Jump to content

Kim Roger

Medlem NFF - Standard
  • Posts

    139
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    17

Everything posted by Kim Roger

  1. ESP fungerer bra de, men har kanskje en litt høyere og mytisk status enn fortjent, da mange tror på LaFontaines teori om luftboblen. Om den stemmer vet jeg ikke, men disse LaFontaine-fluene er uansett innovative. Og ja, fisken liker dem.
  2. Du har sikkert tenkt på dette, men jeg har progressive + nærbriller ("databriller"). Sistnevnte er perfekte for fluebinding. Blir jo mye dyrere, så klart.
  3. Kim Roger

    God jul

    God jul og godt nyttår, når den tid kommer.
  4. Bare hyggelig 😄. Jeg blir lett revet med når jeg starter på New Zealand-sporet, skjønner du 😄. Er vel på grunn av slikt vi har FFS også, å få svar på spørsmål. Så det er bare fint.
  5. Oi, nå kjente jeg det kriblet både her og der. Blir både glad og misunnelig når jeg leser slikt. Gled dere! Men ikke forvent storørret rundt hver en sving, slik man får inntrykk av på nettet. Jeg bodde på Sørøya i 97/98 (jobbet som birøkter og bodde hos en familie), og har vært tilbake på ferieturer i 2002, 2006, 2008 og 2019. Som for min del føles like mye som "hjemreiser". Jeg vet derfor ikke helt hvor jeg skal starte, og hva jeg skal ta med, når det gjelder info. Men jeg kan jo visualisere en teoretisk reise og fisketur, i kronologisk rekkefølge fra A til Å: Når bør man reise: Dette har ingen fasit, og mye vet du helt sikkert allerede. Oktober-desember er vår og tidlig sommer. Da er det ofte kaldere og mye dårlig vær. Spesielt oktober og november handler mye om nymfefiske. Desember-februar er sommer og mer deilig klima som turist. Det er også langt større sjanser for tørrfluefiske. Dette er derfor prime time, og den fineste tiden. Med årene har NZ derimot blitt stadig mer populært. Fra jul og til langt uti januar er det også sommerferie fra skolene på NZ. Det betyr at januar er høysesong for fiskere langs elvene. Samtidig, jo lenger utover sesongen vi kommer, jo mer kroksky og skeptisk blir fisken. Mars-april er det færre fiskere, og fisken er på sitt feiteste. Men også mest kroksky. Dette er også en fin periode for tørrfluefiske, samt gode forhold i elver der ørreten går for å gyte. Skal du til NZ, bør du også være litt turist. Og som turist kan det være greit å dra i januar/februar. Da er også fisket generelt veldig bra, hvis det ikke er tørke. I februar kan dere også oppleve sikade-sesongen, som er en flott opplevelse. Midtsommer trenger dere også mindre utstyr og klær. Men... personlig velger jeg november og desember, iallfall hvis jeg skal til de beste elvene for storørret. Både jeg og fisken ser færre fiskere (men den er fremdeles ofte vanskelig), og det er færre turister. Ørreten er også aktiv på mat/nymfer, spesielt etter en liten flom. Siden dere skal på deres første tur, ville jeg likevel ventet til iallfall desember. Rett og slett fordi får dere uvær og storflom i tre uker, så er det veldig kjipt. Og det kan skje. Mitt tips er derfor å reise i slutten av november, eller i midten av januar. Bestille tur: Her bør dere sjekke ulike søkemotorer, jeg bruker stort sett Momondo når jeg reiser langt. Prøv ulike kombinasjoner av dager, men husk at søndag er en dårlig dag å ankomme på, siden mye er stengt. Husk å sjekke Queenstown som ankomst, og ikke bare Auckland eller Christchurch. Det kan være billigere, samt lettere å ankomme (utvalget av turutstyr m.m. er derimot mindre). Nå har jo flyprisene doblet seg, så det blir fort 20 000 kroner per pers, slik det ser ut nå. Men forhåpentligvis går de ned igjen. Husk også reiseforsikring, og ha veldig gjerne en dokumentmappe/et pengebelte (som gjerne kan brukes på innsiden av klærne). EDIT: For å kunne reise inn i New Zealand, trenger dere en innreisetillatelse, såkalt NZeTA. Dette ble innført i 2019, og gjelder selv om man som nordmann ikke trenger visum. Dette bør dere google og ordne før dere reiser. Bestille leiebil: Sist gang bestilte jeg hos EconomyBookings, og betalte svært lite. Sjekk mange tilbydere, og sjekk flere ganger. Jeg betalte 550 NZD+43 euro, fra 19. november til 13. desember, for en liten corolla. Svært billig. Ønsker dere 4WD, så blir det jo mye dyrere. Men det spørs litt hvor dere ønsker å fiske. De fleste stedene er tilgjengelig uten firehjulstrekker. Bestille/ordne overnatting: Den første og den siste natta bør dere ha spikret. Lei dere en campinghytte/herberge eller noe, det er både billig og praktisk. Vil dere bo i telt ellers, er det praktisk med et større telt for å bo i, og mindre/lettere telt hvis dere skal i bushen/backcountryen. Spørsmålet er om dere skal frakte med telt, eller kjøpe/leie. Det går an å ta med selv, hvis det tar liten plass og er lett. Det går an å kjøpe og selge