Etik och moral vid hantering av fisk!

[Gjest Terje Refsahl]

Interessant lesning i denne tråden, vanskelig å bli klokere............ Tror allikevel Osprey sitt innlegg har en viktig verdi i den forstand at vi må reflektere litt over hva vi holder på med. Det er sundt, og noe vi ser mindre og mindre av i dagens samfunn.

 

Jeg tror jeg har valgt å konkludere for meg sjøl med at jeg kommer til å fortsette å praktisere c&r i stor grad i mitt fiske. Jeg tror jeg velger å gjøre

det med god samvittighet også. Jeg velger å forsøke å gjøre gjenutsettingen så skånsomt som mulig og tar en vurdering der og da om det er forsvarlig eller ikke.

Jeg velger også der og da om jeg ønsker meg en fiskemiddag eller ikke under forutsetning av at fisken er innenfor rammene av regelene for å ta`n med meg.

Jeg velger også å godta at fisk blir kakket i hodet av og til, uten at jeg blir nevneverdig plaga av den grunn. Jeg velger også å tåle ett bilde av en stolt fisker med enn flott fangst og noen daue ørreter uten at det plager meg nevneverdig det heller.

 

Jeg innser også at jeg sannsynligvis aldri kommer til å forstå hvorfor det skulle være mer etisk riktig å ta livet av fisken enn å sette den utigjen fra en fluefiskers ståsted. Leker en fluefisker som skal ta livet av fisken mindre enn en som vil sette den ut igjen .  Det er selvfølgelig ren og skjær vrøvl, da hadde vi antakelig brukt langt mer effektive fiskemetoder enn fluefiske iallefall

Jeg vet at fluefiske handler om min egoisme, men jeg er så naiv og tror at den egoismen jeg og andre med meg innehar kan ha medført at elver og vassdrag har blitt mye bedre for fisken å leve i enn om vi hadde gitt blanke faen...........og selvfølgelig bedre for oss å fiske i. Det skulle da bare mangle, det er nå engang vi som står på toppen av hierarkiet og har fluefiske som altoppslukende lidenskap.

 

Det skulle i grunn vært svært interessant å se hvordan de som er så til de grader motstandere av å gjenutsette fisk og som har så edle hensikter i sitt fluefiske har tenkt eller ser for seg hvordan vi skal ivareta elver og vassdrag. Hvordan er deres etikk og moral og hvilke konsekvenser vil denne omsorgen for fisken få? For det er vel omsorg og omtanke som preger dere når dere gjør alt dere kan for å unngå unødvendige lidelser for fisken? Er det ikke det da Dere leker jo ikke dere, dere fisker jo kun for matens skyld, ikke sant ???Dere fisker vel ikke fordi det er moro, det ville jo nesten være banalt med tanke på at man leker ikke med maten. Det er vi som setter ut fisk igjen som er egoister og "dyreplagere", og vi er jo så dumme at vi  innrømmer det jo til og med.

Dere har vel noen planer om hvordan morgendagens fiske ser ut, utifra filosofien som går ut på å ta opp den fisken man får og ikke leke med liv. Da vil det vel muligens få en eller annen konsekvens for bestanden, eller regulerer denne seg fortsatt selv i en elv/vassdrag med stort fiskepress Den gjør kanskje det.....eller....... Bare litt nygjerrig på hvordan man ser for seg at dette skal gjøres, og jeg spør vel også fordi svar på dette er sørgelig fraværende i debatten fra de som fisker etisk riktig. Personlig trur jeg ikke dere er i stand til å svare fornuftig på dette, men for all del det er jo lov å håpe at noen kan "prove me wrong".

 

Det er forøvrig så til de grader befriende å se anti c&r fiskeren sin entusiastiske evne til å forsvare fisken mot uetiske c&r fiskere. Det må være en sinnsykt deilig følelse å kunne stå med fluestanga i hånda og vite at mitt fiske er basert på alt annet enn lek med liv, at det jeg gjør er etisk forsvarlig og følger en lang tradisjon kontra han stakkar`n som står 50 meter ovenfor meg å bare leker med fisken uten overhode å ta hensyn til fiskens følelser og smerte sånn som jeg gjør.......................

