Etik och moral vid hantering av fisk!

[Vegard Veberg]

Er det noen som har sett hvordan fisken håndteres under stamfisk? 

Hvis den overlever det, overlever den iallefall C&R med riktig håndtering.

Gyteklar fisk er mye mer robust enn de som ikke er klare.

[Tore M. Nilsen]

Vilma.. Inget om om dig, då ber jag om ursäkt  Men denna fråga C/R blir vårat fördärv.. Jag måste ofta försvara mig för min omgivning. tex. Varför fiskar du, OM du sätter tillbaka all fisk!. Hur kan vi flugfiskare som tycker att en Öring eller.... skall sättas tillbaka. Om vi bara för nöjes skull krokar (gör det ont?) drillar (hur jobbigt är det) Fotar (Gör säkert ont!) Tanken är ju hemsk..... Jag har svårt att försvara C/R- Fiske hos vanligt folk  Evolutionen har gjort mig till en ren "Lustjägare" Jag fiskar inte för mat, VARFÖR FISKAR JAG OCH SLÄPPER TILLBAKA ALL FISK (Som inte är alvarligt skadad) Hjälp!!!!!!

 

Det finnes mange "hjelpemidler" i form av diverse innlegg rundt dette emnet hvis du bruker søkefunksjonen. Jeg har ingen problemer med å forsvare at jeg driver 99.9% C&R. Jeg har mange grunner til at jeg fisker. Sult er ikke en av dem. Ergo er det irrelevant om jeg setter fisken tilbake eller ikke. Dvs. irrelevant fra et "moralsk" ståsted, men jeg tør påstå at det er meget relevant for de fiskene jeg kroker.

[Vilma]

Meningen med tråden var att jag ville väcka en diskution om hantering vid återutsättning av fisk, inte för eller emot c&r.

"Fel" bilder kan ju göra att någon blir riktigt förbannad på oss och startar ett korståg mot alla vi som gillar öringfiske och väljer att släppa tillbaks fisken.

Jag vill inte ha det som i Tyskland där du måste ta upp fisken om den håller godkända mått, det tål inte de flesta vatten och då står vi snart vid "Regnbågsdammen" och kastar igen. Har precis läst om en undersökning ifrån Nya Zeland om dödlighet vid återutsättning av fisk. Om allt är optimalt vid återutsättningen så dog ca7% av fisken, tog du upp fisken ur vattnet så dubblades den siffran nästan och om du höll fisken länge övanför vattnet blev resultatet ytterligare sämre. 20-30% tror jag det var (ska kolla när jag kommer hem)

Vattentempraturen var oxå väldigt avgörande för överlevnaden. Det finns säkert fler faktorer men detta var de två som denna undersökning gjorts på.

 

[Flemming]

Er det noen som har sett hvordan fisken håndteres under stamfisk? 

Hvis den overlever det, overlever den iallefall C&R med riktig håndtering.

 

Slimlaget på gyteklar fisk tåler ekstremt mye. Årsaken er at den skal hoppe opp steinete fosser og stryk, og slåss om damene under denne perioden. Generelt kan man si at blank fisk (SØ) tåler minst berøring, innlandsørret (brun) tåler litt, og gyteklar ørret tåler veldig mye...

[stemelli]

 

 

For mange år siden ..... da jeg fisket sammen med min gamle far var det ikke uvanlig å fiske småfisk ett sted for å bære med seg til små tjern der det ikke var gjytemuligheter ,men til gjengjeld masse mat .

Vi hadde med en bøtte og en sykkelpumpe .

Klemte ned mothaken og fisket fisk som var fra 50 til 100 gram .

Bar den så med oss i ryggsekken , og pumpet luft hele tiden ned i bøtta .

Vi var veldig varsom med å holde fisken over vann og ikke å håndtere den for mye .

Har ikke noen " forskningsrapport " på dette her ,kun erfaring  , men vi fisket i de samme tjernene på 10 år`s vis og det ble mye og stor fisk av dette her . Vet ikke hvor mange som døde , men det kan ikke ha hver mange utfra antallet vi tok opp igjen .

Etter min oppfattning så er det stor overlevelses prosent på fisk hvis man bruker sunn fornuft etter de til en hver tid rådende forhold.

