Skogsvannet i April og Mai

Skogsvannet i April og Mai

Dette er den første av i alt 4 artikler om tørrfluefiske i skogens stille vann. Formålet med denne artikkelserien er å gi deg en oversikt over de viktigste klekkingene du bør få med deg i løpet av sesongen. Fluevalget måned for måned i forskjellige typer skogsvann er også et viktig tema og du trenger ikke å ha så mange fluer. Bunndyr er viktig mat hele året og bør benyttes mye. Men nå skal det handle om tørrfluefiske i skogens stille vann.

Se også: Skogsvannet i   juni, i juli og august og september og oktober.

Tidspunkter for klekkinger varierer mye fra landsdel til landsdel. Mine observasjoner er basert på mitt fiske i Oslo og Akershus. Du som bor lenger syd- og vest må sikkert trekke fra minst 14 dager og du som bor lenger nord må legge på tilsvarende og enda litt for å treffe. Denne artikkelen dreier seg om fiske i skogsvannet som er et nokså generelt begrep. For å gjøre det mer spesifikt skal jeg definere 3 ulike typer vann som kommer til å gå igjen hele veien:

Ulike Typer vann

  1. Klarvannssjøen: Store klare vann med mye grus-, sand- og steinbunn gjør at sikten- og vannkvaliteten er god. Langs land er det steinete eller typisk skogsbunn. Men det kan også være høye sivgarder som er en god indikator på at det er et næringsrikt vann. Denne type skogsvann kan ha et meget stort artsmangfold.
  2. Myrvannet: Navnet forteller alt, myrvannet har jevnt over myr rundt det hele og har som oftest dårlig sikt på grunn av mye humusstoffer i vannet. Myrvannene har skjelden mange arter med byttedyr, men kan være svært mye av de få som trives der, bunnen er av myr/mudder.
  3. Skogsvannet: En mindre utgave av klarvannssjøen som også kan ha litt innslag av myr enkelte steder. Denne typen tjern har gjerne sivgarder og varierte bunnforhold med innslag av stein, grus, mudder og sand. Skogsvannet kan inneholde mange forskjellige insektsarter.

Fjærmyggen Først Ute

Så fort isen går bør du komme deg ut på tur og gjerne før den har gått over hele vannet. Det tar ikke mange dagene før vanntemperaturen kommer opp i mellom 8 og 10 grader. Og ørreten blir mer og mer sulten etterhvert som temperaturen stiger. Oppsøk bekkeos hvis vannet har det, der er det varmere vann, grunnere og klekkingen starter først der.

Du kan ha fint tørrfluefiske i vann som er delvis åpne. Myggen begynner å klekke med en gang isen går. En til to uker etter at isen har gått pleier det å komme en skikkelig god periode for myggfiske. Og myggfisket på våren er det beste i hele sesongen. I klarvannsjøen og skogsvannet klekker det først stor mygg i denne perioden. Ofte i et tidsrom på bare 5-6 dager. Er du heldig med lite vind så kan fisket bli svært bra. Myggen som klekker nå er gjerne i krok 14/16 og noen steder helt opp i størrelse 12. Store mygger lokker opp stor fisk, bli ikke overrasket om du ser fisk på over 2 kilo beite aktivt.

På bildet over ser du en fjærmygg, fjærmygg sier du? Ja, legg merke til de to utstikkende fjærliknende antennene på hodet.

Den sikreste fargen på flua di er sort og du bør ha imitasjoner av både pupper, klekkere og voksne individer. I myrvannet klekker det også mygg og gjerne i store mengder. Du bør være rustet med litt mindre imitasjoner for myrvannet enn de to andre typene vann, krok 16 og 18 er gode størrelser. Tidlig i sesongen bør det være godvær og varmt på kvelden for at det skal bli godt fiske og det bør nesten være vindstille hvis du skal oppleve det helt store. Myggklekkingene er som regel best på kveldstid etter at sola har gått ned.

Et skikkelig hot tips under myggfiske er å fiske langs briskanter. Fisken bruker brisen som tak og forflytter seg etter den når den beiter. Du må ha god tålodighet og ofte tynn fortom, jeg bruker som regel 0,14 under tidlig myggfiske med de større fluene og 0,12 for fluer som er mindre enn krok 16. Er det helt blikkstille og lyst ute bør du gå ned i tykkelse etter noen få kast hvis du er sikker på at fisken har sett flua di. Bruk gjerne mud på fortommen for å matte den ned. Fluorcarbonspiss fungerer meget godt under myggfiske. Fisken beiter ofte på et avgrenset område når det klekker mygg.

