Leaderboard

Trur ikke denne flyter lenge men 😄

Interessant spørsmål. Selv fisker jeg sjelden høyt til fjells, mest på 300-400 meter. Drar jeg på langtur i indre Trøndelag, ligger vannene gjerne på 600-800 meter. Det er en kjent sak at bettperioder kan vare i kort tid. Hvorfor fisken biter akkurat da, hadde vært artig å vite. Så jeg har ikke noe godt svar, dessverre. For min del har jeg tidvis noe info om vannet eller området før ankomst. I noen områder er det f.eks. masse stingsild, som gjør ørreten stor. Her vaker det sjelden. Da er jo en liten fiskeimitasjon åpenbart. Er vannet helt ukjent, blir det vel å tenke som i alle stille vann. Hvor er det odder, marbakker, innløp og utløp... det vanlige. Se etter insekter... Hva spiser fisken når det ikke vaker? Småfisk står jo alltids på menyen, gjerne hos større fisk. En (dyp)fisket liten streamer er trolig klokt. Vil man heller bruke imitasjoner, tror jeg fluevalget er mindre viktig, så lenge det ikke klekker. Ørret høyt til fjells er opportunistisk, da sommeren er kort, spesielt jo høyere til fjells du kommer. Jeg tror det handler mer om å treffe på ørreten, ved å være bevegelig i fisket sitt. Dekke areal, på plasser som virker interessante. Marflo kan jo være smart å prøve, eller en liten wooly bugger eller noe. Sistnevnte har jeg stor tro på. Selv bruker jeg gjerne en hareørenymfe som "søkeflue", hvis jeg ikke ser livstegn (eller ikke bruker en liten streamer). Det gjelder både i stille vann og elv. Men som sagt, jeg tror flua er underordnet i slike tilfeller. Det viktigste er nok å treffe på fisken, iallfall de som vil spise. Så jeg har ikke noe optimalt svar. Det gjelder jo også å utnytte tida. Det er en kjent sak at fisken er mer i bettet tidlig på morgenen, og etter værskifter. Det er vel generelt bare å prøve, og håpe på det beste :).

Endelig ble det litt stang inn... Været i Trøndelag har mildt sagt vært forferdelig i lang tid. Nå har det derimot lysnet litt værmessig. I går mistet jeg en kilos sjøørret i tidevannsstrømmen ved heimplassen, som var litt nedtur. Kan bare skylde på meg selv, fluelina synger på siste verset, og jeg har ikke rukket å bytte den. Sist uke var jeg på en bomtur i fjellet, en liten dagstur. Det vaket på blikkstille vann da jeg ankom, men litt etter slo nordavinden til, og det ble ganske så dødt. I dag var jeg derimot tilbake ved det samme vannet, som huser få fisk, men de har gjerne bra størrelse. Et mål hver sommer er å bryte kilosgrensa på fjellet, og det er definitivt mulig her. Som forventet slo Murphys lov til igjen, det vaket da jeg ankom, men snart kom tidvis nordavind, og det ble stille igjen. Timene gikk med sporadiske vak, noen head and tail og noen mer kontante. Men det var langt imellom dem. Jeg fisket litt med Once and Away klekker og litt med Rackelhanen vårflue. Man følger jo med flua, venter på et eventuelt vak, som jo aldri skjer. På et tidspunkt ble jeg oppmerksom på noe i naturen, og rettet fokuset dit ganske lenge. Flua mi (Rackelhanen) driver imens inn mot land, bare 6-7 meter fra meg. Da tar selvsagt ørreten, i et kjempeplask. Jeg skvetter, praktisk talt, og med mye løssnøre tar det litt tid å få kontakt. Men heldigvis sitter flua godt i kjeften, og etter en fin liten fight, ligger en nydelig fjellørret på drøyt et kilo i håven. Et av sommerens fremste mål er nådd, og det på tørrflue. Litt flaks skal man ha, men det har jeg strengt tatt fortjent også. Stang inn og 1-1 med tanke på forrige tur hit. Nå blir det å sikte seg inn på nye fiskevann, og jakte mer storørret fremover.

Nedslaget skremmer, derfor vi bør fiske med lange fortommer når det er klart vann og krevende forhold. Linen i lufta skremmer også hvis den går over hodet på fisken. Ørreten er temmelig var på raske bevegelser.