 

 

 

Flemming skrev noe som jeg tror kunne vært en egen debatt i debatten, jeg snakker da om hvordan vi mennesker gir dyra menneskelige egenskaper. Dette har jeg tenkt mye på sjøl og må si meg helt ening med Flemming. Vi fremstiller dyra våre som om de tenker som oss mennesker, som om de har den samme smerten, den samme gleden, den samme humoren, den samme aggresiviteten osv osv. Dette er svært bekymringsfullt etter mitt skjønn. Jeg begynner å lure på om "Dyrene i hakkebakkeskogen", "Rødhette og ulven", "Revenka"  "Donald Duck" etc etc har hatt en svært uhelldig virkning på oss mennesker på sikt, og lurt oss til å tro at mennesker og dyr = samm ulla....  :-\ Kanksje noe å tenke på i allefall

 

Vi skal ha respekt for naturen og dyra som lever der, men vi skal fanken ikke late som om dyra har menneskelige egenskaper for det har de absolutt ikke. Vi må også innse at det vi mennesker som har mandatet til å forvalte denne verden, selv om vi til tider gjør det særdeles dårlig. Jeg velger å ta med dette fordi jeg tror at mye av motstanden mot c&r ligger ett eller annet sted i grenselandet her med å overføre menneskelige egenskaper til fisken i vannet (smerte,lidelse) selv om det strengt tatt ikke skulle ha noen betydning når de største motstanderene av c&r utfører den samme "leken" men rettferdiggjør det ved å argumentere for at den går til mat og da er det i vår trasjonelle tenking greit.

 

 

Til slutt et utsagn jeg aldri har skjønt og som sier noe om vårt syn på dyra:

"Hunden er menneskets beste venn" er det et ordtak som sier. Hvis noen mener det, så bør de snarest søke hjelp. Da har vi mennesker et stort problem

 

Terje!

 

[Åddvard]

Osprey, nok engang - godt formulert!

 

Jeg tror alle som driver med jakt og fiske på ett eller annet tidspunkt må ta et oppgjør med seg selv, og spørre seg; hvorfor holder jeg på med dette? For de aller aller fleste er nok kombinasjonen friluftsliv, spenning, mental avslapning og mat de mes kjente argumentene. Det blir nevnt at verden består av gråsoner, ikke bare svart/hvitt. Jeg syns den også består av mange fargeklatter. Hvis man ser på det siste århundrets industrialisering som den store gråsonen (for det er jo stort sett i gråsonene de opererer) så må jo friluftsliv i all dens former være fargeklattene.

 

Heldigvis består verden av mer enn 2 slags mennesker, pro og contra. Det er alle som velger å gjøre noe så fornuftig som å komme seg ut i fri luft en stund. Heldigvis er ikke alle jegere. Da hadde det ikke vært veldig mange dyr igjen. Det samme gjelder fiskere. Uansett om man er for eller imot c&r. Heldigvis er forsvaret og heimevernet der for å vokte over oss, selv om det blir færre av dem. Politi og brannvesen også. Og sjåfører. Her er det bare å ramse opp, for det kreves folk av alle slag for at vår økonomiske verden skal gå rundt. Så på en måte begrenser naturen seg selv. Den rydder opp. Ikke med en gang, for prosessen er langsom. Dette ser man på istider, oversvømmelser og hetebølger. Vi som mennesker forsøker å ordne opp, men det bir stort sett bare krøll ut av det. Bare se hvordan vi som sportsfiskere ikke klarer å enes om hvordan vi best mulig kan bedrive fisket. Da er det på tide å ta oppgjøret med seg selv. For min del gjør jeg det både for mat OG for spenning. Men samtidig er jeg ikke mataukfisker. Fryseren min, faktisk begge fryserene, har ikke en eneste fisk liggende. For meg handler det om moderasjon ved innhøsting av naturens overflod - slik at alle kan ha muligheten til å gjøre det samme.

 

Terje, jeg blir aldri helt klok på deg (heller) .

[Gjest Terje Refsahl]

I like måte, Åddvard

 

Terje!

[rbk01]

Til tmags, så har jeg nok formulert meg litt klossete. Jeg mener klart at man skal behandle alt levende med størst mulig repekt og på en mest mulig skånsom måte, enten det skal avlives eller slippes, for å ha klart mitt standpunkt på dette. Noe av det flotteste jeg ser og som jeg selv også til tider har praktisert, er å ta av meg lua/caps'n som en siste hilsen når jeg har felt storfugl, eller tatt en stor fisk som har gitt en god fight som en siste hilsen. Spesielt viktig må det være å opptre så humant som mulig når man praktiserer C&R, først og fremst av hensyn til fisken og for ikke å gi motstanderne argumenter for å stoppe det. Men vi må ikke komme så langt at vi tillegger dyrene menneskelige egenskaper, som enkelte gjør. Derfor tror jeg fisken gir faen i om de er små og mange eller stor og få, det den er opptatt av, er å overleve og forplante seg og ikke noe mer. Alt annet av egenskaper vi prøver i legge inn i den erta av en hjerne er bare tull, eller i beste fall ønsketenking. Tørrfluepuristen er vel ikke den eneste som ikke blir så mye klokere av dette, men vi kan vel være enige om at det går an å være for både C&R og C&Eat, så fremt det er forvaltningsmessig forsvarlig. Det værste jeg ser, er fisk som blir tatt på land for å bli liggende å råtne, det gjøre meg forbanna.

