Kim Roger

Takk for førstehånds og gode svar. Blir vel å investere i alle tre da, skjønner jeg . Jarle sier genseren (?) kan bli litt varm i godt vær. Alternativet er jo å kjøpe den lettere Sflex-utgaven. Men tipper standard-utgaven er mest allsidig her til lands.

Driver og oppdaterer noen av turklærne mine, og kom over Simms Bugstopper Hoody. Noen som har erfaringer med disse? Finnes også som maske/hals (sungaiter) og hansker (sunglove). Jeg er en magnet for mygg og knott, så ser fristende ut. Tviler på at jeg kjøper maska og hanskene, på grunn av pris, men de har også sitt bruksområde. Disse produktene vil nok hjelpe mot mygg, knott, flått (?) og klegg, samt sandflies på New Zealand.

Flott tiltak. For min del må jeg nok heller satse på en annen gang, av praktiske årsaker.

Herlig klipp, Rune. Flott fisk og take, og fin tjønn. For min del var jeg ute i belly boaten i dag. Var nydelig å være ute. 18 grader, blikk stille, og et par pene ørreter som jaget småfisk og plasket flere ganger på kastehold. Tok innimellom noen vårfluer også. Dagen hadde vært fin den, hadde jeg ikke glemt av flueboksen hjemme... 🙄🙂. Nå ble dagen bare litt fin, og veldig frusterende 😄. Skal sies at jeg har to ryggsekker som er nesten likedan, men forskjellig størrelse. De stod selvsagt helt inntil hverandre, da jeg startet pakkinga. Jeg la så fluevesten i den største sekken, og fortsatte med å legge resten av utstyret i den minste, som jeg skulle bruke. Så da ble fluevesten og boksene liggende igjen hjemme. Det eneste jeg hadde å bruke, var en helt ødelagt ismopuppan, som ikke lokket noe som helst. Fint å være ute, for all del. Men også en smule frustrerende at fisken selvsagt plasket og vaket som besatt, bare for å gjøre narr av meg 🙂.

Enig med de fleste talere. Det kommer an på hvor man fisker. En av årets største opplevelser var 3-hektosen som ble min første belly boat-ørret. Da prøvde jeg noe helt nytt, hadde gjort en investering, fikk revansje for en ørret jeg mistet i noen vannliljer, fikk en flott naturopplevelse, og fisket i ei nydelig vik jeg aldri hadde nådd før. Hele opplevelsen var herlig. Turen etter fikk jeg en på 500 gram. Det var en større ørret, men ikke automatisk en større opplevelse. Så setting er viktig. Ofte blir man mest glad for fisken man har slitt mest for. Om det var en utfordrende klekking, eller man gikk langt, eller fisken var selektiv... Da er ofte størrelsen av mindre betydning (men kan være en bonus). Men jeg skal samtidig innrømme at størrelsen også kan være viktig. Under samme forutsetninger blir jeg mer glad jo større fisken er, hvis det ikke var noe spesielt som skjedde. Da er gjerne fighten bedre også. Jeg fisker tidvis med en kompis eller to, som ikke er fluefiskere. Vi har et uhøytidelig mål hver sommer om å bryte kilosgrensa. Når jeg fisker sammen med dem i fjellvann med stor fisk, så hender det jeg får ørret utenfor fluekastehold, hvis det må til. I år fikk jeg tidlig et par ørreter på halvannet kilo, og nådde vår magiske kilosgrense for sesongen. Dette blir litt uhøytidelig og morsomt mål oss imellom (men det store målet for turene er like fullt naturopplevelse og fisking, selvsagt). Og vi oppsøker stort sett fjellvann der vi vet det svømmer kilosfisk. Så ja, jeg har defintivt mine svin på skogen 😏. På New Zealand er grensen for troféørret gjerne 10 pund, altså 4,5 kilo. Å lande en "double figure" er en magisk grense, som de fleste aldri får oppleve, heller ikke lokale fiskere. Selv har jeg sjelden jaktet målbevisst på de største ørretene, men heller prioritert variasjon i elver og steder. En glassklar liten spring creek med ørreter på 1,5 kilo har for meg vært like bra som å jakte trekilos i en større og mindre vakker elv. Så størrelse på ørretene har sjelden bestemt hvor jeg har fisket. Så kan man jo også si at "troféørret" er et begrep som må sammenlignes med noe. 10 pund er en generell sammenligning med alt fiske på New Zealand. Men teknisk sett, i ei elv der snittvekta er 500 gram, og ørreten sjelden over kiloet, vil jo en kilosfisk være troféørret akkurat på den plassen. Så alt er relativt. Før min siste NZ-tur bestemte jeg meg derimot for å besøke flere av de aller beste elvene for storørret, siden jeg ikke har prøvd dem før (men visst om dem. Så skal det sies at mesteparten regnet bort). På min neste tur nedover har jeg også en liste på tre elver jeg skal besøke, i håp om storørret. Så skal det sies at målet for disse elvene er hele opplevelsen. Det å vandre langt fra allfarvei med telt og fiskestang, å tilbringe flere dager i vakre daler. Men også med mulighet for ørret på både 4 og 5 kilo. Hele målet er kvalitet fremfor kvantitet, det å oppnå hele pakken av opplevelse. Og da teller størrelsen med. Så ja, jeg taler litt med to tunger. Jeg jakter kilosgrensa med kamerater, jeg har planlagt et par turer i ødemarka etter troféørret på New Zealand, og jeg blir generelt mer glad jo større ørreten er. Men samtidig teller også størrelsen på fisken ofte veldig lite, da det meste handler om opplevelse og omstendigheter. Det siste er stort sett aller viktigst. Så betyr størrelsen noe? For min del, både ja og nei... I noen tilfeller vil en 3-4-hektos ikke "telle", i andre tilfeller kan en 3-hektos gi store gleder. Det meste handler om omstendigheter. Jeg bryr meg ofte lite om fiskestørrelse, andre ganger er jeg opptatt av det. Jeg konkluderer med at jeg har en veldig splittet personlighet på dette området.

