CCS - supernerdenes egen tråd for tolkning av tall!

[flyalf]

Hæ, hvilket universitet gikk du på?? Karlsen, jeg som alltid har sett på deg som en fornuftig spydspiss.

Svar er bare en oppsummering av selvfølgeligheter - det er spørsmålene som driver ting videre  

 

Hehe, universet mitt raser sammen den dagen spørsmålet blir viktigere enn svaret...

 

 

PS! Dette var en vanlig tese blant "de innvidde" på det fakultetet der jeg tok mine viktigste vekttall:

 

Kvantitativ forskning = Vitenskapelig forskning der tydelige spørsmål blir etterfulgt av konkrete og håndgripelige svarforslag.

 

Kvalitativ forskning = Lekeforskning der utydelige spørsmål stort sett blir etterfulgt av flere utydelige og svært forvirrende spørsmål.

 

;D

 

PS!! Denne tråden burde skiftet navn til "CCS - Revenge of the nerds"

 

Fantastisk, vi er helt på nett  .Allt er tall  . Registrerer også til min glede at de progressive kvalitative "forskerne" taper terreng i skoledebatten. Når man begynner å ta hensyn til fakta viser det seg at elevene i Norge ligger dårlig ann, og at man ikke kan leke seg til resultater. Nåvel, noe OT  , men skal snart komme tilbake til fluestenger.

[flyalf]

Likevel har jeg et spørsmål som i større grad dreier seg om følelser og kvasikunnskap...

 

Kan man si noe generelt om hvordan disse fire ekstremtypene enhåndsstenger føles å kaste med?

 

1. Lav AA og lav ERN.

 

2. Høy AA og høy ERN.

 

3. Lav AA og høy ERN.

 

4. Høy AA og lav ERN.

 

Kan det f.eks. tenkes at stenger med AA < 59 (slow) fungerer generelt bedre med snører som har baktung klump enn stenger med AA > 66 (fast)?

 

Krever toppaksjonerte stenger (AA > 66) en mer fremtung klump på korte og mellomlange kast enn stenger med dyp aksjon (AA < 59)?

 

Hvordan virker ERN inn på disse generelle "reglene"?

 

Kan det tenkes at en "syverstang" med ERN = 7.5 og AA = 57 krever en annerledes profil på klumpen for å få "optimale" betingelser på korte kast enn en "toerstang" med ERN = 2.5 og AA = 57?

 

 

Godt spørsmål, og vi nok forsøke å komme noen skritt videre for å se om CCS er nyttig.

 

Merk at lav/høy ERN kan tolkes på 2 måter: Lav/høy ERN, dvs stenger for lette snøreklasser, eller lav/høy ERN i forhold til snørevekt, dvs at en stang for tyngre snøre er myk/stiv i forhold til snørevekt. En kan jo innvende at stanga da er "feilklassifisert", men det kan jo hende at designer lager stanga for korte/lange snørelengder.

 

I prinsippet mener jeg at dersom en stang eller er lik (samme matriale) er det stivhet (ERN) i forhold til snørevekt som betyr noe, dvs at i ditt eksempel med "2-er" og "7-er" stang skal vi kaste like bra med samme type snøre på disse? Men det jo for de fleste (bortsett fra Sixpack som glatt holder en 40 m klump i lufta med ei ERN 2 stang  ) vanskeligere å holde mye snøre i lufta med et lett snøre. Dette skylde enkle fysiske lover, dvs at et lett snøre har større overflate i forhold til masse enn et tyngre snøre, og dermed mer luftmotstand. Etter min mening burde snørefabrikanter kompensere dette med å lage de lettere snørerene med større tetthet. De lette snørene flyter jo uansett bedre enn tyngre pga overflatespenning.

 

Her er et forsøk. Når det gjelder snører av TT typen har jeg for lite erfairng til å si noe som helst annet enn at jeg ikke liker de  :

 

1. Lav AA og lav ERN.

Eksempel: Orvis Superfine som er svært myke OG har dyp aksjon. Føles rolige, slaskete. Typisk har jo noen anbefalt DT til denne type stenger uten at jeg ser dette som en stor killer.

