Gå til innhold

Lierelva, oppfordring til å ikke praktisere C&R


Truls

Anbefalte innlegg

Jeg satt for morroskyld og så om det var tatt noe sjøørret i lierelva, og ble mildt sagt paff når jeg kom over informasjonssidene til lierelva på nett.

http://www.lierelva.com/info.php

De oppfordrer alle til å kakke det de får. Har hatt litt sansen for lierelva, og vurdert og teste den flere ganger. Men det gikk over nå gitt... helt hårreisende å oppfordre mot gjenutsetting! Det er min mening. Hva er andres syn på saken?

Noen som vet hvilken forskning de henviser til, om at fisken tåler gjenutsetting dårlig?

Endret av Truls H. Johnsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om C&R på laks/sjøørret er annerledes enn på brunørret, at de er mer ømfintlig? Det er jo uansett viktig at det gjøres riktig. Brunørret ser i alle fall ut til å "stortrives" med dette, har selv gjenfanget fisk og vet det gjøres mye.

Uansett, kakker du fisk så er han jo dau, setter du den ut har den i alle fall en sjanse. Har du gjort det "riktig" har den tilogmed en god sjanse. Viktig at folk tenker gjennom hvordan utsettingen skal gjøres, kanskje det skulle vært kurs rundt om.

Å oppfordre til ikke å sette ut igjen er litt snålt, men kanskje det har vært mye dau fisk der som kan direkte relateres til C&R?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøørret og laks som er ikledd gytedrakt, er armert for forsering av stryk og hindre, graving i grus og kamp på gyteplassene. De har også spist seg opp og lagret energi for å tåle strabasene. 

Rapporter osv jeg har lest tyder på at det tåles godt når c&r utføres på fornuftig måte, og unntaket er i de tilfeller hvor kvotebegrensningen er nådd. Da blir en del fisk satt ut som ikke tåler det. (feil utført IMO)

Lurer veldig på hvilken forskning de henviser til som viser at c&r medfører høy dødelighet. 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble såpass nysgjerrig på å finne ut hvilken forskning de henviser til at jeg sendte følgende mail til dem.

«Hei, jeg ser i informasjonen deres at dere oppfordrer fiskere i elva til å ikke praktisere catch & release. Dere skriver at forskning viser stor sjanse for skader og død ved c&r. Dette strider mot min erfaring, og de rapporter og undersøkelser jeg har lest, så jeg lurer på hvilken forskning dere henviser til, og hva dere begrunner dette med.
Mvh Truls H. Johnsen»

Dette viser litt om hva sjøørreten kan gå gjennom i sin gytevandring. Fascinerende!

 

Endret av Truls H. Johnsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant tema ,Truls. Lurer på hva de svarer?

Bare spekulasjoner fra min side, men bare et fåtall er tatt på flue der. Brorparten er tatt på mark og noe på spinner/ sluk. Marken svelges oftest av ørreten og da vil catch and release vanskeliggjøres uten skade av fisken, i forhold til en fluekrok som sitter oftest i munnvika.

Endret av Terje Bendiksby
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes snodig ut ja Truls. Ser absolutt poengene de har med tanke på hvordan gjenutsetting skal praktiseres, men sliter litt med den mer overordnede logikken. Kanskje noe som er utelatt/ uteglemt av informasjon? Elva skal vel uansett rotenonbehandles en eller anneg gang i og med gyro? Kan det ha noen sammenheng med dette? Blir spennende å lese hva de svarer. Kanskje er det en helt kurant forklaring.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe de tar seg bryet med å svare. Tror ikke det har noen sammenheng med noen eventuell rotenonbehandling, da dette kun er under utredning. Skal det ha noen effekt må de ta drammenselva, drammensfjorden, og muligens hele tyrifjorden og det systemet da det er derfra det kom, og smittebærere kan være langt oppi der. Lar seg neppe gjøre, og sjøørreten er jo ikke påvirket av denne. Sånn sett er det hele veldig merkelig, for det er jo hovedsakelig en sjøørretelv, og denne gyter jo og får avkom som vokser opp der.

