Vinnerliste

Dro ut i et kjent og kjært område for min del. Helt uten forhåpninger, så jeg hadde bestemt meg for å gå inn til et av de få vannene der inne jeg ikke har vært ved enda. På veien dit så går jeg forbi et par andre vann, og der var det fullstendig dødt. Ikke et insekt og ikke e vak, så jeg lurte på hvorfor jeg i det hele tatt hadde tatt med stanga. Fint vær og flott natur, så er det jo deilig å bare komme seg ut. Jeg ruslet videre den drøye kilometeren inn til neste vannet, og det virket akkurat like dødt. Jeg hadde bestemt meg for å gå rundt hele vannet, og på det vanskligst tenkelige stedet på hele vannet så ser jeg plutselig et vak! Og slik plassert så følte jeg meg sikker på at den sto der, så jeg rigget stanga mens jeg så meg rundt og ristet litt på hodet av meg selv for situasjonen og settingen kunne kanskje ikke vært vanskeligere. Det er tre meter skikkelig bratt ned til vannkanten det ligger et tre til venstre, og under det litt til venstre vaket fisken. Det er to trær til høyre, og dønn tett skog bak... dette kunne jo bare mislykkes, eller..? Jeg får ålet og firt meg ned til en stein i vannkanten, og da er fisken oppe igjen. Litt lenger bort denne gangen. Jeg må prøve et pil og bue-kast og la vinden dra flua inn under treet og forbi... første forsøk går litt kort, og vinden drar flua litt for tidlig inn. Neste går i noen blader men tredje forsøk ser bra ut, og jeg prøver å fire ut litt snøre. Flua går litt kort, men jeg lirker litt i mauren og da tar den jaggu meg !!! Landingen går greit, fisken er tross alt bare 150 g, men hva gjør vel det? Akkurat da så var det verdens beste 150 grammer, og settingen og det hele gjorde det utfordrende, og følelsen av å lykkes desto større! Jeg pakket ned stanga og ruslet fornøyd videre. Utrolig hvor godt en så liten fisk kan gjøre!! Sørsiden av dette vannet er et kapittel for seg hva gjelder ufremkommelig, og jeg lurte lenge på om jeg skulle gidde, for det var digre kampesteiner, og bratt og utigjengelig som bare det. Men jeg er glad jeg er sta, for i skyggepartiet som lå i le så var drt plutselig en del fisk som viste seg. Noen ok men de var 20 m for langt ute, og de som var nærme nok sto så utrolig vanskelig til. De gikk og vaket på mygg med rolige head and tail vak. Her skulle jeg få testet meg skikkelig, og jeg lyktes egentlig over forventning og klarte og lande fem til. Med største på 200g og et snitt på 150 så var det ikke størrelsen som var mye å rope ut for, men de første ørretene i marka siden tidlig juni, og når flere av de sto så utrolig vanskelig til så var det en utrolig artig tur i et nydelig område, så får det heller stå sin prøve at jeg typisk nok brente sjansene på de par tre fiskene som sto lettvint til... se på det ene bildet med all kvisten uti, så sto ørreten mildt sagt vanskelig til...

Jeg har nå vært ute 4 turer siste 7 dagene og det har vært helt greit det. Det er stor variasjon i aktiviteten i vannene. I noen så er det mygg på gang og ganske bra med vaking som har resultert i ganske mye fisk typ 10 stk på en tur. Og i andre er det nesten dødt og mye venting. Jeg har da fått rasket opp et par kilosfisker og borti 10stk på 5-650 + en gjeng med småtasser på 150-350. Det jeg sitter igjen med av erfaring for nå er at vårfluer er så og si ikke tilstede, burde vært mer. Myggen har kommet bra igang visse steder, tempen skal nok ned litt mer før det blir noe skikkelig fart. Og det er kanskje ennå litt tidlig for mauren, har sett et par på vingene. Legger ved en passe dårlig selfie av en feit fin sak som jeg brukte 30min på å lure, den hadde en rute som var lang og den hadde god tid. Cdc daddy falt i smak.