 

2. Høy AA og høy ERN.

Føles kjappe (selv om de ikke gir større linehastighet enn like stive stenger med dypere aksjon). Typisk saltvannstenger som er stive og toppaksjon. En del fabrikanter designer snører spesiellt for denne type stenger, eksempel Rio Grand. Dette har både spesiell tapering og er tyngre i klump. Tanken med taperingen er vel at overrulling skal justeres i forhorhold til snørehastighet. Det er et stor MEN ved dette. Undersøkelser som er gjort av Grunde tyder på at slike stenger IKKE gir større linehastighet enn like stive stenger med dypere aksjon. Min personlige smak sier også at et snøre som Rio Grand passer like godt til dypere stenger for meg. Det kan være at jeg automatisk justerer kasting, eller at jeg i utgangspunktet kaster så dårlig at det ikke gjøre noen forskjell.

 

3. Lav AA og høy ERN

Føles rolig. Stiv dyp stenger. Hmm, jeg har en slik, en Redington NtiQ med ERN på over 9, anbefalt for #7. Jeg kan ikke si at jeg liker spesielle snører til denne i forhold til mine generelle snørevalg.

 

4. Høy AA og lav ERN

Føles feil? Toppaksjon myke stenger. Høres umiiddelbart ut som en pyton kombinasjon uansett? Forsøk med et WF 12 på en T5  .

 

[.JB]

Fra s e x y loops tabellen: Forskjellen på XP 590-4 og Z-Axis 590-4

Sage XP. ERN: 5.90  AA: 68

Sage Z-Axis. ERN: 6.05 AA: 72 

 

I forhold til AFTM klassifisering har begge stenger en høy ERN og begge er raske basert på AA (>66).

 

Klumptilpasset snøre (Rio Grand eks.) kan da være noe å forsøke, eller - jeg spør igjen - bør man basert på dette prøve et snøre i klasse 6? Ikke bare pga ERN, men (som flyalf er inne på) som kompenasjon for høy AA (ref. høyere linehastighet med dypere aksjon).

 

 

Jørn

 

 

[Trond Kjærstad]

Fra s e x y loops tabellen: Forskjellen på XP 590-4 og Z-Axis 590-4

Sage XP. ERN: 5.90  AA: 68

Sage Z-Axis. ERN: 6.05 AA: 72 

 

I forhold til AFTM klassifisering har begge stenger en høy ERN og begge er raske basert på AA (>66).

 

Klumptilpasset snøre (Rio Grand eks.) kan da være noe å forsøke, eller - jeg spør igjen - bør man basert på dette prøve et snøre i klasse 6? Ikke bare pga ERN, men (som flyalf er inne på) som kompenasjon for høy AA (ref. høyere linehastighet med dypere aksjon).

 

 

Jørn

 

 

 

Jeg har en XP #7, 10 ft. Husker ikke eksakt ERN- og AA-verdi (det får da være GRENSER for å være nerd), men så vidt jeg husker var ERN-verdien et sted mellom 7,5 og 8. Stanga er toppaksjonert, dvs. høy AA-verdi. Til denne stanga foretrekker jeg uten videre #8 snører. Jeg føler jeg i mye større grad får med meg hele stanga under kastebevegelsen. Mao snørevekten lader stanga.

 

Personlig ville jeg definitivt prøvd et #6 snøre på denne stanga. Spørs om ikke du får en annen kasteopplevelse da. (Færre luftkast/blindkast??)

[.JB]

Da har jeg fått et klart svar Flybandit. Noen andre som backer meg i å prøve et snøre i klasse 6, med samme profil som mitt nåværende femmernøre (SA GPX)? 

 

Det hører også med til historien at jeg også bruker et GL The DRY #4 på XP'n - og synes det funker greit også...   Bruker det spesielt i kombinasjon med lange, tynne fortommer ved myggfiske på vindstille vann med sky fisk. 