Er helt enig i det de skriver om hvordan c&r bør utføres, men skjønner virkelig ikke hvorfor de skal oppfordre til å ikke utføre c&r. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da fikk jeg svar, og jeg synes egentlig ikke at det kom noe nytt frem. De vedlegg og utdrag jeg har fått er ting jeg har lest før, og viser overlevelse på 85-95% eller mer, og dødeligheten synes å kunne relateres til dårlig utført c&r. Så hvordan de kan påstå at forskning viser høy dødelighet og skader skjønner jeg ikke. Et etisk dilemma derimot skjønner jeg at kan være gjenstand for diskusjon, men for egen del så kan jeg ikke helt se at lidelsen fisken påføres er mindre ved at den kakkes, den går jo gjennom samme kamp med krok i kjeften uansett, og ingen er vel avhengige av å fiske for matens skyld lenger uansett. Eneste fisken må gjennom ved c&r er restitusjon etter kampen, og et lite sår må gro... det siste her er mine meninger.

Resten av innlegget nedover her er svaret jeg fikk.

 

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/713.pdf&ved=0ahUKEwj758jh7-3VAhVCCpoKHXVfA9gQFgggMAE&usg=AFQjCNH0ch-mbezWP3FuC6XRF9nwIX3iZg

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://lakseelver.no/files/rapp_nina_2016_-_hvilke_forhold_pavirker_overlevelse_og_atferd_hos_gjenutsatt_laks_web.pdf&ved=0ahUKEwj18eiX8O3VAhWCC5oKHW-YAGgQFggjMAI&usg=AFQjCNF5iiPbiwycNHMW_Fm9pCsjN4FOMA

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://lakseelver.no/nb/news-2016/gjenutsetting-av-laksefisk&ved=0ahUKEwj01fnG8O3VAhVCLZoKHcuaDMsQFggfMAE&usg=AFQjCNE5F5zPp_D2PU9MkDgNWnaZTq9ttw

Se også denne.
Mvh

Kronikk: «Fang og slipp» – lovstridig og uetisk
Finn E. Krogh, tidligere direktør for Norsk Villakssenter, Lærdal. Geir Zakariassen, førsteamanuensis, Norges arktiske universitet, Alta
Publisert 31.05.2016 13:00
Oppdatert 31.05.2016 13:02
[Kronikk: «Fang og slipp» – lovstridig og uetisk]
Slik vil artikkelforfatterne ha det. Finn E. Krogh (t.h) og Geir Zakariassen med en Altalaks av beste sort, 16,8 kilo, tatt i Langstilla i 2013.
Sportsfiske etter laks i Norge baseres i økende grad på «fang og slipp». I reindyrket form innebærer dette å invitere laksen til en dødskamp bare for moro skyld – for deretter å sette den tilbake i elva. En slik praksis er både lovstridig og uetisk, skriver artikkelforfatterne.

Vår generasjon har opplevd en gradvis forverring av laksens stilling. De norske stammene av atlantisk villaks har kommet under hardt press fra mange hold, enten det gjelder inngrep i vassdragsnaturen, miljøutslipp, overfiske i sjø og elv – eller negative effekter av en umoden oppdrettsnæring. Det søkes desperat etter tiltak for å bøte på denne utviklingen – for å redde laksen! Ett av disse tiltakene er «fang og slipp». Denne praksisen har fått innpass i mange norske elver – uten at lovverket og de etiske sidene er tilstrekkelig ivaretatt.

I Lov om dyrevelferd, vedtatt av Stortinget i 2009, står det i § 3 at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger». Dette gjelder selvsagt også for laksen i elvene våre.

I Norge har Mattilsynet ansvaret for å bidra til at gjeldende praksiser innen jakt og fiske skjer i henhold til dyrevelferdsloven. I 2015 publiserte Mattilsynet på sin hjemmeside følgende konkretisering av lovteksten: «Målet for fritidsfiske skal være å skaffe mat. Mattilsynet mener derfor at reindyrket fang og slipp er i strid med dyrevelferdsloven. Eneste unntak er begrenset fang og slipp av laks og sjøørret i enkelte bestandstruede vassdrag. Det er politisk besluttet at dette skal være tillatt for at det skal være mulig å opprettholde noe fiske også i bestandstruete elver.»