Sesongen har så langt vært ganske varierende... har vært ute noen turer i vår og på forsommeren, prøvd ut min nye buzzerrigg en del, med flere fluer på ulike dyp. Har hatt liten suksess, må jeg innrømme. Det faste skogsvannet har fått noen besøk av bellyboaten, der har jeg fått litt, selv om det ikke har vært noe størrelse å snakke om. Stort sett 2-5 hekto, som ikke er unormalt. Men er jo fint det, selv om jeg håper på større innimellom også, det er gode muligheter for det. Har også ventet og håpet på vulgata, for et par år siden var det vulgata-bonanza i skogsvannet, noe som var en naturopplevelse. Sist uke begynte også ryktene å gå om vulgata i noen vann i nærområdene... Da passet det godt med første feriedag i dag. Cirka 14-15 grader, tidvis regn og tidvis opphold, med en svak vind fra sørvest. Men inne på grunnene var det delvis blikkstille. Og ganske riktig, etter hvert begynte vakfesten. Om ikke bonanza, så ble det iallfall en skikkelig god klekking langs den ene bredden av vannet. Vulgataklekkere som tidvis ble sugd ned i rolige vak, eller plaskevak som angrep en stakkars dun som tørket vingene. Jeg hadde begrenset med tid, men fikk 5-7 ørreter, og mistet/hadde etter flere. Skikkelig moro! Jeg fisket kun med Ismopuppan, så liten grunn til å bytte, siden den fungerte såpass bra. Ørretene lå stort sett på 3-6 hekto, med den største på cirka 9 hekto (fant jeg ut da jeg sammenlignet vektene mine i etterkant). Da den tok flua, virket ryggen dens ganske liten, men et hopp avslørte størrelsen, og fikk hjertepumpa til å gå litt hardere. Det gjorde seg virkelig med prikken over i-en, som ble dagens siste ørret. Etterpå var det bare nytelse og ro. Å sitte i bellyen med alle seilene på vannflata... noen flagrer rundt deg, andre svever grasiøst forbi.... de enorme mengdene med nymfer/klekkere under vannfilmen... en og annen spinner som har takket for dansen... dette hadde jeg ventet på hele vinteren. Vulgata er noe helt spesielt. Nå blir det et par dager uten fiske, før jeg har 3 uker kun for meg selv og fiskestanga. Blir nok en tur til fjells på torsdag, med en eller flere overnattinger i telt. Satser på å legge ut noen flotte fjellørreter her til helga, med andre ord. Er jo bare å legge lista høyt, med ny motivasjon og selvtillit, etter dagens gleder. Men ja, fremover blir det fjellørreten som gjelder. Det er meldt høytrykk og godvær på torsdag. Det kan definitivt gi noen interessante klekkinger...

Har prøve kastet i dag på gressplenen, mye power i denna . Fikk egentlig følelsen av at jeg kastet med en femmerstang , men uten at firer lina virket underdimensjonert. Gleder meg til å teste stanga skikkelig i månedsskiftet med en hel ukes fisking.

Flere har sikkert opplevd det: Du drar over 1000 moh. Det er isfritt, men det blåser som bare det (eller er helt stille, uten noe vak). Nytt vann, og ingen vak å se. Hva er deres første valg? Ukjent vann, ukjente standplasser for fisken. Jeg opplevde noe lignende i et for meg nytt vann i Hallingdal for en del år siden. Helt dødt vann første dagen. Neste dag, kl. 10, sol og værskifte, vekslende vind fra sør/vest. Plutselig begynte flere 2+ kg fisk å vake etter vårfluepupper. Min redning den dagen var Staffans «1-2-3 ferdig puppa». Klekkinga varte i ca. 3 timer, helt dødt igjen resten av dagen. Har opplevd det samme flere ganger siden jeg begynte å besøke vannet. Jeg mener mange av storfiskvannene oppe på fjellet er slik – de ser helt døde ut, og storfisken vaker bare noen få tidsvinduer i uka. Hva spiser de resten av tiden? Hva er første imitasjon du ville valgt da?

Prøvde ei lokal ørretelv i dag, der normalen er 2-4 hekto. Men plutselig kan man støte på en kilos... Etter å ha brutt årets kilosgrense på fjellet i går, var det fortsatt medvind i dag, da jeg fikk en nydelig ørret på 1,1 kilo. Tok ei nedstrøms fisket hareørenymfe, som satt godt i munnvika. Dette gjorde godt.

Har mest inntrykk av at ørreten blir skremt av nedslaget til ei line, ikke av utseende.

Denne gangen alene, hatt med meg kone engang og kone, datter to ganger og kompiser tre ganger. Så halvparten av turene har vært alene. Denne gangen var Loreto nytt område som jeg fisket med en amerikaner. Loreto skiller seg fra Punta Arena med at det ikke er de kraftige dønningene og følgelig ikke så egnet til strandfiske. Prøvd meg i Magdalene bay engang og litt nærmere Los Cabos på begge sider av halvøya, men holder meg stort sett i området La Ventana - Los Planes og deromkring da jeg har bekjentskaper og er rimelig kjent i området .

