Gå til innhold

Hvordan bruke geologiske kart


AR

Anbefalte innlegg

For min egen del synes jeg det er artig å leke med geologiske kart, og det kan absolutt gi nyttig informasjon til en fluefisker. Problemet er bare at geologiske kart krever litt bakgrunnskunnskap for å brukes effektivt, ikke minst må man skjønne verktøyet man bruker. Jeg skal ikke gå i dybden på dette, siden jeg ikke er noe professor i denne grenen av geologi. Men generelt kan man si at elva får næringsstoffer fra berggrunnen ved hjelp av forvitring av bergarter, og eventuelle løsmasser fra ulike kilder (f.eks fra istiden). Husk at berggrunn er definert som det harde fjellet under løsmassene og i enkelte tilfeller kan berggrunn ligge ganske langt under det vi ser som "overflaten".

 

Det finnes en del mineraler som gir bra næringssgrunnlag for planter og dyr, og noen som skaper gunstige forhold i vannet. Et som har blitt nevnt ofte, og som gjør vannet mindre sure er CaCO3, kalk. Hovedkilden til dette er bergarter som inneholder kalk naturlig. Da er kalkstein den mest åpenbare, sammen med marmor (som er omformet kalkstein). Dolomitt er kjemisk sett veldig lik kalkstein. Andre bergarter kan inneholde kalk også, spesielt kan man finne kalkholdige skifre og leirstein. Dette er selvfølgelig noe man må se etter når man analyserer berggrunn. En tabell er satt inn i første bilde, som viser hvor lett ulike bergarter forvitres, og kan være en grei ting å forholde seg til når man leser geologiske kart og skal finne næringsrike elver (vi ønsker bergarter som forvitrer lett og kan bidra til kvaliteten på vannet).

 

Den beste tjenesten etter min mening, for alle kart i Norge, er denne

http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/

Her får man alle kart man kan tenke seg, og det er mye data lagt inn. Ulempen med denne er at kartene ofte er litt komprimert, og i dårligere kvalitet enn kilden til kartene (egne nettsider). Jeg kan vise hvordan jeg bruker den på geologiske kart. Det første man må gjøre er å få fram de geologiske kartene, og man velger da et som heter Berggrunnsgeologi N250 Vektor. Man kan velge punktgrafikk (raster) versjonen og, men den er mer kronglete og komplisert om man ikke er vant til å jobbe med geologiske kart. Til høyre er en generell tegnforklaring over alle fargene på kartene, og det bør merkes at med vektorgrafikk er fargeskalaen VELDIG generell, men det er en god start.

 

[attachimg=1]

 

Husk at man alltid kan bytte karttype uten at dette forandrer område du har zoomet inn i! For eksempel kan det være greit å begynne med et topografisk kart, lete etter et område man synes er interessant, og så skifte til geologisk kart for å studere bergartene der. (Topografisk kart finnes under fanen ”Statens Kartverk”, til venstre).

 

Bare for å gi et eksempel har jeg tatt et lite utsnitt fra området rundt Renaelva, som så mange fisker i her. Jeg har brukt det enkle zoomeverktøyet som man finner øverst til venstre, og får fram følgende bilde:

 

[attachimg=2]

 

De svarte linjene er forkastninger, og som vi ser følger Renaelva en forkastning som går i Nord-Sør retning. Mye av bergartene vi ser her består av sandstein, eller vulkanske bergarter som for eksempel granitt, i tillegg til mye gneiss, og forskjellige skifre. Men vi legger også merke til et grønt belte som krysser Renaelva, og identifiserer dette som kalkstein på tegnforklaringen. Dette kan kanskje være med på å bidra til et godt vannmiljø, og et rikt insektsliv. Husk at selv om kalksteinen er veldig klart definert på kartet, kan det være den dukker opp som mindre forekomster steder i nærheten, eller at andre nærliggende bergarter er rike på kalk. Geologi er et komplekst fag, og ofte må man la det praktiske gå foran det detaljerte. Vi kan også se et område med fyllitt og glimmerskifer øst for Rena, og finner igjen dette i tegnforklaring. Nå har vi identifisert noen bergarter.

Under fanen "Verktøy" finnes et par nyttige verktøy, for min egen del bruker jeg mest avstandsmåleren, som gjør at du enkelt kan måle avstand mellom flere punkter.

 

Men hvordan kan vi vite hvordan Renaelva egentlig ser? På kartet ser det ut som det likegjerne kan være en liten bekk. Da kan vi skifte kart til ”Norge i bilder”, for eksempel, og få et fotografi av elva.

Her er Rena fra Norge i bilder, og jeg har zoomet enda litt inn, og vi kan skimte konturene av elva.

 

[attachimg=3]

 

Føyer på et lite avsnitt om tegnforklaring, som jeg svarte på litt lenger ned i tråden:

Husk på at det ikke kun er ren kalkstein (altså grønn farge) som kan være gode kilder for kalk. Svært sjelden vil man uansett finne hvit, ren kalk i Norge, hvis man har tenkt å se etter den i naturen (den er som regel grå, "skitten" av organisk materiale eller andre ting). Hvis man ser på skalaen kan man for eksempel finne "Kalkstein, skifer, mergelstein" Som jeg nevnte, skifre kan inneholde ulike mengder kalkstein (og forsåvidt en mengde andre mineraler). Mergelstein kommer av en leirtype kalt mergel, som også er rik på kalk.