 

Jørn

[Gjest Henning]

Fra s e x y loops tabellen: Forskjellen på XP 590-4 og Z-Axis 590-4

Sage XP. ERN: 5.90  AA: 68

Sage Z-Axis. ERN: 6.05 AA: 72 

 

I forhold til AFTM klassifisering har begge stenger en høy ERN og begge er raske basert på AA (>66).

 

Klumptilpasset snøre (Rio Grand eks.) kan da være noe å forsøke, eller - jeg spør igjen - bør man basert på dette prøve et snøre i klasse 6? Ikke bare pga ERN, men (som flyalf er inne på) som kompenasjon for høy AA (ref. høyere linehastighet med dypere aksjon).

 

 

Jørn

 

 

 

Jeg har en XP #7, 10 ft. Husker ikke eksakt ERN- og AA-verdi (det får da være GRENSER for å være nerd), men så vidt jeg husker var ERN-verdien et sted mellom 7,5 og 8. Stanga er toppaksjonert, dvs. høy AA-verdi. Til denne stanga foretrekker jeg uten videre #8 snører. Jeg føler jeg i mye større grad får med meg hele stanga under kastebevegelsen. Mao snørevekten lader stanga.

 

Personlig ville jeg definitivt prøvd et #6 snøre på denne stanga. Spørs om ikke du får en annen kasteopplevelse da. (Færre luftkast/blindkast??)

SAGE XP #7 9.6` har iallefall 7.50-70. Vet ikke med 10 foteren.

[Trond Kjærstad]

Kunne være fristende å spørre Jørn hvordan du opplever de 2 stengene opp mot hverandre med samme #5 snøre? Det er jo en forskjell ERN- og AA-messig. 

 

Til ditt #4 dilemma Jørn: Jeg har ikke problem med å kaste lettere snører på #7 stang, MEN jeg foretrekker og synes stanga lader bedre med #8. Jeg får færre luftkast og stanga responderer raskere med kortere snøre utenfor stangtuppen.

[.JB]

Kunne være fristende å spørre Jørn hvordan du opplever de 2 stengene opp mot hverandre med samme #5 snøre? Det er jo en forskjell ERN- og AA-messig. 

 

Har bare prøvekastet Z-Axis (ca 20 kast). Ikke hundre prosent sikker på at det var med SA GPX, men jeg tror det (eller var det Ultra4 ?). Merket vel egentlig ingen store forskjeller fra XP'n. Innbilte meg at aksjonen var litt dypere, men det stemmer jo ikke...

[Gjest Erik Eikre]

Her skal jeg komme flyalf i forkjøpet. Det er ikke noe som heter en femmerstang!!!

Når det står #5 på en stang, så  betyr det bare at produsenten av stanga anbefaler et snøre i AFTM-klasse 5 til stanga.

 

I dette tilfellet anbefaler produsenten av T5 et snøre i AFTM-klasse 5 til denne stanga.

 

Når det er sagt så er det vel en kjensgjerning at produsenten anbefaler at femmersnøret som skal settes på T5 bør ha en særdeles lang klumpdel dersom det skal fungere tilfredsstillende. Derfor blir xxd i #5 anbefalt.

 

 

Det hele er egentlig veldig logisk.

 

Jo mer snøre du holder i lufta, jo mer øker belastninga på stanga.

 

Altså:

Holder du 20 meter xxd i #5 i lufta, så gir det en høyere belastning på stanga enn dersom du holder 13 meter Rio Grand i #5 i lufta. Hovedgrunnen til dette er at 20 meter xxd-klump i #5 rett og slett veier mer enn 13 meter Rio Grand klump i #5

 

Sagt på en annen måte:

Selv om de 9 ytterste metrene på xxd i #5 og Rio Grand i #5 veier omtrent det samme, så betyr ikke det at de ytterste 20 metrene på xxd veier like mye som de 13 ytterste metrene på Rio Grand. Heller tvert i mot.

