All aktivitet

Interessant spørsmål. Selv fisker jeg sjelden høyt til fjells, mest på 300-400 meter. Drar jeg på langtur i indre Trøndelag, ligger vannene gjerne på 600-800 meter. Det er en kjent sak at bettperioder kan vare i kort tid. Hvorfor fisken biter akkurat da, hadde vært artig å vite. Så jeg har ikke noe godt svar, dessverre. For min del har jeg tidvis noe info om vannet eller området før ankomst. I noen områder er det f.eks. masse stingsild, som gjør ørreten stor. Her vaker det sjelden. Da er jo en liten fiskeimitasjon åpenbart. Er vannet helt ukjent, blir det vel å tenke som i alle stille vann. Hvor er det odder, marbakker, innløp og utløp... det vanlige. Se etter insekter... Hva spiser fisken når det ikke vaker? Småfisk står jo alltids på menyen, gjerne hos større fisk. En (dyp)fisket liten streamer er trolig klokt. Vil man heller bruke imitasjoner, tror jeg fluevalget er mindre viktig, så lenge det ikke klekker. Ørret høyt til fjells er opportunistisk, da sommeren er kort, spesielt jo høyere til fjells du kommer. Jeg tror det handler mer om å treffe på ørreten, ved å være bevegelig i fisket sitt. Dekke areal, på plasser som virker interessante. Marflo kan jo være smart å prøve, eller en liten wooly bugger eller noe. Sistnevnte har jeg stor tro på. Selv bruker jeg gjerne en hareørenymfe som "søkeflue", hvis jeg ikke ser livstegn (eller ikke bruker en liten streamer). Det gjelder både i stille vann og elv. Men som sagt, jeg tror flua er underordnet i slike tilfeller. Det viktigste er nok å treffe på fisken, iallfall de som vil spise. Så jeg har ikke noe optimalt svar. Det gjelder jo også å utnytte tida. Det er en kjent sak at fisken er mer i bettet tidlig på morgenen, og etter værskifter. Det er vel generelt bare å prøve, og håpe på det beste :).

Denne gangen alene, hatt med meg kone engang og kone, datter to ganger og kompiser tre ganger. Så halvparten av turene har vært alene. Denne gangen var Loreto nytt område som jeg fisket med en amerikaner. Loreto skiller seg fra Punta Arena med at det ikke er de kraftige dønningene og følgelig ikke så egnet til strandfiske. Prøvd meg i Magdalene bay engang og litt nærmere Los Cabos på begge sider av halvøya, men holder meg stort sett i området La Ventana - Los Planes og deromkring da jeg har bekjentskaper og er rimelig kjent i området .

Skulle vel ikke være noe i veien for å fiske , især hvis du får flua litt ned i vannet.alltid spennende å prøve noe nytt.

Tøft! Flott med en skikkelig tur-rapport, fra et spennende fiske jeg har hørt om, men aldri prøvd. Reiser du alene? Til stort sett samme plasser hver gang?

For 12. gang tok jeg i juni turen Baja Mexico Sur i Mexico for å jakte på roosterfish. Et fiske som for meg er like eller mer spennende og krevende enn treer stang og tørt på vakende ørret. Likhetspunktene er mange: Presise kast på opptil rundt 20m, eller mer, men her slutte likheten på mange måter: Men med klasse ti stang , sink tip og 2/0 eller 4/0 flue, varmen, vind og bølger. Enten du jakter på den fra stranda i panga ( en åpen båt med rundt 100 hk motor) i 30-35 graders stekende sol , er presise raske kast på jaktende eller fisk du spotter veldig viktig. Så må du trekke inn flua så kjapt som overhode mulig. Fra båt, kaster kapteinen ut sardiner for å lokke fisken til overflaten, så er din jobb å få den til å bite. Ofte følger den , i det du tror den tar, snur den. Alt foregår i rasende fart og uten gode polariserte briller er du sjanseløs til å se hva som foregår der ute. Som alt fiske er det gode og dårlige dager. Fra stranda spotter du fisk og kaster på den. I Loreto var det mange frustrasjoner med fisk som bare fulgte flua, før det på dag seks ble det fem små på rundt 2 kg. Så de reddet uka. Tok den siste lørdagen i panga alene, ordnet av en god venn: 400 km sør , i Los Planes området og da slo det virkelig til og landet 15 stk. De fleste på 4-5 kilo men tre på 10 kg+. Alle med flere vanvittige utras på 50-70 m. En herlig dag som reddet reisen på over 30 timer. Et tøft avhengighets skapende fiske, under brennende sol, vind og bølger, som er en opplevelse vel verdt 17 dager vekk fra Norge og tørrflua, selvom jeg tenkte på den noen ganger.

Kjenner ikke til Røst i det hele tatt, men er vel bare å spørre folk på den lokale Jokern om det kan fiskes med stang fra land noe sted. Om det er flue eller sluk trenger de jo ikke tenke på. Vil tro det er sjanser på torsk, sei og sjøørret i massevis?

Ingen?

