Hva er gjevest?

[BjørnarF]

[Øyvind T]

Hvor legges kriteriene for urørt natur, egentlig ? 

Ser at flere nevner den "urørte naturen" på kola, men er det ikke slik at når en gruppe fiskere blir flydd inn til feks Kharlovka så har en annen gruppe vært der uka før dem, og en annen gruppe uka før der igjen osv . . . ?

 

Feil igjen. En gruppe besøker to lokaliteter i løpet av den uka de er på tundraen; 3 dager på hvert sted. Hvor gruppene får dra rulleres på, slik at et sted har hvilt i mange uker før neste grupper får lov til å besøke stedet. Hvert sted besøkes av to-tre grupper i løpet av en sesong, altså maks ni dager til sammen. I tillegg er mange av stedene store, slik at du kan gå i timesvis og fiske på nye brekk og kulper hver dag.

http://www.kharlovka.com/trout_fishing.html

[Erik Pettersen]

Så poenget ditt er at et sted det flys folk inn med helikopter, og som halvparten av folka på dette forumet har besøkt, fortsatt er uberørt villmark?

 

Javel.

 

Jeg gjentar: Tar du livsløgnen fra...

[Øyvind T]

Så poenget ditt er at et sted det flys folk inn med helikopter, som halvparten av folka på dette forumet har vært på fortsatt er uberørt villmark?

 

Javel.

 

Jeg gjentar: Tar du livsløgnen fra...

 

Jada masa, lest vildanden jeg også. Poenget mitt var kun å påpeke at uttalelsen om at "når en gruppe fiskere blir flydd inn til feks Kharlovka så har en annen gruppe vært der uka før dem, og en annen gruppe uka før der igjen osv" ikke var riktig.

 

Hvor grensen går for hva som er uberørt natur får være opp til den enkelte. Du får ta en tur til Kolahalvøya og bedømme selv.

[Gaute]

Hehe, poenget med "uberørt villmark" er vel at man ikke ser menneskeskapt slitasje på naturen. Hva legger du i det? På Kola er det er ikke opptråkka stier langs bredden, det ligger ikke igjen rester av fortom eller søppel. Slikt finner man jo også i Norge, men i noen mindre grad, eller? Har funnet mye skrot på Finnmarksvidda... Noe av det flotteste med Kola, synes jeg ihvertfall, er nettopp å kunne fiske i omgivelser som er uberørt. Livsløgn? Hehe. Ja, det har vært folk før deg på stedene du fisker, men det er lite synlige bevis på det. Det skal dog sies at jeg en gang fant en ølboks i en busk.

[Flemming]

Så poenget ditt er at et sted det flys folk inn med helikopter, som halvparten av folka på dette forumet har vært på fortsatt er uberørt villmark?

 

Javel.

 

Jeg gjentar: Tar du livsløgnen fra...

 

Du trenger vel ikke være så vanskelig Pettersen...

 

Hvilke andre steder i verden med godt fiske har KUN ca. 9 besøksdøgn i året?

Du treffer INGEN andre fiskere på Kola, og alle er pålagt å IKKE sette spor etter seg.

 

Kola må være noe av det mest uberørte du kan finne i Europa - Finnmarksvidda er rene autobanen med søppelfyllinger i forhold.

 

Hva er din definisjon av "uberørt", hvis du synes Kola ikke er uberørt...

[Erik Pettersen]

Uberørt har ikke med ølbokser i krattet å gjøre - it's a state of mind. Og den oppnår du ikke når du blir flydd inn et sted med kokk og kartonger med Snickers, og det ligger gummibåt på elva. Det er DET jeg mener. Sånn sett gir det en mye mer "uberørt" følelse å gå inn på finnmarksvidda for egen maskin - til tross for at det finnes sti der.

 

Jeg skal forsøke å ikke uttale meg om fiskingen på Kola..., men jeg kjøper ikke at en pakketur kan betegnes som "uberørt".

