Gå til innhold

Bushcraft


RolvS

Anbefalte innlegg

Sist tur ute tenkte jeg litt på hvor mye flinkere jeg har blitt, de siste åra, til å ikke kåle det til når jeg fisker langs vann i skauen. Det er jo nærmest et fagfelt innafor hobbyen det og - på linje med entomologi, fluebinding og fluekasting… men det er sjeldent noe jeg ser eller hører noen egentlig diskutere noe særlig. Kanskje livet til nybegynneren hadde vært enklere om det fantes et lite knippe tips å prøve ut.

For min del er vel strengt tatt det viktigste å være bevisst hvor snørebukta havner under kasting, og noen ganger til og med å stå med ryggen til vannet og kaste backhand for å ha kontroll med hvor snøret er «baki bushen.» Men det er jo en god del mer å tenke på - som er viktigere kanskje langs et vann enn i en elv. Hva tenker dere er viktig å nevne?

PS: «Bushcraft» handler ofte om å lage bål uten lighter eller fyrstikker - men det var ikke det denne posten handla om altså…

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen racer på vannkast, så for meg så behøver jeg en plan bak fisket.  Liker å gjøre meg kjent rundt vannet, se etter utstikkere og myrdrag. Er utrolig behagelig å finne en slett myr med mulighet for baksleng. Ellers er steinodder fine, da man noen steder nærmest kan kaste 180 grader, med fokus ut til sidene. Ta seg litt god tid og se etter vak. Ellers kaste langs med land og la flua ligge lengre enn man tror. Hvis man er litt varsom, så oppdager man at ørreten går utrolig nærme land i matsøket. Har fått pen ørret helt inntil myrkanten.

Spennende tema! Kanskje litt tabu blant enkelte å innrømme at man fortsatt hekter flua i grana i bakslengen. Det blir litt klatring i trærne i vannkanten gjennom sesongen! Vil jo ikke miste flua!

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skikkelig dårlig på vannkast. Eller, det vil si, jeg er skikkelig dårlig på vannkast når jeg bruke det. Når jeg bare øver litt, hender det at jeg klarer ett og annet greit kast. Men dæven som jeg har kåla med å få ut lina i situasjoner med mye kratt og skjit og fin fisk som vaker. Problemet er ofte at jeg ikke tar meg tid til å finne best plassering. Noen ganger går jeg feks ned til elva og stikker hodet ut mellom et helsikes buskas. Ser jeg et vak, er det ut med lina med en gang. Kunne sikkert gått 4 meter nedover og fått mindre buskas å hanskes med.

Så greia min er liksom å bli bedre til å planlegge hvordan jeg bør fiske på fisken som vaker. Se an situasjonen og omgivelsene litt. Det skal sies at jeg har blitt bedre på dette med årene. Tar meg dog fortsatt i å tenke på hva i hule det er jeg driver med, når jeg står der med lina rundt skoa, fortommen rundt ei busk og flua fast i en stein - hvorfor gadd jeg å prøve akkurat der i det hele tatt :)

 

  • Lik 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen 'kvaliteter' man bør tenke over å ha med seg i skogen er :

Ha is i magen, ta deg tid til å observere.  Ofte ser man om fisken flytter seg, står på samme plass og ikke sjelden ser man fler fisk. Det bygger også opp ekstra spenning!

Planlegg hvor du skal angripe fisken fra. Det kan være en liten luke for baksleng et eller annet sted, eller en stein man kan liste seg ut på. Forflytning bør skje inne i skjul av skogen så man ikke skremmer fisken. Rolige bevegelser, og hold lav profil.

Sjekk vindretningen. På kort hold og i trange posisjoner så kan det være lurt å ha medvind i kastet. Det er ekstra kjipt med motvind om man ikke har god plass i kastet. Medvind hjelper å strekke fortommen og å få den ekstra meteren.

Kaste baklengs... det kan hjelpe deg å få bedre vinkel.

Rullekast. Det hender jeg drar ut en del snøre utenfor stangtoppen ut i vannet, holder flua i hånda og "rullekaster" ut. Det gir ofte muligheter for å fiske på en ørret man ellers ikke kunne hatt sjanse på å kaste på.

Bruk skogen! Sniker man seg innpå fisken så bruk stein, trær og busker og gå i skul for fisken. Ofte kan man komme veldig nærme!

Det er ikke til å unngå at man hekter i trær, det hører med rett og slett. Noen fisker er det bedre å la være i fred, så slipper man å skremme den neste fisken som man faktisk kan ha mulighet for å kaste på.

