Gå til innhold

Fluefiske i Gudbrandsdalslågen


Anbefalte innlegg

Prøvde først Red Tag uten hell. Satte så på en grågrønn parachute, krok 16, og da beit harren. Ingen store, men harren tok iallefall.

Fisket ved hengebrua mellom Vinstra og Kvam.

Ole-Chr

Dra til kvam og sving ta av veien og over elva. kjør så nordover :) mange fine plasser der og noe større harr :)

for all del, kakk all småharren du kommer over,eller alt du får av harr forresten :)

alt for mange av dem:)

sone 3 og 4 er det håpløst mye harr. nesten ikke en ørret og få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 613
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Nord for Kvam er vel bedre på litt lavere vannstand. Har ellers vært på Selsmyrene. En del bra plasser der også, men man bør være kjent, og villig til å gå litt.

Ole-Chr

gå? er jo bilvei langs hele der. så luksus som man får det der oppe ! og ikke bare det, men et nydelig ørret/harr fiske. fytte-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord for Kvam er vel bedre på litt lavere vannstand. Har ellers vært på Selsmyrene. En del bra plasser der også, men man bør være kjent, og villig til å gå litt.

Ole-Chr

Ja kvam midt på sommeren kan være håpløs pga ottaelva, men på våren før ottaelva kommer og nå utover høsten er det kjempebra. :)

som pål sier så er selsmyrene bare en skygge av seg selv blitt.

Bare etter den siste store vårflommen ifjor ble det enda dårligere.

Driver og skal kontakte de som styrer i sone 5, vi må få fredet øretten i gytetida der oppe som andre plasser i g.lågen.

De står og vader ute på gytegrunna og fisker og kakker gytefisk for harde livet der sent om høsten.

Ikke er det matfisk og de ødelegger gytegropene når de vader. Fatter ikke hva folk tenker med.

Ifjor hadde to tullinger med rappala ankret opp midt på gytegrunna og satt der og fisket og fylte kjølebagen. :(

Nytter ikke og snakke vett i dem heller, og de bryter tross alt ingen regler så man har jo lite og slå i bordet med. :(

Det beste hadde vel vært og stengt sone 5  for fiske på lik linje med sone 6 og 7 9 september. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Galskap den fiskinga på stamfisk/gytefisk. Pågått i alle år. Er forresten ikke lovlig uansett....

er det ikke lovlig selv om reglene tilsier att man kan fiske ørret så sent ?

Har du muligheten til å sjekke hva Fylkesmann/-veterinær sier om området/G-lågen.

Tror grunneiere kan frede over en lav sko,men kanskje ikke gå utover komunale/fylkesvise/ statlige bestemmelser den andre veien.

Kanskje det er fredet ved feks. Fylkesmannen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Galskap den fiskinga på stamfisk/gytefisk. Pågått i alle år. Er forresten ikke lovlig uansett....

er det ikke lovlig selv om reglene tilsier att man kan fiske ørret så sent ?

Har du muligheten til å sjekke hva Fylkesmann/-veterinær sier om området/G-lågen.

Tror grunneiere kan frede over en lav sko,men kanskje ikke gå utover komunale/fylkesvise/ statlige bestemmelser den andre veien.

Kanskje det er fredet ved feks. Fylkesmannen ?

skal ta og sjekke, takk for tips <<l

etter hva jeg har hørt idag så blir dette snart en slutt på   :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Litt historikk om g.lågen som jeg snakket om før iår  :)

http://www.larsoglars.no/wp-content/uploads/hunder%C3%B8rretenFFM20124.pdf

Det som gjør vondt i hjerterota :

Grådighet og idioti

Det måtte rødrever til for å avsløre Gudbrandsdalslågen

og Hunderfossens betydning for verdens mest potente

ørretstamme. Våren 1964 var det Vulpes vulpes sine fotavtrykk på isen nedenfor den nybygde demningen, som

gjorde folk oppmerksomme på en grotesk konsekvens av

utbyggingen av kraftverket. Den firbente røde luringen

sniffet seg nemlig fram til en ørretmassakre uten sidestykke i moderne norsk fiskehistorie.

Konsesjonen ble vedtatt uten krav om minstevannfø-

ring. Vinteren 1964 var tredje året på rad elvestrekningen

nedstrøms kraftanlegget ble tørrlagt. Isen, som hadde lagt

seg på de øverste kulpene mens de fortsatt holdt vann,

hadde brukket opp. Onsdag 1. april 1964  fikk lokalavisa

Dagningen besøk av Albert Strømstad, en av grunneierne

i området. Han hadde observert revespor på kryss og tvers

mellom isformasjonene. Sporene førte mot åpninger og

hulrom mellom de sprukne isflakene. Da han tok fenomenet

nærmere i øyesyn, så han flere døde fisker fastfrosne under

isen. Han fikk lirket fram en av dem, en ørret  på 10,5 kilo.