Har selv hvert kritisk til fang og slipp , men etterhvert som jeg har utøvd metoden på større fisk og får den samme fisken flere ganger i løpet av sesongen så har jeg blitt mye mindre negativ.

Tror det er som flere sier her ....behandle fisken skånsomt så er det ingen fare .

 

 

[Gisle Helgesen]

Er det noen som har sett hvordan fisken håndteres under stamfisk? 

Hvis den overlever det, overlever den iallefall C&R med riktig håndtering.

 

Slimlaget på gyteklar fisk tåler ekstremt mye. Årsaken er at den skal hoppe opp steinete fosser og stryk, og slåss om damene under denne perioden. Generelt kan man si at blank fisk (SØ) tåler minst berøring, innlandsørret (brun) tåler litt, og gyteklar ørret tåler veldig mye...

 

Kan skrive under på dette med gyteklar fisk. har arbeidet i mange år med kultivering av laks og sjøørrett i Åroselva i Røyken. Slik foregikk dette:

 

Fiske ble fanget i garn, eller i håv etter å ha blitt strømmsatt ved hjelp av et strømmapparat som sendte elektriske pulser ut i vannet, fisken ble endten lammet av pulsene, så vi kunne fange den i håven, eller den ble skremt i garnet.

 

Fisken ble så samlett i store melkespann som ble sendt til store oppbevaringskummer. Oppholdet i disse melkespanna kunne være opp til 1 time, når det var langt til bil.

 

Fisken gikk så i betongkummer til den ble gytemoden. Alt fra 1 uke til 3 måneder.

 

Når fisken ble gytemoden ble den bedøvet og strøket for rogn og melke. oppholdet over vann kunne bli i flere minutter for hunnfiskene.  Store lakse på 8-10 kilo tok lang tid å stryke og belastningen må ha vært enorm.

 

Etter gyting ble fiskene satt tilbake i egen kum der de gikk i friskt vann i noen timer. Etter dette ble de fraktet ned til de nedre delene av elven, slik at veien ut til havet skulle være kort.

 

Det utrolige med denne "voldtekten" var at 90 % av fisken overlevde og ble satt ut i elven igjen.( ut fra hva vi kunne se) Ganske utrolig med tanke på hva de hadde vært utsatt for.

 

Moralen må være, fang din fisk med glede, behandle den med respekt, enten du skal ha den til middag eller du skal sette den ut.

 

Gisle

[sixpack_karlsen]

Når fisken ble gytemoden ble den bedøvet og strøket for rogn og melke. oppholdet over vann kunne bli i flere minutter for hunnfiskene.  Store lakse på 8-10 kilo tok lang tid å stryke og belastningen må ha vært enorm.

 

Det utrolige med denne "voldtekten" var at 90 % av fisken overlevde og ble satt ut i elven igjen.( ut fra hva vi kunne se) Ganske utrolig med tanke på hva de hadde vært utsatt for.

 

Dette er jo svært interessant, Gisle.

 

De fleste studier/fiskere mener jo at den enkeltvariabelen som har størst negativ innvirkning på overlevelsesprosenten ved C & R er tiden fisken hoødes over vann. Det er (såvidt meg bekjent) en allmenn oppfatning av at hvis fisken holdes for lenge (mer enn 30 sekunder?) over vann så reduseres overlevelsesprosenten drastisk.

 

Hvis jeg har forstått deg rett Gisle, så påstår du at ca 90 % av fisken overlevde rimelig lange opphold over vann. Stemmer min tolkning av deg her?!

 

Fulgte dere fisken lenge etter at den ble utsatt, eller bare antar du at ca 90 % overlevde?

 

Uansett så kan man vel si at hvis Gisle`s observasjoner/påstander er korrekte, så må kanskje mange av oss revurdere noen av våre oppfatninger i forhold til C & R.

 

Kanskje er det andre faktorer som betyr mer for overlevelsesprosenten enn tiden fisken holdes over vann?! I såfall er det jo bra for de som liker å fotografere...

 

 

 

 

[Gisle Helgesen]

Når fisken ble gytemoden ble den bedøvet og strøket for rogn og melke. oppholdet over vann kunne bli i flere minutter for hunnfiskene.  Store lakse på 8-10 kilo tok lang tid å stryke og belastningen må ha vært enorm.