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannliljer er no drit. Det skal ikke så mye til før snøret hekter seg rundt og flua ryker i et desperat forsøk på å løfte lina ut av vannet… Jeg forsøker å se an hvor blekkene ligger på vannet, og om jeg må kaste over/forbi forsøker jeg å legge ned lina på vannet på en sånn måte at lina kan ligge så lenge som mulig. Men det beste er å ikke måtte legge line/fortom slik at den driver i retning av slike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra dekorere juletrær med fluer i bakslengen , så skulle jeg ønske jeg hadde  en bedre teknikk på å la være å hekte løssnøret i røsslyng og annen vegetasjon . Så kommer alt det andre som er nevnt i tråden, som jeg kjenner meg godt igjen i.

Endret av Terje Bendiksby
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje Bendiksby skrev (41 minutter siden):

så skulle jeg ønske jeg hadde  en bedre teknikk på å la være å hekte løssnøret i røsslyng og annen vegetasjon

Under dette kommer jo feks min eminente ferdighet til å sette flua fast i den eneste ene lille tingen som stikker opp mer enn 3 cm over bakken i mils omkrets. Står jeg på verdens beste plass med baksleng i alle himmelretninger, så kan du ta deg fan på at jeg klarer å hekte i den lille hesthoven som står for seg selv 25 meter til siden for meg. Skulle gjerne ungått dette ja.

  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Terje Bendiksby said:

bedre teknikk på å la være å hekte løssnøret i røsslyng

Jeg forsøker å kveile opp snøret i fire kveiler, en på hver finger, med fx fem (små) strip på lillefinger, fire på ring, tre på lang og to på pek. Med litt konsentrasjon på både å ikke veive rundt for mye med venstern mens jeg kaster samt et halvt øye på hvor de få kveilende som kommer nært eller på bakken føler jeg at jeg har en delvis vellykka strategi… med vekt på delvis. Snørekurv? :) (har selv ikke kjøpt en jeg gidder drasse med meg - enda. Har en i kikkerten dog.)

Røsslyngen har en magisk evne til å gripe fatt på og holde godt i fluesnøre…

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje Bendiksby skrev (På 18.10.2022 den 15.59):

røsslyng og annen vegetasjon

Enig! Fjellbjørk, kratt, siv, lyng, henslengt granbar og tørre kvister. Lista er lang! For ikke å snakke om tang og stein i sjøen! Litt bølgeskvulp så er 25m løs intermediate line festet med kvadruppel halvstikk og tre kjærringknuter i bånn. Hvis man legger til litt tvinn i lina, samtidig som ørreten viser seg, har man et grunnlag for radikale hjertetokter. 

Liner og fluer har en fabelaktig egenskap i å finne noe å hekte seg i.

Bra poeng der Terje 🙂

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det @Eirik Rusten skriver. Det er rett på penga. Min toxic trait er at jeg så og si alltid tenker «jeg får det til denne gangen. Denne gangen sitter det». Gjør sjelden det og frustrasjonen over at jeg aldri lærer blir et faktum.

Dette med ro, tålmodighet og tilnærming har blitt med sesongene som har gått kjenner jeg, men hjelpes det er et par solide meter igjen før det er der der burde være. 

Mye av det @Truls sier her har vært ting som jeg har jobbet med Ila sesongen og har hjulpet meg til å bedrive mindre bushcraft og lande flere fisk. Det er dog en lidelse å beholde roen når det vaker pen fisk på kastehold og du må finne ut hvor du skal plassere deg med to stanglengder og 0.10 spiss.
 

Artig tråd med et tema det ikke snakkes nok om!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/18/2022 at 4:43 PM, Eirik Rusten said:

Under dette kommer jo feks min eminente ferdighet til å sette flua fast i den eneste ene lille tingen som stikker opp mer enn 3 cm over bakken i mils omkrets. Står jeg på verdens beste plass med baksleng i alle himmelretninger, så kan du ta deg fan på at jeg klarer å hekte i den lille hesthoven som står for seg selv 25 meter til siden for meg. Skulle gjerne ungått dette ja.

Det der minte meg om den videoen med en sørlending som fisker SØ på et svaberg å hekter seg fast i den eneste lille busken. Han klikker skikkelig å fyrer løs med språk som man ikke hører sørlendinger bruke så alt for ofte. 😆

Video:

https://www.youtube.com/watch?v=cZpPBLlMl8Y

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av grunnen til man sitter fast i nettopp siste baksleng er ofte at man er ute etter et maks kast. Derfor endrer man både hastighet/timing og kraft, som igjen gjør at bukten åpnes og flua går i større bue bak . Selvfølgelig er det med lenger Line bakover større sjangse for å hekte også.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...