Fanget opp av
Category: Døgnfluer

Voksne døgnfluer eller Sub Imago som de heter på latin er de mest omtalte forbildene for fluebindingen igjennom alle tider. Det finnes flere tusen døgnfluearter på verdensbasis, i Norge har vi 44 arter som er viktig mat for alle typer fisk der de finnes. Det er enkelt å skille døgnfluer i fra andre insekter. De høyreiste vingene, haletrådene og den slanke kroppen er det vanskelig å ta feil av.

Litt mer komplistert er det å skille artene i fra hverandre, men det skal ikke mye trening til for å klare det heller. Å kunne se forskjell på de forskjellige døgnfluene er nyttig med tanke på valg av flue og fisketeknikk. Selv om de ser ganske like ut så har mange av dem vidt forskjellig adferd som det kan være nyttig å kunne for at fisket skal bli vellykket. I døgnfluas liv er det 4 interessante stadier å etterlikne. Nymfer: Døgnfluenymfer viktig mat for fisken hele året. Mange av artene lever i vegetasjonen eller på bunnen og er tilgjengelig for fisken. Noen av artene lever nedgravd i bunnen og er ikke tilgjengelig for fisken utenom når de klekker. Det er vannets karakter som bestemmer hvilke døgnfluearter som lever der. Insektene er tilpasset miljøet som de lever i, kjenner du igjen miljøet eller biotopen til en døgnflueart så kan du fiske effektivt med de rette nymfene. Viktige parametre er strømhastighet, bunnvegetasjon, vannkvalitet (pH) og årstid. Klekkere: Under døgnflueklekkinger tar fisken gjerne nymfene når de er på vei opp for å klekke. Mange av våre døgnfluearter klekker i de frie vannmasser og er interessante for tørrfluefiske. Fisken spesialiserer seg ofte på å ta nymfer som klekker og gjerne i det øyeblikket at de trenger igjennom overflatefilmen. En klekker er langt mer hjelpesløs enn et voksent insekt og dette vet fisken. Værforholdene spiller en stor rolle under døgnflueklekkinger. Overflatefilmen er sterkest når det er vindstille, da strever insektet mest med å komme igjennom/klekke. Det er også gunstig med litt regn, det gjør at insektet bruker tid på å reise-/tørke vingene. Dun og Spinner: Rett etter at døgnflua har klekket kalles den dun. Døgnfluene kan sitte lenge på vannet før de tar til vingene. Etter dun stadiet kommer døgnfluas siste stadium, som vi kaller spinner eller imago. Nå gjenstår bare parring og egglegging før døgnflua dør. En spent spinner er en død- eller døende døgnfluehunn som ligger med vingene ut til siden.

På bildet store døgnfluer ser du fluer på langskaftede tørrfluekroker og fluer med forlenget kropp. Det er mange spennende måter å etterlikne våre største døgnfluer på. På bildet til høyre er det ulike stilarter for å etterlikne duns. En viktig faktor i fluebindingen er avtrykket som flua skaper. Det er ofte lurt å ha et variert utvalg av bindeteknikker. Nederst til venstre ser du en nymfe, til høyre for den en klekker. Klekkere har gjerne deler av kroppen under vann, de holder seg flytende på en flottør eller hackle. Øverst i bildet ser du en spent spinner med de karakteristiske vingene rett ut til siden.

Leptonymfa

Leptonymfa

kommentarer 0 kommentarer
En meget god flue når marginata og vespertina er på farten. I større utgaver en suveren aurivillii. Dette fluemønsteret snappet jeg opp på en amerikansk hjemmeside. Det er Jim Schollmeyer som er mannen bak. Flua er beskrevet i boken "Nymph Fly-Tying Techniques". Der heter den "Marabou P.T. Nymph". Jeg har modifisert bindeteknikken og materialvalget til min smak. Orginalen er med fasanhalefibre i halen. Brettingen av vingesekk som er beskrevet her er det jeg (Rune Andre Stokkebekk) som står bak. Metoden...

Les mer Les mer

Pluppen

Pluppen

kommentarer 0 kommentarer
Ulf Pierrou er opphavsmannen til flua som kalles for pluppen. Mønsteret imiterer en klekkende vulgata. Mønsteret ble bindt med en klekkende vulgata i tankene. Denne fluetypen kan selvfølgelig tilpasses de fleste døgnfluearter som klekker i overflaten. Det spesielle med denne flua er vingesekken av foam som sørger for at flua henger som en ekte klekker i overflaten. Jeg kom over mønsteret i en artikkel i bladet Flugfiske i Norden i 1990. Artikkelen var skrevet av Ulf Pierrou og var en...

Les mer Les mer

CDC Nohackle

CDC Nohackle

Doug Swisher og Carl Richards utga i 1971 boken “Selective Trout”. Det er en av de bestselgende bøker gjennom alle tider om fluefiske. Det var mange milepæler i fluebindingen på seint 60- og tidlig 70-tall. De aller fleste teknikker som vi bruker den dag i dag er minst 40 år gamle. Forskjellen nå er gjerne materialvalget. På midten av 60-tallet brukte de mye fluer med hår i vingen, Swisher & Richards kalte disse fluene «Hairwing». Seinere kom de samme fluene...

Les mer Les mer

Vulgata Gosling

Vulgata Gosling

kommentarer 0 kommentarer
Vulgata Gosling, eller cdc gosling. Et underlig navn på en flue. Hva er- og betyr gosling? På de britiske øyer er mayflies, dabblers og goslings begrep. Fluene er ment å imitere klekkende- eller voksne danica. Ordet gosling betyr ung gjess og fluenavnet har to kjente meninger: 1) At døgnflueklekkingen sammenfaller med at gjess kommer på vannet for å fråtse i insekter. 2) At det brukes mallard hackle i mønsteret som gjør at det ser ut som lekne livlige smågjess. Mayflies,...

Les mer Les mer

Vulgata Klekkern

Vulgata Klekkern

kommentarer 0 kommentarer
Tekst og foto: Tor Nedkvitne «Vulgata klekkern» skal imitere en Ephemera Vulgata idet den drar seg gjennom vannhinna når den klekker. Dette er tidspunktet da storørreten blir fristet av godbiten som ligger på overflaten, og den søker opp fra dypet for å ta sitt bytte. Det er da det gjelder - å ha ”Vulgata Klekkeren” bundet til fortommen. I filmen ”Fluefiske til fjells” brukte Svein Røbergshagen «Vulgata klekkern» i noen heftige fiskescener, og etter filmen ble det en del snakk...

Les mer Les mer

Nette Nymfer

Nette Nymfer

kommentarer 0 kommentarer
For meg er fluebindingen like sentral som selve fisket. Jeg har alltid hatt glede av å binde fluer, og ser på det som noe langt mer enn å lage ”fiskeredskap”. Jeg er på ingen måte opptatt av at fluene skal være så nær kopi av insektet som mulig. Det handler heller om å lage fluer som jeg synes ser bra ut, er solide og lar seg lett binde fine ved bruk av de rette materialene. De siste sesongene har jeg...

Les mer Les mer