når dere er der. Det går an å leie telt fra firma som driver med dette. Sjekk ut alle alternativene. NB: Drar dere om våren, kan det bli kaldt. Sørg for å ha et telt som ikke slipper inn så mye luft under ytterduken. Skal dere i backcountryen, bør teltet være lett og solid, samt tåle regn. Dere kan ellers bo på campingplasser med gode fasiliteter, men også på gratis campingsteder som tilbys flere steder (med toaletter). Campingutstyr og annet utstyr: Litt av det samme som telt. Dette kan både kjøpes eller leies. Sjekk priser og muligheter på nettet. Men dere trenger jo kokekar, primus, bestikk og tallerkener med mer. Noen ting som er kjekke å ha: Hodelykt, førstehjelpspose, lite tynt tau, duct tape, (lomme)kniv, vanntette poser for sekk, overtrekk/glidelås på hele ryggsekken, strømadapter, komprimerte toalettsaker, penn og papir, liten komprimerbar sekk, antibac, pose for skittentøy med mer... Ha også sovepose/liggeunderlag som tåler temperaturene (0 grader om våren). Jeg har Cumulus X-Lite 400 sovepose (med egne endringer) og Sea to Summit ultralight insulated liggeunderlag. For min del eier jeg både telt og mye annet utstyr, sammen med en annen nordmann, som vi har stående hos kjentfolk der nede,. Han eier i tillegg en 4WD bil. Men siden han er der og jakter nesten hele sommerhalvåret, kan dere neppe låne utstyret, dessverre. Men er det tilgjengelig når dere reiser, kan dere få låne alt sammen gratis. Det befinner seg sentralt på South Island. Reise/Ankomst NZ: Jeg sender stanga og fiskeutstyret i innsjekket bagasje (ryggsekken). Jeg reiser i lette klær (se lenger ned på siden). Kjøp gjerne et lokalt SIM-kort ved ankomst, som normalt selges på flyplassene. Det er kjekt å ha for lokale samtaler, hvis det trengs, samt for Internett. Og kjør gjerne på venstre side av veien, for en optimal tur. Når dere skal ta ut penger, ta ut "i lokal valuta", og ikke i norsk. Det gir beste kronekurs. Når dere skal kjøpe ting og tang billig, er The Warehouse et godt sted å starte. Det er en kjøpesenterkjede som ligner på Obs, men er billigere, og som har mange gode tilbud. Her finner dere turutstyr, støvler og veldig mye annet. EDIT: Dere trenger også fiskelisens (sesongkort). Det kjøper dere enklest på sportsbutikker som selger fiskeutstyr. Skal dere litt utenfor allfarvei, trenger dere en lisens for backcountry-fiske i tillegg. EDIT 2: Alt fiskeutsyr må være rent og tørt, når man ankommer NZ. Landet har utfordring med algen didymo, en grønske som dekker elvebunner. Fiskeutstyr og sko vil sjekkes ved ankomst. Ikke ha skitt på skoene (de vil trolig uansett bli desinfisert). Feltsåler kan dere ikke ta med, for øvrig. Husk også å rense og tørke utstyr før dere fisker i en ny elv, for ikke å spre didymo. Klær: Her må dere skille mellom hverdag og fest. Eller rettere sagt hverdag og fiske. Ta med klær dere kan sitte på kafé i, og ikke bare turklær. Type klær avhenger av hva dere har allerede, og hvor mye dere vil betale for nye plagg. I tillegg til årstid. Generelt er merinoull bra for både kulde og varme, samt at det lukter ingenting sammenlignet med nylon. Lette og komprimerbare klær er også viktig. Og reiser dere om våren/tidlig sommer, må dere være forberedt på det meste av vær. Spesielt jo lenger sør dere drar. Følgende er hva JEG ville tatt med (vår/tidlig sommer): To tynne merino boxere, to kortermet merinoskjorter 150 gram tykkelse, to langermet merino 150 gram tykkelse (jeg bruker Devold Breeze og Icebreaker Tech Lite for merinoskjorter), tre par tynne ullstrømper, to tynne fleecejakker, der minst en er varm (jeg har Arcteryx Delta LT og RAB Nexus hoody), en lett tur/reisebukse i softshell, en shorts, ei lue, en caps, en tynn dunjakke (jeg har Haglöfs Essens LIM, som brukes i stedet for ullgenser når det er kaldt), regnklær som gjerne puster, og evt. ei allround jakke til hverdags og reise (jeg har Arcteryx Atom LT). Ta også gjerne med en buff eller noe mot sandflies (jeg har nylig kjøpt mange Simms bugstopper-produkter, som kanskje hjelper på dem også). Lista ovenfor er basert på vårvær og fire årstider, men dekker det meste. Så må man selvsagt få plass i sekken også (!). Noen av plaggene jeg nevnte er også kostbare. Men jeg har prioritert veldig gode klær som er ultralette i sekken og veldig komprimerbare. Perfekt for alle fjellturer jeg skulle begi meg utpå, og for reising. Drar dere om sommeren, eller ikke skal i backcountryen, trenger dere neppe alt dette. Men generelt er tynn ull innerst bra, med et pustende mellomlag (og mulighet for litt tykkere isolasjon), samt et ytterlag som stopper elementene. Du vet kanskje litt om dette fra før. Ta også med/kjøp der nede god solkrem, og dekk kroppen med tøy, iallfall i starten. Sola er sterk på NZ, og bør respekteres. For reisen nedover, og