 

Jens

[Osprey]

 

1. Jeg innser også at jeg sannsynligvis aldri kommer til å forstå hvorfor det skulle være mer etisk riktig å ta livet av fisken enn å sette den utigjen fra en fluefiskers ståsted. Leker en fluefisker som skal ta livet av fisken mindre enn en som vil sette den ut igjen .  Det er selvfølgelig ren og skjær vrøvl, da hadde vi antakelig brukt langt mer effektive fiskemetoder enn fluefiske iallefall

 

2. Dere har vel noen planer om hvordan morgendagens fiske ser ut, utifra filosofien som går ut på å ta opp den fisken man får og ikke leke med liv. Da vil det vel muligens få en eller annen konsekvens for bestanden, eller regulerer denne seg fortsatt selv i en elv/vassdrag med stort fiskepress Den gjør kanskje det.....eller....... Bare litt nygjerrig på hvordan man ser for seg at dette skal gjøres, og jeg spør vel også fordi svar på dette er sørgelig fraværende i debatten fra de som fisker etisk riktig. Personlig trur jeg ikke dere er i stand til å svare fornuftig på dette, men for all del det er jo lov å håpe at noen kan "prove me wrong".

 

Terje!

 

 

Vil bare kommentere noe av det du skriver Terje, og nummererte dem for enkelhets skyld.

Til 1. ville jeg bare si at det er noe her med formålet for aktiviteten vi bedriver som også er vesentlig i en moralsk/etisk debatt. I en disney tilnærming er det jo ikke vanskelig å være med på resonnementet om at fisken nok ville foretrukket og overleve fremfor å havne i steikepanna, og det at vi uten videre forutsetter at døden er så ille er jo en annen filosofisk diskusjon .

 

Til 2. ville jeg bare antyde at det kan da ikke være vanskelig å forestille seg andre forvalningsmetoder enn baglimit og C&R ? Mange vil hevde at dersom en bestand er så sårbar at den ikke tåler beskattning så bør den fredes. Problemet med fredning slik jeg ser det er at fisken mister oppmerksomhet. Oppmerksomhet og engasjement er avgjørende for at noen taler fiskens sak i forvaltningssammenheng. Så ikke forsvaret, kraftregulantene og evt andre utbyggere bare kan ta seg til rette uten protester mener jeg.

 

Mvh

Rolf Jørn F.

[rbk01]

Terje, jeg kan prøve å svare deg.

1. Det finnes sikkert ikke så mange andre mer humane måter å fange fisk på. Det måtte være å bruke strømsjokk og så skjære strupen over på dem i bedøvet tilstand, slik som muslimene gjør når de slakter det de skal spise, Halal-fiske? Når det gjelder C&R, kan samme fisk fanges flere ganger og på den måten kan det argumenteres for at den utsettes for unødig lidelse. I enkelte områder kan det bli en nær døden opplevelse for fisken mange ganger i løpet av en sessong. Det er vel det nærmeste man vil komme tortur vil noen hevde.

2. Det finnes også en forvaltningsmetode som heter Bag Limit (finnes det ikke norske ord lenger?) som begrenser fangsmengden like godt som C&R og som er mer human for fisken, eller?

 

Jeg sier ikke at det er slik jeg vil ha det, men argumentene finnes Terje

 

Hilsen Jens

[.JB]

Tar meg frihet til å kaste ut et spørsmål: Er C&R et omstridt tema fordi det er grunnleggende moralsk betenkelig, eller fordi det er et kulturelt fremmedelement i den norske jakte, fiske & spise tradisjonen?

 

Det bare slår meg at moral er et begrep vi ofte drar inn i debatter om fremmedelementer - som vi pr. definisjon egentlig ikke kjenner så godt. Liker vi ikke nye holdninger, verdier eller ideer så kaller vi det moralsk betenkelig, eller i verste fall moralsk forkastelig. Samtidig etterlyses moralske og prinsipielle debatter. Men det var mye som var moralsk forkastelig for 30 år siden som i dag er comme il fault. Moral er vel i så måte et begrep med mangel på bestandig innhold.

