TEST Guideline Micro Skagit Head

[RolvS]

Hadde det ikke vært hyggelig å kunne kaste en Wolly Bugger med tungstenhode 25 meter med ei firer-stang en gang i blandt? Eller hva med en nymferigg med to fortynga nymfer og en indikator som helst skulle vært i den utilgjengelige strømkanten langt uti der? Det synes nå jeg i alle fall.

 

Jeg har en stund hatt lyst til å prøve en Micro Skagit kombinasjon, og særlig etter at Guideline slapp en veldig progressiv serie slike på vårparten 2017 (2D hoder på 4.5 til 5.4 meter, fra ren flyt til variasjoner over temaet synk-synkfortere.) Klumpene kommer ikke med noe særlig veiledning i forhold til vekt og stangklasse, betegnelsen "Guideline 4D Tip" kan kanskje være litt villedende i så måte men navnet skjemmer ingen og det er jo innlysende hva dette dreier seg om [glskagit]. Ettersom OPST i USA har et tilsvarende produkt med veiledning er denne fullt overførbart til Guidelines serie og kan fylle ut der dokumentasjonen til Guideline-klumpene er mangelfull [opst].

 

OPST-anbefalingen for 10 fot og lengre i klasse #4 er ca 13 gram. Ettersom firern jeg skulle bruke riggen på er 10'3" og den progressive aksjonen kjennes forholdsvis stiv ut fra midten og ned, gikk jeg for Guidelines 14-grams flyt-klump på 5.4m (alternativet er 12g.) Jeg tenkte jeg kunne alltids bruke klumpen med en av de andre stengene mine om det ikke funket. Det kan og nevnes at denne serien av microskagit-klumper fra Guideline har et stort hull i intervallet 14-20 gram - noe som omtrent utelater enhåndsstenger i klassene seks til åtte. For disse stengene finnes det selvsagt andre løsninger.

Som tip valgte jeg en skagit-tip i hurtig synk fra Airflow (her kunne selvsagt navngivningen vært bedre - det er ikke innlysende at "Steelhead 8ft fast sink Leader" er en synketip som skal sitte på en firer-stang)[airflo]. På synketippen gikk det ytterligere to meter 0.20 monofilament fortom. Hele stasen ble montert på ei monofilament skyteline fra Berkley[skyt].

DET FLYR

I elva var det litt tilvenning i starten - med ei stang på rett over tre meter løftes den korte klumpen klar av vannet veldig lett, med nærkontakt med den lokale bjørkeskogen som umiddelbart resultat. Det ble for meg med ett innlysende hvorfor skagit-kast kjennetegnes ved mye sprut og splæsj - hard vannbasert ankring er nødvendig med slike korte tunge klumper. Løsningen ble ganske enkelt veldig rolige bevegelser fram til d-loopen er satt, før en rask aksellerasjon framover etterfulgt av den vanlige kontante høye stoppen. Når timingen var justert - bam - gikk det relativt lett å flytte buggeren tjue meter ut med både enkel og dobbel spey selv om jeg - uten vadere - sto både mellom og under trær. Det er nok å gå på fra stang og timing til at jeg tror tjuefem pluss er greit innenfor rekkevidde med tunge fluer. Synketuppen dras nesten klar av vannet i aksellerasjonsfasen, og den tunge klumpen får nok moment til å trekke med seg fortom/bugger ut av vannet på vei framover uten å tape noe særlig med fart. Snakeroll fungerte mer eller mindre out-of-the-box - ikke mye justering på timing som skulle til for å få det til å fungere (selv om buggeren slang rundt relativt ukontrollert.)