ellers, passer det fint med softshell-bukse og en tynn fleecejakke som kan tas av (med tynn merino innerst, som fungerer i alle temperaturer). Dere trenger vadere om våren og noen steder tidlig sommer, evt. en bukse som tørker raskt når været er bra. Jeg har Orvis Ultralight Waders, som er perfekte for NZ. Midtsommers går det fint med shorts. Bruk syntetisk stilongs hvis det er sandflies der. Valg av område/region: Denne kunne jeg nevnt tidligere, med tanke på kronologien. Men når det gjelder Nordøya vs. Sørøya, så kan jeg kort si dette: Nord har varmere vær, med tidligere sommer. Sør har mer variert natur, og mindre folk. Nord har mest regnbueørret, som generelt er litt lettere å få. Sør har mer variert villmark, og mer brunørret. Sørøya regnes som mekka nummer 1 for ørretfiske, men begge øyene har glimrende fiske. Selv velger jeg Sørøya, og ikke bare av personlige årsaker. Du har litt flere muligheter, ikke minst hvis du tenker brunørret og fisket du ser på videoer. Sørøya er også finest å besøke som turist, synes jeg. Sørøya har de sørlige alpene, som strekker seg nesten hele veien nedover øya. Fjellkjeden sørger for et værskille. Vestkysten er frodig og våt. På østsiden er det tørrere og mer vind. Som førstegangsreisende ville jeg satset på å besøke også vestkysten, for å se mest mulig. Det har dere også tid til, hvis været tillater det. En loop med vestkysten, Wanaka/Queenstown, Mackenzie country og nordlige Canterbury er en fin rundtur. Fiskemessig er det flotte muligheter overalt. Praktisk talt. Til syvende og sist blir dere også avhengige av været, og vil måtte tilpasse ruta etter det. For eksempel lønner det seg å besøke vestkysten når muligheten for opphold byr seg. Og kanskje vil dårlig vær presse dere til regioner dere ikke hadde planlagt. Hvor dere reiser, kommer også litt an på hva dere ønsker. Backcountry med telt og flere dager i villmarka? Størst mulig ørret? Mest mulig tørrfluefiske? Bush? Små eller store elver? Med ruta jeg nevnte, har dere muligheten for det meste. Valg av fiskeplass: Hvor dere fisker bør planlegges litt, og dere bør helst bo noenlunde i nærheten av elva. Ha gjerne en base med flere elver i et område. Vi kan jo se for oss en fiskedag. Dere må først avgjøre når dere skal stå opp. Mange fiskestrekker er populære, spesielt ved broer, og det er førstemann til mølla. Har dere flere muligheter, og ikke stresser, så kan dere ta det litt piano. Men skal dere på et bestemt sted, bør dere stå opp tidlig, og være på plass kanskje i sjutida om morgenen (jeg har vært på plass i sekstida på førsteklasses steder). Når dere parkerer, bør dere legge en lapp i ruta som forteller hvilken retning dere fisker. Oppover eller nedover elva. Generelt, jo lenger dere må gå, jo færre folk har fisket der. Parker gjerne bilen slik at dere kan taues vekk, hvis den ikke starter igjen. Lokalkunnskap er bra å ha. Eller lei en guide for en dag, da lærer dere mye. En kveld på en lokal pub er også fint, for å treffe lokalbefolkningen, og kanskje få noen tips som bonus. Husk også at alle broer er populære plasser å starte fiskedagen. Jo lenger unna allfarvei, jo bedre er som sagt generelt fisket. Til slutt vil jeg også nevne fiske i stille vann, som ofte er oversett. Sett på en dry dropper og vent der ørreten patruljerer. Bruk gjerne små og sorte tørrfluer. EDIT: De fleste elvene på New Zealand har "the Queens Chain". Dette er offentlige arealer som følger elvebreddene ("dronningens stripe"). Det betyr at man kan fiske fritt langs elvene (med lisens), mens de private eiendommene starter noen meter unna elva. Merk samtidig at noen veldig få elver ikke har the Queens Chain. Sjekk gjerne med DOC (eller prøv google) for å finne ut hvilke elver i området som ikke har offentlig tilgang. For elver uten Queens Chain bør dere spørre grunneierne om å få fiske (dette er stort sett alltid OK). De aller fleste elvene har offentlig tilgang uten problemer, også på private områder. Men siden dette kan variere, er det lurt å spørre grunneierne, hvis dere må passere privat land fram til fiskeplassen. Stopp innom den lokale gården ved elva og spør (eller sjekk gjerne med DOC-kontoret på forhånd, eller i en lokal sportsbutikk). Og forlat alle grinder langs veiene som dere fant dem (det er MANGE grinder på NZ). Valg av fiskeutstyr: Dette har dere sikkert ganske klart når dere reiser. Men uansett, jeg anbefaler utstyr i #6. Det er all round, og takler det meste. For mindre spring creeks og lettere fiske kan dere også bruke både #4 og #5 (mange bruker femmer også på tyngre forhold/fisk). Men sekser er nok mest allsidig. Som du vet, er fisket visuelt, og ørreten er sky. Mye handler om gode presentasjoner. Da gjelder det å bruke lang og tynn tapert fortom (1,5-2 ganger stanglengden, og noen