Leaderboard

Vel hjemme er det tid for refleksjon. Hva har jeg lært, og ikke minst, hva er nyttig å lese om for noen som tenker å gjøre det samme. La oss ta det med kostnader først. Hva koster en sånn tur? Svaret er selvsagt «it depends», men jeg kan skissere litt hva jeg «blåste» på denne turen. Det som drarivei er selvsagt fly og leie av bil. Bil en uke blir fort 10-14 tusen. Det er greit å tenke forsikring, for med bitte litt «bushing» er det høy sannsynlighet for lakkskader (og kanskje annet) som utleieselskaper syns de må ha erstatning for. Jeg valgte derfor en pris som gav egenandel på 2000,- so

«Har du Ibuxsalve?» «Nei. Prøv på jernvaren, dem har større utvalg.» Og det hadde dem! Tre dagligvareforretninger - og medisinutsalget er altså på jernvaren... Det er så vakkert Ibuxsalven trenger jeg for de sarte kontorfingrene mine, som rett og slett klager over behandlingen de får om dagen. Etter å fiska to dager i Jokha, har jeg nå fisket to dager i Størrejohka. Samlingen steder jeg bare må tilbake til vokser for hver dag. I går og i dag har jeg fisket på fire kilometer fantastisk ørretelv så og si alene. Unntaket var da jeg sto og kjørte fisk - da kom Ante og satte seg ne

Fly, bil, gå. Alt er unnagjort og jeg bor nå i telt ved Johka hvor jeg har hatt totalt en og en halv dag fiske. Det starta veldig bra med at jeg mistet en veldig fin fisk mens jeg kortline-nymfa meg over elva på jakt etter teltplass. Jeg har en ambisjon om å finne kilosfisk med euronymfing og den jeg mista var ett sted mellom kiloen og 5hg. Dagens tips: Selv om Google sier det er en vei, er det ikke sikkert det er det: Ingen voldsomme klekkinger i dag - rett og slett lite action, og dermed lite vaking. Det var litt godt og blandet - caddis, litt forskjellig av døgniser. Nok til

Nest siste fiskedag er ferdig. I morgen må jeg få gjort alt jeg ikke har fått gjort. Og selv om jeg skulle ta det rolig, ble det jaging i dag og. Elva jeg fisker i nå har fiskesoner med stangbegrensning. Og den mest populære sona - det var den jeg fiska i i dag. Det er som regel litt motsatt av hva jeg tenker - det ingen fisker, må det vel være best, pleier jeg tenke for meg selv. Sona er kort - det er ca 2km elv, og om du ikke er redd for å fiske etter fisk under vann er litt over halvparten fiskbar. Det jeg hadde hørt var at denne sona var flittig besøkt av finner, fordi den var le

Forhåpentlig vis får jeg ikke tid og mulighet til å blogge hver dag, men jeg tenker teste disse «blog»-greiene her på forumet litt og samtidig kanskje skrive noen små ting om turen underveis. Avgjørelsen om å legge «fiskeuka» til Finnmark denne sommeren ble tatt allerede i Juli i fjor. Kanskje avgjørelsen egentlig var tatt allerede høsten 2018 - men jeg har vært klar over den i ca ett år. Siden da har jeg spurt, gravd og gjort research - og merket av potensielle fiskesteder på et stort kart over hele Finnmark som henger på veggen i Furtebua. Det er min første tur. Like greit å reise solo

Den siste dagen ble nok den vanskeligste. God og mett etter ei ukes fiske, og sliten i ben og armer etter lange anmarsjer nesten hver dag. Og nesten ikke innsektsaktivitet. Sånn bortsett fra mygg da, som var kanskje enda mer bitevillig enn vanlig. I tillegg var det nesten bare «kjent» vann å fiske på denne dagen - jeg lar meg lett motivere av ei ny bakevje og et nytt brekk når det butter. Det klekket noen baetiser klokken halv to. Det varte en halvtime og genererte noen «steikfisk.» Og så var det stille... Da jeg sto oppi elva der så jeg to stykker - en av dem i oransje overall - kom

I løpet av første to dagene i Finnmark ble jeg veldig raskt bekymret for at den dominerende kroppslukten knyttet til meg og mine ting skulle bli «vaderføtter» - eller som vi sa da vi var små - tåfis. Hjelper ikke å vrenge og tørke vaderne når man har dem som arbeidsklær rundt regnet tolv timer om dagen og samtidig går mellom en og to mil i løpet av økta. Takk og lov for internet (og 4G i Finnmark) - og en bra timet artikkel fra Troutbitten om nettopp dette emnet. Etter at jeg kjøpte bikarbonat og har i sokkene jeg har på beina samt på innsiden av vadefoten etter endt arbeidsdag er tåfisen

Første tur 2020 gikk til Østfolds dype skoger. Kunne sannsynligvis startet sesongen enda en måned eller to tidligere, da det omtrent ikke har vært is denne vinteren. I dag blåste det og var bikkjekaldt, men hadde lovt dattera en tur i dag. Så da pakket vi pølser, kakao og Kvikk Lunsj og dro til et vann jeg ofte starter sesongen i. Det var en tynn ishinne på deler av vannet, da det hadde vært kuldegrader i natt. Det var bare 3-5 grader i lufta, og kanskje det samme i vannet. Hadde absolutt null forhåpninger da. Jeg fikk vel tatt ca 20 kast med streamer, og dattera kasta litt med spinner. B