødde.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lars: Mener jeg har fått det med meg et sted, av Martin Falklind og "Tundraens ørret" eller noe sånt, at det blandt annet er mye pga enorme mengder ferskvannssnegler? Ingen tvil om at k-faktoren er ekstremt god.

Kan sikkert stemme det, Olav . . . Har sett Tundraens Öring noen ganger, og har boka også, men lenge siden jeg har sett og lest disse, så husker ikke.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...