 

Det utrolige med denne "voldtekten" var at 90 % av fisken overlevde og ble satt ut i elven igjen.( ut fra hva vi kunne se) Ganske utrolig med tanke på hva de hadde vært utsatt for.

 

Dette er jo svært interessant, Gisle.

 

De fleste studier/fiskere mener jo at den enkeltvariabelen som har størst negativ innvirkning på overlevelsesprosenten ved C & R er tiden fisken hoødes over vann. Det er (såvidt meg bekjent) en allmenn oppfatning av at hvis fisken holdes for lenge (mer enn 30 sekunder?) over vann så reduseres overlevelsesprosenten drastisk.

 

Hvis jeg har forstått deg rett Gisle, så påstår du at ca 90 % av fisken overlevde rimelig lange opphold over vann. Stemmer min tolkning av deg her?!

 

Fulgte dere fisken lenge etter at den ble utsatt, eller bare antar du at ca 90 % overlevde?

 

Uansett så kan man vel si at hvis Gisle`s observasjoner/påstander er korrekte, så må kanskje mange av oss revurdere noen av våre oppfatninger i forhold til C & R.

 

Kanskje er det andre faktorer som betyr mer for overlevelsesprosenten enn tiden fisken holdes over vann?! I såfall er det jo bra for de som liker å fotografere...

 

 

 

 

 

Riktig tolket sixpack. De største fiskene fikk pryl. Lang tid over vann, kan fort ha vært opp til 3 minutter. Hadde ingen oversikt over fiskene på lang sikt, men i den tiden vi hadde oversikt over dem så var det kun et fåtall som ikke klarte seg. De ble kun observert i noen timer i basseng før de ble satt ut. Senskader og overlevering på sikt har jeg ingen fakta om.

 

Men som Flemming skriver så tåler nok fisken mer i forbindelse med gyting enn ellers.

 

Gisle

[sixpack_karlsen]

Veldig interessant informasjon, Gisle

 

Fiskeskinnet tåler sannsynligvis langt røffere behandling i gyteperioden.

 

Det jeg imidlertid er mer usikker på er om fisken tåler bedre å være over vann når den er i gytemodus enn ellers.

 

Personlig så tviler jeg vel litt på dette, og rent fysiologisk finnes det vel ikke noe som skulle tilsi at det skal være slik?!

 

I såfall kan kanskje ting tyde på at fisk godt kan tåle et bilde eller to før den blir satt ut igjen?!

 

 

 

 

 

[Flemming]

Joda Sixpack, men vi snakker om to forskjellige ting her...

 

Fisken Gisle prater om, har stått lenge (minimum 1 uke) i betongkummer og har ikke høy puls eller melkesyre. Fisken vi løfter opp til fotografering har akkurat "løpt maraton" (jeg prøver å gjøre det til en 100 meter jeg da, men..), og da snakker vi om ganske mye større behov for oksygen enn ellers. Som det har blitt sagt før, det blir som om du selv skulle ha løpt maraton, og så dytter noen hodet ditt under vann i det du passerer målstreken...

 

Igjen, jo lenger man kjører fisken - desto mindre tid kan fisken være over vann...

 

[Magne Fjellstad]

Gisle skriver at fisken blir bedøvd før stryking. Dessuten er fisken, som Flemming skriver, avslappet og uten melkesyre i muskulaturen når den blir bedøvd. Jeg vil anta at en avslappet fisk, samtidig som den er bedøvd, faktisk er i en dvaletilstand.

 

Hvis min antagelse har noe for seg, så vil fisk under strykning trenge mye mindre surstoff enn en som er i full vigør. Man kan jo se på ville dyr som går i dvale, de trenger mye mindre surstoff da enn når de er i aktivitet. Og se på frosken for eks. Det er mulig at jeg tar feil, men jeg mener å ha lest at den også kan overvintre under vann. Og hvorfor skal det da være forskjell til fisk som er bedøvd??

 

Håper at dette ikke faller utenfor tråden, iså fall beklager jeg, men jeg er ikke noen elsker av C&R, og derfor har jeg minsket ned adskillig på mitt fiske. Men jeg må jo slippe ut den fisken som ikke er innefor de verdier jeg har, og derfor blir det jo noe C&R likevel.