ganger lenger). Jeg anbefaler 0.15/5X som standard. For skikkelig stor fisk, eller tyngre nymferigger, bruker jeg 3X eller 4X. Edit: Knyter du på flere fluer, bør de festes med tynnere sene jo lenger ut mot den siste flua du kommer. Ryker snøret, vil det ytterste stykket med flue ryke først, og du slipper at hele riggen forsvinner. På Nordøya er det mer vanlig med polyfortommer, enn på Sørøya. Selv har jeg aldri brukt det, men ser fordelene ved nymfefiske. Så kan det være greit å ha utstyr som også tåler litt vind, i tillegg til å presentere bra. Et tyngre og et lettere fluesnøre er fint. Du kikket også på SA Amplitude Smooth Infinity, som jeg også går for. Tror det blir bra til mye (neste gang tar jeg også med en femmerstang med lettere snøre i tillegg). Reiser man alene, er det smart med back up-stang i backcountryen. Er dere flere, er det ikke så viktig. Men varier gjerne oppsettet dere imellom. Kjøp gjerne også en håv med vekt, hvis dere ikke har. Å finne ørreten i elva: Denne er vanskelig, men også hele sjarmen med fisket på New Zealand. Som du jo vet. Bruk gode polaroidbriller, og se etter skygger som ligner fisk. Dette kan være enkelt, og det kan være vanskelig, alt etter elva. Men generelt er det ofte vrient. Dette vet du sikkert mye om allerede, men her gjelder jo det samme som ellers. Man må først tenke hvor det er naturlig at fisken står. Den ønsker jo tilgang på mat, tilgang på skjulested, og å bruke lite energi. Nært steiner, i strømkanter, på brekket, i roligere lommer, i dypere kulper... Se etter strukturer på elvebunnen, spesielt i større og striere elver. Her finner man ørreten, og her bør man kikke litt hardere. Hvis jeg ser noe som ligner fisk, ser jeg først på retningen skyggen står. Står den ikke i 90 grader mot strømmen, så går jeg videre. Regel nummer en er at fisken må stå rett motstrøms, hvis den står rolig. For det andre kan det lønne seg å se ved siden av skyggen, og ikke bare rett på skyggen. Det gir et annet perspektiv, som kan være til hjelp. Til slutt må du bare kikke en stund, og se om det rører seg. Og kanskje presentere flua uansett. Noen ganger er det en stein. Andre ganger går du videre, og ser at "steinen" svømmer av gårde. For øvrig, det lønner seg også å blindfiske hotspoter i elva, og ikke bare fiske på ting du ser. Ellers bør man ta naturen til hjelp, det er lett å skremme ørreten hvis du ikke har noe bak deg. I ly av busker, fjell eller trær er det lettere å stalke fisken. EDIT: Det kan være praktisk å være minst mulig synlig. Hvite klær/T-skjorte er i så måte langt mer synlig enn naturfarger. Til slutt kan jeg nevne at regnbueørreten ofte liker litt mer strømmende vann enn brunørreten. Er det mye regnbueørret i elva, se litt ekstra godt etter i strykene også. Fisketeknikk: Dette kommer jo helt an på. Midtsommers går det mye i tørt. Dry dropper rig er vanlig, med en nymfe hengende fra krokbøyen på tørrflua (som flyter godt). Valg av flue er mindre viktig enn presentasjon. Men hareørenymfe og Pheasant Tail er mest brukt. I større elver, og tidlig i sesongen, bruker jeg ofte rigg med tre fluer. En kraftig tørrflue, en kjempetung stor nymfe, og en bitteliten nymfe i krokbøyen på den igjen. Overraskende ofte tar fisken den minste flua. Avstand fra tørrflua til nymfa varierer. I mindre elver kan det være 20 cm. I større elver kan det være langt over en meter og mer. Mellom den store og lille nymfa bruker jeg kanskje 10-20 cm. Man kan også bruke nappindikator, noe som er praktisk, siden man kan regulere avstanden til flua. Jeg anbefaler New Zealand Wool Strike indicator. Til slutt, og som du også ser i videoer: Det er ofte viktig å komme ned til ørreten, spesielt i større elver og kulper. Det er fort gjort å bytte flua 10 ganger, når ørreten kanskje ikke har sett en eneste en av dem... Det er det geniale med to nymfer, den største fungerer godt som vekt. NB: De to viktigste tingene for å få ørret er dette: Å oppdage fisken, og å kunne kaste på den. Det å trene kasteteknikk har dere mye igjen for. Jeg anser meg selv som en middels fluekaster (og fluefisker), med en varierende kasteteknikk. Men jeg merker klart forskjell fra når teknikken er bra, og når teknikken er dårligere. Det handler om å kaste presist, og å kaste i vind. Jo bedre dere takler disse to tingene, jo mer fisk får dere. Hva mer? Det er mye mer, men jeg kommer ikke på det akkurat nå. Husk at NZ er et sivilisert land. Hvis dere vil mangle noe, får dere kjøpt det der nede. Husk å ta vare på tingene deres, både i leiebilen og på teltplass. Ta gjerne med en liten hengelås, hvis dere skal bo på herberge og trenger locker/skap. Det meste av lokal informasjon finner dere også på Internett, så lenge dere har lokal SIM. Ta også med nok plass på minnekort. Ellers er det lite å være redd