Kim Roger

Det ble tidligere avreise enn først planlagt. Har nå gjort unna to av tre uker på New Zealand. Mye av turen har dessverre vært preget av flom og regn, over hele Sørøya. Noen steder er det erklært unntakstilstand. Dette har preget litt for mye av turen og fangstene... Denne uka skulle jeg vandre opp en av de aller beste elvene for storørret, og være der i flere dager. Gledet meg noe så innmari, helt til værmeldinga kansellerte turen. Så det har blitt en del frustrasjon. Men heldigvis har det jo blitt en og annen fisken likevel. Bare ikke så mange som håpet, siden alternativene for å fiske er langt færre. Hva så med superelva? Jo da, jeg fikk ordnet meg tur, med firehjulstrekker og en veldig lang gåtur. Helikopter tok jeg meg ikke råd til. Timingen var perfekt, da elva var i ferd med å klarne fra siste flom, men før den neste store flommen kom. Det var ikke før ankomsten at jeg visste om elva var fiskbar. Det var den altså. Jeg fikk seks ørreter i løpet av dagen, tre store og tre "små". De største var 4,3 + 4,1 + 3,4 kilo. Så ble det tre stykker rundt kiloet. Jeg mistet også en stor, som gikk rundt en stein. Likedan skremte jeg noen store med dårlig kasting, eller litt for seint tilslag. Den største jeg fisket på var minst fem kilo, og trolig en god del større. Jeg klarte akkurat ikke å bryte grensa for 10 pund, altså 4,5 kilo. Men det gjorde absolutt ingenting. Det var en nydelig dag med fiske av ypperste klasse. Hadde jeg vært dyktigere, hadde jeg iallfall landet 4-6 fisker over fire kilo. Jeg er storfornøyd med dem jeg landet, samt hele opplevelsen. Skal også sies at vinden etter hvert gjorde forholdene mer utfordrende. Den største fikk jeg i en del motvind, noe som føltes ekstra bra da flua landet i cirka riktig posisjon ovenfor fisken. Konklusjon: En tur med mye frustrasjon. Men den ene dagen med storfisker berger mer eller mindre hele ferien. Målet var storørret, og det fikk jeg i en helt utrolig fin elv. Det er iallefall noe å trøste seg med, her jeg sitter småfrustrert i ei hytte nedenfor Ahuriri-dalen, og skuler bort på elva som velter seg stor og brun like ved. For dagen i drømmeelva kan i hvert fall ingen ta fra meg. Det ble heldigvis gode minner, som jeg hadde håpet på. Edit: Kan legge til at det er museår denne sesongen, noe som normalt skjer hvert sjuende til tiende år. Det gjør ørreten smellfeit, noe mine også var. Hvor store de blir i mars-april kan man jo bare drømme om.

Jeg har vært i Patagonia i både Argentina og Chile. Var der i 2006 eller 2007, men har skuffende lite info å komme med. Husker jeg fisket en del i Rio Limay, som er ei fin større elv nær Bariloche. Den anbefales. Elva fiskes best fra båt, men jeg fikk da en del ørreter fra land. Så fikk jeg noen kilosørreter i ei lita blank elv jeg besøkte. Men husker dessverre ikke hva den het. Det er også noen veldig gode vann i nærheten, spesielt enda litt seinere på sesongen, nær gytetida. Jeg bodde i Bariloche, og kjørte en del rundt med bil. Veldig fint der, og et område jeg vil anbefale å besøke. Du kan glede deg, så får vi håpe det blir noen fisker også. Rio Limay: Elva uten navn: Fangst fra elva uten navn (rettere sagt at jeg ikke husker det): Middagsmat fra Rio Limay: Limay: I Chile bodde jeg for øvrig i byen Puerto Montt (rettelse, byen het Coyhaique). Her er en typisk Patagonia-ørret, denne fra chilensk side.

Da har jeg investert i skikkelige vadere, for første gang i mitt liv:

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.

Nå må jeg bare få kjøpt skoene som hører til. Det kan bli en utfordring, siden jeg ikke får prøvd/kjøpt dem i fysisk butikk. Ikke lett å treffe med størrelsen. Skoene skal jeg bruke både med og uten vadebukse, når jeg trenger å våtvade. Opp gjennom årene har jeg alltid brukt vadere i PVC og lignende, typisk "støvlevadere". Klamt som bare det, men billig og greit. Noen holder lenge, andre holder altfor kort tid. Nå har jeg forhåpentligvis kjøpt en vadebukse jeg kan bruke til "alt", og som jeg vil ha i mange år. Og som er langt mer behagelig, ikke minst på varme dager. Pluss at denne buksa er genial for reising, samt gåing langs elver (som jeg dog gjør lite). Blir brukt litt mer penger på vadere/sko enn jeg liker, men jeg gleder meg virkelig til å få prøvd investeringen.

