bushman

brukte du de kun med vadere uten sko? jeg var ute en del hanger nå og syns det er mye styr å vaske skitt fra myr + tørke vadesko hver gang, i tillegg er crocksene ganske lett å bære..

Romeriksåsen, dansefluer, lyngbladbiller. Tatt en dans. Blir spennende med varme dager som kommer. Og forresten: Jeg har gått over til en skikkelig bushman-måte å krysse myra på. Gidder ikke å tørke vadestøvler lenger – det holder med et par ekstra store Crocs og gamle vadere 🙂

Hvis du prøver å søke etter en artikel som ble publisert av Jakt og Fiske som beskriver hvordan du finner supervann så er det nevnt et par vann der du skal. Ikke vart i finnmark selv, men kanskje noen av de erfarne fiskere her kommer med tips.

Åpnet sesongen etter jobb på fredagen i min lokalelv. Temp cca 4-5C. Fjærmygg pupa funket kun med rosa hode. Hørte tidligere at rosa var tingen for kaldt vann tidlig i sesong men aldri opplevd sølv eller svart på samme imitasjon ikke funket..

På natta når jeg fisker med mus så bruker jeg halv meter 0.6mm halv meter 0.4 og cca 30cm 0.30mm

Tilbake til paradis, del I. Dag 1 - helvete «Faen i helvete,» tenker jeg idet jeg karrer meg opp på ryggen. Vinden river meg nesten over ende, regnet pisker vannrett, og jeg er gjennomvåt. Vannet har for lengst fylt skoene, beina er iskalde. Jeg sjekker kartet – og innser at jeg har gått feil. Korteste vei til målet? Rett gjennom en endeløs myr. «Din jævla gamle dust! Tror du du er fortsatt tjue?» ler jeg til meg selv, mens vinden hyler og regnet stikker som nåler. Det er bare en ting som holder meg gående framover: Jeg ser for meg et bilde, et krystallklart vann, langt fra folk, fullt av fisk.. Så smeller et vindkast meg rett i bakken. Ansiktet først i myra.. "Tørkerom etter en dag full av regn. Merk at stengene er klar uansett vær.." Dag 2 del 1 - har jeg bommet? Jeg våkner til stillhet. Foran meg ligger et krystallklart vann, som om det var hentet fra Kroatia. Akkurat slik jeg hadde drømt om. Stengene rigges kjapt, jeg går en runde – men vannflata er død. Ikke et eneste vak. Klokka tikker mot 11. Kanskje jeg har bommet helt og vann er fisketom? Jeg tar sjansen på et annet vann. Etter en halvtimes marsj ser jeg det fra avstand – vannflata koker! Fisken jager villt etter bibio, lyden er som et helikopterangrep: «BZZZZZZZZZZ!» Jeg kaster ut. Smell. På kort tid får jeg flere pene fisk rundt halvkiloen. Gøy, men ikke det jeg kom for. Jeg pakker stanga og vender tilbake til teltet – med en gnagende følelse av at det store øyeblikket venter et annet sted. "Fisk i fint kondis" Dag 2 del 2 - paradis funnet Jeg sitter ved teltet og vurderer å gi opp for dagen. Men så hører jeg et «plopp» ute på vannet. Så et til. Og et til. Snart vaker det rett foran meg, til høyre, til venstre – overalt! Vinden har tatt seg opp akkurat passe, og en ny sverm av bibio regner ned over vannflata. På en time lander jeg flere fisk på over kiloen. Hver utras får blodet til å pumpe. Men så, like brått som det begynte, stilner det. Vannet ligger dødt og stille – akkurat som da jeg kom. Jeg blir sittende foran teltet, utmattet men lykkelig. Så står jeg igjen med valget: Skal jeg pakke sekken og dra mot det hemmelige vannet – to timers kjøring og en times gange unna – et vann jeg vet huser 2+ kilos fisk? Eller skal jeg bli her, vente til i morgen og håpe på at vinden og regnet gir meg et nytt bibio-mirakel? Hva ville du gjort, om du var meg? PS: to be continued... "Fint natur - spesielt hvis man er glad i myr"