for, som du spør om. Mange fugler i bushen er også fascinerende tamme. Men husk at noen fugler kan stjele tingene deres. Ellers gjelder de vanlige reglene for reise. Ikke bli for fulle og dumme. Men nyt reisen, for den blir fantastisk. EDIT: Trenger dere lokal info om turer utenfor allfarvei, er DOC-kontorene praktiske. Disse finnes mange steder. Department of Conservation (DOC) forvalter natur m.m., og kan bistå med informasjon om backcountry-turer (de har bl.a. flere hytter tilgjengelig). Ellers er som sagt sportsbutikker med fiskeutstyr fine for lokal informasjon. Ellers forvaltes og reguleres fisket (og noe jakt) av New Zealand Fish & Game, som er ganske likt Norges Jeger- og fiskerforbund. Fish & Game har også regionale kontorer og lokale ansatte som kan gi info, hvis dere trenger det. Hva kan dere forvente av fisket? OK, denne bør jeg nevne. Jeg har, som nevnt i en annen tråd, kjennskap til en fluefisker som besøkte NZ to ganger, uten å få en eneste fisk. Det var riktig nok også familieferie, men likevel med ganske mye fisking. Jeg tipper at han ikke fikk fisk fordi han hadde for tykk fortom, og at han bare fisket på lett tilgjengelige steder, og i høysesongen med mye folk. Dette var også før dagens allsidige info på nettet (!), som gjør alt enklere i dag. Dere kan få dager med mange ørreter, og flere dager uten napp. Det varierer etter fiskeplass og forhold. Generelt kan dere kanskje satse på å få en fisk hver per fisketur/dag, og ha det som et mål. Blir det ingen fisk, er det likevel en flott dag. Og flere fisker blir en bonus. Jeg tenker at det er fint utgangspunkt. Hvis forholdene og strekningen er god, kan dere få mange fisker på en dag. Det er ikke unormalt. Men som sagt, det er vanskelig å forvente noe som helst. Noen elver har mye fisk, og mange har større ørreter, men det er lengre imellom dem. Så det avhenger av elva også. Men jeg tenker at et greit mål for dere bør være å få fisk på hver tur/dag. De aller fleste ørretene er mellom 1 og 2,5 kilo. Typisk størrelse er rundt halvannet kilo. Får dere over 2,5 kilo, bør dere være veldig godt fornøyde. Igjen, dette avhenger av hvor dere fisker, for enkelte steder er snittvekta to kilo. Men som sagt, generelt er over 2,5 kilo definitivt bra fisk, og kan være en bonus, hvis dere fokuserer på vekt, og ønsker størst mulig ørret også. Troféørret er generelt fra 10 pund (double figure), som er 4,5 kilo, og en magisk grense for mange. Og som de fleste aldri opplever, heller ikke de fleste lokale... Jeg kunne sagt mer om fisket i de ulike regionene, for det varierer også litt. Men generelt er det bra fiske overalt. Jeg har selvsagt også mye lokalkunnskap, og kjenner mange elver, steder og strekninger, inkludert "hemmelige" plasser å fiske. Lokalkunnskap er ofte alfa og omega. Den lokalkunnskapen kan jeg heller gi deg privat, iallfall noe av den. Av ulike årsaker kan jeg ikke dele alt, spesielt ikke om det aller beste fisket (eller det som er lite kjent). Men når avreise nærmer seg, kan jeg naturligvis bidra med en del tips om hvor dere bør fiske, på detaljnivå. Det får vi komme tilbake til. Sa jeg at jeg var misunnelig? Blir nok bra dette, skal du se. Husk også å være litt turister, og ikke fisk absolutt hele tiden, men se dere også litt rundt. Det fortjener både dere og New Zealand. Dere kan garantert glede dere, for dette blir nok en tur dere aldri vil glemme :). Iallfall så lenge dere ikke forventer Trippin on trout hver dag, for det er ganske langt fra hverdagen for de fleste ørretfiskere. Men fisk blir det, og helt sikkert en flott tur. Jeg gleder meg allerede til å lese rapportene her på fluefiskesiden, når den tid kommer. Kim Roger
  6. Wow, dette var helt topp. Kommer godt med 👍. Takk for et godt initiativ.
  7. Da ble det Guideline LPX Tactical #5. Kunne ikke prøve noen av stengene, siden butikken ikke har arealer for slikt. Ble å kjenne litt på stengene i butikk, selv om jeg var ganske så usikker på hvilken jeg vil like best. Isolert tror jeg aksjonen på NT8 905 passer meg best, men det er sikkert litt vane med dypere aksjon også. Tipper det blir enda litt artigere å fiske med. I tillegg er LPX-en ei lett femmerstang, noe som også blir litt artigere, selv om forskjellen neppe er stor fra NT8. At stanga er en lett femmer, gjør også at det blir en enda bedre kombo med sekserstanga mi. Disse tingene gjorde at valget falt på LPX. Så er vel NT8 en utgående modell, og kanskje litt verre å skaffe del til, hvis jeg f.eks. er uheldig og brekker stanga. Må også legge til at LPX-en var herlig lett i hånda (for så vidt begge to). Sammen med ei GL Halo fluesnelle og GL Fario CDC flueline, håper og tror jeg dette ble veldig bra. Ble for øvrig ei lett sjuerstang også, Guideline ULS Hybrid. Det blir bra til laksefisket mitt.