Ikke etisk forsvarlig

Spørsmålet om «fang og slipp» er også drøftet av Rådet for dyreetikk, et uavhengig rådgivende organ oppnevnt av Landbruksdepartementet. I en uttalelse avgitt i 1998 sier rådet følgende: «Det er liten tvil om at fisk opplever smerte og stress i forbindelse med fisking, uansett om den blir avlivet eller sluppet fri igjen. Forskjellen ligger i at fisken ved "fang og slipp" blir utsatt for denne belastningen kun for å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse. De lidelser og skader som fisken påføres i denne forbindelse neglisjeres. Rådet finner det ikke etisk forsvarlig å bruke levende dyr på denne måten. Dersom fiskebestanden er for liten til å tåle beskatning, er alternativet etter Rådets syn å ikke fiske. Rådet for dyreetikk vil på denne bakgrunn fraråde at "fang og slipp" blir innført som forvaltningstiltak i Norge.»

Pragmatisme i NJFF

Også Norges jeger- og fiskerforbund har gjennom mange år opplevd interne rivninger i diskusjonen om i hvilken grad «fang og slipp» skal kunne aksepteres innen laksefisket. Høstingskulturen har alltid stått sterkt i NJFF, men økt press fra deler av medlemsmassen har tvunget forbundet til å balansere sin holdning i dette spørsmålet. På landsmøtet i november 2015 ble det gjort følgende vedtak: « NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning.

Ved å legge vekt på hensynet til å spare individer og redusere det totale uttaket unngås den etiske diskusjonen. Samtidig er ansvarligheten sikret ved å presisere at «fang og slipp» ikke skal benyttes som et forvaltningstiltak på svake bestander. Med denne pragmatiske uttalelsen kan både grunneiere og sportsfiskere stort sett gjøre som de vil.

Mest etisk høyverdig?

Vi som ferdes langs norske elver gjennom store deler av sommeren vet at det mange steder foregår et laksefiske som klart faller utenfor dyrevernslovens intensjon og virkeområde. Dette skjer ved fastsettelse av lokale fiskeregler, utvikling av uformelle praksiser og den enkelte laksefiskers personlige oppfatning av hva som er rett og galt.

I mange norske elver som f.eks. i Alta- og Lærdalselva har det utviklet seg privatiserte praksiser der «fang og slipp» er blitt en del av den etablerte sportsfiskekulturen. Å slippe laksen fri blir betraktet som en etisk høyverdig handling der hensynet til overlevelse og laksens mulighet til videre reproduksjon blir satt foran alle andre hensyn. Denne praksisen, selv om den har et edelt motiv, er utvilsomt i strid med dyrevernsloven og Mattilsynets retningslinjer for «fang og slipp».

Rådet for dyreetikk snur etikken på hodet og sier i sin uttalelse det er « … mer etisk høyverdig å drepe fisken enn å slippe den ut igjen.» Begrunnelsen for dette ligger i avveiningen mellom de lidelser og skader som påføres fisken – og menneskets behov for spenning og opplevelse. Denne holdningen synes dessverre å ha liten gjennomslagskraft blant svært mange laksefiskere i dette landet.

Bare et spørsmål om overlevelse?

I løpet av det siste tiåret har det utviklet seg en kultur innen store deler av laksefisket i Norge der «fang og slipp» er blitt regelen snarere enn unntaket. Dette kommer sterkt til uttrykk på internett og gjennom sosiale medier som oversvømmes av bilder og film som viser uhemmet «fang og slipp». Sporten preges av en ny generasjon sportsfiskere som åpenbart er mer opptatt av kasteteknikk, utstyr og iscenesatte laksefighter – enn hensynet til laksens beste. Og den utmattede laksen fotograferes, kysses og settes tilbake etter noen minutter med «gjenoppliving».

«Fang og slipp» legitimeres gjerne med at overlevelsen er høy. De undersøkelsene som er gjort på dette området viser at den kan være over 90 prosent. Dette avhenger av vanntemperatur, varighet på temming og håndtering ved landing. Men hva vet vi egentlig om effekten «fang og slipp» har for laksens videre liv i elva – som handler om å bruke tilmålte ressurser på å fullføre den egentlige livsoppgaven? Skal graden av overlevelse være et relevant argument? Er det greit å utsette en laks på 10 kilo for en dødskamp – bare fordi vi kan konstatere at den tilsynelatende overlevde?