 

 

JB

 

 

[Gjest Terje Refsahl]

 

1. Jeg innser også at jeg sannsynligvis aldri kommer til å forstå hvorfor det skulle være mer etisk riktig å ta livet av fisken enn å sette den utigjen fra en fluefiskers ståsted. Leker en fluefisker som skal ta livet av fisken mindre enn en som vil sette den ut igjen .  Det er selvfølgelig ren og skjær vrøvl, da hadde vi antakelig brukt langt mer effektive fiskemetoder enn fluefiske iallefall

 

2. Dere har vel noen planer om hvordan morgendagens fiske ser ut, utifra filosofien som går ut på å ta opp den fisken man får og ikke leke med liv. Da vil det vel muligens få en eller annen konsekvens for bestanden, eller regulerer denne seg fortsatt selv i en elv/vassdrag med stort fiskepress Den gjør kanskje det.....eller....... Bare litt nygjerrig på hvordan man ser for seg at dette skal gjøres, og jeg spør vel også fordi svar på dette er sørgelig fraværende i debatten fra de som fisker etisk riktig. Personlig trur jeg ikke dere er i stand til å svare fornuftig på dette, men for all del det er jo lov å håpe at noen kan "prove me wrong".

 

Terje!

 

 

Vil bare kommentere noe av det du skriver Terje, og nummererte dem for enkelhets skyld.

Til 1. ville jeg bare si at det er noe her med formålet for aktiviteten vi bedriver som også er vesentlig i en moralsk/etisk debatt. I en disney tilnærming er det jo ikke vanskelig å være med på resonnementet om at fisken nok ville foretrukket og overleve fremfor å havne i steikepanna, og det at vi uten videre forutsetter at døden er så ille er jo en annen filosofisk diskusjon .

 

Til 2. ville jeg bare antyde at det kan da ikke være vanskelig å forestille seg andre forvalningsmetoder enn baglimit og C&R ? Mange vil hevde at dersom en bestand er så sårbar at den ikke tåler beskattning så bør den fredes. Problemet med fredning slik jeg ser det er at fisken mister oppmerksomhet. Oppmerksomhet og engasjement er avgjørende for at noen taler fiskens sak i forvaltningssammenheng. Så ikke forsvaret, kraftregulantene og evt andre utbyggere bare kan ta seg til rette uten protester mener jeg.

 

Mvh

Rolf Jørn F.

 

Kommentar til pkt 2 (punkt en kan ende i en eksistensiell debatt og den får vi ta en annen gang, Osprey ;D):

For meg er det svært vanskelig å se for seg en annen forvaltningsmetode enn baglimit og c&r. Hvorfor. Jo fordi jeg er så til de grader lidenskapelig

fluerfisker at jeg ville fått problemer psykisk hvis f.eks Renaelva stengte en hel sesong eller to. Det er for meg det ultimate mareritt, like jævlig som å tenke på

at forsvaret skulle kødde med elva enda mer enn de har gjort å at vi skulle få et utslipp av en eller anne sort som tok livet av innsekter, fisk og andre levende orgasnismer i elva.

Så får andre kalle det egoistisk, men jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det må være bedre å ha en bag limit og at jeg selv praktiserer c&r (noe som ikke er pålagt i mange elver i detta landet, hvis noen i det hele tatt) enn at vi stenger elva. På den måten kan vi alle forstette med den lidenskapen vi har samtidig som vi er med å opprettholde ei kvalitativ god elv. Dessuten er det slik i Norge i dag at vi kan ta fisk dog med noen begrensninger i enkelte vassdrag, selv om det til tider fremstilles som om vi har pålagt c&r i elvene våre.

 

Begynner også å bli litt drittlei disse her moralistene som er så til de grader opptatt av å ikke plage fisken, men fisker som bare f...... og dekker seg bak at deres fiske er så edelt fordi de spiser`n etterpå.  Meld dere inni en eller annen dyrevernforening å slutt å fisk hvis dere er så opptatt av fiskens ved og vel. Fisken er da vel for pokker like plaga under kjøring om dere eter`n eller setter`n ut at  

Jeg kakker fisk og jeg setter ut igjen fisk og jeg gjør det med den aller beste samvittighet.

 

 

rbk01 skrev:

Det finnes også en forvaltningsmetode som heter Bag Limit (finnes det ikke norske ord lenger?) som begrenser fangsmengden like godt som C&R og som er mer human for fisken, eller?

Fortell meg noe jeg ikke vet a, har vel vært en av dem som har stått på rellativt hardt for å få til bag limit i Renaelva.

Hva mener du her da, at vi skal stoppe å fiske når bag limit er oppfyllt Jeg bare spør

 

Terje!

 

 

 

 

[Flemming]

Til 1. ville jeg bare si at det er noe her med formålet for aktiviteten vi bedriver som også er vesentlig i en moralsk/etisk debatt. I en disney tilnærming er det jo ikke vanskelig å være med på resonnementet om at fisken nok ville foretrukket og overleve fremfor å havne i steikepanna, og det at vi uten videre forutsetter at døden er så ille er jo en annen filosofisk diskusjon .