[Gaute]

Så du trer inn i en mental tilstand av uberørt natur når du trasker inn langs de mange fire-felts ATV-løypene i Finnmark? Smart! Skulle ønske jeg greide det samme ;-)

[Gjest Ulv]

Hvis man trenger lufttransport for å komme seg dit man skal vil jeg påstå at det er "uberørt", i ordets rette forstand that is

Alt i alt vil jeg si at det ikke nødvendigvis har noe med kg å gjøre, men opplevelsen.

[Erik Pettersen]

Så du trer inn i en mental tilstand av uberørt natur når du trasker inn langs de mange fire-felts ATV-løypene i Finnmark? Smart! Skulle ønske jeg greide det samme ;-)

 

"Pakketur m/kokk - for deg som vil oppleve villmarka!"

 

Dream on.

[.JB]

Tråden har tatt en ny vending altså, og dreier seg nå om definisjonen av uberørt natur.  

 

Definisjoner av dette påpeker at naturen ikke skal være berørt av tekniske inngrep som veier, kraftlinjer, gassrør og andre tekniske spor av menneskelig aktivitet. En gammel ubebodd sæter kan faktisk godtas. Det nærmeste jeg kommer villmark er nok da enkelte områder på Hardangervidda, men kondisjon til noe mer har jeg neppe. Da er nok helikoptertransport tvingende nødvendig.  

 

Så hva er gjevest: 4 kilos (sjø)ørret tatt på tørt i Akerselva rett utenfor Jazzklubben Blå. Eller en kilosørret tatt på tørrflue på Kola?

 

[Andreas L]

 

Så hva er gjevest: 4 kilos (sjø)ørret tatt på tørt i Akerselva rett utenfor Jazzklubben Blå. Eller en kilosørret tatt på tørrflue på Kola?

 

 

[Ruffen]

Så du trer inn i en mental tilstand av uberørt natur når du trasker inn langs de mange fire-felts ATV-løypene i Finnmark? Smart! Skulle ønske jeg greide det samme ;-)

 

"Pakketur m/kokk - for deg som vil oppleve villmarka!"

 

Dream on.

 

Helt fantastisk!!! Vakker uberørt natur når du vil ha det, bekvemt og behagelig når du vil ha det. Bare å velge fra øverste hylle. Noe jeg ikke er vant med. Annbefales på det sterkeste. Jeg tror til og med du hadde likt deg der. (enten du vil innrømme det eller ikke )

[Flemming]

Ang. Kola så er helikopteret kun et transportmiddel for å nå utilgjengelige fiskeområder på nordsiden av tundraen. Hvis området ikke kan kalles "ødemark" bare fordi det ikke finnes andre transportalternativer "so be it"..

 

Når helikoter har landet, så setter man opp eget telt, blåser opp medbrakt gummibåt, rigger fiskeutstyr - mens guiden (kokken) mekker noen utrolig tørre brødskiver og enkel suppe. Jaggu sa jeg "eksklusiv luxus tur"..    Fordelen med kokk er man slipper å fiske opp småfisk til mat....

 

Men til saken; hva som er gjevt, så synes jeg det er umulig å svare skikkelig på slike spørsmål.

Som mange andre her skriver, så kan en 800gr gi opplevelser som man husker i mange, mange år senere.

Det er også (selvfølgelig) veldig gjevt å holde et stort eksemplar av salomo trutta i hendene.

 

Svaret blir da; - Det er ikke størrelsen eller stedet som er avgjørende - Det er opplevelsene rundt fisket og fisken!

[sixpack_karlsen]

Jeg forstår godt hva mr. Pettersen mener. Det er noe eget med å måtte slite litt for å oppnå det en ønsker å oppnå, og for en som aldri har vært på Kola så virker det kanskje litt lettvint med en slik pakketur. Man blar opp 20.000 slotti, durer hele veien frem til verdens beste ørretelv med hellikopter, og auser opp ørret over 2 kilogram.