Rigging for myggfiske

Jeg binder alle mine myggpupper med flottør av cdc. Noen ganger ønsker jeg å fiske puppene synkende og da klipper jeg bare vekk flottøren. Stor sett så tar fisken flua med flottøren. Studer vakformen: Er det head & tail vak så tar den pupper som henger helt oppe i overflaten. Er det små regndråpevak så tar den litt under eller den kan ta voksne mygger ved å bare ”suge” dem ned. Men fisken kan også hoppe og plaske skikkelig når den tar de store myggene eller klaser av mygg. I de tilfeller jeg ser regndråpevak fisker jeg myggpuppene rett under overflaten, mellom 5 og 10 cm ned. I tillegg til å klippe av flottøren fetter jeg inn fortommen fram til den delen som jeg vil skal synke. Du kan også rigge fortommen med opphengere for å fiske på forskjellige dyp. En giftig kombinasjon er en sort foam & cdcmaur som ”nappindikator” og en eller to synkende pupper i forskjellig størrelse og evt. farge. Opphenget lager jeg med kirurgknuten. Jeg fisker mine myggimitasjoner uten striping, tar løssnøre for å beholde kontakten med flua..

Leptophlebidae - Myrdøgnfluer

Etter at myggen har klekket en stund kommer årets første døgnflueklekkinger. Leptophlebia Marginata og Vespertina er i mange vann selve høydepunktet i sesongen. Marginata er først ute og størst, den imiteres av en brun døgnflue på krok 14. Marginata klekker vanligvis ca. 3 uker etter at isen har gått og bare i en uke. Vespertina klekker over en lengre periode og begynner på slutten av marginataklekkingen. Størrelsen på Leptophlebia Vespertina tilsvarer krok 16/18 og fargen er brun. Det er vesentlig mer vespertina enn marginata i de fleste vann. Det er lett å skille dem på størrelsen men du kan også se det på vingen. Marginata har en mørk linje som følger framkanten på vingen.
Å si nøyaktig når du skal satse på disse er vanskelig, fordi klekkingene er svært lokale. Det varierer voldsomt etter høyden over havet. Et eksempel er lavlandet rundt Oslo i vann som ligger på opptil 200 meter. Der kan klekkingene starte rundt 10 mai mens lengst opp i Nordmarka er den ikke skikkelig i gang før første uka i juni. Og på vestlandet kan du treffe på allrede i mars/april. To til tre uker etter at isen har gått er en god regel for Marginata og ytterligere en til to uker for Vespertina. Begge døgnfluene gir gode forhold for tørrfluefiske med en dun imitasjon.

Nymfene svømmer opp til overflaten og klekker. Men du bør absolutt ha både klekkere og nymfer. Fisken stiller seg som oftest inn på klekkere som er enkle å få tak i når de henger i overflatefilmen og kjemper for å komme seg ut av nymfeskallet. Begge artene er Norges mest vanlige døgnfluer og finnes i de aller fleste vann. Det er minst av dem i klarvannsjøen og spesielt hvis den er dyp. De tåler dessuten svært lav ph, under 4. I myr- og skogsvannet er dette en av de beste mulighetene i året til å få stor fisk. Begge artene klekker på formiddagen.

Leptophlebia Marginata, foto: Robin Fjelldal.

Leptophlebia kan gi stor fisk! 56cm og nesten 1,8 kilo er ikke hverdagskost i skogsvannet.

Rød Skogsmaur – Flygende proteinbombe!

Den siste av de 3 viktige jeg vil nevne i mai er flyvemaur! Den røde skogmauren svermer i hele mai måned. Men noen dager er bedre enn andre og det er gjerne de varme stille dagene etter et skikkelig regnskyll. Maurimitasjoner er uten tvil blandt de beste allroundfluene du bør ha. Sort m/brunt hackle i krok 12 og 14 er riktig størrelse for mai, og jeg bruker dem mye som attraktorer. Maurfluer fungerer hele sesongen. Og skal du ha et godt tips litt på sidelinjen av klekkinger så må det bli sort maur på krok 16 på kvelden når det er blikkstille. Ja, myggen klekker da men ørreten tar ofte like gjerne «mævver’n» som skiller seg ut i mengden av mygg. Maurfluer fiskes for det meste uten striping, men du kan godt «lirke» litt i flua for å trekke til deg oppmerksomhet.