Da har etter-sommer-sesongen kommet i gang med et lite brak får en si. Ute på søndag for første gang etter elvetur i begynnelsen av juli og fanget enn liten villbass på 1,1kg. Nå starter forhåpentligvis myggen opp om en stund, og kanskje det blir litt maur fremover. Håper jeg får litt ledige helgedager til å ta flere slike. 2-3 måneder med sesong igjen Skrytebilde:

Jeg har fanget bra på cdc faux daddy i krok 14 siste 2 ukene. Nå har det blitt mye kapp av bein til den flua og kappet.. det bruker jeg i denne litt større utgaven :-) Her bundet på TMC 112TR i str 13. Det er ganske mye sånne store daddys om dagen, tipper disse to skal få kjørt seg i nær framtid :-) Flua til høyre er den jeg bandt sist, kom på en bra drill på å binde inn de beina. Midtre og fremre beinpar bindes inn av en bit midt på thorax som en "V" også bruker jeg hot tip og lager en liten knekk på hver av beina ;-) Ble vel ganske naturtro synes jeg og disse tåler mye svølk som vi sier her i Høland.

Eg og Roy-Tore Gjertsen har hatt eit lite samarbeidsprosjekt om å få opp gamle John Sand mønster på flypattern.org -

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.

Der er nokre bilder av mønster, og meir kjem etter kvart som hausten går framover. Alle mønstera er omsett til engelsk, men det er mulig vi tar ei runde med dei på norsk og etter kvart. Håpar at dette kan være ein plass vi tar vare på gamle (og nye mønster) framover.

Ble en gjeddetur i dag og je var spent på hvordan vanntemperatur og andre forhold hadde utviklet seg. Vannet var merkbart kaldere, og det tok ikke lange stunden før jeg så liv i sivet på to steder et godt stykke unna hverandre. Hadde begynt å ro motsatt vei, så det var bare å snu på flisa og sette kursen mot strekket med siv og begynne å kaste. Det tok ikke mange kastene før den første satt. En halvannenkilos som det var skikkelig fart i. Mulig lavere vanntemperatur hadde litt med saken å gjøre. På relativt kort tid hadde jeg landet fire stykker, og mistet to. En god start, men det skulle bli med de før en lenger rolig periode fulgte. Den største av de fire som hittil var landet var litt over fire kilo, og den tok dypt et stykke utenfor noen frittliggende bergstrukturer som ligger et stykke fra land. Vet det er en del slike rundt om på dette vannet, og jeg mistenker at det å lokalisere disse vil være en nøkkel for å komme i kontakt med fisk med høyere snittstørrelse når vannet er varmt. Nå fulgte det en lenger periode hvor det ikke var noe aktivitet, og da gjelder det å vite at sånn er gjeddefisket og ikke miste motet. Jeg fisket videre og på en annen plass så løsnet det. Fikk et par midre fisker før ting begynte å skje. Gjedda skulle begynne å jakte, og det gikk hardt for seg. Den er en nådeløs og brutal jeger og tok hardt for seg av byttefiskstimene. Raske korte angrep sendte flere kvadratmeter med byttefisk opp i lufta og grove virvler og plask avslørte jegeren. Jeg var et stykke unna men et par ganger skulle jeg komme på kastehold og da var jeg borti fisk begge gangene. Den første tok først en gang, men satt ikke men tok knallhardt to meter fra stangtuppen, og kroket seg selv og flatet stanga og satt rett avgårde. En fisk på 3,5 som var sterk som få! Den neste jeg var borti var større. Like ved meg var det tusenvis av byttefisk som plutselig gikk i været samtidig, og hugget var knallhardt. Men satt ikke. Den var på neste kast også. Et brutalt hugg og en drøy tyngde før det slapp i en diger hvirvel. Heftig! Tipper den kan ha vært rundt seks kilo kanskje. Etter denne roet det seg veldig, og jeg fikk noen fisk her og der før jeg avsluttet med to på rappen og en som ikke satt som var noe større enn de to. Tydelig at gjedda jaktet intenst i korte perioder, og den ene perioden var superintens, og å oppleve noe sånt er ganske heftig. Det går hardt for seg når gjedda jakter! Endte med 12-13 stk og største på litt over fire, så det ble en begivenhetsrik dag.

