Gå til innhold

Anbefalte innlegg

  • 2 uker senere...

Nja, det virker som at klekkingen er spredt utover en lengre periode i år enn det som har vært tilfelle de siste 3-4 årene.

 

Tidligere har jeg følt at disse tidligklekkingene sjelden har kommet ordentlig i gang før kl.13, og så har den vært på sitt mest intense rundt kl.14, for deretter å dabbe veldig av frem mot kl.15.

 

For et par dager siden startet klekkingen litt før kl.11, med en liten topp rundt kl.12, og så klekket det jevnt og trutt helt frem til jeg dro hjem ca kl.16. Men jeg fikk høre i ettertid at det fortsatte å klekke etter at jeg hadde dratt hjem også. 

 

I tillegg virker det som at det er større mengder av steinfluer i det vassdraget jeg har holdt meg enn hva som har vært tilfelle de siste årene. Det er tydelig at insektslivet er i ferd med å bygge seg opp igjen her på sørlandet, og det kommer vi ørretfiskere til å nyte godt av i årene fremover :)

 

PS! Det jeg har skrevet ovenfor stemmer ihvertfall godt overens med de notatene jeg har gjort i fiskedagbøkene mine de senere årene. Men ettersom disse notatene kun er gjort de siste 6-7 årene,  og registrerigene derfor ikke er så altfor mange (ca 50 ferskvannsturer i mars/april), så blir tidsperioden og antall registreringer altfor begrenset til å kunne trekke noen bombastiske konklusjoner i noen retninger. Dette blir derfor kun som indikasjoner å regne. Da har jeg langt flere data om vårlig sippvaking langs sørlandskysten (sjøørret vs småsei) å slå i bordet med... ;);D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Henning

Nja, det virker som at klekkingen er spredt utover en lengre periode i år enn det som har vært tilfelle de siste 3-4 årene.

 

Tidligere har jeg følt at disse tidligklekkingene sjelden har kommet ordentlig i gang før kl.13, og så har den vært på sitt mest intense rundt kl.14, for deretter å dabbe veldig av frem mot kl.15.

 

For et par dager siden startet klekkingen litt før kl.11, med en liten topp rundt kl.12, og så klekket det jevnt og trutt helt frem til jeg dro hjem ca kl.16. Men jeg fikk høre i ettertid at det fortsatte å klekke etter at jeg hadde dratt hjem også. 

 

I tillegg virker det som at det er større mengder av steinfluer i det vassdraget jeg har holdt meg enn hva som har vært tilfelle de siste årene. Det er tydelig at insektslivet er i ferd med å bygge seg opp igjen her på sørlandet, og det kommer vi ørretfiskere til å nyte godt av i årene fremover :)

 

PS! Det jeg har skrevet ovenfor stemmer ihvertfall godt overens med de notatene jeg har gjort i fiskedagbøkene mine de senere årene. Men ettersom disse notatene kun er gjort de siste 6-7 årene,  og registrerigene derfor ikke er så altfor mange (ca 50 ferskvannsturer i mars/april), så blir tidsperioden og antall registreringer altfor begrenset til å kunne trekke noen bombastiske konklusjoner i noen retninger. Dette blir derfor kun som indikasjoner å regne. Da har jeg langt flere data om vårlig sippvaking langs sørlandskysten (sjøørret vs småsei) å slå i bordet med... ;);D

 

Flott innlegg Karlsen ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, søt musikk! ;D ;D

 

Har du notert deg noe rundt sol vs overskyet vær? Hos meg drar klekkingene ut hvis det er overskyet, men forekommer intenst mellom 13:30-14:10 hvis sola står på (pers. obs.). Langtidsserien min er for ufullstendig til å dra noen konklusjon om kausalitet, men hypotesen er falsifiserbar og moden for testing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to trendene jeg har merket meg i "min" elv er:

 

1. De tidlige steinflueklekkingene har en tendens til å være kortere og mer intense på kalde dager. Det virker som at temperatur har mer å si enn f.eks. sol vs. regn. Mine erfaringer er at det så tidlig på året ofte er større klekkinger på året på f.eks. varme og regnfulle dager, enn på kalde og solfylte dager. Men jeg skal innrømme at det antakelig er aller best på varme, solrike og vindstille dager.

 

2. Steinfluene klekker i all slags vær, men de blafrer ikke like mye med vingene når de lander på vannet på regn- og vindfulle dager. Derfor kan man bli lurt til å tro at det ikke klekker, mens det egentlig er full aktivitet i steinfluene. Denne observasjonen får selvfølgelig også konsekvenser i forhold til fluevalget mitt, dersom jeg velger å fiske med tørre steinfluer.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men jeg trudde det var under egglegging midt på dagen, at en observere steinfluene på vannet og at dette er den beste tiden å fiske med TØRRE imitasjoner.

Stein fluene klekker vel ikke i fri vannmasser men kryper/ svømmer til land??

 

Hilsen Ole Erik.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet så varierer dette ganske mye... :rolleyes:

 

Enkelte arter kryper langs bunnen til land (steiner og/eller strå) og klekker der, noen arter svømmer til land og klekker, mens andre arter igjen klekker på vannet (selv om jeg vet at dette er i strid med teorien, så stoler jeg på sikre observasjoner av seriøse fluefiske-venner i forhold til dette... ;))

 

Jeg tror at steinfluene i "min" elv kryper langs bunnen og klekker på land. Men når de har klekket så flakser de ofte rundt, og de som har observert steinfluer i lufta vet at de ikke akkurat er naturens råeste flygere.

 

Jeg tror derfor at mange av de steinfluene som virrer rundt på overflaten rett etter klekking har havnet der som en følge av tvilsomme flyveregenskaper og dertil krasjlandinger. Men selvfølgelig kan det være en del eggleggere også.