 

Etter å ha byttet til en lettere flue og etablert litt mer følelse for hvordan dette oppfører seg, var tiden kommet for en baksleng. Rullekast fram, baksleng, skyte framover. Kapow. Her tror jeg Trond Syrstads beskrivelse av LTS Across Light passer bra: Weeeeeeeee [lts]. Jeg målte ikke lengder og det er vanskelig å bedømme avstander så langt unna - men la oss bare slå fast at det gikk en del mer enn 25. Uten at jeg brukte noe særlig med krefter. Det er dog ikke sikkert jeg kunne brukt mer krefter heller - "kontrollert" er ett stikkord her. Det er altså mulig å dundre ut en totalt kanskje 15-grams rigg med et overhodekast med en firerstang - selv om det da blir veldig åpenbart at den ikke er bygd for dette. Jeg kan runde av denne seksjonen med å nevne at jeg helt sikkert hadde blitt fornøyd med en 12-grammer også og at 14-grammeren vil måtte finne seg i noen runder på femmerstanga - men noen stor forskjell gjør det vel egentlig ikke.

 

DET FISKER

I utgangspunktet var dette først og fremst en tur for å teste riggen. Kaldt vann, kald luft og høy vannføring genererte ikke mye optimisme. Men etter å ha blitt halvmett av å eksprimentere med fortomslengder og timing skiftet jeg litt gir, valgte en litt mer meningsfylt flue og tenkte mer på flyt og fisk enn på kasteteknikk. I løpet av en kort økt ble fasit to i håven og to mistet - egentlig over all forventning (elva huser en kanskje i overkant tett bestand av små fisk, med snitt rundt 2hg. Det ryktes om en og annen slenger rundt kiloen årlig.)

 

Stanga - en EikreFly Venator 10'3" #4 som jeg berget fra en uviss skjebne på sensommeren (med kortline nymfing som hovedbruksområde) kjennes i utgangspunktet ganske tung ut til firer å være. Sammen med 14grams skagit-klump fordelt på 5.4 meter bidrar det i sum til at følelsen er nærmere å fiske med #6 enn med #4. Helt til fisken biter!

 

Den første tohundregrammeren fikk meg til å tenke at denne måtte jeg ha på snella da den skar nedstrøms. Det var det selvsagt ikke noe behov for. Kontakten med fisken er med andre ord god og når det biter kjennes riggen ut som en firer igjen. Den store klumpen mellom meg og fisken bidrar nok litt til å dempe kontakten litt, men det betydde ikke mye for meg under fisket. 

Den første fisken som tok, mistet jeg fordi loop-loop koblingen mellom klump og skyteline hang seg opp i en stangring. Loopen på skyteklumpen er relativt kraftig og skytelina er forholdsvis stiv. En rappalaknute på skytelina fungerte mye bedre - det gir ingen åpenbare store hektepunkter og glir relativt greit inn og ut av de øverste stangringene. Videre er det loop-loop kobling mellom klump og synketip, som også gir noe fare for oppheng fx i det kritiske landingsøyeblikket. Jeg opplevde ikke problemer med det ved landing av småfisk, men jeg føler meg ikke sikker på utfallet ved større fisk. Litt eksprimentering trengs for å minske dette problemet, med andre typer tip og andre festemåter. Det virker overkommelig, dog.

På tip-fronten er det en del andre muligheter. Skytelinene fra gamle snører egner seg som en liten flytetip, og det blir nok løsningen når jeg skal kaste en nymferigg. For å minske størrelsen på "golfballen" i skjøten tenker jeg sy løkker av den myke kjerna framfor å montere på roman moser løkker. En cortland wf synk tre line som ligger og støver i skapet kommer og til å måtte avse noen meter skyteline med tilsvarende formål.

BRUKSOMRÅDER
For meg er det i hovedsak to bruksområder. Jeg ble litt hekta på nymfefiske i sommer, og når elva stort sett er slik at man ikke når bort til de kuleste strømkantene uten å faktisk kaste ti-tolv meter - med to fortynga nymfer og indikator i enden - trengs tyngre snøre for å trekke tingene ut av vannet. Samtidig er jeg ikke lysten på å slenge disse greiene over hodet, så da må det vannkastes. Som eksempel, et Guideline presentation i #5 gjorde ikke jobben i den situasjonen. Sekundærbruken er å svinge en moderat streamer under hovedstrømmen (typiskt en zonker, bugger eller muddler på en 6er streamerkrok. Ikke digre artikulerte fugler på 15 cm.)  Det er vel mer normalt å trekke fram sekserstanga eller kanskje til og med en sjuer i slike situasjoner - tyngre snøre betyr helst tyngre stenger som igjen gir mindre morrofaktor. Micro-skagit gir meg rett og slett bonus-følelsen av å lure systemet...