  8. Jula kom tidlig i år: Guideline LPX Tactical #5 9' fluestang Guideline Halo #4/5 fluesnelle (EDIT: Angrer allerede litt på dette kjøpet. Snella har ikke noe lyd fra utras, noe som er litt trist. Blir jo som å se actionfilm på TV uten lyd). Guideline Fario CDC #5 fluesnøre Braided Dacron backing, Guideline, 100 m Guideline ULS Hybrid #7 10' fluestang Lamson Liquid Smoke #7+ fluesnelle ble byttet med Guideline Fario LW #678 snelle PE backing, Guideline, 150m Guideline Tip ULS, 4 gram, flyt Scientific Anglers Amplitude Smooth Infinity (Camo) #6 fluesnøre I tillegg ble det Simms bugstopper hoody, Simms bugstopper hansker og Simms bugstopper sungaiter. Hvordan man forteller dette til kona vet jeg ikke, så det har jeg ikke gjort :D.
  9. @knut Konge! Nå snakker vi om å strekke sesongen :). Fin fisk var det også.
  10. @kenny nøng Ja, ser det meste av hans videoer også, og har samme inntrykk som deg. Har også sett flere reviews som lovpriser dette som et fantastisk bra snøre. Er veldig bra på mye, og behersker vind ganske så bra. Er visstnok et topp-snøre fra SA, med mange gode egenskaper.
  11. Jeg har flere mønstre jeg har planlagt i 1-2 år, for å komplementere flueboksene, men ennå ikke rukket å binde. Ikke alltid så lett som småbarnsfar. Etter at jeg fant fluefiskesiden har jeg blitt mer metodisk, og binder opp bokser som dekker det meste jeg trenger (men med få mønstre). Men det går litt seinere enn planlagt, jeg har også bundet litt for bekjente. Så jeg har en liste med mønstre som skal bindes, noe jeg trolig vil starte på rett over nyttår. @RolvS Løsningen din hørtes veldig bra ut 👍.
  12. @Truls Takk for innspill. Kom over et fristende snøre til, Airflo Bandit. Litt mer all round, men visstnok også et solid snøre for vind. Det er muligens litt tykkere, noe eldre Airflo-snører visstnok var (tar mer plass på snella): https://www.tof-flyfishing.com/en/product=airflo-ridge-bandit&id=1009154 Leser og hører at Airflo har utrolig slitesterke snører, de bruker blant annet ikke PVC. De har hatt noen hyppige utskiftninger på snørene sine de siste årene, trolig fordi de ble solgt fra engelske eiere til amerikanske Mayfly Outdoors. Tipper jeg går for Airflo Dash. Edit: Virker som Ridge 2.0 (som Power Taper-snøret) er bedre for hendene enn tidligere versjoner (?).
  13. En fordel med Airflo er visstnok at de er svært motstandsdyktige mot skitt, solkrem og DEET, og er veldig holdbare. Jeg trodde også at de var svært glatte og lydløse, og ikke harde mot fingrene. Men nå har jeg lest så mye på Google at jeg husker snart ikke hva jeg har lest. Ikke bare en god egenskap å skulle lese seg til all informasjon man kommer over, med tanke på anmeldelser, foruminnlegg med mer :). SA Frequency virker som et bra snøre ja, og Boost passer nok best til stanga og fisket mitt. Men så lenge jeg ikke får prøvd snøret, blir det litt gjetting også. Er litt redd for at snøret jeg kjøper blir litt FOR kraftig. Er mest gira på Airflo-snørene, men tror kanskje Frequency er litt mer all round, samtidig som at det fungerer bra i vind.
  14. Er på utkikk etter et #6 fluesnøre som takler vind godt, samt tunge nymferigger. Men som samtidig klarer å presentere ei tørrflue OK ved behov. Dette blir jo litt motsigende, og jeg har kikket på mange snører med ulike oppbygninger (og anmeldelser). Det aller viktigste er at lina takler vind bra, på ei #6 Kilwell Innovation 8'6, som er ei medium rask/rask stang. Jeg har også kikket på andre snører enn dem som er nevnt, blant annet ser Guideline Bullet bra ut, men jeg ønsker mer naturfarget line, med tanke på sky fisk i klart vann. Nå er jeg interessert i SA Frequency Boost Airflo Superflo Ridge 2.0 Power Taper Airflo Superflo Dash SA Amplitude MPX (trolig sistevalget) Erfaringer med disse, eller andre innspill?
  15. @Rune Stokkebekk Jeg snakker om disse utgavene: https://agdars.no/fiskeutstyr/fluefiske/fluefiske/guideline-fario-nt8-enhands-1 og https://agdars.no/guideline-lpx-tactical-enhands
  16. @Truls Godt poeng, har det delvis i bakhodet. Som sagt, er derfor jeg heller mest mot LPX. @Ruben Petterson Da er mitt åpenbare spørsmål: Hva er ulikhetene på Fario NT8 og LPX Tactical? Her må @Rune Stokkebekk gjerne bidra.