 

Ha en god dag.

 

Magne Fjellstad.

[Åddvard]

Jeg ser alle snakker om viktigheten av å ikke kjøre fisken for lenge pga stor melkesyreproduksjon. I en perfekrt verden kunne alle fisker legge seg helt strømlinjeformet og bare bli dratt rett inn og sluppet rett ut igjen. Ingen maratontilstander, eller andre krevende distanser. Dette kan man forsåvidt gjøre med tusenbrødrene på 100g og deromkring. Det blir litt verre med de på over 750g som faktisk krefter nok til å dra snøre av spola i noen utras. Det er de som får kjørt seg. For ikke å snakke om suggene på over 5 som man bruker over en halvtime på å lande. De må være helt mettet i musklene av melkesyre når de til slutt kommer inn til land som ryggsvømmere. Allikevel er det disse som man fisker på. Ikke tusenbrødrene. Iallefall ikke med vilje. Så da er man tilbake til moral. Og kanskje litt etikk. "Alle" her inne sier de ønsker vassdrag med en bestand med storvokst ørret. "Alle" er tilhengere av å slippe tilbake fisken. Hvordan blir det da når de fleste av fiskene er såpass store at man må virkelige ha en kamp for å få dem inn, for så å slippe dme ut igjen? Jeg registrerer også at noen klager over at en og annen klubber en giga-ørret i vassdrag som har storørretstamme. Hva hadde mest sannsynlig skjedd hvis den hadde blitt satt ut igjen? Denne ryggsvømmeren som har kjempet kanskje opp mot en time? Mye av kampen er det jo fiskeren som må følge med fisken opp og ned elva for å tyne den. Helt til den må gi tapt. Og så er det trofèbildet, helst 4-5 stykker, før den slippes ut i strømmen igjen.... Tipper den er såpass kjørt at den må gi tapt og ender opp som gjeddemat eller liknende. Hvor er moralen? Hvorfor fisker man? Hvorfor er det ingen som snakker om moderasjon? Merker at jeg blir utrolig irritert over dette. God helg!

[Rune Stokkebekk]

Jeg er ganske enig med Åddvard ang. overfokus på C&R her. Jeg synes det har gått en smule langt når vi driver å viser pekefingeren så fort noen har tatt en fisk. Det samme gjelder med bilder som viser litt uheldig håndtering av fisken ved utsetting. Det begynner å gå litt på "repeat" her nå. Vi må ikke ta fra folk gleden ved å få fisk og vise det her. Heller ikke svartmale de som velger å ta en til middag, det er fremdeles helt lovlig de fleste stedene.

 

Det jeg kicker på når jeg ser det, er fiskere som bruker alt for spedt utstyr og i tillegg ikke kan kjøre fisk. Men som gjerne gliser bredt etter å ha brukt flere minutter på å få opp en kilos eller tokilosfisk. Det tar ikke så lang tid å få inn en ørret. Første bud er å tørre å bruke redskapen. Litt svikt i topp/midtdel har ingen ting med kjøring av fisk å gjøre. Det er "safeing" inn til i værste fall den sikre død. Det er nesten så jeg våger påstanden om at den som aldri mister eller ryker fisk ikke kjører den hardt nok.

 

Mothakeløse kroker bør bli standard for de som praktiserer C&R.

[.JB]

Enig med Åddvard og Rune. For min egen del så har jeg måttet forsvare C&R så mye overfor venner, familie, kolleger osv., at jeg kanskje kjører meg litt fast og blåser opp de samme argumentene. Det kan virke utilsiktet fanatisk. C&R handler for meg om tre ting: Forvaltning, at jeg ikke er like fiskesulten hele tiden og at C&R symboliserer at gleden over å fiske ikke har så mye med mat å gjøre.   

[Gjest Terje Refsahl]

Jeg undrer meg litt over det med at man bør bruke mothakeløse kroker når man skal sette ut igjen en fisk.

Jeg bruker for det meste tmc 102 y og setter ut igjen det meste av det jeg får. Har aldri sett på det som et stort problem og har heller ikke

sett at fisken får store skader av det, men jeg kan jo ta feil.