Hei, Er på en jobb på Røst hele juli og via en kollega mente han det var mulighet for bra fiske med flue, så tok med meg noen stenger. Vet jo det er bra havfiske her, men er nylig bitt av fluefiske og ønsker ikke være avhengig av båt om mulig. De få lokale jeg har snakket med sier de ikke har hørt noe om fluefiske. Henger fortsatt på et lite håp. Noen som vet noe?

Fluesnøre med klar del, kan dette hjelpe på med vanskelig fisk? Eller bare tull for å sette prisen opp? Det reklameres hardt fra SA at med slikt snøre kan man fiske på vanskelig fisk med kort fortom. Hvis det er faktisk sant vil det løse vesentlige utfordringen med vind, og presisjon! Hva tenker folk? Den prisen er helt hinsidigs, men hvis jeg kan fange fisk på 5 fot fortom. Som er veldig enkelt å kaste i vind, så er jeg nesten solgt https://www.sportfishtackle.no/no/artiklar/sa-magnitude-smooth-infinity-buckskin-10-clear-tip.html?variant=145381&g_currency=NOK&gad_source=1&gad_campaignid=22584331802&gbraid=0AAAAACTdKVOvPRGmtjA0A96o5sfUHrvmF&gclid=CjwKCAjwmenCBhA4EiwAtVjzmmFZfgp4DEmjhu8Hn2RKBXZl6xABpuW9oBZzE24-XoGDf_-O6LxJIxoCfNoQAvD_BwE

Guideline Control eller Presentation er mine anbefalinger. Det finnes en rekke andre fabrikater med noe tilsvarende liner også. Hvis du vil ha litt lengre klump når du kjenner at du behersker stang/line, kan jeg anbefale Guideline Experience. Meget bra profil og klumplengde for de fleste situasjoner.

Haha jeg håper egentlig noen andre her stinn av gryn heller kan prøve seg å gi en rapport 😅 @Jarle TL Samme inntrykket, jeg også tror det store og hele er hvor "impact" av snøret enn bare det visuelle vi ser som har mest å si. Sett ørret bli skremt av blader

Hei, kan anbefale Guideline Control 3.0, klumplengde 8,75 m.

Min umiddelbare reaksjon når jeg ser prisen er inspirert av mitt relativt brede forråd av fargerike trønderske gloser. Gi gjerne rapport om resultater 🙃

Spennende prosjekt, men jeg vil nok ikke være først ute med å teste ut lina i praksis. Prisen er for drøy til å bare kaste seg på. Har ikke helt trua på at den gjennomsiktige delen er noe særlig mindre skremmende enn vanlig line. Fra fiske etter SØ har jeg prøvd "glassliner" i mange år, uten å merke særlig forskjell fra andre liner. Tenker at nedlegg og skygge fra lina spiller minst like stor rolle for fiskens lettskremthet. Men jeg sitter på gjerdet og venter på å bli overbevist av noen som får prøvd ut dette i praksis. Innen fluefiske sitter pengene til tider noe løst 😊

Om den ikke flyter godt, kan jeg anbefale å folde et lite stykke foam som undervinge. Lager noen sånne med tunge kropper, kaller det FOMO emerger.

Endelig ferdig, får se om det blir klistremerke med stangtype på.