 

Osprey, når Terje spør hvorfor det skal være mer etisk riktig å ta livet av fisken enn å sette den ut igjen, så svarer du at formålet med fisket er en vesentlig del av dette.

 

Hvis et formål skal rettferdiggjøre plaging av fisk, så må jeg spørre hvilke "formål" du godkjenner...

1) Dra på tur for å bedre sin egen helsetilstand for lang tid fremover...

2) Ta ut småfisk, og slippe ut storfisk slik at bestanden blir bedre i lang tid fremover...

3) Ta livet av storfisk, slik at man får én middag

 

Når vi diskuterer c&r og maxmål så er det ofte stor fisk vi snakker om (over maxmål). Mataukere "rettferdiggjør" sin plaging av fisken ved at stor fisk havner på eget middagsbord, i stedet for at fisken kunne gledet andre fiskere i kommende år... (også en måte å se det på). Maten er målet, og målet overskygger/forsvarer plagene/stresset fisken har til den kakkes i hodet. Man bruker altså sin filosofi til å rettferdiggjøre lek/plaging av fisken, og dette mener jeg blir helt feil..

 

Høstningsmotivet er dødfødt hvis man skal rettferdiggjøre sportsfiske i fremtiden. Vi må snart kalle en spade for en spade, og innrømme at fisken plages og stresses uansett hvor gode eller dårlige intensjoner vi har for den når den tas ut av håven...

 

 

Til 2. ville jeg bare antyde at det kan da ikke være vanskelig å forestille seg andre forvalningsmetoder enn baglimit og C&R ? Mange vil hevde at dersom en bestand er så sårbar at den ikke tåler beskattning så bør den fredes. Problemet med fredning slik jeg ser det er at fisken mister oppmerksomhet. Oppmerksomhet og engasjement er avgjørende for at noen taler fiskens sak i forvaltningssammenheng. Så ikke forsvaret, kraftregulantene og evt andre utbyggere bare kan ta seg til rette uten protester mener jeg.

 

Fredning tror jeg de fleste har skjønt ikke er særlig lurt, så da lurer jeg på hvilke andre forvaltningsmetoder du tenker på..?

 

Vil bare minne om at baglimit og maxmål IKKE er et eksperiment. Det er en beviselig god forvaltninigsmetode, som er effektiv i et hvert ørretvassdrag. Ja, vi egoister ønsker mer stor fisk, og en selvreproduserende ørretstamme som klarer seg selv. Det må bli slutt på tiden med ukritiske uttak av ørret, der settefisk blir medisinen for å redde ørretten fra vår grådighet (slik det er i dag)....

[.JB]

Nå er det mye her som ikke har med moral å gjøre. Heller ikke Osprey kommentar 1. er nødvendigvis relevant i en moralsk debatt. Det er blant annet noe som heter at målet ikke helliger midlet. Det er med andre ord ikke avgjørende for hvorvidt fiske er moralsk forsvarlig om man har tenkt å spise fisken eller ikke.

 

At målet ikke helliger midlet er som kjent årsaken til at vi i sivilisert land bl.a. ikke dreper motoriske mordere, fordi vi da begår en tilnærmet lik handling. Hvilket mål en psykopat har og rettstaten har er likegyldig. Det er selve handlingen som er moralsk forkastlig. Derfor er det følgelig sportsfiske som fra et moralsk synspunkt bør diskuteres, og ikke hvorvidt forvaltningsmetoder eller behandling av fangsten utgjør en moralsk forskjell blant de som bedriver dette.

 

 

JB

[rbk01]

Terje, når du har fylt opp kvota di i Rena, eller hvor du når fisker, kan du dra et annet sted å fiske. En trenger da ikke å stå i kø for å fiske. For meg og da mener jeg meg selv med stor J (egoJens), er gleden ved fiske kombinasjonen av spenning, naturopplevelse og å mestre det å lure fisken til å ta mine fluer fremfor det naturen kan tilby. Dette oppnår jeg ikke ved å stå i kø ved ei overbefolka elv, om man ikke er der for å vise andre hvor flink man er med fluestanga. Så svaret mitt på ditt spørsmål er, fløtt deg når kvota er fylt opp. Norge er fullt av fine fiskeplasser dersom man er åpen for det.

 

Hilsen jens

[Gjest Terje Refsahl]

Terje, når du har fylt opp kvota di i Rena, eller hvor du når fisker, kan du dra et annet sted å fiske. En trenger da ikke å stå i kø for å fiske. For meg og da mener jeg meg selv med stor J (egoJens), er gleden ved fiske kombinasjonen av spenning, naturopplevelse og å mestre det å lure fisken til å ta mine fluer fremfor det naturen kan tilby. Dette oppnår jeg ikke ved å stå i kø ved ei overbefolka elv, om man ikke er der for å vise andre hvor flink man er med fluestanga. Så svaret mitt på ditt spørsmål er, fløtt deg når kvota er fylt opp. Norge er fullt av fine fiskeplasser dersom man er åpen for det.

