Vulgata Gosling, eller cdc gosling. Et underlig navn på en flue. Hva er- og betyr gosling? På de britiske øyer er mayflies, dabblers og goslings begrep. Fluene er ment å imitere klekkende- eller voksne danica. Ordet gosling betyr ung gjess og fluenavnet har to kjente meninger:

1) At døgnflueklekkingen sammenfaller med at gjess kommer på vannet for å fråtse i insekter.
2) At det brukes mallard hackle i mønsteret som gjør at det ser ut som lekne livlige smågjess.

Mayflies, dabblers og goslings er fluer med lang tradisjon. Kjennetegnet er lange haler og stort mykt hackle. Det er valget av fronthackle som avgjør hva det blir: Er det Mallard (stokkand) er det gosling. Er det Partridge (rapphøne) er det mayfly. Dabbler er med mallardhackle og mørkere kropp enn goslings. Ut i fra dette, er navnet jeg har satt på flua feil, det burde vært mayfly. Men det blir liksom litt rart med navnet Vulgata Mayfly (vulgata danica på engelsk).

Flesteparten av disse fluene er ment å etterlikne store døgnfluer, men de kan like gjerne være småfisk eller rett og slett en god attraktorflue. På de britiske øyer er det skjelden vindstille. Når det er det, fisker ikke gamlekara! Flesteparten fisker «lough style» med drivende båt og 3 fluer på fortommen. Det er et aktivt fiske med korte kast og inntrekk.

Jeg har fisket på vulgataklekkinger i mange år, de vindfulle dagene er de verste. Kun sporadiske vak og skjelden på samme sted. Trofast lå jeg ofte å ventet med fallskjemflua, ofte til ingen nytte. Når jeg tok i bruk goslingen- og en mer aktiv fiskestil endret resultatene seg. Vulgata Gosling er varianten jeg endte opp med for å fiske på vindfulle dager her hjemme. Mønsteret er gammelt, flua her er kun mitt materialvalg

Jeg bruker flua mye når jeg fisker i fra flytering eller kajakken. Da driver jeg med vinden over steder jeg vet at det klekker vulgata. Jeg bruker ofte to goslinger på fortommen og trekker de inn mot vinden. De fisker også meget godt uten inntrekk. En annen effektiv metode er å bruke goslingen som opphenger og en vulgatanymfe som endeflue. Fisken på bildet tok goslingen på nesten blankt vann midt på dagen. Fisken tar denne flua hardt! Ikke bruk for tynn fortom når du fisker aktivt, 0,18 eller 0,20 bruker jeg. Jeg har flere teorier rundt dette mønsteret som forklarer hvorfor jeg tror flua fisker så bra.

• Flua ser lik ut fra alle vinkler, profilen er lik en døgnflue med vingene ut til siden. Eller «V» stil som vi kaller det.
• De lange halene kan se ut som haler eller nymfeskinn, den korte kroppen og hackelet gjør at den ser ut som en klekker. Irlendere mener at dette er et klekkermønster.
• Når du trekker inn flua pulserer hackelet, det kan minne om en nymfe som svømmer eller en spinner som strever i overflaten.
• Materialene sørger for mye bevegelse, det gjør de så insektlike i vannet. Dette er ei myk flue på lik linje med spiders og speyfluer.

Det har skjedd endel med dette mønsteret siden jeg starte å bruke det i 2005 eller var det 2006? Husker neimen ikke. Teknikken med å surre cdc som hackel er litt knotete og det er fort gjort å binde ned fibre. Nå spinner jeg heller en løkke med to farger cdc. I forkant av dette binder jeg inn fronthacklet i tuppen pekende framover. Kroppen er også litt endret bortsett fra dubbingen. Nå lager jeg 2 ribbinger på flua, først en med 3 fasanhalefibre som jeg tvinner før jeg surrer ribben. Deretter ribber jeg motsatt vei med pearl krystalflash for å gjøre kroppen mer solid. Og flua er minst like god som før, du ser to av den i toppen på siden.

Start med å feste tråden, bind inn halene av 5-6 fasanhalefibre. Halene skal være dobbet så lange som kroken. Bind halene ned 2/3 deler av lengden på kroken og fest inn ribbingen. Klipp av overskytende ribb og halemateriale.

Spinn dubbing på tråden. Jeg starter å dubbe fremme på kroken. Dubber bak til halene og frem igjen.

Ribb kroppen , stram akuratt passe slik at ribbingen synes godt. Trekker du for hardt vil den gli inn i kroppen.

Finn fram to store cdcfjær. Fjærene bør ha lange fine fibre med en fiberlengde på over 2cm. Store selected fjær er å foretrekke.

Stryk fibrene mot rota slik at de spriker ut til siden. Bind begge fjærene inn i tuppen. Og klipp av overskytende.

Fest hackelklemma i rota på den fremste fjæra og surr den rundt krokskaftet på tradisjonell måte. Gre fibrene bakover etterhvert som du surrer. Da unngår du å binde ned for mange av de.

Etter at første fjær er surret starter jeg med den bakre og legger 3-4 runder bak den forrige før jeg krysser over og legger de siste rundene i framkant. Det dreier seg om å få flest mulig fibre stikkende ut fra stammen.

Finn fram en kroppsfjær fra rapphøne med lange fine fibre. Fibrene bør være fra 15-20mm lange. Fjæra bindes inn i tuppen. Surr rapphønehacklet og stryk fibrene bakover underveis. Fest godt med harde surringer og klipp av overskytende.

Tilslutt bygger du opp et pent hode og avslutter med whipfinish. Legg på vannfast lynlim på hodet.