Hei, Er på en jobb på Røst hele juli og via en kollega mente han det var mulighet for bra fiske med flue, så tok med meg noen stenger. Vet jo det er bra havfiske her, men er nylig bitt av fluefiske og ønsker ikke være avhengig av båt om mulig. De få lokale jeg har snakket med sier de ikke har hørt noe om fluefiske. Henger fortsatt på et lite håp. Noen som vet noe?

Flere har sikkert opplevd det: Du drar over 1000 moh. Det er isfritt, men det blåser som bare det (eller er helt stille, uten noe vak). Nytt vann, og ingen vak å se. Hva er deres første valg? Ukjent vann, ukjente standplasser for fisken. Jeg opplevde noe lignende i et for meg nytt vann i Hallingdal for en del år siden. Helt dødt vann første dagen. Neste dag, kl. 10, sol og værskifte, vekslende vind fra sør/vest. Plutselig begynte flere 2+ kg fisk å vake etter vårfluepupper. Min redning den dagen var Staffans «1-2-3 ferdig puppa». Klekkinga varte i ca. 3 timer, helt dødt igjen resten av dagen. Har opplevd det samme flere ganger siden jeg begynte å besøke vannet. Jeg mener mange av storfiskvannene oppe på fjellet er slik – de ser helt døde ut, og storfisken vaker bare noen få tidsvinduer i uka. Hva spiser de resten av tiden? Hva er første imitasjon du ville valgt da?

Prøvde ei lokal ørretelv i dag, der normalen er 2-4 hekto. Men plutselig kan man støte på en kilos... Etter å ha brutt årets kilosgrense på fjellet i går, var det fortsatt medvind i dag, da jeg fikk en nydelig ørret på 1,1 kilo. Tok ei nedstrøms fisket hareørenymfe, som satt godt i munnvika. Dette gjorde godt.

Endelig ble det litt stang inn... Været i Trøndelag har mildt sagt vært forferdelig i lang tid. Nå har det derimot lysnet litt værmessig. I går mistet jeg en kilos sjøørret i tidevannsstrømmen ved heimplassen, som var litt nedtur. Kan bare skylde på meg selv, fluelina synger på siste verset, og jeg har ikke rukket å bytte den. Sist uke var jeg på en bomtur i fjellet, en liten dagstur. Det vaket på blikkstille vann da jeg ankom, men litt etter slo nordavinden til, og det ble ganske så dødt. I dag var jeg derimot tilbake ved det samme vannet, som huser få fisk, men de har gjerne bra størrelse. Et mål hver sommer er å bryte kilosgrensa på fjellet, og det er definitivt mulig her. Som forventet slo Murphys lov til igjen, det vaket da jeg ankom, men snart kom tidvis nordavind, og det ble stille igjen. Timene gikk med sporadiske vak, noen head and tail og noen mer kontante. Men det var langt imellom dem. Jeg fisket litt med Once and Away klekker og litt med Rackelhanen vårflue. Man følger jo med flua, venter på et eventuelt vak, som jo aldri skjer. På et tidspunkt ble jeg oppmerksom på noe i naturen, og rettet fokuset dit ganske lenge. Flua mi (Rackelhanen) driver imens inn mot land, bare 6-7 meter fra meg. Da tar selvsagt ørreten, i et kjempeplask. Jeg skvetter, praktisk talt, og med mye løssnøre tar det litt tid å få kontakt. Men heldigvis sitter flua godt i kjeften, og etter en fin liten fight, ligger en nydelig fjellørret på drøyt et kilo i håven. Et av sommerens fremste mål er nådd, og det på tørrflue. Litt flaks skal man ha, men det har jeg strengt tatt fortjent også. Stang inn og 1-1 med tanke på forrige tur hit. Nå blir det å sikte seg inn på nye fiskevann, og jakte mer storørret fremover.

Takk for svar.

Er ikke noen vårflueekspert, men min vurdering: JA! Dette tror jeg absolutt er en Grandis.

Hei. Er dette grandis? På Artsorakel gjev den mest treff på grandis, men au litt treff på bipunctata. På Google ser eg at dei er lik. Eg observerte berre dette individet av arten på vatnet. Den skilte seg ut blant dei mykje mindre og meir lyse vårfluene som klekte samtidig, og som eg vanligvis ser. Mvh Thomas

Nedslaget skremmer, derfor vi bør fiske med lange fortommer når det er klart vann og krevende forhold. Linen i lufta skremmer også hvis den går over hodet på fisken. Ørreten er temmelig var på raske bevegelser.

Har mest inntrykk av at ørreten blir skremt av nedslaget til ei line, ikke av utseende.

Guideline Control eller Presentation er mine anbefalinger. Det finnes en rekke andre fabrikater med noe tilsvarende liner også. Hvis du vil ha litt lengre klump når du kjenner at du behersker stang/line, kan jeg anbefale Guideline Experience. Meget bra profil og klumplengde for de fleste situasjoner.

Haha jeg håper egentlig noen andre her stinn av gryn heller kan prøve seg å gi en rapport 😅 @Jarle TL Samme inntrykket, jeg også tror det store og hele er hvor "impact" av snøret enn bare det visuelle vi ser som har mest å si. Sett ørret bli skremt av blader

Hei, kan anbefale Guideline Control 3.0, klumplengde 8,75 m.

