Gå til innhold

Nord-Trøndelag


Gjest Jostein Berg

Anbefalte innlegg

Gjest Jostein Berg

Faren min og undertegnede dro til Nord-Trøndelag på fisketur, med håp om flott natur og flotte ørreter. Vi var så heldige at begge deler slo til for fullt.

 

8389_s.jpg

 

Fisken på bildet over var den eneste av 70 ørret som ble så skadet at den ikke ville ha overlevd en gjenutsetting, og den eneste som hadde en litt dårlig k-faktor. Tross litt mager fasong så smakte den utrolig godt som ben-fri filét, og faren min fikk en flott fiskeopplevelse!

 

8390_s.jpg

 

Den er vel ikke akkurat stygg den ørreten gubben holder fram her? Jeg kan i hvertfall garantere dere at han var rimelig fornøyd med tilværelsen på det tidspunktet jeg tok bildet.

 

8391_s.jpg

 

Jeg kunne ikke klage på hverken k-faktor eller utseende forøvrig på denne her.

 

8392_s.jpg

 

Godt å slippe unna terroriserende insekter for en liten stund!

 

8393_s.jpg

 

Til og med jeg klarte å lure på noen ørreter i Nord-Trøndelags vakre villmark.

Turen var rett og slett et eventyr. Det eneste å sette fingeren på må være den enorme bestanden av brun-klegg, mygg og knott. Jeg har faktisk aldri opplevd en så grusom insektsplage andre steder. Faren min mente at det ikke var plass til en eneste liten knott til pr. kubikkmeter med luft, for da ville de ikke hatt plass til å fly!

 

Jeg tar med en artig historie til slutt:

Jeg kasta på en ørret som vaka helt inntil land. Den tok nesten med en gang, og stupte til bunnen og gikk rundt et tre som lå der, og stakk av med flua og hele fortomsspissen.

 

Ca. tyve minutter senere kasta faren min på en vakende ørret rundt hundre meter fra det stedet som fisken tok flua og fortommen min. Fisken tok flua hans nesten øyeblikkelig, og etter at den var landet, skulle jeg løsne flua for å sette den ut for han.

Da dette var gjort, og jeg skulle sette ut fisken, så jeg at det fortsatt stakk ut snøre fra kjeften på fisken. Dermed måtte jeg løsne flua en gang til, og oppdaga da at dette var flua til faren min, den første flua jeg løsna, var flua mi med fortomsspiss og greier.

Det ble til sammen sytti ørret på fire dagers fiske, og elleve av disse passerte kilosgrensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Jeg har fått et lite kremt om manglende beskrivelser av aktuelle insekter, fluemønstre og fisketaktikk i denne lille bildereportasjen, så her kommer det:

Utrolig enkelt å velge fluer når man kommer til et vann der fisken fråtser i vulgata og grandis. Siden jeg er en erklært hater av drittflua streaking-caddis, det er ei forferdelig møkkaflue, brukte vi Dyret og Renaflua. Vulgataimitasjonene mine er bundet med to forskjelligfargete polychenille-tråder, som jeg tvinner og brenner.

Skulle ønske at jeg kunne skryte på meg vanskelige fiskesituasjoner der jeg måtte krype på magen de siste metrene ned til bredden, lure ut snøre med sirkuskast, og til slutt ble belønnet for mitt strev av en megasky ørret som dristet seg til å ta flua.

Men det var ikke slik det var. Jeg har aldri opplevd maken til grådig og uredd ørret. Alle tok, uten unntak, fluene våre som om det var den siste sjansen de hadde til å få i seg næring.

For meg som er vant til halv-sær ørret fra Renaelva, var dette en ny opplevelse. Rett og slett morsomt var det, og for første gang i min tørrfluefisker-karriere, fikk jeg oppleve ømhet og smerte i mellomgulvet, der jeg tydeligvis hviler enden på stanga når jeg kjører fisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars M

Tar av meg hatten!

Flotte bilder og rapport Jostein. Ingenting kan sammenlignes med vårfluefiske når høvdingene klekker.

Jeg blir skvetten hver gang fisken kommer opp av vannet og tar flua på nedtur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...