Etter å være på kastetrening to ganger i vinter tenkte jeg bare å dele noen erfaringer om kastestiler.
Som nybegynner får man tak i en bok eller en instruksjonsvideo, og så tror man at det som vises eller beskrives er det eneste svaret. Vil bare presisere at det finnes mange kastestiler, og selv om jeg har eksperimentert mye med lang horisontal arbeidsvei og aktivt håndledd, så kaster jeg knapt noe lenger enn når jeg holder med til Göran Anderson-stilen med realtivt kort arbeidsvei i diagonalplanet og bortimot passivt håndledd (gjøre kanskje en ørliten liten vipp bakover i posisjon kl. 12) . Forklaringen er antageligvis enkel: Med kortere arbeidsvei får jeg (JEG) til bedre timing og jevnere aksellerasjon. Resultatet er at snøret beholdere en jevnere fart/energi. Sjansen for at jeg kommer ut av det med lang arbeidsvei og aktivt håndledd som vipper nesten ned til mellom kl 3 og 9 er betydelig større, og i verste fall kollapser kastet. Jeg tar sjansen på lang arbeidsvei når jeg bare skal ha en flue langt ut på vannet, men skal jeg presentere tørt så er det bare Göran Andersen teknikken som gjelder. Da har jeg såpass kontroll at jeg også kan låse blikket helt fast på stedet hvor jeg ønsker at flua skal lande. Det betyr ikke at jeg ikke må trene mer.
Anbefaler alle nybegynnere filmen "Rett linje" med Andreas Fismen, og da spesielt sekvensen som viser forskjellige kastestiler og typiske feil. For å sitere Fismen: "Det finnes mange veier til Rom"
Spørsmål
.JB
Hei!
Etter å være på kastetrening to ganger i vinter tenkte jeg bare å dele noen erfaringer om kastestiler.
Som nybegynner får man tak i en bok eller en instruksjonsvideo, og så tror man at det som vises eller beskrives er det eneste svaret. Vil bare presisere at det finnes mange kastestiler, og selv om jeg har eksperimentert mye med lang horisontal arbeidsvei og aktivt håndledd, så kaster jeg knapt noe lenger enn når jeg holder med til Göran Anderson-stilen med realtivt kort arbeidsvei i diagonalplanet og bortimot passivt håndledd (gjøre kanskje en ørliten liten vipp bakover i posisjon kl. 12) . Forklaringen er antageligvis enkel: Med kortere arbeidsvei får jeg (JEG) til bedre timing og jevnere aksellerasjon. Resultatet er at snøret beholdere en jevnere fart/energi. Sjansen for at jeg kommer ut av det med lang arbeidsvei og aktivt håndledd som vipper nesten ned til mellom kl 3 og 9 er betydelig større, og i verste fall kollapser kastet. Jeg tar sjansen på lang arbeidsvei når jeg bare skal ha en flue langt ut på vannet, men skal jeg presentere tørt så er det bare Göran Andersen teknikken som gjelder. Da har jeg såpass kontroll at jeg også kan låse blikket helt fast på stedet hvor jeg ønsker at flua skal lande. Det betyr ikke at jeg ikke må trene mer.
Anbefaler alle nybegynnere filmen "Rett linje" med Andreas Fismen, og da spesielt sekvensen som viser forskjellige kastestiler og typiske feil. For å sitere Fismen: "Det finnes mange veier til Rom"
Jørn
EDIT: Det var en halv setning der gitt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider
29 svar til spørsmålet
Anbefalte innlegg