Jump to content

Kim Roger

Medlem NFF - Standard
  • Content Count

    25
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Kim Roger last won the day on March 25

Kim Roger had the most liked content!

About Kim Roger

  • Rank
    Nykommer

Recent Profile Visitors

352 profile views
  1. Flott liten rapport og historie . Herlig når mye går veien.
  2. Bra bilde. Hvilket utstyr og innstillinger bruker du? Tatt på lang avstand?
  3. Mange imponerende fluer, men jeg liker også bildene godt. Interessant hvordan folk tar bildene av fluene sine. Og March Brown fungerer jo til ALT. Om ikke alt, så må det jo være tidenes våtflue. Finner man ikke ut hva fisken tar, så er klassikeren der ofte redningen. Selv bodde jeg en gang like ved ei elv med utrolige klekkinger av vårfluer, nesten hver kveld. Hvilken flue funket best? Jo, March Brown, da også. Ikke rart den er en favoritt.
  4. Ja, det var et godt fiskeår på NZ, fordi det var museår. Det skjer med noen års mellomrom, og da blir ørreten ekstra stor og feit. Den i midten fikk jeg i ei kjent storørret-elv, man kan trygt si den berget dagen. Jeg fikk flere ørreter enn dette under oppholdet, men vil helst ikke vise for mye hvilke elver jeg fisket (derfor har jeg ikke bilder fra superelva heller). I museår er ørreten naturligvis aller størst seint på sesongen, etter å spist seg feit gjennom sommeren. Da ble det ekstra kjipt for mange at korona-lockdown ødela de siste 1-2 månedene, og folk måtte holde seg hjemme, uten å kunne fiske. Men det kommer jo alltids en ny sesong :).
  5. Glemte å legge inn bildene, som det ble spurt etter. Resten av turen ble også preget av flom og umulig fiske. Så jeg dro hjem sånn ikke heeeelt fornøyd. Det vil si, jeg er jo egentlig kjempefornøyd med mye, ikke minst fikk jeg stor ørret. Men jeg fikk ikke gjennomført alle planene mine, og fikk heller ikke så mange flotte fiskeopplevelser som jeg ønsket. Men likevel ble det noen fisker til, blant annet enda en storørret, i ei elv som også er generelt veldig bra. Her er en del bilder fra turen (et par bilder er uten fiskestenger, noe jeg beklager veldig sterkt, selvsagt):
  6. Hadde jeg vært fisk, hadde jeg iallfall tatt den siste der rimelig glatt :D. Fine fluer.
  7. Ok, den er grei. Blir interessant å se hvordan endringene på sidene blir, for øvrig.
  8. Og hvordan er forresten praksisen med å publisere artikler her inne? Jeg "fant" nylig en gammel artikkel på pc-en min, som jeg skrev i 2005. Og lurte på hva jeg skal gjøre med den. Artikkelen var beregnet på et magasin, men det jeg kontaktet hadde "nettopp hatt to artikler om temaet", og ville knapt se på den. Skal sies at bildene heller ikke var/er optimale. Temaet var ørretfiske på Kola, og en tur jeg hadde sensommeren 2005. Uansett, artikkelen har blitt liggende på harddisken min i 15 år, uten at jeg har gjort noe med den. Nå er teksten på hele 30 000 tegn (ord og mellomrom), pluss bilder. Og deler av innholdet er jo litt utdatert, selvsagt. Men det er uansett en artikkel om fiske på Kola, som kan være interessant å lese for noen. Og for min del kan jeg like gjerne publisere den her, i stedet for at den skal ligge "død og begravet" på harddisken min. Kan jeg bare legge den ut, og eventuelt hvordan? Jeg kan selvsagt også legge teksten under "Min fisketur", men ser at historien min er litt mer omfattende enn de som ligger der fra før.
  9. Ok, flott. Bare lurte på om forumet var "liv laga" i nåværende form. All honnør til Rune og gjengen ja. Det er jo utrolig mye god informasjon som ligger her, og interessant lesestoff.
  10. Hei, jeg lurer litt på framtida til og status for nettstedet. Jeg ser at for mange år siden var det veldig mange flere medlemmer. Selv har jeg ikke vært her lenger enn siden i fjor sommer (og ønsker å være her i lang tid). For en tid tilbake ble hele driften av sidene endret, til abonnement og eksklusivt innhold. Det ble tydeligvis vanskelig å opprettholde driften som den var. Hvordan fungerer driften i dag? Er det "nok folk" og inntekt til å holde sidene gående? Og hvordan skal man klare å rekruttere flere medlemmer? Hvordan ser framtida ut, både for denne og lignende sider ellers? Kim Roger
