Gå til innhold

Fisken som glapp og den du aldri glemmer.


Terje Bendiksby

Anbefalte innlegg

Hva er det som gjør fiske så spennende og den j … følelsen når  krokfestet løsner i munnen på  drømmefisken? Dette skjedde meg i Mexico idag på den siste dagen. Stormen Bud  har skapt endel trøbbel, men det ble to fiskedager under krevende forhold. I dag ble synk sju line  på 425 grain redningen i vanskelig vindforhold og høye bølger. I går kastet vi på flere roosterfish på 30 kg og oppover, men de ville ikke ta. Idag knekte vi koden da vi kom tilsvarende fisk. Plutselig hadde jeg en på på over 80 pund som tok under pangaen og la seg på bunnen. "Sjokkkskadet " gjorde jeg meg klar til en en lang kamp  og da etter to minutter glapp krokfestet. Den følelsen da. Døden nær opplevelse. For å se det positive idet, hadde jeg ikke mistet min, hadde Eric ikke fått en på rundt  30 kilo like etterpå. I følge han ,en fisk som var sprekere enn tarponen  på 150 pund han tok i mellom-amerika. Her ser dere en skjelvende fornøyd hjerte kirurg som har kontroll på det meste , men da drømme fisken var landet skalv han. . Her med min trofaste guide Nene gjennom 11år og Roosterfish på 30 kilo + tatt på 10 stang.

Som jeg sa til Eric , hadde jeg ikke mistet min hadde det blitt dårlig med roosterfish på deg idag.

Er det flere som kjenner seg igjen når drømmefisken glipper? Skulle gjerne vært foran og ikke bak kameraet idag.

P1010259.jpg

P1010236.jpg

_MG_9496.jpg

_MG_9512.jpg

Endret av Terje Bendiksby
  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte bilder, og nydelig fisk! Trist å høre at du mistet en. Ser ut som en skikkelig fighter av en fisk.

Jeg har hatt en hendelse med å miste fisk som satt sine spor, men det har igjen medført at jeg ikke bryr meg nevneverdig om at jeg mister fisk lenger. Klart det er surt der og da, men det rister jeg av meg veldig fort, og det stikker ikke i det hele tatt egentlig. Nå kjører jeg fisk og er mye roligere og nesten litt nonchalant enten det er en stor ørret på tørt, eller om det er en sjøørret på fire kilo. 

Jeg hadde fisket laks i mange døgn, og så vidt fått landet mine første laks noen sinne (begynner å bli mange år siden...) noen dager tidligere. Og mot kveldingen så dro det til noe alvorlig, og jeg skjønte fisken var stor. Jeg kjørte fisken i nærmere tyve minutter, og den hadde gått rolig frem og tilbake i den tunge strømmen og gjort som den ville men noen korte tunge utras når den nærmet seg. Hadde ikke fått se den under hele fighten, den gikk dypt og stanget. Den begynte å bli sliten, og jeg fikk mer og mer kontroll og til slutt fikk jeg løftet den opp fra strømkanten og inn i et lite roligere parti. Da seg den over på siden, og jeg fikk se hele fisken. Den var på mellom to og tolv kilo, og kom sigende innover. To små rist på hodet og plutselig var det ikke noe tyngde. Kroken glapp, og fisken gled i ulidelig sakte film ned i dypet og forsvant... det ble tomt og stille, og synet av laksen og følelsen av tomhet og hjelpeløshet var slående i lang lang tid.

Men etter det, så bryr jeg meg ikke all verdens om å miste fisk og jeg opptrer mye roligere under kjøring og spesielt ved lending. Stor laks, sjøørret eller hva det skulle være kjøres landingsklare og håndteres uavhengig av størrelse, noe som igjen gjør at jeg berger mer fisk nå...

Endret av Truls
  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt bryr jeg ikke heller. Det det var mer såret stolthet og at jeg neppe  aldri kommer bort i en sånn kjempe igjen. Nå hadde vi ikke utstyr å veie, og jeg bryr meg ikke så mye om det, men det var nære eller over verdensrekorden på flue. En opplevelse for livet var det og hadde den sittet på så snakker vi om en tre fire timers kamp. Kona til kompisen har verdensrekorden for kvinner. Det utrolig var at den sprengte vektaog rekorden ble registrert ut fra hvor mange kilo vekta kunne vise, selvom den vsr større.Nok om det , nå får vi glede oss de fiskedagene som ligger foran oss framover. og la historie være historie

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, da... Det er såpass opp størrelsesorden vi snakker om ja. Finnes ikke noen trøstende ord som hjelper dessverre. Det er en utrolig kjip følelse når det glipper.

Men når man har kroket og mistet en sånn fisk en gang så kan man kroke en slik fisk en annen gang også. Dessverre tar det lang tid, om man i det hele tatt klarer, å få sett det i et slikt perspektiv. Hadde virkelig unnet deg å lande en slik fisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk akkurat melding om at Eric ,han jeg delte panga med,  mistet en roosterfish på mellom 36-40 kilo ansått vekt etter 5.5 timers fight. Det må ha værdt endå verre. For ordens skyld. Vi bruker fra klasse ti og oppover til 12.med 20 punds fortom.

Endret av Terje Bendiksby
  • Trist 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 6/24/2018 at 3:13 PM, Terje Bendiksby said:

Fikk akkurat melding om at Eric ,han jeg delte panga med,  mistet en roosterfish på mellom 36-40 kilo ansått vekt etter 5.5 timers fight. Det må ha værdt endå verre. For ordens skyld. Vi bruker fra klasse ti og oppover til 12.med 20 punds fortom.