Jeg var alene hjemme onsdag kveld, så da hadde jeg lyst til å prøve et vann som går for å være ganske vrient på sommerstid, men med muligheter om man finner gjedda i dypet. Jeg hadde også lyst til å prøve det bærbare ekkoloddet jeg har kjøpt. Dessverre viste det seg at det blåste en del mer utpå enn hva som var behagelig i en pontong, så jeg holdt meg unna der bølgene gikk med hvite topper. Det var gøy å få prøvd ekkoloddet, og dette kommer til å bli et nyttig verktøy, ikke bare for å lokalisere fisk, men kanskje først og fremst finne kanter, marbakker, frittligende grunner og strukturer under vann. Jeg fant en spennende grunne et godt stykke ute, og en del ansamlinger med vannplanter som kan skjule fisk, men det var ikke noe fisk å se på ekkoloddet der. Jeg fisket litt her og der og i inngangen til en liten bukt så dro det til noe alvorlig og en fin kamp med en agressiv gjedde fulgte før bilde og gjenutsetting. Gjedda hadde en merkelig fargetone, nesten litt lysende grønn olivenaktig. Ikke sett det før. Jeg fikk en mindre fisk og hadde et par hugg også, så det var slett ikke ille på en to timers tur. Blir nok mer utforsking av dette vannet utover høsten. Kankskje finner man en større gjedde i dypet langt der nede. Gøy med utfordringer, og å utforske nye områder og nye teknikker!

Hentet på post i butikk i dag. Dette skal bli riktig artig å prøve!

Det er muligens en diskusjon det kan bli fart i, og det er for min del i utgangspunktet etiskt sett en litt «på kanten» virksomhet. Vi sier X% av fisken overlever «riktig CnR» - uten å gå inn på hva det er - det betyr at 100-X% dauer. Så helt risikofritt for fisken er det jo ikke. Vi har - både som individer og utøvere - et ansvar for å gjøre opp vårt moral-regnskap i så måte. Jeg har, for min egen del, vektlagt følgende: 1. Det er for meg jævla gøy å fiske, det gir meg energi som er med inn i hverdagen, og som gjør meg mer produktiv og at jeg bidrar mer i samfunnskassa. Dette er ikke flåsete ment, må jeg få lov å understreke - jeg er et mer produktivt (og dermed mer verdifullt) samfunnsmedlem nettopp fordi jeg fisker. Det teller i regnskapet - alle burde få fluestang fra Guideline eller Eikre på blåresept spør du meg... 2. Fisken som behandles riktig tar ikke skade av dette, og synes ikke å oppleve dette som spesielt traumatiskt. Jeg støtter meg til Hemsil-studien her, av dokumenterbare forhold i alle fall. I tillegg er det mye anekdotiskt å vise til - fisk fanges på nytt, gjerne kort tid etter release. 3. Fisk mangler cortex, og det er langt mellom smertereseptorer i fx munnen til fisken (ingen ref, dette tar jeg fra husken så om noen vet bedre: skyt.) Det betyr i praksis at den ikke har samme følelse av smerte som oss - vår forestillingsevne i forhold til fiskens smerteopplevelse er svært forvrengt. Klart den føler ubehag, men ikke den samme smerten vi opplever. 4. Samfunnet ønsker at det fiskes (se kampanjer fra OFA, statlig oppmuntring til å ta ut verdier lokalt, manifistert i fx Fishspot osv.) Om alle som blir ganske flinke til å ta kilosørret/harr (det er noen her på forumet) tar med seg alle de fiskene hjem og putter dem i fryseren, blir naturressursene mindre verdt - mot samfunnets faktiske ønsker. Men løsningen her er ikke å fiske mindre - all den tid det oppfordres til å fiske mer... 5. Når vi da fisker, som vi blir oppfordret til, tror jeg fisken til syvende og sist ser seg tjent med å få svømme ut igjen. Men akkurat som hva fiskens smerteopplevelse angår: Vår individforståelse er og forvrengt - i den grad vi med digre ego projiserer tilsvarende på individuelle fisker - men vi må tenke bestand. Og det peker rett ut i vannet igjen. Jeg er ganske komfortabel med min instilling til CnR. Den er sikkert ikke vanntett, og mulig jeg må revurdere om ny informasjon kommer til. Til syvende og sist er det beste for alle parter - meg, fiskebestanden og samfunnet - det beste at det 1) fiskes og at 2) det aller meste av fisken vi får settes ut igjen. Dog, sett fra risikobildet for fisken er jeg enig med @jak - CnR Blir mer og mer kinkig rent etiskt desto flere ganger fisken fanges - e.g Hemsil. Jeg synes ikke det er noen cognitiv dissonans der - snarere tvert i mot. Det er farligere å være fisk i Hemsil enn på fjellet. (Disclaimer: har aldri fiska i Hemsil. Og med prisingen nå til dags kan det godt hende jeg fortsetter å dra andre steder.) Æsj, det her ble mye på en lørdag.