Mener man her at en liten krok i str. 12-14-16 med mothake gjør stor skade hvis man løsner kroken forsiktig og setter fisken tilbake.

Er fisken så skjør at den ikke tåler å bli satt tilbake fordi man har brukt en krok med mothake i str. 14 for eksempel. Man må jo ikke glemme

at kroker m/mothake er noe vi har brukt i årevis.

 

Jeg spør fordi jeg langt i fra er overbevist om at en ørret tar stor skade av en liten tørrfluekrok m/mothake. Jeg synes dette er litt merkelig og ønsker å forstå mer

av dette. Det blir liksom noe helt annet med store treblekroker og markkroker, men en liten fluekrok fra 12 - 18??........

 

Forøvrig har jeg pr dags dato aldri tatt bilde av en eneste fisk jeg har fått som har blitt satt ut igjen, prøver å gjøre gjenutsettingen så raskt som overhode mulig uten å løfte for mye på fisken. Den blir som regel satt rett ut i fra håven uten å være noe særlig i lufta.

 

Terje!

 

 

[Rune Stokkebekk]

Jeg er temmelig sikker på at det går greit med de fleste kroker Terje. Har gode bevis på det og har selv praktisert det slik blandet med mothakeløst innimellom. Men det beste argumentet mitt er å korte ned tiden for å ta ut kroken og at man slipper å bruke så mye makt på det.

[Gjest Terje Refsahl]

Jeg er temmelig sikker på at det går greit med de fleste kroker Terje. Har gode bevis på det og har selv praktisert det slik blandet med mothakeløst innimellom. Men det beste argumentet mitt er å korte ned tiden for å ta ut kroken og at man slipper å bruke så mye makt på det.

 

Da er vi nok på linje, Rune!

Jeg kommer også til å prøve med en blanding av mothakeløst og m/mothake til sommeren.

Jeg lurer på en ting til:

Jeg har hørt noen rykter om at mothakeløse kroker kan være skarpere i kroken og dermed gjøre like mye skade fordi

de skjærer seg lenger inn i fiskekjeften. Er det noe hold i dette??

 

Terje!

 

 

[Rune Stokkebekk]

Jeg er temmelig sikker på at det går greit med de fleste kroker Terje. Har gode bevis på det og har selv praktisert det slik blandet med mothakeløst innimellom. Men det beste argumentet mitt er å korte ned tiden for å ta ut kroken og at man slipper å bruke så mye makt på det.

 

Da er vi nok på linje, Rune!

Jeg kommer også til å prøve med en blanding av mothakeløst og m/mothake til sommeren.

Jeg lurer på en ting til:

Jeg har hørt noen rykter om at mothakeløse kroker kan være skarpere i kroken og dermed gjøre like mye skade fordi

de skjærer seg lenger inn i fiskekjeften. Er det noe hold i dette??

 

Terje!

 

 

 

Noen av de mothakeløse har lang og tynn spiss. Min erfaring med de er at de ikke trenger lenger inn før de går ut og vrir seg. Størrelsen på krokbøyen avgjør hvor mye kjøtt kroken får tak i. Jeg tror ikke dette er negativt, hullet blir mindre med mothakeløs. Jeg har sett at det er langt mindre merker etter krok i munnen på de fiskene jeg har tatt med disse krokene. Men det blir kanskje litt relativt, det kommer ann på hvor man treffer også... Heldigvis har flere av krokprodusentene begynt å lage små mothaker på krokene.

[Gjest Terje Refsahl]

Jeg er temmelig sikker på at det går greit med de fleste kroker Terje. Har gode bevis på det og har selv praktisert det slik blandet med mothakeløst innimellom. Men det beste argumentet mitt er å korte ned tiden for å ta ut kroken og at man slipper å bruke så mye makt på det.

 

Da er vi nok på linje, Rune!

Jeg kommer også til å prøve med en blanding av mothakeløst og m/mothake til sommeren.

Jeg lurer på en ting til:

Jeg har hørt noen rykter om at mothakeløse kroker kan være skarpere i kroken og dermed gjøre like mye skade fordi

de skjærer seg lenger inn i fiskekjeften. Er det noe hold i dette??

 

Terje!