Min umiddelbare reaksjon når jeg ser prisen er inspirert av mitt relativt brede forråd av fargerike trønderske gloser. Gi gjerne rapport om resultater 🙃

Jeg har en guidline Hatch II 9' #5 stang som jeg trenger en ny helline til, er ganske fersk på dette. Det som står på nå er en eldre orvis hydros #5, men har fått anbefalt at jeg burde ha en line med klump på ca 8 til 10 meter. Er det noen som har en anbefaling til meg?

Kremrapport Kim Roger! Grattis med fulltreffer på et ganske kilent vulgatafiske! God tur fremover! Høres nydelig ut!

Spennende prosjekt, men jeg vil nok ikke være først ute med å teste ut lina i praksis. Prisen er for drøy til å bare kaste seg på. Har ikke helt trua på at den gjennomsiktige delen er noe særlig mindre skremmende enn vanlig line. Fra fiske etter SØ har jeg prøvd "glassliner" i mange år, uten å merke særlig forskjell fra andre liner. Tenker at nedlegg og skygge fra lina spiller minst like stor rolle for fiskens lettskremthet. Men jeg sitter på gjerdet og venter på å bli overbevist av noen som får prøvd ut dette i praksis. Innen fluefiske sitter pengene til tider noe løst 😊

Fluesnøre med klar del, kan dette hjelpe på med vanskelig fisk? Eller bare tull for å sette prisen opp? Det reklameres hardt fra SA at med slikt snøre kan man fiske på vanskelig fisk med kort fortom. Hvis det er faktisk sant vil det løse vesentlige utfordringen med vind, og presisjon! Hva tenker folk? Den prisen er helt hinsidigs, men hvis jeg kan fange fisk på 5 fot fortom. Som er veldig enkelt å kaste i vind, så er jeg nesten solgt https://www.sportfishtackle.no/no/artiklar/sa-magnitude-smooth-infinity-buckskin-10-clear-tip.html?variant=145381&g_currency=NOK&gad_source=1&gad_campaignid=22584331802&gbraid=0AAAAACTdKVOvPRGmtjA0A96o5sfUHrvmF&gclid=CjwKCAjwmenCBhA4EiwAtVjzmmFZfgp4DEmjhu8Hn2RKBXZl6xABpuW9oBZzE24-XoGDf_-O6LxJIxoCfNoQAvD_BwE

Sesongen har så langt vært ganske varierende... har vært ute noen turer i vår og på forsommeren, prøvd ut min nye buzzerrigg en del, med flere fluer på ulike dyp. Har hatt liten suksess, må jeg innrømme. Det faste skogsvannet har fått noen besøk av bellyboaten, der har jeg fått litt, selv om det ikke har vært noe størrelse å snakke om. Stort sett 2-5 hekto, som ikke er unormalt. Men er jo fint det, selv om jeg håper på større innimellom også, det er gode muligheter for det. Har også ventet og håpet på vulgata, for et par år siden var det vulgata-bonanza i skogsvannet, noe som var en naturopplevelse. Sist uke begynte også ryktene å gå om vulgata i noen vann i nærområdene... Da passet det godt med første feriedag i dag. Cirka 14-15 grader, tidvis regn og tidvis opphold, med en svak vind fra sørvest. Men inne på grunnene var det delvis blikkstille. Og ganske riktig, etter hvert begynte vakfesten. Om ikke bonanza, så ble det iallfall en skikkelig god klekking langs den ene bredden av vannet. Vulgataklekkere som tidvis ble sugd ned i rolige vak, eller plaskevak som angrep en stakkars dun som tørket vingene. Jeg hadde begrenset med tid, men fikk 5-7 ørreter, og mistet/hadde etter flere. Skikkelig moro! Jeg fisket kun med Ismopuppan, så liten grunn til å bytte, siden den fungerte såpass bra. Ørretene lå stort sett på 3-6 hekto, med den største på cirka 9 hekto (fant jeg ut da jeg sammenlignet vektene mine i etterkant). Da den tok flua, virket ryggen dens ganske liten, men et hopp avslørte størrelsen, og fikk hjertepumpa til å gå litt hardere. Det gjorde seg virkelig med prikken over i-en, som ble dagens siste ørret. Etterpå var det bare nytelse og ro. Å sitte i bellyen med alle seilene på vannflata... noen flagrer rundt deg, andre svever grasiøst forbi.... de enorme mengdene med nymfer/klekkere under vannfilmen... en og annen spinner som har takket for dansen... dette hadde jeg ventet på hele vinteren. Vulgata er noe helt spesielt. Nå blir det et par dager uten fiske, før jeg har 3 uker kun for meg selv og fiskestanga. Blir nok en tur til fjells på torsdag, med en eller flere overnattinger i telt. Satser på å legge ut noen flotte fjellørreter her til helga, med andre ord. Er jo bare å legge lista høyt, med ny motivasjon og selvtillit, etter dagens gleder. Men ja, fremover blir det fjellørreten som gjelder. Det er meldt høytrykk og godvær på torsdag. Det kan definitivt gi noen interessante klekkinger...