 

Hilsen jens

 

For det første står jeg ikke i kø å fisker i Renaelva, for det andre så har jeg ingen intersjoner om å slutte å fiske kl. 13.00 fordi jeg fikk mine to fisker mellom 09.00 og 13.00 en vakker sommerdag, men for all del du må gjerne kjøre rundt til flere plasser på en å samme dag for min del. For det tredje er jeg definitivt ikke ute å fisker med fluestanga for å vise andre hvor flink jeg er til å fiske med flue, skjønner ikke engang hvorfor du tar med ett så uinteressant utgangspunkt.

Jeg blir ved Renaelva å fisker videre og setter den fisken jeg får forsiktig tilbake å gleder meg over det. Dette fordi jeg i likhet med deg rbk01 finner gleden i kombinasjonen av spenning, naturopplevelse og det å mestre det å lure fisken til å ta mine fluer.

 

At du og andre med deg ønsker å ta opp den fisken dere får er også helt i orden for meg så lenge reglene der du er tillater det. Kom bare ikke å fortell meg at jeg skal flytte på meg, hvor jeg fisker er min sak og jeg fisker etter det reglene sier og ikke hva du og andre måtte mene.

 

Terje!

 

[hoje]

Å flytte Terje fra Rena, sidestiller jeg med å hugge ned alle trærne langs bredden....eller tappe ned elva.  Nærmest en form for faunakriminalitet det synes jeg. 

[Gjest Terje Refsahl]

Å flytte Terje fra Rena, sidestiller jeg med å hugge ned alle trærne langs bredden....eller tappe ned elva.  Nærmest en form for faunakriminalitet det synes jeg. 

Bra noen har skjønt det, Hans Jørgen ;D ;D

 

Terje!

[Osprey]

Til 1. ville jeg bare si at det er noe her med formålet for aktiviteten vi bedriver som også er vesentlig i en moralsk/etisk debatt. I en disney tilnærming er det jo ikke vanskelig å være med på resonnementet om at fisken nok ville foretrukket og overleve fremfor å havne i steikepanna, og det at vi uten videre forutsetter at døden er så ille er jo en annen filosofisk diskusjon .

 

Osprey, når Terje spør hvorfor det skal være mer etisk riktig å ta livet av fisken enn å sette den ut igjen, så svarer du at formålet med fisket er en vesentlig del av dette.

 

Hvis et formål skal rettferdiggjøre plaging av fisk, så må jeg spørre hvilke "formål" du godkjenner...

1) Dra på tur for å bedre sin egen helsetilstand for lang tid fremover...

2) Ta ut småfisk, og slippe ut storfisk slik at bestanden blir bedre i lang tid fremover...

3) Ta livet av storfisk, slik at man får én middag

 

Når vi diskuterer c&r og maxmål så er det ofte stor fisk vi snakker om (over maxmål). Mataukere "rettferdiggjør" sin plaging av fisken ved at stor fisk havner på eget middagsbord, i stedet for at fisken kunne gledet andre fiskere i kommende år... (også en måte å se det på). Maten er målet, og målet overskygger/forsvarer plagene/stresset fisken har til den kakkes i hodet. Man bruker altså sin filosofi til å rettferdiggjøre lek/plaging av fisken, og dette mener jeg blir helt feil..

 

Høstningsmotivet er dødfødt hvis man skal rettferdiggjøre sportsfiske i fremtiden. Vi må snart kalle en spade for en spade, og innrømme at fisken plages og stresses uansett hvor gode eller dårlige intensjoner vi har for den når den tas ut av håven...

 

 

Til 2. ville jeg bare antyde at det kan da ikke være vanskelig å forestille seg andre forvalningsmetoder enn baglimit og C&R ? Mange vil hevde at dersom en bestand er så sårbar at den ikke tåler beskattning så bør den fredes. Problemet med fredning slik jeg ser det er at fisken mister oppmerksomhet. Oppmerksomhet og engasjement er avgjørende for at noen taler fiskens sak i forvaltningssammenheng. Så ikke forsvaret, kraftregulantene og evt andre utbyggere bare kan ta seg til rette uten protester mener jeg.

 

Fredning tror jeg de fleste har skjønt ikke er særlig lurt, så da lurer jeg på hvilke andre forvaltningsmetoder du tenker på..?

