Høstdaddy’n – Ryddefiskflua

Rune André Stokkebekk kommentarer 0 kommentarer

Dette fluemønsteret bruker jeg hovedsakelig seinsommer og høst. Det finnes en rekke ulike arter stankelbein og de blir gjerne mindre og mindre i størrelse jo lengre ut i sesongen vi kommer. Ja, enkelte er så små at jeg har et eget mønster for å imitere de. Denne flua finner du her i fluedatabasen.

Dette er et typisk mønster for fiske på det vi kaller ryddefisker. Ryddefisker er opportunistiske ørreter som plukker det de kan finne av spiselig på overflaten. Generelt så er jo ørreten slik hele tiden kun avbrutt av spesielle klekkinger som gjør at den blir veldig fokusert på et type insekt. Hvorfor er denne flua et typisk ryddefisk mønster? Jeg mener den inneholder elementer som er spesielt iøynefallende for fisken samt at de er kjent for å inneha gode fiskeegenskaper.

Dette fluemønsteret er fanget i filmen og bakkroppen vil gå igjennom overflaten kort tid etter at flua lander. Fluer som henger i filmen oppfatter fisken som et lett bytte. Ribbing av materiale med perlemorsfarge gir det lille ekstra til de aller fleste fluetyper når du fisker under dårlige lysforhold. I tillegg tar materialet opp fargen fra kroppen og lager en svært tydelig segmentering. Fasanhalebein er meget naturtro og fisker like bra som de ser ut. Vinger som ligger flatt i overflaten slik som disse bærer ikke bare flua godt, de skaper også et solid avtrykk som fisken lett ser fra god avstand. Dette er en lett dresset flue som er designet for fiske på blikkstille vann, dvs. under krevende forhold. Fisken kan studere flua lenge, den har ofte god tid og overflaten er urørt av vind og krusninger.

Materialene - Myk og livlig

Nå benytter jeg anledningen til å slå et slag for gode gamle materialer som indiske hanenakker og genetiske hønenakker. Jeg synes det er en overfokusering på super nakkene som brukes til hackle i tørrfluer. De samme firmaene (Metz, Keough, Whiting, mfl.) leverer også utsøkte hønenakker som er meget godt egnet til tørrfluer. Med dagens moderne flytemidler er det ikke noe problem å binde tørrfluer med disse nakkene som får gode nok flyteegenskaper. Jeg foretrekker faktisk hønehackle på flere av mine fluer når jeg skal ha et tradisjonelt hackle. Fibrene er mykere, livligere og du slipper unna problemet med at flua tvinner fortommen (propellering). Videre er de også langt mer fleksible når du ønsker å forme hacklet litt selv slik som i denne flua.

Når det gjelder fargen på hacklet i denne flua så er det ikke så avgjørende. Grått eller brunt fisker bra, det samme med grizzly, jeg velger gjerne en farge som avviker litt fra fargen på fasanhalebeina slik at de stikker seg mer fram. Indiske hanenakker har blitt vanskeligere å få tak i, det synes jeg er veldig synd. Topp kvalitets genetiske nakker erstatter ikke min bruk av disse. Skal du ha vinger av hacklespisser så er indiske nakker å foretrekke. De er langt ifra så stive og har en mye riktigere fasong. Krokvalget har mye å si i denne flua, det er viktig at kroken ikke er for tung. Jeg liker å lage den på en kurvet krok av overnevnte årsaker. Men flua fisker også utmerket på en lett tørrfluekrok.

Fluemønsteret

Høstdaddy’n
Krok: TMC 2488 str. 12
Ribb: Krystal flash, perlemor
Kropp: Gråbrun fin tørrfluedubbing
Vinger: Hanenakke, indisk, grizzly / badger / cree / honey dun
Vingesekk: Polygarn, brunt eller gråbrunt
Bein: Fasanhalefiber 6 stk
Thorax: Som kropp evt en anelse avvikende
Hackle: Hønenakke: Gråbrun, grå eller brun.

Et konsept for flere fluetyper

Jeg bruker også dette mønsteret i andre typer imitasjoner. Når jeg var på Island i 2014 så hadde jeg svært godt fiske i elven Laxa med en variant som imiterer Bibio Pomonae. Og på flere av mine årlige turer til Irland har jeg brukt en variant for å imitere stor fjærmygg. Jeg må dog tilstå at jeg bruker vanlig hanehackle i den myggen og langt fra myke vinger. Men så er det også litt andre forhold på de Irske innsjøer, vind er mer regelen enn unntaket og fisken er allikevel ganske sær på fluene. Det blir gjerne noen kompromisser av slikt.

Lough Mask Duckfly
Krok: TMC 2488 str. 12/14.
Tråd: Sort.
Bakkropp: Sort tørrfluedub, eks. super fine og fly rite.
Rib: Sort Krystal Flash
Vinger: Hvit, lys grå eller tan kalkunbiot.
Vingesekk: 1/4del sort Aero Dry Wing el. Polygarn.
Hackle: Sort hane.

Laxa Bibio
Krok: TMC 2488 str. 10/12.
Tråd: Sort.
Kropp: 5-6 sorte fasanhalefibre (tvinnes).
Rib: Pearl krystalflash (motsatt vei av kropp).
Vinger: Lys grå hackle spisser.
Bein: Røde fasanhalefibre evt. naturell.
Vingesekk: 2mm sort foam.
Hackle: Naturlig sort hønehackle evt. indisk hane.