  11. Jeg fikk en gang påpekt noe viktig, da jeg kjøpte time hos en instruktør: La stanga gjøre jobben! Dette er i teorien veldig basic, men i praksis er det en typisk feil hos mange. Man bruker kroppen for mye, og stanga for lite. Dette blir ekstra tydelig i motvind. Man gir gjerne "litt ekstra", spesielt i siste framkastet, for å strekke fluelina lengst mulig. Dette kan virke mot sin hensikt. Med fokus på å la stanga jobbe, kastet jeg plutselig veldig mye bedre og lengre i sterk vind. Og fikk fisk jeg garantert ikke ville fått, uten denne endringen i teknikken. Det blir litt vanskelig å forklare på nett, men det handler om å bruke mindre kraft i armen. Man merker det best på kortere kast. Da bruker man praktisk talt kun håndleddet og kort kasteradius, i stedet for å jobbe og slite seg ut med arma. På litt lengre kast bruker man håndleddet og litt lengre, men fremdeles kort, radius på kastearma. Veldig kort radius. Det er viktig med rett bane overhånds og tydelige stopp. Da blir også buen på snøret smal (hvis man ikke stopper for seint), noe som gir mindre luftmotstand. På lengre kast bruker man mer av arma og kroppen, men har fremdeles fokus på å la stanga jobbe, med jevn bane og tydelige stopp. Tenk generelt over at albuen bør være mer inntil kroppen, i hovedsak på kortere og middels lange kast, slik at skuldra jobber mindre. I stedet for at hele arma og skulderen jobber langt ute fra kroppen, noe den ofte ikke trenger. Det er som sagt litt vanskelig å forklare, og for mange er dette grunnleggende og selvsagt teknikk. Men jeg oppfordrer alle som sliter litt med teknikken, blant annet i vind, til å prøve å fokusere på dette. Hva er det som jobber? Du eller stanga? Alt handler om energi, og den må alltid gå gjennom stanga og snøret. For min del merket jeg iallfall stor forskjell, og kastet "gjennom" sterk motvind til lengder som forbløffet meg. I bunn og grunn er jo det svaret: Generelt god kasteteknikk gjør at man kaster godt også i vind. Jeg anbefaler at man lærer seg et godt overhåndskast, og helst perfeksjonerer det. Da er de fleste rustet for 80-90 prosent av fisketurene, under alle forhold. Det er bedre å fokusere på å utføre det grunnleggende skikkelig, i stedet for å lære seg alskens spesialkast halvveis. De kan man eventuelt spe på med senere, etter behov. Så er det også kjekt med en profesjonell instruktør, hvis man klarer å oppdrive en. Jo mindre feil teknikk man slipper å avlæres først, jo lettere er det å lære det riktig etterpå. Som for eksempel det å la stanga gjøre jobben.
  12. Hei, i høst kjøpte jeg følgende håv fra Skitt fiske: . Dette er en sammenleggbar håv, som tar liten plass. Jeg betalte 1 200 kroner, og forventet god kvalitet. McLean er normalt det. Men hva skjer når jeg skal håve min første ørret på New Zealand-turen før jul? Jo, håven bøyer seg nedover med strømmen, og det er umulig å håve fisken. Jeg holdt på lenge for å lande den, med flere forsøk, noe som heller ikke var bra for ørreten. Til slutt fikk jeg dratt fisken opp i noen steiner. Dette var en svært skuffende opplevelse. Med uflaks kunne jeg potensielt ha fått på og mistet en veldig stor ørret, på grunn av dette. Greit nok at strømmen var ganske rask, men ikke raskere enn det man møter i mange elver. Håven kastet jeg selvsagt med en gang, og samtidig 1 200 kroner rett i dass. Enten var denne håven en feilvare. Eller så er håven generelt dårlig kvalitet, og dette er vanlig, noe jeg tviler på. Eller at jeg hadde ødelagt håven litt da jeg lærte meg å brette den sammen. Men i så fall vil flere ha gjort det samme. Og da mener jeg håven uansett ikke er god nok. Jeg skrev til Skitt fiske og klaget, og fortalte hva som skjedde, og at jeg kastet håven etter en gangs bruk. Skitt fiske svarte at de aldri har fått klager, men at håven trolig ikke er laget for mye strøm, siden den er bøyelig. Og det var det. En dårlig håv og ganske skuffende kundeservice. Det gjør meg litt mer skeptisk på Skitt fiske, til neste gang jeg handler noe. Forresten, historien sluttet ikke der. Jeg kjøpte meg så en annen håv til cirka samme pris. Den presterte jeg å legge igjen langs en elvebredd, til noen andres glede. Så da måtte jeg kjøpe ENDA en ny håv. Endte på cirka 3 500 kroner for en håv, altså. Kjøp en, betal for tre :).