@RolvS: Takker. Ja, flytevesten er på. Uten den hadde jeg ikke turt meg langt utpå, tror jeg :). Har kjøpt en slik: Standard flytevest, XXL (er vel dette du kaller padlevest). Jeg skulle uansett kjøpe en slik til en gummibåt jeg har liggende i et naust. Synes den er stor å drasse på, så jeg vurderer å kjøpe en slik: Mer lik det RolvS bruker. Jeg har ingen erfaring med oppblåsbar flytevest, og ser den bør ha service annethvert år. Hva ligger i dette? Må jeg levere inn og betale på den annethvert år, så frister det mindre å handle (slik det tydeligvis er). Men når jeg pakker sammen og skal frakte flytering og utstyr (med sekk foran), så er det jo flytevesten som blir til overs. Hadde vært genialt å få pakket den i sekken. Så får se hva jeg gjør.

Min andre tur med belly boat ble en opptur 🙂. Jeg slet litt på jomfruturen, med dårlig styring og en usikker styrmann. Men i dag hadde jeg full kontroll fra første spark med svømmeføttene. Å være så i ett med elementene er helt herlig! I dag beveget jeg meg over større avstander, og mye lenger fra land. Var rett og slett tryggere på alt. I den ene enden av vannet fant jeg en ørret som vaket. Ismopuppan gjorde jobben, og jeg fikk landet min aller første belly boat-ørret. Kan ikke huske sist jeg var så glad for en 3-hektos 😄. Det fungerte også OK å bære belly boaten på ryggen, og med ryggsekk på magen. Dette vannet er uansett lett tilgjengelig, og stedet flyteringen blir brukt mest. Det er muligheter for stor fisk her, men det er generelt ikke så lett å få den. Men med belly boaten på vannet, føltes det å få fisk mest som en bonus i dag. Dagen ble rett og slett en herlig naturopplevelse. take ørret.mp4

Nydelig fisk og nydelig bilde.

Tror nok det er riktig, og at det skal være slik. Jeg flyttet glidelåsene, så de møtes på et høyere punkt. Men ikke helt fritt for vann på glidelåsene uansett. Bak meg i farkosten er det vann stort sett hele tiden ja. Fikk altså prøvd bellyboaten i dag, kjøpte den veldig nylig, og var skikkelig spent. Gjorde meg diverse erfaringer, i kronologisk rekkefølge: 1. Svømmeføtter er noe herk å ha på seg. Må også finne ut hvordan jeg fester reimene bedre på spennene, så de ikke glir opp. Brukte støvelvaderne mine, med fast støvel. Men ble da greit til slutt. 2. Å bruke belly boat er vanskeligere enn jeg trodde. Jeg prøvde først i ei lita grunn vik. Det var jo nesten umulig å styre denne greia med beina. Tanken på å prøve på dypt vann fristet svært lite . Var inne på tanken å kjøpe meg ei åre. Men etter hvert fikk jeg mer dreisen på det, heldigvis. 3. Jeg hadde håpet at jeg hadde mer kontroll på driften, f.eks. sammenlignet med en pack raft (at jeg bruker beina mens jeg fisker). Men det var overraskende utfordrende å holde belly boaten der jeg ønsket den. Den gikk ikke en gang rett bakover, men skjente svakt til venstre. Men det skyldes kanskje ulik mengde luft i sidene (?). Ellers drev den ganske lett, og hvis den driver bakover, må jeg snu hele greia for å komme i posisjon igjen. Litt tungvindt. 4. Jeg fikk heldigvis mer kontroll på belly boaten etter hvert, men hadde som sagt håpet at den var enda enklere å manøvrere. Men det skal sies at kontrollen ble langt bedre med mer trening. Etter hvert ble det også vindstille, og da var det enklere (selv om vindstille åpenbart ikke er vindstille, fant jeg ut, da jeg likevel drev en del) 5. Belly boat er litt tungvindt å drasse med seg. Må finne ut hvordan jeg løser det, siden jeg også har med ryggsekk. Finner nok en OK løsning. Er uansett ikke langt å gå til vannet jeg skal bruke den klart mest. 6. Belly boat er skikkelig artig. Å ligge i vannskorpa på et blikk stille vann i godvær, mens insekter flyr og driver rundt deg. Det er naturopplevelse! Dette hørtes litt negativt ut, men jeg likte belly boaten skikkelig godt, da jeg fikk mer dreisen på det. Men særlig langt fra land frister det ikke å bruke den med det første. Og flytevesten blir alltid brukt. Kan også nevne at det var svært få vak å se, selv om det var masser av insekter. Litt typisk for dette vannet. Jeg hadde en ørret som tok ismopuppan, men den ville ikke feste seg (noe jeg har opplevd flere ganger med ismopuppan i sommer). Jeg gleder meg til å prøve belly boaten igjen.

