Sesongen er sånn smått i gang, hadde en overnattingstur nå for å bli litt bedre kjent i et område jeg ikke har fiska mye i. Jeg kjenner på at det er litt halvsprøtt å ha to fulle dager i felt i midten av april uten å bruke lang under…
Jeg besøkte ti vann i løpet av turen, åtte hadde jeg ikke besøkt tidligere, og fikk fisk til å ta i fire av dem. Så vakende fisk i ett par til. Vannene uten liv er etterpå selvsagt de mest spennende…
Det ene vannet hadde en bergknaus langs hele den ene kanten, med en og annen “hylle” langs vannet det gikk å klatre ned på. Den lille trekken som var skapte et driv av fjærmyggen som klekket langsmed berget. Så noen ganger er fisket så lett som det kan være - det bodde en sulten fisk foran flere av disse avsatsene, og de lå i kasteavstand fra hverandre.
I det ene vannet jeg hadde besøkt tidligere, mistet jeg en fisk forrige gang jeg var der. Jeg gikk til samme vik, og jaggu bodde den der fortsatt. Jeg rakk dog knapt rigge meg til før det blåste opp mot kastearmen, som sammen med mye bush var nok til å gjøre fisket utfordrende. Jeg fikk likevel på uelegant vis lempekastet en eksperimentell danseflue ut, og fisken tok faktisk! Men snøret var dratt i en stor bue av vinden, jeg ante ikke hvor flua lå - jeg så ingen ting utpå vannet pga lysforhold og vind - og et halvhjerta tilslag gav en svak følelse av at det var litt motstand i den andre enden… Jeg bytta rigg til to fluer - en maur med godt synlig parashute-post, og en liten bille på opphengeren. Jeg gjenntok det vakre lempekastet i et øyeblikk vinden var litt stille, og ventet med iver til riggen dreiv over området fisken hadde vist seg tidligere. Planen med å se mauren fungerte dårlig. Alt forsvant ut av syne i lys og bølger, jeg kunne bare følge den store fluelie-bukta og annslå hvor fluene lå. Og jaggu tok ikke fisken “noe” i umiddelbar nærhet av fluene mine. Nå skulle det ikke være på grunn av svakt tillslag den ikke satt! Jeg strammet slakka i snørebuen det jeg var kar om - og alt kom flyvende i min retning. Uten fluer. Årets første ryk var et faktum.
Innsektene synes ikke å være helt overbevist om at våren er i full gang enda. Den første dagen var grå, med ispedd av regn. Det bidro nok til at de fleste (untatt fjærmygg - som det var bitte litt av) holdt seg hjemme. Den andre dagen var det litt varmere (og tørrere) - da kom dansefluene fram. Jeg så én stakkar flyvemaur - han hadde nok ikke fått uttelling for å komme litt tidlig. Jeg sitter og ser ut på godværet nå og tenker “i dag…”
Det var en tråd om linekurver her for litt siden. Take-linekurven er den jeg til nå syns er lettest å transportere på tur - se hvorfor på bildet under.
Den øksa forsvant under turen, forøvrig… Så jeg trenger en bitte litt bedre patent for å montere øks på sekken 😆