Pål Hedenstad og Lars Nilssen om fluemønsteret

Det er alltid moro å diskutere fluemønstre med andre fluefiskere og ikke minst få tilbakemeldinger på deres erfaringer under praktisk fiske. Pål Hedenstad og Lars Nilssen har begge brukt flua flittig og her er deres erfaringer.

Pål Hedenstad skriver:

«Da Rune på ettersommeren gjorde meg oppmerksom på det lille stankelbeinet, bandt jeg umiddelbart opp noen kopier. Alle med hønehackle for å unngå tvinn i fortommen.

Allerede på den første turen innfridde de for både meg og Lars. En ettermiddag noen dager sendere ringte Lars og hadde plukket fem ørretter på rappen – på samme flue.

For meg har det gått greit å kaste disse fluene på 5x fortomsspiss, og det er uvanlig når man kommer til såpass omfangsrike fluer. Tynne lange fortomspisser synes jeg er en fordel i høstblanke skogstjern. Dessuten er det i mitt hode logisk å sette på et lite stankelbein når mygg og maur uteblir.

Men jeg har en bestemt følelse av at dette ikke nødvendigvis bare er en fluer for høstfiske i skogen…..»

Lars Nilssen skriver:

«Det var en forglemmelse som gjorde at flua ble denne høstens desiderte favoritt for mitt vedkommende.

Etter at jeg hadde sneket meg innpå tre vakende fisker på årets første septembertur, viste det seg at myggboksen min lå et annet sted enn der den burde ligge, nemlig i min umiddelbare nærhet der og da. Pål Hedenstad hadde nettopp ofret meg den lille daddy-varianten, og i mangel av myggimitasjoner og nysgjerrighet på hans nye kreasjon, havnet den snart på vannet, i sømmen mellom der vinden tok tak og det stille partiet langs land. Iallfall lett å se tenkte jeg for meg selv der den duvet høyt i filmen. Så var det ikke bare jeg som lett fikk øye på den. I løpet av 15 sekunder var den tatt. På de klare, tørre høstettermiddagene i år ble den dermed min favoritt med mindre det var åpenbare ting i luften som tilsa noe annet»

Tekst/Foto: Lars Nilssen
Ingen virkelig store, mange takes, et knippe faste fisker og god høstsport med ei flue jeg fikk troen på allerede etter den første timen den satt på fortomspissen.

Tekst/Foto: Lars Nilssen
En av høstens typiske situasjoner hvor den omtalte flua ble førstevalget.
Pent vær og lite fuktighet gjorde fjærmyggen mindre dominant på ørretens matseddel enn det høsten vanligvis medfører. Den lille flashy longlegen ble førstevalget mitt på nesten alle turene i høst med mindre det var tydelig at fiskene hadde tunet inn på fjærmygg.

Høstdaddy'n - Steg for steg

Fest bindetråden og legg et lag med tråd på krokskaftet. Fest ribben og bind den ned et lite stykke i krokbøyen. Bind ned framover til litt fremfor krokspissen.

Kroppen dubber fra fra der jeg stoppet foran, tilbake til ribben og fram igjen. Dubb tynt og kompakt.

Ribb framover i ganske tette turn og fest. Klipp av overskytende. Det er viktig å ha god plass til resten av flua. Legg merke til hvor jeg stoppet.

Velt ut et par fine hackle av indisk hanenakke. Lengden er ca. like lang som kroken eller bittelitt lengre. Fest vingene på toppen av kroken med slakk løkke teknikken. Legg noen surringer rundt og stram godt. Fjærene skal ligge rett oppå hverandre. Bind ned et lite stykke fram, spar godt med plass foran. Og klipp av overskytende.

Bruk fingrene og spre vingene ut til siden. Fibrene som er mellom vingene splitter du likt til hver side med bindetråden. Legg 8-talls surringer for å plassere vingene.

Bind inn en bit polygarn eller dry wing. Jeg bruker 1/4dels tykkelse på begge. Skråklipp i front og bind ned med harde surringer. Spar godt med plass foran.

Nå binder jeg inn 2 av 3 beinpar. Bind inn 2 bein på hver side av kroken rett foran garnet. Jeg er lat og bruker ferdig knytte bein. Et godt alternativ til fasanhalebein er kroppshår fra amerikansk elg (moose).

Nå binder du inn hacklet pekende framover og la det være litt bar stamme slik at du kan vinkle hacklet før fibrene kommer når du starter å surre.

Dubb thorax og spar godt med plass foran. Det er viktig, polygarnet bygger ganske mye når du binder dette ned.

Hacklet surres bakover i åpne turn. Jeg bruker kun 2-3 hele runder. Hold hacklet og legg 2-3 surringer over med tråden, bruker du litt tykk tråd så spinn den slik at den blir tynnere, da binder du ikke så lett ned hacklefibre. Nå du surrer deg fram gjennom hacklet med bindetråden. Klipp av overskytende hackle.

Nå stryker jeg hacklet bakover og klemmer ut til siden både over og under kroken. Klipp gjerne av fibre som stikker ut på undersiden. Og det samme over hvis du synes det er for mange fibre.