Respekt for lovverket og laksen

Vi som gjennom hele livet har elsket laksefisket – og som både av respekt for laksen og i pur fangstglede velger å avlive den – opplever en utvikling vi stiller oss svært kritisk til. Vi ser framveksten av et moderne sportsfiske, som i stadig større grad løsrives fra en stolt norsk fangsttradisjon, og som er i ferd med å redusere laksen til en rekvisitt i en selvopptatt og forbruksorientert jakt på egne fornøyelser. «Fang og slipp» er blitt et misforstått ideal for denne utviklingen – og praksisen framstilles feilaktig som etisk høyverdig.

Vi protesterer mot denne snikinnføringen av «fang og slipp» i stadig flere norske lakseelver. Mange av oss som er glad i laksefisket blir stadig mer ubekvemme med å bli tvunget inn i praksiser som ikke er i samsvar med gjeldende lovverk. Dersom begrenset «fang og slipp» skal kunne tillates, må det skje gjennom eksplisitte tillatelser, tydelige regler og kvoteordninger. Alt annet er uakseptabelt. Vi ber om respekt for lovverket og for laksen!

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er lesverdige disse. grundige og gode rapporter, men jeg synes jo at det tvert i mot ihht hva styret i Lierelva konkluderer med, at de viser høy prosentvis overlevelse i forbindelse med c&r forutsatt at denne er utført på en god måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kan bli artig å lese en veldokumentert og begrunnet rapport om hvor godt fisken faktisk tåler kampen og gjenutsettelsen, uten at jeg skal ta et standpunkt i akkurat dette tilfellet med Lierelva :)

Du får utfordre dem på evt deres egen forskning da som tilsier at C&R ikke fører noe godt med seg i deres øyne...de bør jo da i mine øyne kunne vise til egne, gode empiriske data som underbygger deres standpunkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Truls H. Johnsen said:

Men hva vet vi egentlig om effekten «fang og slipp» har for laksens videre liv i elva – som handler om å bruke tilmålte ressurser på å fullføre den egentlige livsoppgaven? Skal graden av overlevelse være et relevant argument? Er det greit å utsette en laks på 10 kilo for en dødskamp – bare fordi vi kan konstatere at den tilsynelatende overlevde?

Dette er fra utdraget fra kronikken til Krogh og Zakariassen, som tydeligvis er en del av besluttningsgrunnlaget - eller i alle fall rettferdiggjøringsgrunnlaget - til Lierelvas forvaltere. 'God of the gaps' brukes som argumentasjonsform for å rettferdiggjøre et 'føre var' prinsipp, hvor man ikke burde fiske om man ikke mener å spise fisken. Dette er altså kjernen av argumentet: Fish like you mean it, eller ikke i det hele tatt. Jeg vil driste meg til en påstand at i alle fall denne kronikken - og ved 'guilt by association' også forvaltningen av Lierelva - handler mer om verdensbilde enn databasert argumentasjon. Ingen forskning vil kunne endre dette verdensbildet - det vil alltid være mulig å finne ett eller annet kunnskapshull eller usikkerhetsmoment man kan peke på - fordi C&R i utgangspunktet "ikke er riktig."

Sjekk f.x. http://bigthink.com/think-tank/the-backfire-effect-why-facts-dont-win-arguments og https://www.scientificamerican.com/article/how-to-convince-someone-when-facts-fail/

Jeg tror selv at fisken helt fint tåler C&R og at det er kommet for å bli. Som utøvende C&R-fiskere får vi bare akseptere at det finnes mange som ikke deler dette verdenssynet - enn så lenge - uansett hvor lite eller mye fakta som finnes, og innrette fisket vårt (og med det altså hvor vi fisker) etter det. Synd for meg, selvsagt, ettersom jeg hadde sett for meg en tur eller to i Lierelva i løpet av sesongen (inntil jeg leste om den nye reguleringen.)

 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Jan Ingvar - er en oppfordring og ikke et pålegg. Er det forsvarlig ut fra normal C&R vurdering (vanntemp, evt. skade på fisk/ kroking osv.) så er det ikke verre enn å bahandle fisken veldig fint og sørge for at den kommer til hektene igjen før den får gå. Høres for øvrig ut som en spennende elv å fiske i!

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...