 

Lenger ned, i lyseblått, kan man se "Kalkglimmerskifer, kalksilikatgneis". Igjen kalkholdige bergarter. Rett under denne igjen ser vi et par koder med Marmor og dolomitt; som begge forvitrer lett og er gode kilder for kalk og andre næringsrike mineraler. Disse har fargene blå og litt dus blå. Så det gjelder å bruke hele skalaen, og utforske litt  :).

I tillegg har man andre bergarter som forvitrer lett, og også kan være gode kilder til næringsrik jord og vann.

 

Nå har man et redskap for å gjøre sine egne undersøkelser av elver og vann. Husk at for eksempel Vulgata er avhengig av en viss minimums-pH, og en god ide kan være å lete opp vann med kalkholdig berggrunn. Det finnes masse litteratur om geologi, bergarter etc på nettet, og Google er nok en bedre venn enn det jeg er.

 

 

Hvis man ønsker et mer komplisert og detaljert geologisk kart (som er samme kart, men med punktgrafikk og mer detaljert skala), kan man gå hit:

http://www.ngu.no/kart/bg250/

Kartnavigering virker på samme måte, bortsett fra at for å få tegnforklaring, må man trykke på ”Tegnforklaring Kartblad” på menyen øverst, deretter markere området man ønsker tegnforklaring fra (forklaringene varierer), og så velge område fra en liten tabell som dukker opp nederst til høyre. Ulempen med dette er at det ofte er vanskelig å georeferere seg, fordelen er at geologien kommer mye bedre fram.

 

Egen karttjeneste for Norge i bilder finnes på

http://www.norgeibilder.no/

og her er kvaliteten på oppløsning i bildene betydelig høyere enn på arealis. Så jeg anbefaler å bruke denne sammen med arealis.

 

Så nå kan man bare leke seg!

Er det noen spørsmål, er det bare å fyre løs så kan jeg se hva jeg kan svare på. Som sagt, jeg er ingen ekspert på insektliv, planteliv eller fiskeliv kontra næringsinnhold i elver, men om noen har spørsmål rundt geologiske kart etc, kan jeg kanskje svare.

post-130-13949865603109_thumb.jpg

post-130-13949865621145_thumb.jpg

post-130-13949865623118_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig AR - veldig interessant. Har brukt Arealis i noen år men aldri satt meg inn i de geologiske kartene. Flott tips.

 

Vil også tipse om muligheten til å styre kartlag selv. Ved siden av Standardkartfanen (der man kan velge Norge i bilder osv.) har man "Lag kart" fanen. Der kan man midlertidig ta av alle topografiske overlagskart, stedsnavn o.l. og så legge på, over de geologiske kartene, "Elvenett" som man velger under "Norges vassdrags- og energidirektorat". Trykk oppfrisk og så får du alle fargene i bunn med blå streker over. Så er det bare å lete etter blå streker med grønn farge under - hvis jeg har forstått fargekodingen riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig AR - veldig interessant. Har brukt Arealis i noen år men aldri satt meg inn i de geologiske kartene. Flott tips.

 

Vil også tipse om muligheten til å styre kartlag selv. Ved siden av Standardkartfanen (der man kan velge Norge i bilder osv.) har man "Lag kart" fanen. Der kan man midlertidig ta av alle topografiske overlagskart, stedsnavn o.l. og så legge på, over de geologiske kartene, "Elvenett" som man velger under "Norges vassdrags- og energidirektorat". Trykk oppfrisk og så får du alle fargene i bunn med blå streker over. Så er det bare å lete etter blå streker med grønn farge under - hvis jeg har forstått fargekodingen riktig.

 

Helt enig; kartlagene er veldig praktiske i i tillegg.

 

Bare husk på at det ikke kun er ren kalkstein (altså grønn farge som du nevner) som kan være gode kilder for kalk. Svært sjelden vil man uansett finne hvit, ren kalk i Norge, hvis man har tenkt å se etter den i naturen (den er som regel grå, "skitten" av organisk materiale eller andre ting). Hvis man ser på skalaen kan man for eksempel finne "Kalkstein, skifer, mergelstein" Som jeg nevnte, skifre kan inneholde ulike mengder kalkstein. Mergelstein kommer av en leirtype kalt mergel, som også er rik på kalk.

 

Lenger ned, i lyseblått, kan man se "Kalkglimmerskifer, kalksilikatgneis". Igjen kalkholdige bergarter. Rett under denne igjen ser vi et par koder med Marmor og dolomitt; som begge forvitrer lett og er gode kilder for kalk og andre næringsrike mineraler. Disse har fargene blå og litt dus blå. Så det gjelder å bruke hele skalaen, og utforske litt :).

I tillegg har man andre bergarter som forvitrer lett, og også kan være gode kilder til næringsrik jord og vann.