  17. Det er nettopp mye av utfordringen, jeg får ikke prøvekastet stengene. Er veldig gira på begge disse, som det står mellom, og jeg får gode priser på begge. Helios 3f kan jeg kjøpe for 5 900 kroner med frakt fra butikk, mens LPX-stanga får jeg i butikk til 3 600 kroner. Heller fremdeles litt over mot Guideline, siden prisen er lavere. Samtidig er det jo en svært god pris for Heliosen også, som har veil pris på 11 000. LPX-en er billigere, men er neppe veldig langt unna kvalitetsmessig. Ikke lett dette :D. Hadde jeg bodd på Østlandet, hadde det vært enklere å få prøvekastet stengene. Bestemmer meg i løpet av en ukes tid. Som sagt, tipper det blir en LPX, siden det er mest stang for pengene.
  18. Jo da, var egentlig i tvil om jeg burde ta med Sage one-stanga i det hele tatt, da jeg tenkte den blir for kraftig/stiv. Noen som har vært borti Sage Foundation da? Står nok mellom den, Helios 3F eller Guideline LPX Tactical. Heller mest mot GL, da den visstnok er svært god valuta for pengene. Jeg får LPX til cirka samme pris som Sage Foundation. Orvis Helios 3f nærmer seg dobbel pris på finn, så tipper jeg dropper den (selv om utsalgspris er på 11 000). Edit: Foundation er visstnok også litt kraftig/rask, så den er nok et tredjevalg på lista. Tipper derfor det blir en LPX, hvis jeg ikke plutselig får prøvekastet en Helios.
  19. ... og ser det ligger et par interessante på Finn. Rettere sagt ei Orvis Helios 3F til 6 500 kr, samt ei Sage ONE 905 til 3 500 kr (kanskje i overkant stiv stang). Jeg har lyst på ei bra stang til lettere fiske for gode presentasjoner, gjerne i mindre og klare elver (med potensielt stor fisk). Problemet er at jeg ikke får prøvd de ulike stengene jeg kikker på (ordner seg vel delvis i noen butikker). Helios F har jeg tenkt på en stund, og skal være svært bra for lettere nærfiske, samt god all round, kontra D-serien som er for lengre kast og tyngre fiske (enda raskere, sikkert). Dette oppsettet skal komplementere det kraftigere 6-er-utstyret mitt, som er beregnet på mer vind og tyngre ørretfiske (ganske rask stang og litt kortere/tyngre WF-klump). Har sett meg ut et Guideline Fario CDC som et mulig passende snøre. Så vil noen sikkert nevne Guideline LPX Tactical som et godt stangvalg, noe den sikkert er. Nfisk selger også Sage Foundation til 3 800 kr. Det er jo mange merker og modeller, og ideelt hadde jeg prøvd litt ulike, for å finne ut hva jeg liker best. Nå har jeg heller ikke hastverk, og kan vente med å handle. Egentlig har jeg mye annet å bruke penger på også, så trolig bør jeg handle noe ganske billig, eller bare droppe hele greia. Men det gjør jeg jo ikke. Innspill? Best å vente og se på finn, da det helt sikkert dukker opp noen svært gode kjøp? Noen salgsmesser til neste år, som man kan besøke? Erfaringer og anbefalinger til mye stang for pengene?
  20. Finnes det noen salgsmesser, der man kan prøve flere stenger, også av de beste merkene og seriene? Edit: Hadde vært interessant å prøve f.eks. Orvis Helios 3, Sage X og Foundation, diverse Scott-modeller, G. Loomis NRX LP... kjenne litt på forskjellene mellom dem, og til stanga jeg selv bruker mest. Har en 20 år gammel #6 Kilwell Innovation-stang som jeg bruker klart mest, og er godt fornøyd med. God (nok) stang, men skulle gjerne hatt flere preferanser. Blir fort å handle ei femmerstang etter hvert også. Er det mulig å prøve mange merker og modeller på samme sted, som f.eks. messer? Kan jo være relevant for trådstarter også, hvis man får prøve ulike prisklasser.
