RS Exhausted Damsel
Jeg hadde glemt å ta med boksen med de litt sære fluene som går under betegnelsen kjekt å ha. Ganske slukøret var jeg den første av de fem augustdagene dagen jeg besøkte vannet siden slutten av mai. Jeg hadde glemt å ta med boksen med de litt sære fluene som går under betegnelsen kjekt å ha. Når jeg kom fram til vannet i fem tia var fisken fullt opptatt med å jakte på eggleggende vannymfer. Flere ganger tok ørreten insektene også under lav flyvning over vannet.
Den ettermiddagen ble jeg statist og måtte konstatere at det jeg hadde med ikke var godt nok. Ofte tar ørreten en daddy longlegs når de beiter på vannymfer men ikke den dagen. Jeg tok litt bilder og dro hjem. Hjem for å binde fluer og sørge for at boksen var i sekken til neste dag. Jeg så to typer vannymfer ved dette vannet og bandt opp både olivenfargde og blå vannymfer. Den første varianten jeg lagde hadde garnvinger som jeg hadde smeltet tuppen på slik at de ble tydelige vinger samt at de tilførte flua gode flyteegenskaper.
Materialliste
Krok: Lett tørrfluekrok, eks. TMC 112y str. 11.
Tråd: Benecchi 12/0 eller uni 8/0.
Bakkropp: Blått antron- eller polygarn.
Vinger: Grå hacklespisser av indisk nakke.
Vingesekk: Blå 2mm foam.
Thorax: Gråblå dubbing, jeg har brukt dk. dun dry wing.
Bein: Sorte fasanhalefibre.
Øyne: Sort poly-/floatant chenille.
Flua fungerte utmerket og neste dag tok jeg en skikkelig slugger på nesten to kilo. Men det var flere fisk som bare tittet på den og snudde. Litt mer raffinement måtte til! Vel hjemme fra en utrolig flott tur lagde jeg varianten som er presentert her. Den flyter godt nok og har vist seg å være en god nok imitasjon for de sære fiskene som snudde ved den første utgaven. Jeg hadde med meg videokameraet på stativ og fikk noen ganske brukbare opptak av insekter og fisk. Du kan se filmen her.
Vannymfer
Vannymfer tilhører samme gruppe insekter som de egentlige øyenstikkerne (libeller). I Norge har vi 15 arter med vannymfer som forekommer i stille vann og stilleflytende partier av elver. Vannymfene har ufullstendig forvandlig, dvs. de går rett fra nymfe til voksen. Når de skal forvandle seg kryper de opp på land og trekker av seg nymfehuden. Når dette skjer er fisken ofte på alerten og tar for seg av nymfene som kommer mot land. Vannymfene lever i vegetasjonen på bunnen som rovdyr og spiser andre insekter. Som voksne holder de seg i nærheten av vannet og jakter da også på insekter som de spiser.
En imitasjon av en nymfe er alltid en god flue i skogsvannet. De voksne derimot har et litt mer begrenset bruksområde. Vannymfene parrer seg og legger egg ofte mot slutten av august. Har vannet en god bestand av slike insekter kan du se fram til et til tider spennende tørrfluefiske. Parring og egglegging kommer på en tid av året da vi ofte kan oppleve kjølige morgener og ettermiddager. Insektene blir tregere i det kjørligere været og havner ofte på vannet. Hannen hjelper hunnen med eggleggingen og ikke skjelden havner begge to i munnen på en sulten ørret!
Steg for steg
Tips!
Fest bindetråden. Klipp av en bit antrongarn på 7-8cm og bind denne hardt ned over 1/3 del av krokskaftet. Du kan godt sikre surringene med litt superlim.
Tvinn garnet hardt og legg det dobbelt der du vil at bakkroppen skal ende. Mine fluer måler mellom 26 og 28mm fra krokøyet til enden av bakkroppen.
Legg så harde surringer rundt garnet, bind ned fram til der du startet. Du kan etterstramme bakkroppen litt hvis den ikke ble tvinnet hardt nok. Gjør det etter du har lagt på de to første surringene.
Legg to hanehackle oppå hverandre og fest de ved rota på den forlengede kroppen. I denne flua bruker jeg gode gammeldagse hacklefjær fra indiske hanenakker. De er rimelige og blir finere enn de genetiske. Splitt vingene med bindetråden. Vingene er nesten like lange som kroppen.
Klipp av en bit 2mm foam, bredden på denne er ca. 3mm. Klipp den spiss i fronten slik at den ikke bygger så mye på framkroppen. Bind ned helt inntil vingene.
Nå binder du inn det siste vingeparet på samme måte som det første. Alle de fire vingene skal ligge flatt ut fra kroken. De gir bedre stabilitet og bedre flyteegenskaper ved økt bæreflate. Lag disse vingene litt lengre enn de forrige.
Framkroppen dubber jeg av oppklippet syntetgarn med gode flyteegenskaper. Jeg klipper det i lengder på rundt 15mm, vokser bindetråden med Blå Extra og dubber rett på tråden.
Brett over foambiten og bind den ned helt fram til krokøyet.
Lag knuter på fire sorte fasanhalefibre og bind de inn to og to på hver side. La det gjerne se litt uryddig ut. Når vannymfa ligger på vannet henger beina ofte ned.
Klipp av en bit floatant chenille (polychenille) på rundt 2cm. Bind denne inn på tvers av kroken. Og dubb litt rundt med samme dubbing som i thorax.
Strekk foamen bakover og bind den ned inntil vingesekken. Legg på rikelig med surringer og avslutt med whipfinish. Legg superlim i hakket mellom hode og vingesekk.
Klipp øynene slik at de stikker ut 1-2mm på hver side. Flua er ferdig!
Det kan være behov for å ha imitasjoner av vannymfer i ulike farger. I tillegg til den blå som du ser her lager jeg noen i oliven. Hannen og hunnen har gjerne ulik farge, på bildet under ser du hunnen underst. Fluene impregnerer jeg først med DRY DIP for å mette bakkroppen og thorax. Deretter smører jeg litt gel på vingesekken. Jeg fisker den stripefritt, men lirker gjerne litt i den når jeg ser at fisken vaker i nærheten.
Denne artikkelen ble også publisert i bladet Alt om Fiske nr. 4 2011.