 

 

 

Noen av de mothakeløse har lang og tynn spiss. Min erfaring med de er at de ikke trenger lenger inn før de går ut og vrir seg. Størrelsen på krokbøyen avgjør hvor mye kjøtt kroken får tak i. Jeg tror ikke dette er negativt, hullet blir mindre med mothakeløs. Jeg har sett at det er langt mindre merker etter krok i munnen på de fiskene jeg har tatt med disse krokene. Men det blir kanskje litt relativt, det kommer ann på hvor man treffer også... Heldigvis har flere av krokprodusentene begynt å lage små mothaker på krokene.

 

Takker for gode svar, Rune!

 

Terje!

[.JB]

Jeg bruker også mye TMC 102 y, men klemmer forsiktig ned mothaken. Da blir det en liten forhøyning, uten at jeg vet om det betyr noe fra eller til. Men kroken er lett å få ut igjen, og løsner ofte av seg selv når fisken er i håven og snøret slakkes. Veldig greit.

 

For øvrig så synes jeg ofte det er mye knot med petang, går ofte kjappere å bruke fingrene forsiktig. 

 

Jørn

[stemelli]

 

 

Litt utenfor tema dette men,,,,  fikk tak i en dings for å ta ut kroken av fisken hos min lokale forhandler jeg . En utrolig snedig sak . Finner ikke noe bilde av den , men tror det er Orvis som produserer dem . Man slipper helt å ta i fisken. Den kan ligge i hoven mens man tar ut kroken for så å vippe den ut i vannet igjen . Synd jeg ikke fant bilde ..... snedig sak dette .....

[Osprey]

 

 

Litt utenfor tema dette men,,,,  fikk tak i en dings for å ta ut kroken av fisken hos min lokale forhandler jeg . En utrolig snedig sak . Finner ikke noe bilde av den , men tror det er Orvis som produserer dem . Man slipper helt å ta i fisken. Den kan ligge i hoven mens man tar ut kroken for så å vippe den ut i vannet igjen . Synd jeg ikke fant bilde ..... snedig sak dette .....

 

Skulle vel ikke være en ketchum relelase ? [/url]http://www.waterworks-lamson.com/ketchum.htm.

 

Ellers er det interessant å høre hvordan folk praktiserer C&R og hva de tror om overlevelsesfrekvensen, ved bruk av ulike C&R-teknikker, kroker osv. Siden overskriften her er etikk og moral var det likevel fristende og utfordre folket på det mer fundamentale plan.

 

Dypest sett er fiskens overlevelse, eventuelle smertefølelse, redsel og ubehag i mine øyne relativt irrelevant i vurderingen av hvorvidt det ut fra et etisk/moralsk ståsted er akseptabelt å fiske i det hele tatt, utelukkende for vår egen fornøyelses skyld.

 

Hvilken rett har vi ? Er det naturlovene ? Anvendt Darwinisme? Verdihierarkiet som vi sitter på toppen av ? Kan vi feks argumentere med at den rekreasjon, velvære, adspredelse vi opplever på fisketur, tilfører enkeltindividet og dermed samfunnet så store fordeler at det veier opp for de ulemper vi påfører fisken (man må knuse noen egg....filosofien) ?

 

Forvaltning er et stadig tilbakevendende argument for C&R, men tror dere fisken bryr seg om den lever blant tusenbrødre ? Eller om snittvekten på artsfrendene har gått opp med 300 gram siste fem år ?

 

Forvaltning kan kanskje vanskelig sees på som noe annet en et middel til å øke menneskenes opplevelsesverdi og rettighetshaverenes inntjening. Det gir oss som sportsfiskere en bedre følelse. Opplevelsens kvalitet øker altså i takt med hvor sjelden opplevelsen er, og vi er ute etter å maksimere våre opplevelser.

 

Vi er vel strengt tatt ikke opptatt av hva som er best for fisken, da hadde vi jo selvfølgelig ikke plaget den med spisse kroker enten de er med eller uten mothaker. Nei vi er (tvert imot) ute etter hva som er best for oss.