Oppsummering av elvefiske 2024 Jeg fikk karra til meg bra med dager i elva sommeren 2024; i overkant av 20 dager fordelt på ukesturer og et par helger. En merkverdig sesong med mye vær, noe som er mer regel enn unntak 😆. Hadde første dagen i elva 21. juni etter en begredelig vulgatainnsats i Oslomarka pga 14 dages sydenvarme. Avsluttet elvesesongen 25.august i flomstor elv. Ekstremvarme på forsommeren og store mengder nedbør og høy vannføring utover i august preget denne sommeren for meg. Uansett sitter jeg igjen med mange gode minner og opplevelser, både med kompiser og solo. Her følger noen av lærdommene og opplevelsene: I starten av juli fikk jeg et par dager med ekstremt gode Vulgata- og danicaklekkinger. Klekkingene i mine farvann var best mellom kl 12 og 15, men kunne vare langt utover ettermiddagen. En erfaring fra dette fisket var krokingsegenskapene til dunimitasjoner bundet med kort krok og bakkropp av chenille og haletråder av Faux bucktail. Jeg bomdro så mange pene fisk! Utrolig frustrerende. Jeg antar at dette skyldes stive haletråder som bidrar til at ørreten ikke får gapt tilstrekkelig over imitasjonen. Binder opp noen duns med mykere haletråder til 2025-sesongen. Videre fikk jeg oppleve spennende fiske på Siphlonurus Aestivalisspinnere utover kveldinga og helt inn i mørket. Aldri opplevd slike mengder før, og ørreten sto på linje og gapte i seg disse til langt etter midnatt. Gøy! En av dagene i elva kom det ekstreme mengder ignitaspinnere fra tidlig formiddag og helt ut på kveldinga. Elva var dekket av små spinnere! Selv om synet var fascinerende så var fisken ikke videre begeistret. Opplevde ikke særlig overflateinteresse fra verken ørret eller harr. Et matfat av dimensjoner som fisken overhode ikke er interessert i å røre. Rare greier. Fiske med spent spinner forbinder jeg med stille, varme kvelder. Men sommeren 24 erfarte jeg også godt fiske i stritt regnvær med stor ørret som vaker steady på spinnere. Ganske kult å stå helt rolig i elva på sånne forhold, da ørreten i noen tilfeller stilte seg opp kloss på meg og vaket steady. Så nærme var et par av dem at det var svært vanskelig å presentere flua. Vi snakker en stanglengdes avstand. Den ene kroka jeg 2 meter fra meg, men den var helt bajas og ganske grov, så den røyk jeg på såpass kort hold. Men enkelte lyktes jeg med: Her er en på 1,3kg som hadde god kondisjon: Jeg prøver stadig å klare å lese om det er ørret eller harr som vaker ut i fra vakform. Synes jeg stadig blir bedre på dette, men det finnes fortsatt litt for mange unntak 😄 Videre fikk jeg igjen bekreftet hypotesen om at godt fiske og vakaktivitet gjerne kombineres med vanskelige kasteforhold: Fiskemessig oppsummert: 14 ørret over kiloen, og en bunsj med flotte eksemplarer mellom 4hg og kiloen. Og en rekke pene harr selvsagt! Godt nyttår og et godt 2025-fiskeår ønskes!

Nettopp kommet meg hjem fra en drøy uke med elvefiske. Tynt med klekkinger og varmt, men av og til noen dryss med små døgnfluer. Nok til at fisken vaket litt i korte perioder. Startet bra med pene fisker på tett oppunder 2 kilo og skuldrene falt ganske godt på plass. En av de siste dagene kom jeg over denne her og for en fisk! Hadde jeg visst at den var så stor så hadde jeg byttet stang til en 5er med 5x tippet på. Knallsol og helt stille er ganske krevende, sånn sett så er 6x safere for å få de til å ta. Men det er ganske skjelden at det ikke funker med 5x, tipper det også hadde gått bra.... Jeg snek meg innpå, litt etter litt.. Tilslutt satt jeg på knærne kanskje 10m bak den. Lot den vake 3-4 ganger før jeg strakk spissen på fortommen over hodet på den, nesten rett oppstrøms. Fisken spiste små døgnfluer tett på land og tok min variant av Rene Harrop's biot dun emerger på krok 18. Fisken tok og bød opp til et helvetes race. Først 50m tverr/oppstrøms hvor den parkerte i hardstrømmen og det frådet rundt lina. Fikk lirket den løs og så bar det nedover.. i flere utras på kryss og tvers.. Jeg synes det tok uendelig lang tid, var tålmodig og parerte det den fant på. Var ikke stresset slik at jeg presset for mye.. 3 forsøk på å lande måtte til før den lå i håven... rundt 150m lengre nede. 4er stang og 6x spiss er langt over grensen på denne kaliberen men det gikk fint og den stakk fort avgårde etter fighten som nok pågikk i et kvarter. Vekta viste i overkant av 2,6kg, tipper det går ei kule til neste opplevelse som dette. Det ble en god time på ryggen under ei stor bjørk med skygge etter den der. Lufta gikk ut av ballongen og har ikke kommet tilbake ennå 😅

Viktigste kriterier for en snelle (lukket bremset til saltvann) er att den ser kul ut. Om den balanserer stanga er det fint, men dette er man-bling og lite annet 😉

Et forsøk på Høstdaddy'n Ryddefiskflua i liten utgave. Eneste nye her er at beina er erstattet med kunstig materiale og korta litt ned ift. originalen. Dette vil bli de aller minste stankelbeinimitasjonene i min markaboks: Originalen finnes her: https://www.fluefiskesiden.no/fluebinding/hostdaddyn-ryddefiskflua/

Jeg har greyline #3 og er meget godt fornøyd med den!