bushman

Vet noen om status på Romeriksåsen/Nordmarka nord i forhold til døgnflue klekkinger? Type Langvann området i Nordmarka og Storøyungen på Romeriksåsen?

Jeg brukte strl 10 mustard R50 mener jeg. Viste ikke om den før en dag Lars skrev på FB at det lar seg lure ørret i marka selv om det blåser masse noravind på vår (det var cca et år siden). På min spørs hva slags flua han brukte svarte han Chernobyl ant. Vet ikke om han tulla eller ikke men jeg fant denne side som jeg har tatt som utgangspunkt og de to versjoner som nevnes der er de som jeg brukte på fjell:

Hei gjest!
For å se skjult innhold må du være medlem av foreningen. Klikk her for å lese om medlemskap.

ps: bruk vingen som anbefalt og / eller en tungre krok, noen versjoner jeg laget med lettere krok lander feil.. kan bruke gjerne våtfluekrok.

Brukte caddis på fjellet, den fisket bra men en dag funka den ikke.. satte på chernobyl ant og da var det fult aksjon. fiska mesteparten med chernobyl ant deretter og for min del funka det like greit som caddis, kanskje litt bedre.

Fiska litt siste to kvelder. Det var cca 3-4 grader i lufta og ringer frosna når sola gikk ned. Første kveld har jeg fisket med libelle og tatt min første fisk på Rune sin nymfe. Den var så ivrig at den har tatt libelle cca 1cm fra myra og hoppa nesten på den for å fange den. Innspisering av magen viste en del småbiller som jeg fikk lære var lyngbladbiller. Satt meg ved bindestikka samme natt og laget en liten sak av påfulherl og thorax av svart hannenake på kort krok 14. lengde på kroppen var det jeg målte på selve bille, cca 0,5cm. Liten rød tip fra lama hår skulle gi et liten trigger. Neste kveld, gikk jeg over til et annen vann lengre inn i trollskogen og fant et jagende ørret. Sola var allerede over horisonten. Fisken jaga ikke så langt fra kanten og holdet seg nær et synket tre. Jeg satt på min lille sak, kasta ut og kjørte en saaaakte handtvist bare å såvidt holde kontakt med flua. jeg la den stå på et tidspunkt uten å bevege den og da ser jeg plutselig fortommen starter å bevege seg mot bunn sakte. jeg strammer for å gjennoprette kontakt men så er det fisken på andre enden. først tror jeg det er en 200g men plutselig snur fisken og prøver på en utras. etter et par meter mister jeg kontakt, kroken satt dårlig, sannsynlig pga manglende tilslag som var helt bortglemt i sjokk. Fisken kom aldri tilbake og jeg donerte min flua som påske pynt til et stor tre i nærheten av vanna. Prøvde å lage liten liv på blinkestille vanna med chernobyl ant, men uten resultat. Jeg gikk til tjern jeg fisket kvelden før. da var det ordentlig mørk. Samme sted som libelle funka i går, vaka det helt inn til kanten. Staffan sin råd er at om du vil få fisk uansett forhold, sette på en wooly burger og gitt omgivelsene - for eksempel at det var såpass mørk at jeg var ikke i stand å knyte mindre flue enn krok strl #8 så har jeg hørt på rådet hans. Et min senere tar jeg opp øretten på svart wooly. Innspiserte magen, der var det cca 20stk lyngbladbiller. Ikke noe annet. Legger ved bilde av småsaken, den er fort å binde og kanskje hjelper noen fange fisk når det ikke klekker fjærmygg nå på våren?

Et spørs angående «tail» - jeg har sett at noen binder på buzzere også litten bit hvit polygarn helt nederst som «tail» mens her har du droppa den?

Lurte om man bruker samme type CDC på klekker som på CDC myggen? Kanskje vi kunne få en video med Runes klekker og? Ev en som du bruker ofte?

Lurte om hva er beste måten å forebygge at materiell snur på kroken når man fester med bindetråd? eks dryfly vingen. ser at den beveger seg mer eller mindre hver gang. prøver å ta løs runde og så et runde når jeg presser rett ned med når jeg trekker ned så sklir materiell ut med retningen bindetråd går.