 

Jeg har selv aldri vært på Kola, men jeg hadde garantert ikke takket nei til en slik tur dersom jeg hadde fått den like billig som min årlige tur til Finnmark. Likevel så er nok jeg også typen som i utgangspunktet kjenner at det knyter seg litt i magen når jeg hører ordene "hellikopter" og "egen privat kokk" i kombinasjon med ordet fisketur. Det strider på en finurlig måte litt i mot det enkle friluftslivet som jeg vokste opp med (da snakker vi jeg og min far, i hver sin grilldress og vikingstøvler, med stang, mark, kaffekjele og hver sin matpakke, langt innpå Ringvassøy-fjellet). Det var laaaangt mellom 2-kilosene, men likevel koste vi oss glugg i hjel.

 

Hver enkelt har vel sine personlige preferanser, og jeg har full forståelse for dem som reiser til Kola for å oppleve fiskedrømmen. Kanskje gjør jeg det selv en dag. Men inntil videre blir det nok nord-norge, finnmark, og apostlenes hester for vaskeball_karlsen

 

 

[Ruffen]

Litt merkelige påstander synes jeg. Du kan ikke ta helikopter ut i ødemarka men tenk på alle elvene i Norge som blir fisket mye i og blir regnet som nydelige elver som ligger langs en vei. Jeg synes en 4 kilos på kola er gjevest selv om du blir flydd inn. Ingen hadde sagt noe på en 2 kilos tatt i ei elv langs en vei i norge. Men jeg er enig med det Flemming skriver. Det er opplevelsene rundt fisket som setter spor. Kan nevne et eksempel. I fjor hadde jeg en jobb som var alt for stor og krevende for en person pga mangel på folk. Det løste seg til ferien. Men når ferien kom var jeg helt fullstendig overarbeidet. Da var det helt ubeskrivelig fantastisk å kunne loffe rundt på vidda alene med fisken og myggen. At fisket var bra i tillegg gjorde ingenting. Det er den fineste turen jeg har hatt i mitt liv. Uten tvil.

 

ps: jeg ser tørrfluelandet 3 har blitt sett noen ganger ;D

 

[Trond Kjærstad]

Likevel så er nok jeg også typen som i utgangspunktet kjenner at det knyter seg litt i magen når jeg hører ordene "......"egen privat kokk" i kombinasjon med ordet fisketur.

 

Bare for å fjerne noen myter rundt "privat kokken": Det er ikke akkurat gastronomiske opplevelser man får på tundraen. Det er ingen "Chef de Cuisine". Etter å ha presset ned den 7.de frokosten på rad med egg og bacon er du rimelig forsynt. Jeg synes "kokk" er å ta hardt i. Så var kokken parkert.

Når det gjelder campliv på tundraen er det rimelig spartansk. Laksefiskerne lenger ned i elvene har mye mer komfort. Du ligger i telt, fryser, driter i hull i bakken, bader i elva og spiser med fingre. Hva mer kan du forlange ;D

 

Siste dagen på tundraen kom jeg til å tenke på at "jeg har jo ikke hørt eller sett et eneste rutefly i løpet av hele uka".  Det hører du stort sett over alt i Norge. For meg var uka på tundraen fantastisk både mentalt, kameratslig , natur- og fiskemessig.  For de som tror at det bare er å reise til Kola og ause opp 3 kiloser: Tenk en gang til.

 

Jeg ble egentlig litt overrasket over spørsmålet "hva er gjevest". Føler det ligger latent en misunnelse i spørsmålsstillingen. Er det riktig . Jeg håper jeg tar feil.

 

 

[sixpack_karlsen]

Hehe, misunnelsens grimme ellinger tråkker Kola-gutta på tærne...

 

Hvor mange brunørreter fikk du over 2 kg i løpet av uka da, FlyBandit? Hvor mange har du fått i løpet av de siste 10 årene dine med fluestang i hånda? I rest my case... ;D

 

PS! Jeg har ingenting i mot verken Kola eller de som reiser dit, og jeg håper en gang å få oppleve dette fantastiske fisket selv. Mitt poeng er bare at jeg har forståelse for de som lengter mer etter 10 mil med tung ryggsekk, gjennomsnittsørret på 600 gram, og havregryn til frokost

[Trond Kjærstad]

Hehe, misunnelsens grimme ellinger tråkker Kola-gutta på tærne...