 

T5 krever, slik jeg har forstått det, høyere belastning enn 13 meter med femmersnøre i lufta for å prestere optimalt. Derfor vil sannsynligvis kombinasjonen T5 og Rio Grand #5 fungere dårlig. Skal man bruke Rio Grand på T5`en, så må man antakelig gå opp 1-2 snøreklasser.

 

Som privatperson:

Helt innlysende og logisk det meste du skriver her. La oss ta et DT snøre på 27 meter i AFTM #5 hvor vekten de første 9,14 meterne (10yds) er 9,14g. Det vil si 27g hele snøret (noe mer ettersom taperingen i endene ikke finnes på midtdelen). Så hvis du holder 18 meter i lufta belaster du stanga med 18g (+ litt til). Med andre ord det dobbelte av det man "i gamledager" regnet som normal lengde utenfor stangtoppen. Klumpen på XXD #5 (ca.20 meter så vidt jeg vet) + noen meter til for de aller beste holdes i lufta ved laaaange kast. Ettersom vekten på de første 9,14 meterne tilsvarer AFTM #5 vil den totale snøremengden utenfor stangtuppen være uhorvelig mye mer enn en "gammel Hardystang" er beregnet for. En stang som er laget for å takle dette maksimalt vil altså for de aller fleste kunne føles som ubrukelig ved "normalt" fiske med et "normalt" snøre.

 

Èn ting er klart (for meg i hvertfall): Gram er mye lettere å forholde seg til enn AFTM og 9,14m. Dersom man f.eks. sier en stang passer best til 12-16 gram og med øvre limit på 20g, vil man lettere kunne finne seg et oppsett som passer godt for det man skal bruke det til. Så jeg foreslår at 5'er cupen skifter navn til 25g-cupen umiddelbart. Ingen hele snører får veie mer enn 25g, ingen skal være kortere enn 25m og stengene skal være 9ft eller kortere. Så kan man ha dem akkurat så myke/stive man vil og holde så mye snøre man vil utenfor toppen. OBS. 25g er bare et eksempel og f.eks. være 23 eller 27 alt etter hva man vil.

 

 

Som Streamstix mann (T5 som nesten alltid dras inn som eksempel):

T5 står for Tournament #5 og er altså laget for konkurranse. Den er utviklet for å takle akkurat XXD #5 og mest mulig snøre på utsiden. Akkurat slik Sven Kalmar ville ha det. Så i den spesielle situasjonen er dette en femmerstang. IKKE en femmer fiskestang. Ut fra CCS kan den klassifiseres som en 9'er, men det blir også helt feil. Hvis den skulle vært lage for å takle 9'er snører måtte den ha blitt laget mer robust. Og dermed også tyngre, men det er en annen sak. Problem som kan oppstå: En fluefisker som ikke kjenner historien bak T5 kan altså ut fra tabellen komme til å kjøpe seg en T5 fordi den har akkurat de verdiene han vil ha i en #9 stang. Hvis han nå begynner å "pælme på" med stanga kan han risikere å knekke stanga uten å kunne skylde på produksjonsfeil/dårlig kvalitet da dette vil være feilbruk. Den er ikke anbefalt eller beregnet for slikt. Derfor er jeg skeptisk til for mye vektlegging av CCS i alle situasjoner.

[Trond Kjærstad]

Forutsatt at CCS-tallene er riktig, er Z-axis definitivt mer toppaksjonert. Men det er jo fantastisk morro da, når man kan begynne å sammenligne sine subjektive oppfatninger av en stang mot objektive måledata. Særlig når man etterhvert har flere stenger å prøve.

 

CCS har jo vært diskutert mye fram og tilbake, men at det er lange skritt i riktig retning er jeg ikke i tvil om. Det som gjelder nå er vel å kvalitetssikre målingene slik at man kan stole på tallene.