Har blitt mye bedre vant til Simms-fluevesten, og er godt fornøyd. Sånn ellers: Jeg har aldri prøvd belly boat før, og er usikker på om det skal være fullt av vann framme i båten? Det blir kanskje sånn uansett, hvis ikke er den ikke blåst opp helt optimalt. Kommer jo fort vann inn de to glidelåsene som møtes helt fremst på farkosten, foran der vannet ligger. Dermed blir det jo vann inne i tubene/ringene på sidene. Edit: ser det er åpning helt framme, så da skal vel partiet fremst fylles med vann. Men rart at ringene kan fylles, selv om de nesten er fulle av luft i tubene. Burde vært noe annet enn glidelås (?).

Jeg har egentlig aldri vurdert å kjøpe bellyboat. Helt til før forrige helg. Jeg "oppdaget" et lokalt skogsvann for et par år siden, med bra fisk, og som jeg holder på å bli kjent med. Utpå sommeren vokser det opp vannliljer, som dere ser på bildet nedenfor. Hvis det vaker i vannet, er det gjerne utenfor disse. Før helga bestemte jeg meg for å fiske på en fin ørret (6-7 hekto), som gikk og vaket her. Jeg visste det var bingo, og fare for å miste fisken. Og riktig nok, etter noen kast tok ørreten ismopuppan med et fint "rullehopp" helt ut av vannet, før den snart gikk seg fast i vannliljene (man kan ikke vade helt ut til kanten av vannliljene). Jeg fikk den dessverre ikke løs, og slet både flua og fisken, beklageligvis. Etter dette begynte tankene å kverne om bellyboat... I dag var jeg tilbake ved vannet, i 24 grader, sol og med nok en vakende ørret på samme sted. Godt mulig samme fisken. Jeg valgte å ikke kaste på den. Men du verden hvor herlig det måtte ha vært, å plaske rundt utpå der i godværet i en bellyboat, liggende et stykke utenfor vannliljene. I den andre retningen er det mye siv, som også hadde vært fint å bruke bellyboat utenfor. Må si dette fristet veldig, jo mer jeg lekte med tanken. Ok, nok pjatt. Jeg ser Skitt Fiske selger Berkley TEC Pulse XCD til 1 800 kroner, nedsatt fra 2 850. Jeg aner ingenting om bellyboat, men ser den har OK anmeldelser. Er dette et godt kjøp? Jeg tenker ikke å bruke særlig mer penger enn dette. Hvilke svømmeføtter bør jeg kjøpe, og hvor handler jeg disse? Jeg bare oppgir størrelsen på vadestøvelen, så får jeg kjøpt noe som passer? Noe mer jeg bør tenke på? Trenger jeg noe mer? Og hvor lett er det å frakte en slik med seg? Til skogsvannet er det ikke langt, men jeg tenker evt. til andre vann jeg vet om.

@Rune Stokkebekk Det så jo rimelig herlig ut

Jeg har fått en horngjel i mitt liv, hadde feilkroket den, så utrasene ble rimelig heftige i tidevannsstrømmen. Trodde først det var en laks. Tok den og spiste den. Snedig med beina som ser radioaktive ut ved oppvarming i kasserollen, selvlysende grønne. Smaken er OK, men litt for mye småbein til min smak.

Jeg ville ha valgt en hareørenymfe, kun kropp og ribbing.

Hijacking går bra ja. Jeg bør definitivt ikke gjøre det, men kommer sikkert til å prøve Orvis-vesten jeg ikke kjøpte, hvis jeg ser den i butikk. Er som sagt middels fornøyd med de horisontale lommene på Simms-vesten jeg endte opp med. Ellers liker jeg å ha håven på ryggen, langt unna buskas og kratt (med håndtaket nederst). Det funker bra med vest. Rygglomme bruker jeg aldri. Er ellers lite fan av innerlommer, for annet enn fiskekort med mer. Skulle gjerne hatt et par ytterlommer til foran på simmsen, som den gamle Walton-vesten hadde, da den var lengre. Har med 1-3 fluebokser, 2-3 ruller med snører/tippet, et par ferdige fortommer, klipper, impregnering for tørt, knuteverktøy, ullindikator-sett og krokutløser. Mobilen havner i ei lomme på innsida på nyvesten. I lakseelva har jeg også med en prest. Trenger ikke prest, men den er litt nostalgi og gir meg en god følelse.