Tilslagsproblemer

[Olav]

Jeg har gått fra å være en ganske habil fluefisker tidligere til, spesielt denne sesongen, å bli en svak utgave som fluefisker. Dette skyldes spastiske tilslagsproblemer.

Har slitt litt med dette tidligere også, men ikke i nærheten av nåværende nivå! Meget spastiske, harde og voldsomme tilslag har preget sesongen sålangt.

Usikker på hvorfor, men det blir en ond sirkel da behov for fast fisk stadig blir større.

Dette gjelder selvfølgelig spesielt de litt større eksemplarene som trenger noe tid på å vende over tørrflua.

 

Konkrete tips mottas med takk. Men ikke sånne "Si: God save the queen" som man skal si før man løfter stanga. Alle disse kjenner jeg til. 

Mvh Olav 

[Feskbaill]

Jeg er nok ikke rette man til å komme med tips, men jeg merker at jeg langt oftere lykkes de gangene ørreten tar uten at jeg forventer det.

I sommer har jeg fiska en god del i stilleflytende klar elv der man ser fisken og så mange bomslag har jeg vel aldri hatt før. Er nok ofte alt for rask da, men i partier med litt fart og turbulens der jeg er litt mer på etterskudd sitter tilslaga nesten vær gang.

Føler jeg lykkes oftere de gangene jeg drar litt i lina samtidig som jeg løfter stanga og ikke rykker til som man ofte gjør når man  blir litt  overivrig.

 

 

[Eirik Rusten]

Jeg er en tulling på tilslag. Jeg er rask og hardhendt. Grunnen er i all hovedsak at jeg sitter/står der og er så sabla spent, spesielt når jeg vet det er stor fisk. Jeg er helt anspent, og hele kroppen er klar til å dra til heile driden i et hattfokk (som man sier). Jeg har kroket fisk på denne måten og, men jeg må hele tiden ta meg i å slappe av og fokusere på det å gjøre det skikkelig.

I sommer var jeg i en glassklar elv. Jeg stod og kastet på fisk som jeg så steg mot flua. Det gjorde at jeg satte tilslaget altfor tidlig og dro to bom på fin fisk. Jeg nykket liksom til skikkelig i stanga omtrent før fisken brøt overflata. Jeg måtte slappe litt av, og ikke ta det så alvorlig og fokusere på å vente til riktig tidspunkt. Da fisken steg for tredje gang og tok flua, så løftet jeg stanga mye roligere enn før og litt senere enn de første gangene. Og da satt den, turens fineste fisk. Litt etterpå vaket ny fisk på samme sted, og jeg gjorde det på samme måten; slappet av og fokuserte på det å gjøre det riktig. Den satt igjen, men denne gangen røyk den under kjøring. Tilslag med senkede skuldre er bedre enn de å-søren-er-på-en-sjelden-tur-og-må-kroke-fisk-for-det-er-så-lenge-til-neste-gang-og-denne-fisken-er-stor-å-jøje-meg-tilslagene

Å telle til 3 når fisken tar er en ting, å telle til 10 før kastet er kanskje også lurt

[Truls]

Noen ganger bommer man uansett hva man gjør tror jeg, men litt frustrasjon og høye skuldre så blir det fort til at man bruker for mye kraft. og kanskje litt tidlig ute også... 

Ta det med ro, du har klart å få den til å ta, bare løft stanga rolig og se hva som skjer. Det er ikke noe hast. prøv også å forbered deg på hva du skal gjøre i forkant, da hender det refleksene spiller på lag.

Tror kanskje det er bedre å være for sen enn for rask. noen ganger når jeg er alt for treg, så tar fisken igjen noen ganger. kommer litt an på måten fisken tar på også. rooolig take, så kan man ta det litt ekstra med ro.

(minner om at erfaringen fra tørrfluefiske er kort, men for min del så har jeg et veldig avslappet forhold til å kroke/miste fisk, og det gjenspeiler seg ofte på en positiv måte i tilslagene)

Endret 11. juli 2017 av Truls H. Johnsen

[Olav]

Din beskrivelse Eirik passer godt til mine spasmer! Jeg har også gode erfaringer med visuelle takes, men dette forekommer jo relativt sjelden. 
Problemet har blitt spesielt stort ved større fisker som skal rulle over. 
Mitt forhold til fiskingen er avslappet etter mange år, men klart man er "på" når man fisker! 
Forsøker å være avslappet, forberedt osv, men bevegelsesmønsteret er tydeligvis automatisert, så det blir en rask bevegelse i tilslagspunktet. 
Må nok tilbake til start og forsøke å "lære bevegelsen på nytt"

[Eirik Rusten]

Wax on, wax off!