 

Vil bare minne om at baglimit og maxmål IKKE er et eksperiment. Det er en beviselig god forvaltninigsmetode, som er effektiv i et hvert ørretvassdrag. Ja, vi egoister ønsker mer stor fisk, og en selvreproduserende ørretstamme som klarer seg selv. Det må bli slutt på tiden med ukritiske uttak av ørret, der settefisk blir medisinen for å redde ørretten fra vår grådighet (slik det er i dag)....

 

Hei Flemming.

Jeg synes formålet er en vesentlig del av dette enten det helliger midlet eller ikke. Nå du JB sier at formålet ikke helliger midlet har du valgt deg et etisk ståsted. Det har jeg for diskusjonens skyld ikke gjort, evt har jeg valgt et annet. Det jeg mente var bare det samme som jeg har sagt tidligere at det er lettere og oppnå allmenn aksept for det å fiske dersom man spiser fisken man fisker. Man kan alltids diskutere om dette er et faktum man skal hensynta, men vi kan vel være enige om at det er slik ? Jeg hevder alså ikke at det er mer etisk eller moralsk forsvarlig, men at det blir oppfattet slik. Nå er det vel likevel nytteløst å ha som målsetting at man skal gjøre alle til lags, men det er viktig å prøve og forstå opinionen.

 

Tror ikke jeg skal påta meg rollen og  godta verken det ene eller det andre formålet Flemming og det var heller ikke det som var poenget mitt. Jeg ville bare belyse det jeg tror er årsaken til at det er vanskelig å få gehør for sportsfiske utelukkende som et middel til egen forlystelse.

 

Mener du at jeg skulle ramse opp alle forvaltningsmetoder som er i bruk i fiskeforvaltningen idag ? Skjønner ikke helt hva du mente med det spørsmålet. Du kjenner sikkert metodene like godt som meg.

 

 

 

Mvh

Rolf J f

 

 

 

[dalislama]

Man bruker altså sin filosofi til å rettferdiggjøre lek/plaging av fisken, og dette mener jeg blir helt feil..

 

Er det ikke det vi alle i gjør da Flemming?

 

Jeg tror noen har lettere for å forsvare samvittigheten sin hvis de vet de skal spise fisken etterpå. Hos mange er fiskegleden todelt -  å få fisken og å vise den frem/mimre under middagen. For meg er opplevesen der og da som teller. Men selv om jeg føler at det er riktig å sette ut fisken der fiskepresset er stort, tenker jeg ofte på det jeg i realiteten gjør. En ting er om fisken kjenner smerte. En annen at metabolismen til fisken øker med opptil 40x under anaerob svømming (full pinne). Såklart er det plaging av et dyr som trenger opplagsnæring til gyting og overlevelse. Og dette kun for at jeg synes det er utrolig tilfredsstillende. c/r og baglimit er et must for forvaltningen av elver med stort fiskepress, ja. Men jeg klarer ikke å forsvare moralsk for meg selv det jeg gjør. Kan man si at dette er prisen som betales for at man selv blir mer harmonisk og slik ikke lager ugang på andre måter i samfunnet?

 

 

[.JB]

Hei Flemming.

Jeg synes formålet er en vesentlig del av dette enten det helliger midlet eller ikke. Nå du JB sier at formålet ikke helliger midlet har du valgt deg et etisk ståsted. Det har jeg for diskusjonens skyld ikke gjort, evt har jeg valgt et annet. Det jeg mente var bare det samme som jeg har sagt tidligere at det er lettere og oppnå allmenn aksept for det å fiske dersom man spiser fisken man fisker.

 

Nettopp, men allmenn akspet for sportfiske er noe annet enn moral.  Den moralske kjernen er vel spørsmålet om man bør fiske bare fordi man har lyst? Enten vi velger å spise opp fisken eller sette den ut igjen, så er ikke matbehovet det primære.

 

Derfor mener jeg at C&R egentlig ikke er det moralske spørsmålet, men at vi i det hele tatt driver med noe vi kaller sportsfiske. Altså lek med liv for fornøyelsens skyld. C&R er naturlig nok her debatten har startet, fordi det denne formen for fiske eksplisitt tydeliggjør at vi "leker". Men er løsningen at vi som praktiserer C&R begynner å drepe fisken og steke den? Blir dyrevernerne fornøyd da?

 

 

JB

[Nielsen]

Merker at jeg egentlig ikke bryr meg så mye om det er moralsk riktig, eller at det er galt å slippe ut fisken jeg får. Selvsagt gjør jeg det så skånsomt som mulig.

 

Mange andre dyr som må lide pga mine vaner.. Spiser kjøtt og kylling, har helt sikkert brukt medisiner og kosmetikk som er testet på dyr osv..

 

Men tipper debatten kommer på banen i media igjen,  hvis det er riktig at Tørrfluelandet filmene skal bli sendt på tv fremover..