 

Jeg har ei #4 stang, hvis merkenavn jeg ikke nevner  . Denne slet jeg med i lang tid. Syntes den var umulig å kaste med. Problemet var at jeg ikke fikk ladet stanga. Jeg målte ERN-verdi og AA til 5,37 og 67. Altså en ren #5 stang. I mellomtiden hadde jeg brukt hundrevis av kroner på firersnører uten å få den til. :'(

 

Personlig foretrekker jeg nok stenger som både er dypere og roligere. Mine første stenger var nok raske/toppaksjonerte, men kastestilen utvikles forhåpentlig (på godt og ondt  ) og man får sine preferanser.

[Gjest Johnny S]

Testet 2 stenger i hallen for å finne ut hvilken jeg skal bruke i 5# cupen.

Den ene er en T5 med CCS-verdi: 9,2/72.

Den andre er en Echo i klasse 5 designet av Tim Rajeff med CCS-verdi: 7,1/70.

Snørene som ble brukt var et snowbee 5# og SA Ed 5#.

 

Begge fluesnørene passet godt til T5, selv om snowbee-snøret var litt tungt for stanga.

På Echo`en(den mykeste stanga i følge CCS) var faktisk begge snørene for lette!

 

Så nå sitter jeg her og lurer på hvordan dette kan ha seg?

Er det Echo`en eller T5 som har riktig ERN-verdi, eller kanskje ingen?

Må jo inrømme at dette får meg til å tvile litt på CCS, men det kommer kanskje noen kloke ord som kan oppklare dette.

 

Kan jo til slutt nevne at det er Flyalf som har målt stengene, men han var ikke med under kastinga.

 

 

Hilsen

 

Johnny Smørsgård

Tromsø Casting & fluefiskeforening

 

[TR]

Flere målinger - teksten er på et nabospråk men her var det visst bare tall som teller.

http://www.eralehti.fi/files/library/attachments/mittaukset.pdf

 

Oversettelse kan komme på tale dersom enkelte supernerder offentlig revurderer sine kommentarer om nytten av kvalitativ forskning. Hilsen forarget humanist 

[Dagfinn Thorkildsen]

 

For å si som en nestor innen kvantitativ forskning sa: Kvalitativ forskning er bare vissvass. For orden skyld kan jeg nevne at det var nå avdøde Ole Jørgen Skog som uttalte dette.

 

dt

 

Om det er denne du sikter til så kan jeg for egen del si at jeg ikke deltar i en diskusjon om ærn og brum og anonyme alkeholikere. Den diskusjonen interesserer meg ikke. Metode derimot kan jeg godt ta en diskusjon om. Har bare dårlig erfaring med kvalitativ metode. Sitter fortiden å analyserer et datasett med 850 000 respondenter.  :D

 

dt

 

[-Lars-]

Anbefaler alle å teste fluestengene sine med snøreklasser både over og under det som står på stanga, alt etter hvordan stanga føles med "riktig" snøre 

Uansett om jeg syntes feks min nye 5'er-stang fungerer fint med et #5 snøre, prøver jeg andre snøreklasser.

Først og frems fordi det er gøy å se hvordan den takler det, men ikke minst får man rett som det er noen a-ha opplevelser !

[flyalf]

Testet 2 stenger i hallen for å finne ut hvilken jeg skal bruke i 5# cupen.

Den ene er en T5 med CCS-verdi: 9,2/72.

Den andre er en Echo i klasse 5 designet av Tim Rajeff med CCS-verdi: 7,1/70.

Snørene som ble brukt var et snowbee 5# og SA Ed 5#.

 

Begge fluesnørene passet godt til T5, selv om snowbee-snøret var litt tungt for stanga.

På Echo`en(den mykeste stanga i følge CCS) var faktisk begge snørene for lette!

 

Så nå sitter jeg her og lurer på hvordan dette kan ha seg?

Er det Echo`en eller T5 som har riktig ERN-verdi, eller kanskje ingen?

Må jo inrømme at dette får meg til å tvile litt på CCS, men det kommer kanskje noen kloke ord som kan oppklare dette.

 

Kan jo til slutt nevne at det er Flyalf som har målt stengene, men han var ikke med under kastinga.

 

 

Hilsen

 

Johnny Smørsgård

Tromsø Casting & fluefiskeforening

 

 

Hei Johny!