Gammel bål-lukt fra lavvoen som pakkes i bilen før avreise... minner og forventninger

Helg!

Tja, min erfaring er at det ikke finnes noen fasit på hva som funker når. Man har jo den generelle med lyse farger når det er lyst og mørke farger når det er mørkt, men det er ikke noe jeg ville fulgt slavisk. Noen ganger funker oliven, andre ganger brun, hvit, svart, grå osv. Det å bytte til du finner noe som funker er mitt tips. Det som funka i går, funker ikke nødvendigvis i dag. Ikke gå med samme flua altfor lenge om det ikke skjer noe.

Liten update fra nord. Her går sesongen mot slutt men egentlig burde folk fisket nå. Null innsekter som plager deg, lite folk og masse laks. Mye nygått fisk også. deilige kvelder med magiskt lys også. Høydepunktene sålangt er det gode tørrfluefisket som har vært i år. Hadde en kompis på besøk og han tok 8 laks på en uke og alle på tørt. Tre over 5 kg . Sjøl perset jeg på tørt med ei strøken frøken på 90 cm og smellfeit , heftig på bibio og #5stang Nå begynner den lite glamorøse delen av jobben, bære søppel og sortere den, tømme utedoer og skrive rapporter. Alt i alt vært en fantastisk sommer og er enda litt igjen. Veit om ett par store hakalakser som kan lures........

Hvis noen skulle være sugen på å lage slike bein så har jeg litt tips her. Materialet er Faux Bucktail fra Flymen, som er syntetisk bucktail og sterkt som pokker. Til litt større daddys så passer den tykke delen av fiberet godt, de ekte har jo ikke spisse foter heller. Binder man minidaddys og får masse kapp så kan det brukes til større daddys. Uansett det går ikke mer enn 2 fibre til hele flua. Jeg bruker en hot-tip med litt dårlige batterier, dette med å smelte sånne bein krever litt øvelse. Svake batterier er lurt så brenner det ikke opp såfort man kommer litt for nærme. Det jeg gjør i bildet er å lage ett beinpar som bindes inn i 90grader knekken på steg 1. Dette bindes da inn etter at de bakre beina og vingen er festet. Dubber litt foran vingen for å støtte opp. Stegforklaring: 1: Lag en 90grader knekk. 2: Lag 2 knekker ca 10mm innpå. 3: Lag to knekker ytterligere 10mm innpå motsatt vei. Vipps så har du bein med ledd.. Man kan gjerne droppe steg 3, og lage svakere knekk på steg 2 og litt lengre innpå. Det er slik jeg lagde beina på flua til venstre. Flua med Grizzly vinger har bein som har 3 steg med "knekking".

