Hva skal man egentlig med enda en blogg fra New Zealand av en middelaldrende blekfet nordmann med for mye fritid? Særdeles godt spørsmål spør du meg…Svaret er enkelt, jeg har vært utsatt for ustadig press. Hadde egentlig tenkt å spare dere for skriverier og skeive bilder fra turen denne gangen, men Selveste Stokkebekk tok brått kontakt og lurte på om jeg kunne bidra med noe i forbindelse med en restart av Fluefiskesiden. Mann svarer selvsagt ikke nei til slik, selv om jeg må innrømme at motivasjonen kanskje ikke var helt på topp. Men nå skriver jeg jo uansett noen notater for egen del, så jeg kan jo plage dere med dette så godt det går. Som vanlig blir det ikke dype filosofiske dykk i livet på fluefiskeveien nedenunder, men snarere barnslige betraktninger av egne opplevelser og noen tanker om ørretens manglende vilje til å ta mine fluer.

Nydelig elv med mange deilige kulper i ugjestmildt terreng. Bratt, steinete og ufremkommelig. Dalen er fylt med vill Timian og mynte, noe som krydrer opplevelsen kan man si. Ny elv for meg, må nok tilbake og hente fluene mine ved anledning. Kroket 2 digre beist av noen fisker. Begge på klassisk nymferigg, begge så store at de kunne fått hvem som helst til å rødme. Begge røyk 0,18 fortommen min i det de forsvant under digre steiner. Heldigvis fikk jeg sett begge fiskene, før de ble mistet i steinan, fantastiske fisker, begge på størrelse med det største jeg har fått her nede. Fortommen så ut som om den hadde vært skura med sandpapir…. Hadde vært ute en vinterdag før de gutta der.

Antall Km. gått: 12,34
Antall fisk spottet: 8
Antall fisk kroket: 2
Antall fisk mistet: 2
Antall fisk etter flua: 3
Antall fisk landet: 0

Nydelig høyfjellselv som jeg kjenner godt fra før. Elven er hva vi kan kalle min nemesis her på New Zealand. Har til gode å få fisk i denne elven, og det gikk ikke bedre denne gangen heller. Ting var som vanlig, og jeg så omtrent like mange fiske som jeg pleier, ca. 1 fisk pr. km. elv. Noen vil kanskje si at dette ikke er all verden med fisk, og det har de jo rett i. Men hadde du sett de 2 siste fiskene jeg fisket på den dagen så hadde alt snakk om antall fisk forsvunnet som dugg for solen. Begge så store at man kunne ha pensjonert seg som fluefisker, hadde man klart å lande dem. Når i tillegg den største fisken danser tango rundt flua de 2 ganger før den refuseres hardt og brutalt, er det nok til at man må ned i medisinboksen og kikke etter beroligende. Fantastisk opplevelse.

Antall Km. gått: 20,13
Antall fisk spottet: 8
Antall fisk kroket: 1
Antall fisk mistet: 0
Antall fisk etter flua: 3
Antall fisk landet: 0

Nydelig elv i klassisk Otago landskap. Nytt bekjentskap for meg. Må nok fort tilbake hit. Jammen ble det ikke fisk også. 2 stk. Småsøte saker som gjorde dagen fullkommen. Den ene tok en 16 kroks lettdresset nymfe med tungstenhode. Den andre tok en søt klekker størrelse 14. Mistet et par andre fisker også men det er glemt. Det klekket litt diverse saker, blant annet noen søte døgnfluer.

Antall Km. gått: 15,02
Antall fisk spottet: usikkert, ca. 15
Antall fisk kroket: 4
Antall fisk mistet: 2
Antall fisk etter flua: 6
Antall fisk landet: 2
Antall døde kuer observert i elva: 1

Overnattet i en grøft langs veien. Kjørte til Omarama og leide en grisebinge for de kommende 2 dagene. Tilbrakte dagen til kroppspleie og restitusjon. Organismen trenger og hvile litt etter 3 lange fiskedager. Tar på en slappfisk som kommer rett fra kontorstolen og plutselig begynne å gå 2 mil om dage i brutalt terreng. Det ble litt tid til lesing av den eminente boken Stoner, av John Williams også, mens jeg hørte på regnværet som trommet på taket. Litt orging av div. utstyr og litt innkjøp ble det også tid til.

Antall Km. gått: 0,49
Antall fisk spottet: 0
Antall fisk kroket: 0
Antall fisk mistet: 0
Antall fisk etter flua: 0
Antall fisk landet: 0