Skogsmaur med vinger!

Tips på gode fiskeplasser

Myggen kan klekke hvor som helst, men det er gjerne litt uttpå vannet at fisken går rolig å beiter. Grunner er gode myggområder, selv om det kan klekke mygg over dyp på 20 meter og mer. Husk briskanten og sitt rolig enten du er på land eller i flyteringen. Leptoklekkingene foregår der det er grunt, steder hvor det er 1-5 meter dypt er gode plasser. Langs øyer og skjær er sikre plasser og lune viker. Bruk litt tid på å observere, ta fram kikkerten og ta deg en kopp kaffe. Klekkingene foregår på morgen/formiddag, ikke kast bort venting hvis det ikke vaker der du sitter. Beveg deg rundt. Skogmauren kan havne hvor som helst på vannet, du bør oppsøke vindgater og holde deg på den siden av vannet som det blåser i mot. På kvelden kan det være store samlinger med maur på en lang, smal stripe langs vannet. Let etter den så finner du vakende fisk.

Utstyrsvalget

Jeg bruker for det aller meste stenger i klasse 4 til alt mitt tørrfluefiske i stille vann. Jeg bruker gjerne en 8 foter i de minste vannene og 9 foter’n i de større. Flytesnøre i samme klasse som stanga eller en klasse under når fisken er lettskremt. Jeg bruker ferdig taperte fortommer i 9 eller 10 fots lengde med 0,20 spiss. Så skjøter jeg på en halvmeter med 0,18 (knutedel) og setter spissen på den som er rundt en meter eller mer. Når det blåser litt så fisker jeg med 0,16 eller 0,18 etter hva slags flue jeg bruker. Du bør ikke gå noe særlig tynnere når det er en god bris fordi fisken kan ta meget hardt på store fluer. Til standard tørrfluefiske med imitasjoner i krok 12-16 bruker jeg 0,14 – 0,15. På blikkstille vann og små fluer går jeg ned til 0,12, men aldri tynnere, det har jeg aldri hatt behov for. Da er det bedre å sette inn fortomspissen med mud eller andre midler som får den til å synke.

Jeg bruker forholdsvis lange fortommer, standarden min er nesten to stanglengder (18 fot). Du trenger helt klart ikke så lang fortom alltid, jeg er vant til å bruke det og mener det gir deg flere fordeler. I de fleste fiskesituasjoner holder det med en meter spiss knytt direkte på den ferdigtaperte fortommen. Men et godt argument som mange fiskere ikke tenker over er hva som skjer når fluesnøret ditt lander. Da utløses trykkbølger som fisken er meget mottakelig for. Se for deg en situasjon der du fisker på en beitende fisk som vaker seg mot deg. Du har kort fortom og kaster, plutselig endrer fisken kursen og vaker nærmere enn du hadde regnet med. Fluesnøret har du sendt ut og når det lander så er fluesnøret bare en halvmeter unna. På blikkstille vann er det nesten garantert at den fisken ble skremt. Lang fortom gjør at du kan presentere flua lenger unna trykkbølgene fra snøret ditt. Dette er svært viktig når fisken går høyt i vannet og beiter på. f.eks myggpupper.
Neste del tar for seg Juni måned. Har du spørsmål eller ønsker du å kommentere denne artikkelen så kan du sende meg en e-post eller helst starte en tråd i forumet.

Fluevalget

Her er noen tips til fluer du skal søke etter i fluedatabasen og på fluebindesidene. Dette er må ha fluer for tørrfluefisket. I tillegg så har du sevfølgelig noen hareørenymfer, vannymfer, øyenstikkere og små fiskeimitasjoner.

Myggpupper: Buzzers i krok 12-16. Gjerne brune, sorte og oliven.
Myggklekker: Rune’s klekker, Once & Away
Voksen mygg: Cdc Myggen og Griffiths Gnat.
Leptophlebia klekker: Cdc klekker, flytende nymfer.
Leptophlebia Dun: Fallskjermfluer, Comparaduns
Skogsmaur: Maurfluer i krok 12 og 14. Gjerne 12 med vinger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.