2. april 1964 hadde både Dagningen og Gudbrandsdølen

& Lillehammer Tilskuer store oppslag om fenomenet. I dagene etter ble reven utkonkurrert av mennesker, i grådighet

så vel som effektivitet. Opp til 100 biler var parkert på begge

sider elva nedstrøms demningen. Ivrige karer satte livet på

spill i jakten på hel og halvfrossen fisk. I mellomrommet 

mellom isen og vannet / elvebunnen var det mulig for folk

å krype opptil 15-20 meter under isflakene, som kunne kollapse når som helst. I fem dager pågikk et grotesk «isfiske»

før Opplandskraft uanmeldt slapp 40 kubikkmeter vann

i sekundet fra den ene demningsluken ettermiddagen 6.

april. Det som var igjen av død og levende  fisk, ble skylt

nedstrøms.

G&LT omtaler i en artikkel den 16. april et brev Hedmark

Jakt og Fiskerforening sendte til landbruksdepartementet.

Det ble opplyst at de hadde fått sikre anslag om at 500-600

ørreter ble plukket opp fra isen. De anslo gjennomsnittsvekten på fiskene til 7-8 kg  Bare i en av kulpene ble det

tatt 1,8 tonn. Katastrofen var et faktum, og i årene etter

massakren utviklet det seg en fangstkultur på gytefisk i

den sterkt regulerte delen av Lågen, som hadde et formål:

Kverke mest og størst uansett metode.

Utbyggingen, mangelen på krav om minstevannføring

vinterstid og grådighetskulturen hos lokale fangstmenn,

sammen med økt forurensning av Mjøsa, var nær ved å

utradere verdens største ørreter fullstendig. Hadde det ikke

vært for en lekkasje på 50 liter i sekundet, som følge av en

sprekkdannelse i demningen første vinteren den sto ferdig,

hadde hunderørreten i dag antakeligvis vært historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fisket på sel på ett par år!

fikk ørret over kiloen de to siste gangene jeg var der, men det er en stund siden!

Ble det ødelagt mye der i flommen i fjord? i så tilfelle trist og høre! for det var en veldig fin plass før!

Ja flommen gjorde sitt der oppe som andre steder i g.lågen. Masse død fisk ble funnet innpå jordene og mye av bunnforholdene fikk juling. Ja det er trist  :-\

Som nevnt før her, sel er bare en skygge av seg selv blitt desverre.

Vinden er den beste og eneste forvaltningen  der oppe :)

Att en slenger på kiloen kommer i hoven betyr nødvendigvis att alt er der oppe er på stell ;)

Drar man dit nå så er det sikkert en del stor fisk der, det er det også her i sideelvene , altså gytevandrere som ikke er her ellers :)

litt historie:

En fisk på kiloen er 10år gammel, så det sier seg selv att det tar mange år før elva får påfyll av kilosfisk....

Hjelper ikke att resten av lågen og ottaelva kanskje inneholder flere kilosfisk da de ikke beiter eller gyter der :)

Om man hadde fanget en kilosfisk i ottaelva som både beiter og gyter der og tatt med opp til sel og sluppet den der så tror jeg ikke den hadde blitt der særlig lenge,den har null tilknytning til stedet og ville sikkert sluppet seg ned igjen til ottaelva.

Snakket med en fyr der oppe ifjor som fortalte att han drepte alt han kom over, fordi lågen var utømmelig for fisk og særlig harr.....

Den er sikkert "utømmelig" ,vi klarer nok ikke tømme lågen for fisk vi sportfiskere men vi kan gjøre plasser i elva fryktelig dårligere da fisken beiter på samme plassen (gjerne ett området på 300 meter) år etter år og gyter der den alltid har gytt....:)

Mange av fiskene overvintrer i samme kulp, det være seg fisk fra mange plasser i g.lågen, når våren kommer stikker noen som de alltid gjør, nedover g.lågen ,ottaelva,sjoa og noe opp til sel.

Det er få fisk som overvintrer eller lever oppe på sel, noen bare gyter der og beiter andre plasser, noen beiter bare der og gyter i ottaelva etc.

Så fjerner man dem som beiter og gyter der vil bare "ungene" av de som gyter der søke tilbake dit om høsten, noen vil sikkert beite der også. Og det tar dem 10år før de blir kiloen.

Når det gjelder harren så overvintrer bare ett fåtall der oppe.

Mange gyter der om våren men stikker så rett ned igjen etter gyting og stikker på beite en annen plass, noen blir igjen selvfølgelig men stikker ned på høsten igjen og overvintrer der de pleier. Mange av de som gytte der på våren stikker opp igjen sent om høsten og beiter der en liten stund før de går ned igjen og oppsøker overvintringsplassen.  :D

Når det gjelder hunderøretten så er det lett for en "rappaladenger" som fisker hardt på gytevandrere i hunderfossen og trøste seg med det når han er på elkjøp for og kjøpe enda en ny fryser att mjøsa er utømmelig for stor ørret, men det er bare  "noen" av dem som gyter og er født i g.lågen.

Dette er det gjort forsøk på, med settefisk. Fisk som er sluppet ovenfor hunderfossen, de oppsøker g.lågen igjen for og gyte etter noen år etter og ha vært i mjøsa og spist seg fete selv om de bare har vært i g.lågen i to dager før de dro ned til mjøsa.

Fisk som er sett rett i mjøsa vil aldri oppsøke g.lågen eller andre sideelver.

Facinerende greier dette  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

×
×
  • Opprett ny...