 

Hvor mange brunørreter fikk du over 2 kg i løpet av uka da, FlyBandit? Hvor mange har du fått i løpet av de siste 10 årene dine med fluestang i hånda? I rest my case... ;D

 

PS! Jeg har ingenting i mot verken Kola eller de som reiser dit, og jeg håper en gang å få oppleve dette fantastiske fisket selv. Mitt poeng er bare at jeg har forståelse for de som lengter mer etter 10 mil med tung ryggsekk, gjennomsnittsørret på 600 gram, og havregryn til frokost

 

Så var det det med tolking da Sixpack. Du fikk 1? Mitt spørsmål var ikke myntet på deg, med trådstarter. Men som du vet er misunnelsen en sterkere drivkraft enn seksuallysten hos mennesker - og seksuallysten kødder du ikke med Når det gjelder havregryn og milsluking på fjellet vet du at jeg gjerne stiller opp.

[Ruffen]

Nok en gang: fluefiske med tørrflue krok 18 langs en vei eller Kola med helikopter.

[Gjest erland fjell]

Den viktigste grunnen til at man drar til Kola etter drømmefisken, er at der kan man kjøre helt fram. Man slipper å få svett rygg, gnagsår, ømme skuldre og slike ting, og man slipper et friluftsliv av en enkel standard som mange syns er litt for kummerlig rent komfortmessig, særlig når været blir dårlig.

Det er fiskemuligheter i Norge som ikke ligger mye etter for det man hører fra Kola, og det aller beste er at man får ha det helt for seg selv, samtidig som det er omtrent helt gratis.

De mest minneverdige fiskeopplevelsene er uansett de gangene man lykkes med en strategi man har valgt etter nøye overveininger. Hva "stor"  er, det må jo bli relativt - det kan være alt fra snaue kiloen og oppover etter min mening, alt etter sted og forhold. Og noen ganger kan en tokilos nesten føles som en slags skuffelse også, selv her i Gamle Norge.

 

[Ruffen]

Den viktigste grunnen til at man drar til Kola etter drømmefisken, er at der kan man kjøre helt fram. Man slipper å få svett rygg, gnagsår, ømme skuldre og slike ting, og man slipper et friluftsliv av en enkel standard som mange syns er litt for kummerlig rent komfortmessig, særlig når været blir dårlig.

Det er fiskemuligheter i Norge som ikke ligger mye etter for det man hører fra Kola, og det aller beste er at man får ha det helt for seg selv, samtidig som det er omtrent helt gratis.

De mest minneverdige fiskeopplevelsene er uansett de gangene man lykkes med en strategi man har valgt etter nøye overveininger. Hva "stor"  er, det må jo bli relativt - det kan være alt fra snaue kiloen og oppover etter min mening, alt etter sted og forhold. Og noen ganger kan en tokilos nesten føles som en slags skuffelse også, selv her i Gamle Norge.

 

Grunnen til at man drar til kola er ikke forde man blir bringet helt frem. Det blir meningsløst å påstå. Det er vel ikke den eneste plassen i verden man kan bli kjørt/flydd. Man drar dit på grunn av det eventyrlige fiske. Kan hende du vet om slike plasser i norge men det gjør ikke jeg :'( Eller de fleste andre. Du må gjerne komme med et tips så jeg slipper å forurense og ødelegge kolahalvøya Ellers er jeg veldig enig i det du skriver.

[fluekastern]

Likevel så er nok jeg også typen som i utgangspunktet kjenner at det knyter seg litt i magen når jeg hører ordene "......"egen privat kokk" i kombinasjon med ordet fisketur.

 

Bare for å fjerne noen myter rundt "privat kokken": Det er ikke akkurat gastronomiske opplevelser man får på tundraen. Det er ingen "Chef de Cuisine". Etter å ha presset ned den 7.de frokosten på rad med egg og bacon er du rimelig forsynt. Jeg synes "kokk" er å ta hardt i. Så var kokken parkert.