Flere har sikkert opplevd det: Du drar over 1000 moh. Det er isfritt, men det blåser som bare det (eller er helt stille, uten noe vak). Nytt vann, og ingen vak å se. Hva er deres første valg? Ukjent vann, ukjente standplasser for fisken. Jeg opplevde noe lignende i et for meg nytt vann i Hallingdal for en del år siden. Helt dødt vann første dagen. Neste dag, kl. 10, sol og værskifte, vekslende vind fra sør/vest. Plutselig begynte flere 2+ kg fisk å vake etter vårfluepupper. Min redning den dagen var Staffans «1-2-3 ferdig puppa». Klekkinga varte i ca. 3 timer, helt dødt igjen resten av dagen. Har opplevd det samme flere ganger siden jeg begynte å besøke vannet. Jeg mener mange av storfiskvannene oppe på fjellet er slik – de ser helt døde ut, og storfisken vaker bare noen få tidsvinduer i uka. Hva spiser de resten av tiden? Hva er første imitasjon du ville valgt da?

Takk for rettelse Erik, fikset nå. Jeg er usikkert hva er årsaken. Mener du jeg bør ha på kanskje litt større sokk så det ikke er så mye plass?

Hei, jeg kjøpte ny vadebukser og når jeg går eller vader i mindre vann så går alt OK. Men med en gang jeg kommer til litt dybde og står på plass så føller jeg det presses en del mot tærne, mest storetåa og jeg blir ganske vundt etter kort tid. Har noen opplevd tilsvarende? Som sagt de er ikke vundt når jeg går i dem eller står på land, kun i dypere vann. Forslag til løsning? Ny vadesko? Ny vadere? Vadere har forresten litt større fot enn de forrige så foten følles litt mer fleksibelt enn i forrige vadere men passer bra i skoen.

Det som pleier å bli problem hos meg er at det synker siste bit av flueline og første del av fortom. har løst det ved å smøre løkka og første 1-1.5m med en sånn loon greia for flueliner, «payette paste» heter den, funker utmerket..

Åpnet stillvannsesongen i går. Så minst to aktive fisk, som vaket en del. tatt Rune sin CDC myggen #14 til slutt. Ser ikke i mine notater jeg fikk fisk såpass tidlig før. Men husker det var en supertidlig påske cca 15 år siden, husker noen om det kan stemme?

Går du da bare med vadere, uten noe form for beskyttelse når du går inn og ut belly?

Hei, hvilke svømmeføtter liker dere til belly? En som man kan sette på vadesko (type https://www.jaktia.no/kinetic-lightweight-fins-one-size?srsltid=AfmBOopNg---0qX9-N4Qa-UWvki9dvdpsupSTy44AdCa90qxUwKBw92P) eller de man kan sette sokk i uten sko? fordeler / ulemper? Er det reelt risiko at man sliter ut vadere / sømmene hvis mam bruker svømmeføtter direkte på neoprensokken?

Tur nr 2 i går. 2 grader i lufta, glemte igjen å måle vanntemp. denne gang klar o relativt lavere vann en siste tur. Ikke mange forventninger. satt på kun lilla pt i kobber og etter et par kast satt på en fin ørret. ble to ørret til og en harr, av betydelig mindre størrelse. forlat superfornøyd.

Med 15 grader og sol måtte jeg bare prøve en lokal elv. Det var en del fjærmygg i lufta, men ingen aktivitet på overflaten. Jeg glemte selvfølgelig temperaturmåleren i bilen, men jeg tipper vannet holdt maks 3–4 °C Jeg valgte et enkelt nymfeoppsett med en fjærmyggimitasjon på point og en gulhodenymfe på opphenger. Vannet var lagt fra klar og høyt, mens sola skinte. Tanken var å vekke litt nysgjerrighet med gulhodenymfa, men samtidig servere noe mer naturlig nær bunnen, der ørreten sannsynligvis sto. Til min store overraskelse fikk jeg en fin ørret – ikke verst for denne elva. Vading gjennom halv meter snø mot elva var verdt det likevel..