 

Dersom jeg har gjort målinger riktig, dvs at dere passet på meg da dere var der, er begge ERN verdiene riktige. Dette er bare måleverdier. Hvordan dere velger å bruke verdiene er en annen sak  .

 

Ellers er jo den kastingen dere driver på med ikke akurat gjennomsnittlig ? La oss ta en tur i hallen hvor vi kaster begge stengene innenfor 10 meter, så skal jeg komme med min mening  

 

Echo og T5 stangen er jo mer forskjellig enn AA skulle tilsi. Echo har en stivere toppdel. Er det foresten mange andre som oppfattet disse stang / snøre kombinasjonene på samme måte?

[Gjest Ulv]

Mye litteratur her.. 

 

Er det mulig å regne ut hvilket snøre som passer alfa omega til min firer? Bruker et SA Air Cell #4 men føler at det er ett eller annet feil.

Stanga er ei GL TriCast4 8,5` #4 (i følge agdars har den medium aksjon)

 

Mulig det er noe feil med kastingen min men når jeg er i "fjærsteinan" og kaster med en Fenwick #7 med tilhørende ukjent snøre så dryler jeg regelrett snøret ut uten problemer. Fenwicken er kanksje noe stivere og tåler litt makt i forholdt til Tricasten min.. ?

 

 

[chriss b]

Nåken som har talla til scott e2 10fot klasse 8?

[Gjest Johnny S]

Hei Alf

 

Har kontrollmålt stengene hjemme, så målingene dine var korrekte.

Jo, det var flere enn meg som mente at snørene var lettere på Echo`en, men flere kastere som tester denne kombinasjonen, desto bedre.

Målt fra topp til bunn er begge stengene nøyaktig like lange(274,5 cm), men T5 har lengre håndtak/ m fighting butt og derfor en kortere klinge. For å oppfylle kriteriene i CCS må jo klingen til T5 bøyes mer enn Echo`en klinge, og da blir jo ikke sammenlikningen rettferdig. Håndtaket er skrudd fast under måling så det bøyer seg ikke!

Hadde man brukt 1/3 av klingelengden istedet for stanglengden tror jeg resultatene hadde blitt mer korrekte. ERN-verdien til fluestanga spretter jo opp et par snøreklasser hvis man skrur på en fighting butt.

 

Til slutt kan jeg si at selv om jeg kommer med litt kritikk av CCS så er jeg en tilhenger av det. Vil jo selvfølgelig ha mest mulig info om stengene jeg har tenkt å kjøpe.

 

[.JB]

Nåken som har talla til scott e2 10fot klasse 8?

 

Fant bare E2 10-foter i klasse 7. Den scorer ERN 7.20 og AA 59. Treffer godt på snøreklasse, og veldig moderat aksjon, helt på kanten til rolig.

[AR]

Som det blir poengtert her, den store ulempen med CCS er variasjonene i hvordan målingene er foretatt.

Kvantitativ forskning er vel og bra, men CCS-målinger kan neppe kalles god kvantitativ forskning. Bare forskjellene i hvordan folk setter opp stanga, leser av målingene (spesielt AA) osv, borger for en haug med feilkilder som gjør at jeg tar alle tall jeg leser med en stor klype salt.

 

For min del er de mest nyttige målingene mange målinger foretatt av en person. Da kan man hvertfall få et relativt anslag over forskjell mellom forskjellige stenger, og det er vel her jeg tror at CCS har mest potensiale. Som vitenskapelig data blir det for min del på en måte totalt uinteressant. Dette er IKKE fordi metoden i seg selv er dårlig, men fordi jeg forestiller meg at feilkilder vil ha såpass mye å si at man best kan tolke det som en svak indikasjon på hvordan en stang vil oppføre seg med et snøre. Enhver som jobber med tall og målinger forstår denne begrensningen. Nå er det klart at man diskutere hvor mye feilkildene faktisk påvirker avlesingene, dette vil jo ha mye å si.  Flere målinger foretatt av samme person/foretak blir som jeg sa mer interessante, og vil gi en bra relativ framstilling av hvordan stengene er. Dessuten vil disse kunne forbedre metoden for hvordan målingene blir foretatt.