Som lynende fersk, så har jeg sittet å fundert over dette med estimert vekt etter hva du har på kroken. Min første overraskelse var når jeg fisket harr, fisken tok, og jeg hadde samme følelse av størrelse som jeg fikk da jeg tok min første ørret, at det var som å få agnfisk. Når jeg fant ut at den var på èn kilo, så skjønte jeg ikke ett kvidder.

Riktig nok, så har man en viss peil på om det er stort, eller SVÆRT, da særlig om man har fisket lenge og har tatt mange fisk, så antar jeg at man får ett visst estimat. Men når du kan dra ett så spesifikt antall kilo, eller at man kan si at det var nære eller over verdensrekorden på flue, hvordan vet man? Finnes det noen vekt på selve stanga/utstyret som sier noe om hvor svært det som er i enden kan være? 

Endret av Roaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Roaas said:

Finnes det noen vekt på selve stanga/utstyret som sier noe om hvor svært det som er i enden kan være? 

Vekta sitter i huet på fiskeren, helt til fisken ligger på vekta... ;)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rolv Seehuus skrev:

Vekta sitter i huet på fiskeren, helt til fisken ligger på vekta... ;)

Ikke så uenig i det. Fisken pleier å vokse med årene etter at den er fanget og fortært. Ørret kan du jo måle k-faktor ut fra lengde og vekt. Og følgelig har du en god indikasjon  på vekten ut fra størrelsen og formen på fisken. Sånn er det der jeg fisker i Mexico også. Vi ser som regel fisken vi fisker på og har den inntil båten noen ganger før kampen er  over og en kjapp krok løsning og tilbake til friheten.  Mine Meksikanske kaptein har en utrolig evne til å lese vannet og kan fortelle hva som lager den minste krusning og legge båten i rett posisjon. Ut fra lengden blir fiskevekten anslått kjapt. Som men kuriosa min største fisk der som ikke overlevde fighten, ble omtrent anslått på grammet lenge før den ble landet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Terje Bendiksby said:

Ut fra lengden blir fiskevekten anslått kjapt.

Ja, jeg kan nok tenke meg at folk som eksponeres for mange fisk/vekt av samme art over lengre tid utvikler denne ferdigheten. Som fx kapteinen du bruker i Mex, Terje.

Folka her på forumet representerer nok kapabiliteter litt over snittet for gjennomsnittørretfiskeren, likevel har vi håndfaste bevis for at vektestimater må tas med en klype salt! :) Ref heller begredelige resultater fra multiple-choice-quiz: 

 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt bedømt utifra hva man kjenner i stanga blir i beste fall drømmende forhåpninger. Små fisk kan fighte som gale, og noen store individer kan være skuffende late. Vanligvis kan man anslå sånn ca ut fra hva man føler, og ser man fisken så er det fort mye enklere, men er den feilkroket for eksempel så får man seg en kamp langt unna hva størrelsen skulle tilsi, så å bruke det som en indikasjon kan være helbom.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg funderer litt på om vi er litt off topic i forhold til hva du tenkte på i denne tråden @Terje Bendiksby - så here goes: Jeg har et vann jeg har besøkt en del de siste årene på Romeriksåsen. Sånn akkurat passe langt fra allfarvei (men begredelig hyppig besøkt av markfiskere.) Turen var fortrinnsvis for å sikre at brodern fikk fisk på sin første fluetur (lyktes med det!) og ikke så voldsomme ambisjoner for min egen del.

Jeg hadde nettopp kjøpt intermediate-snøre til sekseren, så jeg tenkte jeg kunne teste denne riggen på turen. 0.25 fortomstip, hvit wolly bugger (det var ganske så fint vær - lyst vær, lys flue) og satte meg på knær ute på en flytetorv som stikker litt ut i vannet og denga løs.

Jeg hekta litt i buskass en gang husker jeg. Observerte også en kjærringknute på fortommen, men brydde meg ikke noe sørlig. Gjorde ikke mye, sånn forholdene tatt i betraktning tenkte jeg. 

Jeg har aldri fått noe stort der, men vannet er fullt av kyte - og en og annen kytespisende ørret i tillegg til de vanlige pannefiskene. Kytespiserne (bare ørret og kyte i vannet, forøvrig) gir seg tilsyne ved tid til annen inne ved land, når de stormer inn og tar en fisk eller to. Det plasker litt, for å si det sånn. Så jeg vet det er «stor» fisk i vannet (for en eller annen verdi av stor, se andre meninger om det temaet ellers i tråden.)

Oiiiiioioioibøy helvete snellegneldre boioioioioing rett stang. Sikkert flerfoldige kilo.

Jeg måtte i alle fall ha kaffepause etterpå. Selvsagt på grunn av den store overraskelsen, men også på grunn av den varme følelsen som bredte seg i kroppen da jeg skjønnte fortommen hadde ryki i kjærringknuten.

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Rolv Seehuus skrev:

jeg skjønnte fortommen hadde ryki i kjærringknuten.

Det Det må ha vært en vond følelse. Kjenner meg igjen ja- En kompis som var med meg til Mexico , fikk sin første rooster på. Det dro skikkelig ut og jeg sa rør ikke snellehåndtaket. Så gjorde han det og det knakk tvert av. Mistet både fisken  og en øm hånd som gave. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...