Når det gjelder campliv på tundraen er det rimelig spartansk. Laksefiskerne lenger ned i elvene har mye mer komfort. Du ligger i telt, fryser, driter i hull i bakken, bader i elva og spiser med fingre. Hva mer kan du forlange ;D

 

Siste dagen på tundraen kom jeg til å tenke på at "jeg har jo ikke hørt eller sett et eneste rutefly i løpet av hele uka".  Det hører du stort sett over alt i Norge. For meg var uka på tundraen fantastisk både mentalt, kameratslig , natur- og fiskemessig.  For de som tror at det bare er å reise til Kola og ause opp 3 kiloser: Tenk en gang til.

 

Jeg ble egentlig litt overrasket over spørsmålet "hva er gjevest". Føler det ligger latent en misunnelse i spørsmålsstillingen. Er det riktig . Jeg håper jeg tar feil.

 

 

 

Finnes ingen misunnelse å spore i mitt initiativ til denne tråden. Hadde jeg vært misunnelig, så hadde jeg dratt til Kola og hauset i land noen feite kubber. Men noe av mitt motiv med denne tråden var at jeg går med en følelse av at det er for lettvint å sveive inn bjessinger på Kola. Ikke noe galt i det, men for min egen del vil en to-kilos tatt i Norge være mer verdt i mitt minne. Hadde jeg på død og liv ønsket meg en 4-kilos på tørt, ja da hadde jeg sittet med Kola-biletten i lomma akkurat nå. Men som dere skjønner: jeg har ingen planer om noen Kola-tur. Men hvem vet, kanskje jeg endrer mening etterhvert.

[angler]

Jeg liker denne tråden .......

Hva jeg mener ? Har ikke peiling ...

Hadde sikkert sittet på til Kola med helikopter om jeg hadde sjansen

.....men en ørret sentralt i Bergen på samme str.hadde smakt godt 

[Gjest erland fjell]

Den viktigste grunnen til at man drar til Kola etter drømmefisken, er at der kan man kjøre helt fram. Man slipper å få svett rygg, gnagsår, ømme skuldre og slike ting, og man slipper et friluftsliv av en enkel standard som mange syns er litt for kummerlig rent komfortmessig, særlig når været blir dårlig.

Det er fiskemuligheter i Norge som ikke ligger mye etter for det man hører fra Kola, og det aller beste er at man får ha det helt for seg selv, samtidig som det er omtrent helt gratis.

De mest minneverdige fiskeopplevelsene er uansett de gangene man lykkes med en strategi man har valgt etter nøye overveininger. Hva "stor"  er, det må jo bli relativt - det kan være alt fra snaue kiloen og oppover etter min mening, alt etter sted og forhold. Og noen ganger kan en tokilos nesten føles som en slags skuffelse også, selv her i Gamle Norge.

 

 

Grunnen til at man drar til kola er ikke forde man blir bringet helt frem. Det blir meningsløst å påstå. Det er vel ikke den eneste plassen i verden man kan bli kjørt/flydd. Man drar dit på grunn av det eventyrlige fiske. Kan hende du vet om slike plasser i norge men det gjør ikke jeg :'( Eller de fleste andre. Du må gjerne komme med et tips så jeg slipper å forurense og ødelegge kolahalvøya Ellers er jeg veldig enig i det du skriver.

 

Har det vel med å sette tingen på spissen - i følge den gamle dikter Andrè Bjerke står tingene best da, men mener vel at det som frister folk flest med Kola er bra fiske som er veldig lett tilgjengelig. Ellers er det bra fiske både her og der i Norge, men siden jeg syns noe av den største spenningen er å finne storfisken selv, så vil jeg ikke frata noen den gleden:)

For det fisket jeg tenker på, må man jo ha utstyr og erfaringer med friluftsliv over litt lengre tid om gangen, og det er det selvsagt ikke alle som har. Så Kola er fine greier for alle som fristes av "pakketurer", og slik det fiskes i harde tak der borte blir vel snart storfisken såpass kroksky at det blir litt utfordrende å ta dem også .