 

Takk for tilbakemeldinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kvikna til nå...hehe :D

 

Skal det store områder med sånn kalkholdig for att det der virkelig skal bety mye eller er det nok med att den liten del av elva har sånn?

 

Nedstrøms ett sånn område da man må tenke på ?

sorry er litt dårlig på det der :-\

 

 

det der var genialt.., hvor lenge har du brukt det der da AR...hehe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk igjen for alle tilbakemeldinger, morsomt å se at geologi fenger interesse hos andre enn meg.

 

kvikna til nå...hehe :D

 

Skal det store områder med sånn kalkholdig for att det der virkelig skal bety mye eller er det nok med att den liten del av elva har sånn?

 

Nedstrøms ett sånn område da man må tenke på ?

sorry er litt dårlig på det der :-\

 

 

det der var genialt.., hvor lenge har du brukt det der da AR...hehe ;)

 

De fleste elver og vann blir jo kontinuerlig foret med vann fra andre kilder. Grunnvann, sideelver som renner ut i hovedelven og ut i vann, isbreer, smeltevann etc. Det er jo ofte et veldig komplekst nettverk som kulminerer i små eller store elver og vann.

Når det kommer til elver er det kanskje greit å ha litt bakkgrunnskunnskap: Husk på at det elva fører med seg kan sorteres i tre kategorier: 1) Det som ruller og blir transport lang bunn, typisk små og store steiner. 2) Svevende partikler, som f.eks leire. Jo mer svevende partikler, jo mer uklar blir elva (naturligvis). 3) Oppløst stoff, i all hovedsak ioner på atom- og molekylnivå.

Hvordan disse beveger seg i elva er igjen avhengig av hvordan elva er. Jo høyere såkalt kompetanse, jo større partikler kan den føre med seg, jo høyere kapasitet, jo flere partikler kan den føre med seg. Tenk forskjellen på en rasktflytende elv på fjellet, og en stilleflytende, stor meanderende elv. I den raskflytende blir stort større grus og steiner avsatt, i den meanderende mindre partikler som leire. Store elver, som Nilen, fører med seg enorme mengder med sedimenter i form av svevende partikler ut i Middelhavet hvert år.

 

Hvorfor er dette relevant for berggrunn og lesing av geologiske kart? Fordi det oppløste stoffet i gruppe 3 består av så små bestanddeler (atomnivå) at elva ikke har noe problemer med å transportere dette relativt langt. Dette blir en del av vannets kjemi, og dermed avgjørende for vannkvaliteten. Den eneste begrensningen er at elva ikke kan renne mot tyngdekraften, altså oppover fjellene  :P. Husk på at dyra lever som regel i vanndelen eller på bunnen av en elv, ikke inni en geologisk formasjon ^^.

Når man leser et berggrunnskart er det viktig å tenke på at berggrunnen kan ha grunnvann, små elver som renner på overflaten, eller underjordiske elver. Alle disse kan transportere gunstige næringsmineraler til hovedelva, samtidig som elva selvfølgelig eroderer selv. Hvor MYE som transporteres og hvor stor betydning dette har, blir igjen en kompleks problemstilling. Det finnes jo mye løsmasser og jord, og dette vil og være preget av underliggende bergartslag (og hvorvidt isbreene fra siste istid har fraktet med seg løsmasser). Dette er helt nettverk hvor alt henger sammen. Man snakker mye om kilder, og det er klart at kjemien i vannet som kommer fra kildene har betydning for kjemien i vannet elva eller innsjøen består av.

At det er kalkholdige formasjoner i områdene rundt Rena, vil jeg tro bidrar til et godt jordsmonn, og vil kunne bidra til et godt elvemiljø. At elva selv eroderer kalkholdig berggrunn vil være med på å skaffe kalk i vannet, og forebygge for lav pH.

 

Det samme gjelder forsåvidt for vann. Selv om et vann ikke ligger midt på en gunstig berggrunn, vil det fortsatt kunne motta vann og næringsstoffer fra andre kilder.

 

Jeg har aldri brukt geologiske kart alene for å avgjøre om et vassdrag er bra å prøve ut. Til det er det altfor mange variabler som påvirker elvers geologi, og man kan ha tilsynelatende perfekte berggrunnsforhold, men det kan være fiskedødt av andre grunner. Derimot er det et nyttig og artig verktøy sammen med andre kart, satelittfoto, informasjon fra internett osv. At berggrunnen påvirker vannkvalitet og fiske er derimot udiskutabelt. Det finnes mange eksempler på dette, de berømte kalkelvene i England er et. Disse elvene har intervaller hvor de renner gjennom kalkholdig berggrunn, og langt fra alle elvestrekkene består av kalkholdig berggrunn. Fordi kalkholdige bergarter eroderes så lett, kan man få ganske spektakulere landsskapsformasjoner (underjordiske huler, dype kløfter osv).

 

For min egen del har jeg alltid vært interessert i ulike kart, men teoretisk grunnlag for å forstå geologiske kart fikk jeg først i mitt første år på geologi på NTNU. Sålenge man har noen basiskunnskaper kan man få mye nyttig ut av kartene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 5 måneder senere...
  • 1 år senere...
×
×
  • Opprett ny...