Som nevnt over her så står det heldigvis ingenting i dyrevernloven som kan tolkes dit hen at C&R er forbudt. Derimot så står det følgende i loven: "Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret." Så dersom noen skulle påtreffe en fisk i håven sin, som da åpenbart er hjelpeløs, så har man faktisk en lovpålagt plikt til å hjelpe den. Og den mest naturlige måten å hjelpe en uskadet fisk på er jo å slippe den ut i vannet igjen.

Hva det er med utpregede rovfisker og deres hang til rosa vet jeg ikke, men gjedda er intet unntak og jeg hadde godt hell med en sølv/rosa variant sist helg. Måtte lage noen til

I kveld hadde jeg et skikkelig artig fiske etter makrell fra båt i skjærgården øst for Nøtterøy. På et område på ca 300x200 meter vandret det to- tre makrellstimer fram og tilbake like under overflata (mulig det var flere små eller kanskje bare en stor stim) . Jeg vet ikke helt hva/om de spiste men det var ingen småfisk som hoppet eller sånne aggressive ploger som man ofte kan se når makrellen er i det lunet. Heller ingen ivrige måker. Det var bare å ankre opp båten og vente til en stim var på kastehold. Det var litt krusninger på overflaten og ikke helt enkelt å se hvor de var til enhver tid men bølgene blir liksom litt annerledes der stimen holder på. Når seksersnøret landet på overflata ved/i stimen så det ut som noen hadde kastet ut en håndfull grus i vannet idet fisken skvatt til. Jeg prøvde litt ulike fluer og inntrekk men det som ga best uttelling var litt mindre fluer ala vaskebjørn og glimmerreker, altså ingen lange haler. Middels raske 10-20 cm lange inntrekk med mest mulig kontakt med flua ga best resultat siden fisken tok ganske beskjedent. Stanga under armen og full fart ble prøvd men var ikke rett medisin i dag. Etter 7-8 stk var det på tide å komme seg hjem og da dukket det opp et par seler uten at makrellen lot til å bli forstyrret av det.

Blei en tur i marka på meg i går ettermiddag. Noe sporadisk vaking når det var vindstille. Fikk en ørret på 575g (42cm) på Streaking Caddis. Det var kun blindfiske føre.

Noen bokser til fluemekking fra Panduro...

Jeg har det med skytehode og nylon fra flere steder - både Simon Gawesworth[1] og Jason Borger[2] snakker om det i alle fall. Jeg har selv en hjemmeklipt synk-6 klump på 16 gram til sjuern til blandt annet det formålet. Særlig med et 0.4g splithagl i enden av fortommen får man de riktige incentivene til å fikse trackingen - det kan jo vingle litt som du sier... Husk vernebriller! [1]

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.

[2] Borger: «Single handed Flycasting - A modular approach.»

Kveldens to rariteter. Håper de provoserer laksen og ikke bare klassiske fluebindere

Tja... Lurer på hva slags grunnlag Mattilsynet har for å si at minstemålsforvaltning er helt ok, mens de da implisitt sier at f.eks. maksmålsforvaltning er uakseptabelt. («Dersom du får liten fisk eller fisk under minstemålet, skal du slippe dem ut dersom de er uskadet.») Hva med fisk over maksimumsmålet? Videre lurer jeg på grunnlaget for å gjøre «unntak» for laks og sjøørret, men ikke for andre fiskeslag (ikke-anadrome arter); brunørret, harr osv. Her lukter det økonomiske interesser lang vei. («Eneste unntak er begrenset fang og slipp av laks og sjøørret i enkelte bestandstruede vassdrag. Det er politisk besluttet at dette skal være tillatt for at det skal være mulig å opprettholde noe fiske også i bestandstruete elver.»)

Når den spiser raudåte, så er en liten tangloppeimitasjon i rødt tingen (rød dubbung/flashdubbing surret rundt kroken) rolige jevne inntrekk og gjerne litt forsiktig presentasjon, evt flytesnøre og kast langt foran stimen og trekk rolig rår stimen nærmer seg, så loppa går i samme dybde som fisken.

Fisketur i morgen!

Fredag....Årlig rølpetur med guttaboys med avreise om under 3 timer Og neste torsdags morgen drar vi til Ekso for å fiske Life's good!