Nå bør det legges til at jeg er veldig pro CCS, og opplever CCS som mye mer beskrivende enn noe annet vi har tilgang på når vi skal studere en stangs egenskaper på papiret. Men det er viktig å forstå begrensningene også, når så mange målinger blir foretatt av så mange forskjellige personer.

 

Pussig at så mange ikke forstår begrepet kvalitativ forskning, men sluker rått det en tallknekker på et universitet forteller (PS: Jeg er realfagsmann!).

[-Lars-]

Som det blir poengtert her, den store ulempen med CCS er variasjonene i hvordan målingene er foretatt.

Kvantitativ forskning er vel og bra, men CCS-målinger kan neppe kalles god kvantitativ forskning. Bare forskjellene i hvordan folk setter opp stanga, leser av målingene (spesielt AA) osv, borger for en haug med feilkilder som gjør at jeg tar alle tall jeg leser med en stor klype salt.

Må si meg enig her !

Man ser stadig eksempler på at når samme stang blir målt av forskjellige personer, så er ikke resultatene de samme 

[flyalf]

Godt poeng AR, men virker kanskje litt negativt?? Jeg oppgir resultater med bare et siffer bak komma fordi jeg mener slike resultater er godt nok. Jeg tror ikke en variasjon på rundt ERN = 0,2 ikke betyr så mye, i alle fall ikke i forhold til stangfabrikantenes variasjon på 5,0 og mer for stenger som er anbefalt til samme snøreklasse   ;D .

 

En annen sak er at variasjonen innen produksjonen på stang kan gi ulike verdier. Det er antydet en forskjell på omtrent ERN 0,2 - 0,3 på samme type stang. Dette er også noe vi har regstrert ved målinger på T5 ( i tillegg til variasjon på lengde). Vi vet heller ikke godt nok om bruk gjør stenger mykere  . Dette kan bety at så lenge det ikke er akurat DEN samme stanga som er målt av forskjellige personer så kan resultater bli forskjellige  .

 

Er alikevel med på at det kan være bra å få vite mer om hvordan f.eks. festing av stang påvirker resultat, og at vi blir enige om disse tingene. Vi må heller ikke legge for mye vekt på CCS resultater, og forstå hva som er godt nok.

 

For å forbedre målinger anbefaler jeg sterkt å bruke laserwater for å få stanga vannrett og letter måling av 1/3, meget solid festing av stang, og å bruke en plastpose for vekt som sammen med AA pinne kalibreres lik en femtiøring, eller tas med i veing. Dersom det er avtagbar butt bør den måles uten butt. For fast butt tas den med slik at vi får like målinger. Angående handtak så tror jeg  ikke dette betyr spesiellt mye om dette er skrudd fast så det ikke får bøyd seg.  

[AR]

Godt poeng AR, men virker kanskje litt negativt?? Jeg oppgir resultater med bare et siffer bak komma fordi jeg mener slike resultater er godt nok. Jeg tror ikke en variasjon på rundt ERN = 0,2 ikke betyr så mye, i alle fall ikke i forhold til stangfabrikantenes variasjon på 5,0 og mer for stenger som er anbefalt til samme snøreklasse  ;D .

 

En annen sak er at variasjonen innen produksjonen på stang kan gi ulike verdier. Det er antydet en forskjell på omtrent ERN 0,2 - 0,3 på samme type stang. Dette er også noe vi har regstrert ved målinger på T5 ( i tillegg til variasjon på lengde). Vi vet heller ikke godt nok om bruk gjør stenger mykere  . Dette kan bety at så lenge det ikke er akurat DEN samme stanga som er målt av forskjellige personer så kan resultater bli forskjellige  .

 

Er alikevel med på at det kan være bra å få vite mer om hvordan f.eks. festing av stang påvirker resultat, og at vi blir enige om disse tingene. Vi må heller ikke legge for mye vekt på CCS resultater, og forstå hva som er godt nok.