[Tore M. Nilsen]

Hei Flemming.

Jeg synes formålet er en vesentlig del av dette enten det helliger midlet eller ikke. Nå du JB sier at formålet ikke helliger midlet har du valgt deg et etisk ståsted. Det har jeg for diskusjonens skyld ikke gjort, evt har jeg valgt et annet. Det jeg mente var bare det samme som jeg har sagt tidligere at det er lettere og oppnå allmenn aksept for det å fiske dersom man spiser fisken man fisker.

 

Nettopp, men allmenn akspet for sportfiske er noe annet enn moral.  Den moralske kjernen er vel spørsmålet om man bør fiske bare fordi man har lyst? Enten vi velger å spise opp fisken eller sette den ut igjen, så er ikke matbehovet det primære.

 

Derfor mener jeg at C&R egentlig ikke er det moralske spørsmålet, men at vi i det hele tatt driver med noe vi kaller sportsfiske. Altså lek med liv for fornøyelsens skyld. C&R er naturlig nok her debatten har startet, fordi det denne formen for fiske eksplisitt tydeliggjør at vi "leker". Men er løsningen at vi som praktiserer C&R begynner å drepe fisken og steke den? Blir dyrevernerne fornøyd da?

JB

 

Det er veldig tidsbesparende når noen til de grader reflekterer ens eget syn  .

 

Saken dreier seg om "sportsfiske eller ikke." Ikke "drepe eller ikke drepe".

Og hvis denne debatten virkelig skulle ta av så ville etterhvert selv de mest lavpannede forstå at vi ikke fisker for matens skyld. Ergo er C&R'ere og mataukere likestilt.

[hoje]

Men er løsningen at vi som praktiserer C&R begynner å drepe fisken og steke den? Blir dyrevernerne fornøyd da?

JB

 

Jeg er litt uenig i denne vinklinga JB.  Fiske er noe mennesker har bedrevet i all tid og dette er det vel svært få som stiller spørsmålstegn ved.  Det at mennesker fanger og spiser andre arter er vel i de flestes øyne svært naturlig.  Om vi strengt tatt behøver dette for å overleve, synes jeg er å vri på ting.  Det er vel svært få som gjennom historien har vært nødt til å spise fisk, de fleste steder går det vel an å dyrke saker og ting.  Dersom vi ser nærmere på tennene våre, så ser vi at vi fra naturens side er ment å være predator.

 

At c&r er kommet på dagsorden for at vi ikke skal utrydde disse skapningene synes jeg er veldig naturlig.  At det dermed er umoralsk å fortsette fisket istedet for å gå hjem med fangsten, synes jeg blir for drøyt.  Vet at du ikke mener dette JB, jeg blander med vilje inn litt andre ting her nå.  Er kattens lek med musa umoralsk?  Er ikke dette en form for trening for å perfeksjonere jaktferdighetene?  I mine øyne er det vel nettopp dette vi sportsfiskere driver med og som sagt...vi er ikke den eneste arten som bedriver denne "sporten".  Men i det øyeblikket katten synes at musespising i prinsippet blir galt, ja da blir denne leken satt i et annet lys i mine øyne.  Jeg tenker nå på enkeltes reaksjoner hver gang de ser en død fisk.  Jeg mener at i det øyeblikket vi fjerner oss helt fra det opprinnelige motivet for å fiske, ja da skaper vi en helt ny problemstilling.

 

Jeg synes det er en helt naturlig ting å ta med fisk hjem til middag.  Jeg synes det er like naturlig å sette tilbake fisk som jeg ikke har tenkt å spise.  Dette er vel ikke selvmotsigende, det er forvaltning.

[.JB]

Jeg mener bare at man skal være veldig forsiktig med å bruke moralske argumenter både for og imot C&R.

[hoje]

Der er vi nok veldig enige JB.  Det fine med å diskutere ting er jo at man blir tvunget til å gå i dybden på div problemstillinger og dermed gjerne også utvikler sitt syn og meninger underveis.

[.JB]

Der er vi nok veldig enige JB.  Det fine med å diskutere ting er jo at man blir tvunget til å gå i dybden på div problemstillinger og dermed gjerne også utvikler sitt syn og meninger underveis.

 

Nettopp! 

[Tore M. Nilsen]

Personlig dreper jeg kun fisk som tar tørrfluer. Jeg gjør det som en tjeneste for arten, da dette luker ut de dummeste individene  .

[Gjest Terje Refsahl]

Personlig dreper jeg kun fisk som tar tørrfluer. Jeg gjør det som en tjeneste for arten, da dette luker ut de dummeste individene  .

;D ;D ;D

 

Terje!