Da tar jeg den privilegium og lager 2020 tråden. For i dag så jeg første vak i denne sesong. En kort luftetur gikk til et nærvann. Basert på min lang fluefiske erfaring på presis to år og en del sunn fornuft så gikk jeg til stedet jeg kunne tenke meg det kunne bli noen liv, nemlig et liten isfitt åpning ved innløp. Resten av vannet var foreløpig vurdert som ikke lurt sted å lete etter vak. Jeg satt meg ned og koste meg i sola med 12 grader i lufta. Noen større fjærmygg flyr forbi men ellers skjer det ikke så mye. Så kom det et sprakk i isen midt på tjerna som laget lite bølger på iskanten. Etter kort tid, ikke langt fra iskanten skjedde noe magisk. Alle sanser var på vakt, pulsen gikk over 230 og min flink klokke, som noen ganger er for flink startet å sende ut varsler om hjertestans som kommer hvert sekund. Ja, det var en vak! Stanga er med så jeg vurderer og sette den opp men så kommer det noen folk på andre siden av bredden, cca 15m unna og starter å kaste stein inn i vanna. Jeg la stanga inne i tuben og ventet til sola tar farevel uten at fisken kom tilbake. Folka på andre siden fortsatt syns det er utrolig morsomt å kaste stein inn i vanna og nå starter jeg å lure litt om det er et elle annen signal jeg bør holde meg minst 4m unna. Sola er høyt oppe i New York og det er på tide å dra hjem. Adrenalin går sakte ned etter en eventyrlig opplevelsen og selv om jeg har en stor sove deficit denne uka, så er plutselig energien på det høyeste. Sesongen er i gang. PS: mistenker forresten at ørreten har tatt noe som smeltet på isen, bølgene etter sprakken har ført det litt lenge ut fra isen. maur kanskje?

..da gikk det bedre denne gang. nøkkelen var å høre på @Rune Stokkebekk - bruk overkroppen. for det første så kommer vinkling litt mer dynamisk selv om delen av fortommen er under vann. men det enda viktigere er at startposisjon for innkast er litt lengre bak enn uten liten svingen i overkroppen. trase ved innkast er lengre og man holder tuppen på stanga i rett linje. når man bruker håndledd på slutt av innkast så er bukter pene og fortommen slår over lettere. jeg var overrasket på slutten av dagen hvor lite krefter må faktisk til til å utføre en vellykket vannkast. nå er det over til lengre klump. to be continued..

Ja, det kan hende og det er ofte tilfelle / ønskelig men spørs hva må til å ankre i slik situasjon..?

Hmm mener tuppen ikke er under vann, flua går ned da lina ta drag i den når jeg løfter. Prøver med korteste klumpen jeg har, Barrio Smallstream (6m?)

Da har jeg prøvekastet litt. Det er fase en og to som jeg har problemer med. @Rune Stokkebekk du skriver: «1: Løft - Start lavt, få kontakt og løft slik at linen slipper vannet, ta det med ro, løft pent, når mesteparten av linen er på vei opp fra vannet gjør du steg 2.« det som skjer for meg: når jeg løfter så ta lina drag i fortommen og flua og drar den under vann. Innkast ender opp slik at fortommen / slutt av lina ikke legger seg flat, men går gradvis oppover over vann. Ofte ankres bare 1-2m av fremre delen av fortommen. Prøvde å stoppe litt tidligere ved vinkling men da har jeg ikke nok plass /lengde for å utføre innkastet. Hvis jeg venter lengre så starter flua (si buzzer) å gå ned under vann og innkastet er ikke bra heller :-( to be continued..

reviderer sesong 2019 hvor jeg startet å bruke vannkast etter en bra intro session fra Rune. Jeg kom på at ofte så kom fortommen / flua ganske langt bak meg etter jeg ankret litt foran meg og startet kast framover. er dette vanlig at fortomen skives/går bak først etter flyline sin sti (d loop) også foran deretter, eller er det et tegn på feil ankerfeste / framkast? Bruker fortom på cca 15ft plus tippet og ankrer med butt delen på fortomen..

Jeg har nok tørrfluer fra siste år og samtidig tenkte jeg å fokusere litt mer på våtfluer og nymfer, inspirert av en bok om ørretfiske i stillevann jeg kjøpte i Tjekkia. Forfatter var coach til den tsjekkiske fluefiske team i mange år og i tillegg til utvalgte fluer forklarer han mye spennende som jeg ikke var bevist om. Blir spennende å se til vår om jeg har fått med meg noe :-) Denne sesong tenkte jeg også å prøve ut noen få fluer, isteden å binde masse forskjellige: - hares ear m gullhode - march brown - silver invicta - blue zulu - trollflua til Erling Sand, den har jeg fått mest fisk på sensommer på fjell..