  21. Jeg har oppdaget et nytt fiske... I vår hørte jeg om noen som oppdaget mange store røyer, da de gikk i fjellet svært seint på høsten. Røyene gikk inne ved land, og det var mange av dem. Jeg har hørt tidligere at det nevnte vannet har fin røye, men dette pirret nysgjerrigheten min litt ekstra. Jeg har aldri jaktet målrettet på røye, og visste faktisk ikke at røya gyter veldig seint, og at den ofte er fiskbar i denne perioden. Jeg bestemte meg derfor for å finne mitt første røyevarp. Det var nå iallfall teorien... Ifølge Google liker røya grunner i vann (naturlig nok), og er ikke så opptatt av rennende vann. Et 1881-kartsøk avslørte at det nevnte vannet hadde et par områder med grunt vann ved land. Jeg tenkte at DER går utvilsomt røyene mine og venter på meg. Artig hvordan et enkelte kartsøk kan få pulsen til å stige et par hakk... Jeg har for øvrig aldri fisket i fjellet i november før, men ny kunnskap ga blod på tann. Roaas sin youtube-video av fiske i skogsvann i oktober ga også ekstra motivasjon. Jeg plukket derfor fram fluestanga igjen, som egentlig var lagt bort for vinteren. Vel framme ved den grunne bukta så var det helt stille. Jeg var dessverre litt seint ute for dagen, fordi hadde ikke sola takket for seg, så hadde jeg sett mye bedre ned i vannlagene. Her kommer også en innrømmelse: Jeg tok først to kast med spinner, for lettere å eksponere fisken, siden rekkevidden blir langt større. Målet med turen var tross alt å finne ut om fisken er der. På begge de to første kastene kom det bølger en meter bak spinneren. Jeg hadde dermed fått svaret jeg ønsket, og tok fram fluestanga. Bukta var blikk stille, men snart så jeg et ørlite vak utenfor kastehold. Det luktet fjærmygg lang vei. Jeg la ut snøret, og ventet. Og ventet. Og så ventet jeg enda litt til. Blikket er festet på flua, en liten F-Fly, men det er hele tiden en indre kamp mellom stemmen som ber deg stirre på flua, og stemmen som ber deg kikke etter vak. Jeg gjør begge deler så godt jeg kan. Sånn sett er det litt enklere med vårfluer . Noe annet bra med turen, er at jeg får prøvd flere turklær jeg har investert i. Turklær- og utstyr er noe som har opptatt meg et par år, så jeg har investert i litt av hvert nytt. Med temperaturer mellom 0 og 5 grader, og en times gange til vannet, så får bekledningen prøvd seg, noe som er til stor hjelp og en ganske stor dose glede. Når det gjelder fisket, så ble det derimot ganske dødt. Jeg ser et vak til, men fisker sikkert 1,5-2 timer uten særlig med liv. Men så, etter hvert vaker det derimot helt inne ved land på den ene siden, utenfor noen busker som strekker seg så langt de kan utover vannspeilet. Her er det bare å komme seg i posisjon. Fisken begynner å vake stabilt, det er faktisk to av dem. Den nærmeste bør være på kastehold... Jeg legger min F-Fly utenfor buskene foran meg, og venter. Så venter jeg litt til. Det vaker igjen, og denne gangen nærmere enn før. Det er godt mulig at fisken har retning mot meg. Og ganske riktig, etter noen øyeblikk der "tiden står litt stille", så vaker det cirka der flua mi er. Om fisken faktisk tok flua mi aner jeg ikke, for den så jeg ikke akkurat der den lå. Men jeg gjør iallfall tilslag, før hele fluesnøret kommer flygende og havner rett i buskaset foran meg. Nedtur... Snøret har selvsagt satt seg godt fast, og jeg prøver febrilsk å løsne flokene. Mens fisken fortsetter å vake, nå mer enn før. Idet snøret er nesten løst, setter flua seg selvsagt fast i fluevesten. Bom fast. Jo hardere jeg prøver å løsne kroken, jo hardere vaker fisken utenfor meg. På det nærmeste ser jeg head and tail-vakene fem-seks meter fra meg (jeg tipper den tar myggpupper). Jeg får omsider løsnet fluekroken med kirurgisk presisjon (med en blanding av febrilsk røsking), og kan endelig kaste ut på nytt. Og så, etter noen minutter, ser jeg fisken begynner å nærme seg flua mi igjen. Før den plutselig tar den, og jeg igjen gjør tilslag. Denne gangen sitter heldigvis kroken der den skal, og jeg kan kjøre min første november-fjellfisk noensinne. Skal sies at fisken neppe er større enn 2-3 hekto. Svaret får jeg ikke, for snart mister jeg den. Men det går helt fint, så lenge jeg fikk den til å ta. Det er snart skumt, og tid for hjemtur. Jeg prøver noen kast med spinneren til slutt, som en vitenskapelig metode. Det følger etter noen fisker, og tre-fire av dem samler seg der jeg løftet spinneren ut av vannet. Jeg bestemmer meg for å pilke der de står, og da blir det liv i leiren. Den ene tar spinneren, jeg lander den, og slipper den tilbake. Jeg kan slå fast at eksperimentet var vellykket. Det er ingen tvil om at dette er et samlingssted for røyene, selv om jeg aldri så noe til de store. Jeg så for øvrig to døde røyer ligge på bunnen, godt mulig de har dødd etter gyting. Dette ble en ekstremt mye lenger tekst enn planlagt. Og iallfall med tanke på at jeg kun kroket og mistet en 2-hektos røye. For min del var det uansett en svært interessant og morsom dag. Jeg lette på kart, fulgte noen teorier, og endte opp med å finne røyene akkurat der jeg håpet, langt inne på fjellet. Før jeg deretter kroket en av dem på tørrflue, noe jeg aldri har gjort før i november. Røyer kroker jeg for øvrig nesten aldri ellers heller. Dette ga mersmak, og la et ekstra element til fluefiskesesongen min. Blir det godvær neste helg, skal jeg prøve det andre området med grunner i dette vannet. Jeg kan jo ikke gi meg nå.
  22. Interessant, Rune 🙂. Jeg vet det er ørretfiske i Pyreneene, men kjenner generelt lite til spansk fluefiske. Artig med en slik tur etter den norske sesongen da. Var det mye sightfishing, evt. mye (blind)fiske etter regnbueørreten i strykene? Uansett så det rimelig herlig ut, med flotte fisker og opplevelser.
  23. Kim Roger

    Fluebinding

    Du får huske på å holde oss oppdatert :). Du vil for øvrig garantert få alt du trenger av hjelp her inne, hvis du lurer på noe.
  24. Kim Roger

    Bushcraft

    "Bare eeeeen baksleng til...". Den siste slengen der har satt seg fast litt for ofte 😄.
×
×
  • Create New...