 

For å forbedre målinger anbefaler jeg sterkt å bruke laserwater for å få stanga vannrett og letter måling av 1/3, meget solid festing av stang, og å bruke en plastpose for vekt som sammen med AA pinne kalibreres lik en femtiøring, eller tas med i veing. Dersom det er avtagbar butt bør den måles uten butt. For fast butt tas den med slik at vi får like målinger. Angående handtak så tror jeg  ikke dette betyr spesiellt mye om dette er skrudd fast så det ikke får bøyd seg. 

 

Ja, jeg var nok litt i overkant negativ. Poenget er vel at jeg egentlig savner et standard oppsett, og en referanse man kan gå etter. Hadde man hatt noe man kunne "kalibrere" mot, som du nevner, hadde folk kunnet gjøre nøyaktige målinger. Faktisk burde dette vært opplyst om når man leste målinger (hvorvidt det er kalibrert eller ei). Hva denne kalibreringen skulle vært aner jeg ikke, men målet måtte vært å få mer pålitelige og konsistente målinger. Jeg mener fortsatt at CCS's beste bruksområde er om man tolker det relativt over et sett med stenger, heller å enn å gi eksakte vitenskapelige målinger. Men dette er jo bare i startfasen, så systemet vil nok utvikle seg. "CCS-måten" å tenke har utvilsomt stort potensiale, og allerede er det jo det beste verktøyet vi har (by far) for å beskrive stenger.

[Gjest Erik Eikre]

Veit at det blir litt off topic i denne tråden, men klarer ikke la være å stille spørsmålet likevel.

 

Jeg har hverken doktorgrad eller breddegrad innen forskning. Kun svart magebelte i snikfiske med fluestang. Og det jeg lurer på er om to stenger med svært like ccs-målinger kan føles totalt forskjellige under praktisk kasting og/eller fiske? Hvis så er tilfelle, hvordan kan man da formidle dette objektivt? 

[flyalf]

Hei Erik!

 

Stor i kjeften som jeg er drister jeg meg til et svar  .

 

ja to stenger med like mål kan oppleves forskjellig, spesiellt dersom man bare tar hensyn til stvhet og aksjon. Men det pågår diverse diskusjoner om hva "følelse"av stang er, og om det kan måles, så ikke føl deg for trygg    . Noe av dette kan formidles objektivt, se under.

 

La meg nevne eksempler på at stenger kan føles forskjellig:

 

To stenger med svært ulik lengde (eksempel 6 og 11 fot) kan ha samme stivhet og aksjon (ERN / AA). De vil self føles ganske forskjellig, men jeg tror alikvel at jeg vile ha brukt samme snøre på de to fordi de er like stive.

 

En splitcane og grafitt som har samme lengde, stvihet og aksjon vil føles ganske forskjellig. Dette kan man måle med frekvens, dvs hvor hurtig stang svinger tilbake etter å ha blitt bøyd. Dette er noe som blir lite brukt, og ganske lite diskutert bortsett fra i en liten krets.

 

Det siste (teoretiske) eksempelet er at to stenger er like i lengde, stivhet, aksjon og frekvens, men alivel er forskjellige. Dette forsi en bare har målt stivhet og toppaksjon for hele stangen. I teorien kan de ha forskjellig bøyningskurve, og alikvel ha samme totale stivhet og samme målte toppaksjon. Jeg tror alikevel ikke de ville ha føltes veldig forskjellig. Dette kan man også se i CCS ved å gjøre målinger på ulike lengder, og få stivhet/aksjon flere steder langs stanga. Dette kalles BIG (Bending Index Graph).

 

Her er et eksempel på BIG (men de har ikke samme totale ERN / AA). XP, LL og UD har alle stiv topp (høy ERN) dersom

man bare måler 1 fot av tuppen. XP og UD har et mykere midtparti, og deretter en stibere bunndel. LL har mer jevn

myk midt og bunndel. TCR har en myk tupp og blir deretter gradvis stivere nedover mot bunn.