 

Uansett så kan det virke som at når det er tørt i været så flakses det betydelig mer med vingene på overflaten enn når det regner. Da seiler steinfluene ofte nedover elva med vingene lagt flatt ned, og da er de ikke lette å se for oss. Men ørreten ser dem... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to trendene jeg har merket meg i "min" elv er:

 

1. De tidlige steinflueklekkingene har en tendens til å være kortere og mer intense på kalde dager. Det virker som at temperatur har mer å si enn f.eks. sol vs. regn. Mine erfaringer er at det så tidlig på året ofte er større klekkinger på året på f.eks. varme og regnfulle dager, enn på kalde og solfylte dager. Men jeg skal innrømme at det antakelig er aller best på varme, solrike og vindstille dager.

 

2. Steinfluene klekker i all slags vær, men de blafrer ikke like mye med vingene når de lander på vannet på regn- og vindfulle dager. Derfor kan man bli lurt til å tro at det ikke klekker, mens det egentlig er full aktivitet i steinfluene. Denne observasjonen får selvfølgelig også konsekvenser i forhold til fluevalget mitt, dersom jeg velger å fiske med tørre steinfluer.

 

 

 

 

Dette støtter jeg 100%. Før påske var vi veldig optimistiske her sør. Våren var definitivt kommet. Steinfluene surret som bare pokker og vi så de første tørre vakene. Så kom snøen og vi trodde vel egentlig at vi var satt 2 uker tilbake i tid (klekkemessig). Jeg besøkte den samme elva rett etter påske og var forberedt på nymfefiske. Det var relativt surt vær (rundt 0 gr.C) og snøen lå tykk oppetter elvebreddene. Men ikke pokker om snø stopper denne tøffe krabaten. Jeg så nyklekte steinfluer (rookies) og mer erfarne som havarerte på vannet.  Ørreten tok tørt i flere sekvenser.

 

Så vil jeg legge til: Disse fluene er meget temperaturkjenslige. Jeg la noen nymfer i hånda mi for å ta de med opp til bilen for fotografering. Noen og 30 grader i lukket hånd gjorde at de var helt utslått og nesten komatøse. De var ihvertfall meget lette å fotografere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker vi om flere arter der nede i sør nå? T. nebulosa og B. risi? Dere kan vel muligens også se nemoura arter så tidlig?

 

 

 

Vel, jeg er ikke mye bevandret i steinfluer, men påtraff en gigant i fjor. Har aldri sett så stor steinflue, anslagsvis 3 cm lang. Skal se om jeg finner bilde av den.....Tro om ikke det var ca. 920 m.o.h....., eller var det 290 m.o.h? Fryktelig dårlig hukommelse ;)

post-682-13949855102895_thumb.jpg

post-682-13949855111576_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i Dinocras. Sixpack, da står det trolig står mellom de to Taeniopterygidaene T.nebulosa og B. risi. På nymfene kan du sjekke to ting: T. nebulosa har små forhøyninger på "ryggen" (som E. ignita). I tillegg kan du snu nymfa på ryggen og se etter gjellene. T. nebulosa har en pølseaktig gjelle stående ned fra hvert "beinfeste". Disse er ganske tydelige. På de voksne skal du kunne se arr der hvor gjellene har værtfor t. nebulosa. B. risi har verken forhøyninger på terga eller gjeller på coxa. Voksne B. risi har derfor heller ingen arr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i Dinocras. Sixpack, da står det trolig står mellom de to Taeniopterygidaene T.nebulosa og B. risi. På nymfene kan du sjekke to ting: T. nebulosa har små forhøyninger på "ryggen" (som E. ignita). I tillegg kan du snu nymfa på ryggen og se etter gjellene. T. nebulosa har en pølseaktig gjelle stående ned fra hvert "beinfeste". Disse er ganske tydelige. På de voksne skal du kunne se arr der hvor gjellene har værtfor t. nebulosa. B. risi har verken forhøyninger på terga eller gjeller på coxa. Voksne B. risi har derfor heller ingen arr.

 

Supert! Synes jeg kan huske at disse nymfene hadde et gulaktig/lysere feste rundt bena. Kan det være gjellene? I så fall er det vel T.nebulosa. Så til 1000-kroners spørsmålet. Er det forskjell i miljøkrav til de 2 artene og hva kan det si meg om vannkvaliteten/evt. fiskemuligheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kun registrert funn av de to Taeniopterygidaene som jeg nevnte i Norge og de er funnet i samtlige fylker. B. risi skal ha større oksygenkrav enn T. nebulosa og det kan jo påvirke hvor du finner dem i elva. Kan det være fordi T. nebulosa har disse gjellene og bedre gassutveksling med vannet? Klekkeperioden er mars-juli for begge alt etter breddegrad og m.o.h. Jeg tipper at dere har begge to på gang der nede nå og venter spent på rapporter:)

 

Jeg tror det er T. nebulosa du har sett ja FlyBandit. Gjellene skal være synlige på store nymfer hvis du ser etter de :) Gjellene henger rett ned som istapper. Jeg må nesten kikke på en for å si om områdene der er lysere, men jeg tror du har rett i det.

 

Det arret hos voksne T. nebulosa er ikke så stort, men jeg mener det skal være mulig å se det uten lupe. Se på innsiden av der beina er festet til kroppen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant info dalislama... :rolleyes:

 

Jeg tenkte å ta meg en tur ut i morra. Da skal jeg sjekke ut om steinflua i nymfestadiet har; 1) forhøyninger på ryggen og 2) gjeller (istapper) på innsiden av beina, i området der beina er festet til kroppen.

 

Hvis svaret er ja på disse to spørsmålene, så er det altså Taeniopteryx nebulosa som observeres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...