RolvS

Jeg og ønsker meg Bibio-fest i sommer. Blir vel som vanlig en gedigen skuffelse hele fiskeopplegget. Her er en PH-Bibio variant med hjortehår i bakkroppen i steden for foam (og så er beina strengt tatt ikke røde men det får stå sin prøve...)

@David A. - om du har googla Italian flycasting har du nok ikke bomma mye - men linken din funka ikke for meg. Edit?

Om du på død og liv må kaste i motvind, er det lurt å tenke på at vinden blir svakere nært overflata. Så da lønner det seg at fortomsstrekken skjer så nært vann som mulig. Det oppnås ved å kaste på skrått ned mot vannet (uten noe særlig skyting) eller ved å kaste sidekast, med stangføring nesten parallelt med vannoverflata. Lengden på kastet blir seff betydelig redusert. edit: noe jeg har tøysa litt med på plena er «flua først» presentasjoner, ala Italian cast. Det er kanskje nyttig å bruke i motvindssituasjoner (kastet er med høy linefart rett på målet, skrått nedover, og med en oppstramming av lina rett før målet, slik at fortommen strekkes og flua lander først.)

PS: Så om «kald-dusj ved tåke» er årsaken til at klekking slutter, er det vel grunn til å tro at det er bare å henge på en sju cm lang streamer and let it rip.

For at «våte vinger-teorien» skal stemme, må vel da insektene skjønne at det er tåke på den andre siden. Jeg synes ikke det virker veldig sannsynlig - fordi jeg ikke umiddelbart skjønner hvordan denne informasjonen skal overføres ned i vannet. I tillegg - noen buggs liker jo at det regner - fuktig vær og våte vinger høres ikke ut som et usannsynlig scenario for baetis rhodani. Ved overflatetåke i Norge er det som regel fordi lufta er kaldere enn vannet - så da er det en del av vannet hvor temperaturen i vannet synker desto nærmere overflata man kommer. Og det kaldere vannet er tyngre, så det synker. Så ved tåke, er det på et vis en strøm av kaldt vann nedover i vannsøyla. Det virker usannsynlig for meg (helt uten faglig grunnlag) at de nedadgående kuldestrømmene skulle være til fysisk hindring for klekking, så da virker det litt mer logiskt at pupper og nymfer syns det kjennes kaldt ut der oppe og heller vil være der de er hvor det er blitt godt og varmt. Det kan vel da fortsatt stemme at «våte vinger» er en del av bildet, ettersom meldingssystemet er etablert. Dersom de som klekker uten å bry seg med kuldegradienten dør i overflata fordi de ikke kommer av flekken, har vi en ganske sterk evolusjonær driver i retning å ikke klekke når det kommer kalde strømmer fra toppen. For at denne teorien skal stemme - den virker halvplausibel for meg, men det er jo bare fordi jeg skrev den - trengs det vel en forklaring på klekking og regn. Regn skulle jeg tro at ofte er kaldere enn vannet. Det skulle dermed ha samme effekt som tåke - mer eller mindre - på klekkeadferd. Her har jeg ingen egne observasjoner å støtte meg på... Om regnet derimot «ofte» er varmere enn vannet i sjøen eller elva, er ikke regn et problem med modellen... Vi trenger en fagmann. (Jeg driver og pakker for å reise på ikke-fiske-relatert ferie - om noen skulle lure på hvor inspirasjonen til dette innlegget kommer fra...)

Blanker. Det kan være frustrerende å fly rundt i «blinde», og ikke føle seg trygg på at man kan dra ut en dag og finne en fisk. Og det hjelper ikke stort å bla igjennom en tråd som dette, og få inntrykk av at alle drar kilosfisk på bestilling. Jeg er der litt selv, selv om det kjennes ut som det er i ferd med å «løsne» litt. stalltips: 1) Fisk mye der du kan. Vannet du sa du besøkte hvor det vaket - besøk det ofte, ta notater. Dato, vær og vind, innsekter og fiskeaktivitet. Gjør det til en vane, og du har raskt en database som forteller deg hvor du burde dra å fiske når! Husker jeg var 2) Finn noen mentorer! Og da er du strengt tatt på riktig sted. Jeg har lært noe av absolutt alle som poster jevnlig på dette forumet. Takk alle sammen! 3) «Veien er målet» - som Truls er inne på over her. Om målet er å lære så mye som mulig om fisken og fisket, er alle turer en suksess. Fangstene kommer av seg selv da.

Fire bilder av samme fisk (2,3,4 og 8), tre med forskjellige klær og vær - tatt flere ganger samme uke?

Truls og Rusten er enige om at tåke er mig for tørrfluefiske - but why? Slutter insektene å klekke? Fungerer fortsatt nymfer og streamere på dypere vann? Eller er det bare å gjøre som Rusten sier også om man har «våte» tilbøyeligheter?

Er tåke alltid drepen for fiske? Hvorfor det? Er det fordi tåka kaster skremmende skygger? Fordi lufta er kaldere enn vannet? Eller er det bare en myte - har dere ofte bra fiske når tåka stiger opp av og over vannet? Spørsmålet er inspirert av bl.a. at sist jeg blanka (sju aborr på flue er å blanke) ble det helt stille da tåka begynte sige inn. Fra sporadiske vak til null. @Pål Hedenstad nevner og en tåkeblanking. Tom Rosenbauer funderer om det samme på insta. Hva tror fluefiskesiden?

Var ute en tur i dag tidlig. Klokka ni var det vindstille, passe lunkent i lufta og fisken cruisa litt i overflata en gang i blandt så jeg satt opp en slags washline-buzzer rigg - 8’ intermediate poly og 11-12’ fluor med tre buzzere. Kaste ut i fiskens bane - saaaakte handtwist inn. Det var rimelig gøy gitt! Fikk fx to abbor samtidig ett par ganger - det var jo underholdende i hvertfall tre minutter. Har ikke prøvd buzzerfiske «på ordentlig» før. Veldig fornøyd med at det smalt på en 500-grammer jeg hadde sikta meg inn på - klart tellende fisk hos meg! Og etter de siste dagenes blanking føler jeg jeg reiste kjerringa med den Siste stillevannstur før det er høst kanskje?

Siden jeg blanka sist tur, kan jeg i avdeling for «holde motet oppe» melde at det er akkurat plass til å skvise en fullt opplåst FishCat Delux inn bak i en Toyota Avensis. Mulig dette like gjerne kunne vært i utstyrsprat...

Hssh, det må du ikke si. Det kan påvirke prisen!

Jeg fikk en tur ut i går ettermiddag. Har ikke sett mye lepto i dette vannet, men de sitter jo i sivet i vannkanten og en quigley cripple i lepto-dressing så likevel veldig fristende ut nedi boksen så den havnet på fortommen først. Fisken på bildet under syntes det samme, den tok skikkelig rennefart og gikk helt klart av vannet da den tok. Det var riktig så moro - jeg visste den var i nærheten, men det hadde gått noen sekunder siden den viste seg sist og retningen var usikker... men fisken var sikker på retningen den og jeg skvatt jo litt til der jeg satt. At krokingen var spastisk spillte liten rolle... Ble en til på samme størelse (~42cm) og en litt mindre fisk typ 300g. Samt noen bomdrag. Alle på lepto-QC str 14. Når jeg bytta flue var det bare abbor å finne i den andre enden av snøret...

Litt kult de finnes

Antar de ikke gyter?