Dette er ikke for finfiske på stille vann. Det plasker, og i noen situasjoner er det nok fare for å skremme ørreten. Ved harrfiske kan man dog omtrent tråkke på fisken uten at det har konsekvenser så jeg vil ha lite betenkeligheter der. Likevel - ettersom dette gikk langt avgårde med en liten overhode-sleng kommer jeg nok til å teste dette i både sjø og stillevann, selv om det ikke var det jeg tenkte på i utgangspunktet.

For enkelte typer fiske og forhold synes jeg denne mikro-skagit konfigurasjonen virker riktig så lovende, selv om det ikke vil være førstevalget mesteparten av tida. Og selvsagt, dette har mer til felles med slukfiske enn tørrfluefiske. Men her er det er fortsatt snøret som er kastevekt, og det er jo det som teller...

Notater:
[glskagit] http://www.guideline.no/?module=Webshop;action=ProductGroup.publicOpen;pagesize=12;id=660;template=norWebshop, http://gero.no/nb-NO/produkter/power-taper-4d/guideline-4d-tip-18-fot54m-14gram.aspx

[lts]  https://youtu.be/n3kOFsLdM_Q

[opst] http://www.opskagit.com/commando-heads.html

[airflo] http://www.guideline.no/?module=Webshop;action=ProductGroup.publicOpen;pagesize=12;id=151;template=norWebshop

[skyt] http://gero.no/nb-NO/produkter/monofilament/berkley-big-game-600m-storspole.aspx

 

[Terje Bendiksby]

Veldig interresant lesning , især for meg i og med at jeg har anskaffet meg en kort switch som jeg har tenkt å bruke slik du beskriver. Så skagit stilen live for første gang i sommer og tenkte det plasket kommer til å skremme ørretten.

[Jarle TL]

Kult forsøk på noe helt annerledes rolvseehuus! Takk for mye god info! Spennende at du fikk til dette med en #4 nymfestang!

[RolvS]

On 10/2/2017 at 10:33 AM, Jarle TL said:

Kult forsøk på noe helt annerledes rolvseehuus! Takk for mye god info! Spennende at du fikk til dette med en #4 nymfestang!

Tnx!

Så nytt er det jo ikke - OPST har som jeg nevner et produkt beregnet for slike stenger, og klumplengde og vekter på tippene til 4D-systemet til Guideline matcher alle som en en eller flere av microskagit-hodene OPST lager. I Norge er vi vel for strengt oppdratt til å tenke at fluefiske med stenger i klasse fire er lange klumper, fine nedlegg og delikate presentasjoner. Halve moroa med denne posten var at man ikke skal ta det som står på pakka så høytidelig - derav harselasen med 'Guideline Microskagit' og 'Airflo t-tip' - imaginære produkter som det da ikke eksisterer dokumentasjon for...  (Det faktiske produktet '4D Multi Tip' er derimot veldig bra dokumentert, selvsagt. Tippen jeg bruker på firer-stanga er ment til laksefiske i #10/#11 - så løkkene er NOE overdimensjonert for småfisken jeg får... )

[Terje Bendiksby]

Selvom det er beregnet skagit stilen :  Rio  skagit  iflight er noen fantastastiske skyteklumper til overhode kast.Setter bare vanlig fortom på.  De kaster langt så det bare å finne en vekt som passer stanga. Foreløpig har jeg bare brukt til saltvann, men lettere vekter skulle gå til ørret. Så det å tenke utenfor boksen er ikke så dumt, nei.

Endret 4. oktober 2017 av Terje Bendiksby