Hei, jeg vurderer å kjøpe en GoPro. Tenker det blir kjekt med noen egne fiskeklipp å se på midtvinters. Blir mest å bruke den på capsen noen ganger når jeg fisker smålaks, eller kaster på vakende ørret. Samt på tur til New Zealand om noen måneder. Men hvordan er det å hente ut stillbilder fra videoene? Blir det bra oppløsning/kvalitet? Det må vel funke OK hvis motivet ikke rører seg (hvis man filmer seg selv holde en fisk mot kameraet)? Kan bildene for eksempel brukes i ei fotobok med 20x20 cm? Spørsmålet er om jeg må ta bilder av fangsten i tillegg, eller om det holder med video-klipp fra GoPro-en. For øvrig, ulempen når man fisker laks er at man aldri vet når fisken tar, så man mister selve hugget. Men på vakende eller synlig ørret er jo det annerledes. Stemmestyring virker også genialt da. Bare å la kameraet rulle like etter at for eksempel laksen har tatt flua. Innspill til en nybegynner på GoPro? Edit: Det ser ut til at GoPro 5, Go Pro Hero (2018) og GoPro 7 White er de aktuelle modellene. Kim Roger

Hei, jeg planlegger en tur til New Zealand i januar 2020. Jeg vet om en elv som kanskje er den beste i hele landet, og som jeg har drømt om i 15-20 år (har bodd der nede). Utfordringen er at elva er vanskelig tilgjengelig, og krever helikopter og guide (de få guidene som kjenner elva tar heller ikke med mange dit, men kun noen veldig få). Rundt 2006-2008 fikk jeg en pris på 10 000 kroner for en dagstur dit med helikopter. I dag er prisen sikkert enda litt høyere. Og da slo tanken meg at vi kanskje kan reise flere? To fiskere vil halvere prisen, noe som er svært gunstig, siden det er så dyrt. Å reise alene tar jeg meg rett og slett ikke råd til. Derfor, er det noen som tilfeldigvis skal til Sørøya kommende vinter, og vil være med og spleise? Jeg kan jo først nevne det viktigste, nemlig litt fakta om elva: Dette er en typisk newzealandsk ørretelv, det vil si ganske lita og glassklar. Typisk sight fishing. Det unike med elva er derimot størrelsen på ørretene. De beste elvene på New Zealand har stort sett snittvekter på drøyt to kilo, med enkelte troféørreter over 4,5 kilo (såkalt double figures, det vil si over 10 pund). I denne elva derimot, er snittet troféørret, der 4-6 kilo er den vanlige størrelsen... Det er naturligvis også en del mindre fisk i elva, men det virker som at mange ørreter her blir maksimalt store. Og nettopp derfor blir snittstørrelsen så unik, i motsetning til "normale" elver, der bare enkelte ørreter blir så store. I praksis er dette derfor en elv full av troféørret. Jeg har forstått det slik at det finnes to slike elver i det samme området. Og det er selvsagt godt mulig at det finnes flere på Sørøya. Men de er garantert svært få. Så igjen, noen som blir med og spleiser på en dagstur dit? Som sagt, med to personer og halv pris vurderer jeg å dra. Jeg kommer til å sjekke pris når jeg har booket billetter (er 80 prosent sikkert at det blir NZ-tur). For min del er dette det ypperste av ørretfiske. Ei lita blank NZ-elv og en trofé brunørret på kastehold er for meg drømmefiske... Og drømmefisken. Og her kan jeg oppleve det flere ganger på en dag, hvis forholdene klaffer... Dyrt, men once in a lifetime. Skulle det passe sånn, kan vi selvsagt også reise rundt andre plasser i tillegg (hvis jeg drar rundt alene, og ikke hooker opp med lokale kjentfolk). I så fall, kort om meg: Som person er jeg rolig og avbalansert, og går overens med de fleste. 1976-modell, bodde i Kurow i Waitaki Valley ved Mackenzie Country i 1997/98 (i de sentrale delene av South Island). Der jobbet jeg som birøkter med 3 000 bikuber (for familien jeg bodde hos). Var tilbake på langtidsferier i 2002, 2006 og 2008. For min del er å reise til New Zealand som å komme "hjem", etter å ha bodd på innsiden av landet med en familie, og fått mange lokale venner. Og nå "må" jeg bare tilbake igjen, for å oppleve fisket, nostalgien og "mitt andre hjemland". Jeg har for øvrig fisket over hele Sørøya, og tenker denne gangen å reise strekningen Christchurch-Te Anau-Christchurch. Med mest tid i "hjemtraktene" i Mackenzie Country. Ønsker du en dagstur til New Zealands kanskje aller beste ørretelv, eller noen dager sammen på reisefot og fiske litt, så gi meg en lyd. Så tar vi det derfra. Kim Roger