 

Vi har altså definert fiske som noe nødvendig, nærmest som en rettighet vi har. Med denne rettigheten som basis tillater vi oss å rose oss selv over hvor edle vi er som faktisk reflekterer litt over siste leddet i utøvelsen av hobbyen vår. Man slår ikke fisk i hodet, gjør man vel ? Man bruker vel ikke mothake, og fisker vel ikke på fisk som har gytt eller skal gyte. Nei fri og bevare oss. Men om det faktisk er greit å fiske overhodet, og plage fisk for morro skyld det tenker vi ikke så nøye på.

 

I lys av dette har en mataukfisker en mye lettere oppgave når han skal argumentere for sine aktiviteter. Andre som utelukkende er ute etter status og/eller sitt eget metafysiske nirvana sliter med å fremskaffe konsistente argumentasjonsrekker.

 

Mvh

Rolf Jørn F.

[.JB]

Vi har altså definert fiske som noe nødvendig, nærmest som en rettighet vi har. Med denne rettigheten som basis tillater vi oss å rose oss selv over hvor edle vi er som faktisk reflekterer litt over siste leddet i utøvelsen av hobbyen vår. Man slår ikke fisk i hodet, gjør man vel ? Man bruker vel ikke mothake, og fisker vel ikke på fisk som har gytt eller skal gyte. Nei fri og bevare oss. Men om det faktisk er greit å fiske overhodet, og plage fisk for morro skyld det tenker vi ikke så nøye på.

 

Fint innlegg Osprey. Men jeg er uenig med deg i en ting. Jeg tenker faktisk en del på at jeg plager fisk for moro skyld. Prøver å rasjonalisere og argumentere, men samvittigheten er ikke helt ren. Fisketur med ingrediensene telt, vidda, stekefisk, kokekaffe og "knert" gjør hele opplevelsen litt mer autentisk - og moralsk behagelig. Har tatt opp dette i tidligere tråder da jeg innimellom får en vond smak i munnen av alt regelverket, C&R, bag limits og utstyrsjag (ja, kom TFL3 i forkjøpet  ).

 

På den annen side står ønsket om å gjøre fluefiske til en opplevelse flere kan dele. Både i dag og for neste generasjon. Da må forvaltning, aktiv kultivering og regler inn.

 

Dessuten kan det være en fordel å ta en tur opp av fluefiskebrønnen innimellom. Plaging av fisk fortjener trolig ikke en topplass på listen over moralske refleksjoner vi bør spandere rikelig med tid på i denne verden.

 

 

JB

[sixpack_karlsen]

Hehe, flott innlegg Osprey Jeg bøyer meg i støvet

[Erlendw]

Bra innlegg Osprey. Fine observasjoner, men jeg skjønner ikke helt hva konklusjonen din er? 

 

Som ivrig fluefisker møter jeg sjelden forståelse fra omgivelsene. Mengden tid, og (ofte) penger som man svir av på en såpass sær fritidssyssel, er overraskende vanskelig å forstå for samboer og ikke-fiskende venner!??! (For de av oss som fortsatt HAR det!  ) Hvis man i tillegg har satt ut fisken!!! er ikke psykoanalysen langt unna. Det er mye lettere å argumentere for en altoppslukende fiskeinteresse ved å klaske fangsten på stekepanna og slenge på litt krydder og rømme. På denne måten kan man til en viss grad klare å dekke over det faktum at man egentlig er "ute etter status og/eller sitt eget metafysiske nirvana". 

 

Det er like greit å kalle en spade for en spade, og innrømme at vi er egoister som driver en mild form for dyreplageri (uansett om vi kakker all/noen fisk eller er beinharde No-Kill fanatikere). Og "man må knuse noen egg...filosofien" legitimerer det! For det positive utbyttet er enormt. Både for enkeltindividet og rent samfunnsøkonomisk. Legg til at hver ny fisker som "hektes", stort sett ender opp med kunnskap om naturen og engasjement for miljøet. Noe som det ikke florerer av ellers i samfunnet. Hvem hadde brydd seg om å ta vare på elver og vann hvis man ikke fikk fiske der?

 

Den etiske problemstillingen er ikke veldig kompleks.

"Man må knuse noen egg..." men vi trenger ikke knuse hele 12-pakken.

Eller med andre ord; sportsfiske er en nødvendighet men fisken "skal ikkje lidja i utrengsmål".

 

Så får man diskutere hvordan dette best mulig kan kombineres...