  13. Fin artikkel med mange gode tips. Dekker veldig mye av det en "fersking" trenger. Også bra med en artikkel til, for å holde sidene her levende.
  14. Ja, skal ikke påberope meg å sitte med noen fasit jeg . Men jeg ble iallfall mer nysgjerrig og bevisst på temaet etter denne fisketuren. Og at vinduet er kort fra fisken tar flua til kroken må settes, ja det er det ingen tvil om. Men mange er samtidig opptatt av dead drift, noe jeg også normalt har i bakhodet når jeg nymfer i elv. Jeg legger ofte snøret med en ørliten bukt oppstrøms, hvis jeg står litt på siden av fisken, og det er en del strømmer mellom meg og fisken. Eller rister litt på stanga for å få til noen S-kurver på snøret. Det kommer litt an på fiskevinkelen og strømmen, selvsagt. Og det er ikke spesielt ofte at jeg er for seint ute med tilslaget heller, som jeg vet om iallfall. Så skal det nevnes at kontroll på snøret også handler om godt inntrekk, samt vinkelen på stanga (spesielt i raskt vann). Her er det mye å hente, eller miste, med tanke på hurtige tilslag. Nerdete, ja visst :). Det blir jo sånn, når det ikke alltid finnes noen "fasit" på hva som er riktig. Men jeg ønsker å være åpen for nye ideer og andres teknikker, iallfall. Det er jo det som gjør oss til bedre fiskere. Heretter skal jeg bry meg mindre om mending og fri flyt. Så får jeg se om et par-tre år, om jeg har merket noen forskjell. EDIT: En liten kommentar om "naturlig bevegelse" og ørrethugg. Jeg opplever også at fisk kan ta når man avviker fra normalen. Fungerer ikke "det normale" først, er det gjerne avviket etterpå som trigger hugget. Samtidig, noe som har slått meg på New Zealand, er når man fisker med to nymfer samtidig. Jeg bruker i så fall ofte en stor og en liten flue. Man skulle tro at ørreten utelukkende ville gå etter den største flua, som gir mest mat. Men nei da, fisken tar oftere størrelse 16-flua, i stedet for den store. Trolig fordi hjernen til fisken er vant til at dette er normal føde, og fokuserer på det. Litt som hvis fisken tar knøttsmå fluer som klekker, og overser det digre stankelbeinet. Fascinerende. EDIT 2: Litt variasjon i teknikkene er jo naturlig nok alltid viktig. Det hender jo at nymfer svømmer også, og ikke flyter fritt. Men de viktigste kastene er jo normalt dem man gjør først, med tilhørende fisketeknikk. Og får man flua på riktig dybde, har man iallfall et godt utgangspunkt.
  15. Ja, og det er jo dette som gjør nymfefiske fascinerende. Det kan være utfordrende, med flere ting som må være på plass, ikke minst at tilslaget er hurtig nok. Samtidig ble jeg litt overrasket over hvor lite kjentmannen brydde seg om unaturlig drift, og det å ha iallfall en bitte liten riktig bukt i snøret. Greit nok at hurtig tilslag ofte er alfa og omega, men å ha det som eneste fokus var litt uvant. Det hadde for øvrig vært veldig interessant, hvis man hadde visst hvor mange ørreter man mister på grunn av drag i flua. For det er jo så mye vanskeligere å oppdage, enn dem man mister på seint tilslag (selv om man heller ikke vet om alle fiskene som spytter ut flua før fiskeren merker det). For å si det sånn; hvis man er enige om at hurtig tilslag er "viktigst" i nymfefiske, så er det selvsagt forståelig. Kjappe tilslag kan være alfa og omega, og man trenger jo god kontakt med flua. Men vet vi hvor mange fisker som ikke biter, fordi snøret dro litt i flua? Det gjør vi jo ikke. Det er lettere å si "jeg mistet fisken fordi jeg var for sein med tilslaget", og fokusere mest på dette. Visste man om fiskene som ble skremt av driften, så ville man kanskje tenkt annerledes? Eller, det er jo mange som også tenker annerledes, og fokuserer mest på dead drift. Og det er jo nettopp her dette med balansegangen kommer inn da.
×
×
  • Create New...