Jump to content

Robban

Members
  • Posts

    7699
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    105

Robban last won the day on January 20 2023

Robban had the most liked content!

Reputation

2763 Excellent

3 Followers

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Gjeddefiske med flue er for de fleste noe som ser kult ut, og som kanskje burde prøves. Dessverre er det ofte slik at mange mister gløden etter et par bomturer og noen smågjedder på 1-2 kilo. Slik var det også for meg de første turene jeg hadde for snart 15 år siden. Gjeddefiske er for mange noe vi bare ”prøver” i påvente av de første klekkingene i elver og vann. Eller midt på sommeren når det er som varmest og ingenting skjer andre steder. Sånn var det for meg også i begynnelsen, men jeg var fast bestemt på å få gjedde på over 10 på flue. Jeg var fullstendig hektet før jeg kom så langt. Veien til å fange en skikkelig stor gjedde på flue er for de fleste lang. Men, man kan selvfølgelig være heldig. For de som opplever den lange veien til en «tioklubbare» så vil det å sette seg inn i gjeddas livssyklus på ingen måte være sidestilt noe annen form for fluefiske. Ting som vannstand, temperatur, hva spises nå osv. Er ting som går igjen i alle former for fiske. Man kan drive «vitenskapelig» fiske på lik linje med ørret og harr. Gjedda er en ypperlig fighter og en mer fascinerende rovfisk skal du lete lenge etter på disse breddegrader. Gjedda slutter aldri å overraske meg, denne fisken som de fleste elsker eller hater. Jeg vet egenlig ikke om jeg synes den er stygg eller fantastisk vakker. For meg handler fiske om å mestre nye ting, utvide horisonten og å utnytte de fiskemuligheter som er i nærheten, jeg må fiske. Denne artikkelen er et lite sammendrag av mine erfaringer for de som vil prøve seg på dette fantastiskt spennende fisket.MEMBERONLYSTART Tidlig vårfiske - Før leken Om våren i mars og april, når isen slipper taket, står gjedda i dyphølene og på dypet. Gjedda venter på rett temperatur og vannstand for å gå inn på grunnene for å leke. Det er på denne tiden det er størst mulighet for å komme i kontakt med de aller største beista. Tidspunktet for isløsning varierer selvfølgelig lokalt, men som regel i april/mai måned. På denne tiden er hunngjeddene fulle av rogn og sjansen for å kroke en av de virkelig store er absolutt tilstede. Vannet er kaldt og gjedda er treg, og kan til dels være svært vanskelig å få til å ta flua. Eller kanskje det er snøen langs breddene eller slushen i stangringene som påvirker utfallet, hvem vet. For å få ned flua til fisken som står dypt bruker jeg ofte et intermediate snøre eller synk. Lengden på fortommen kan variere fra 0,5 til 1,5 meter. Min erfaring på det tidligste fisket er at det er viktig med svært rolig inntrekk og fluer som synes godt. Farger som chartreuse, orange, rød/hvit, sort og gult med innslag av litt flash, har jeg gode erfaringer med. I den senere tid har jeg eksperimentert litt med fluer som flyter (popper/muddlerhoder) og synkesnøre. Fluer som flyter vil holde seg rett over bunnen og kan derfor fiskes veldig sakte med for eksempel intermediate snøre. Flashfluer med- eller uten kulehode i sølv, sølv/blått, gull/grønt og gull/kobber fungerer også veldig bra. Til fiske med disse bruker jeg ofte flytesnøre med 1-1,5 x stanglengde, alt etter hvor dypt det er der jeg fisker. Flytesnøre i kombinasjon med raskt synkende fluer sørger for at jeg får en mer ”jiggliknende” gange på fluene. Zonkere og bunny fluer fungerer også bra med flytesnøre. De trekker godt med vann og synker lett og har en veldig livlig gange i vannet. Å finne gjedda i grumsete vårvann er ikke alltid lett. I partier av elva/vannet hvor det finnes ”høler”, en kant eller renne som er litt dypere vil det ofte samle seg fisk. Får du en fisk ett sted står det ofte flere der. Vårfisket - Fisket etter leken I mai måned har temperaturen i vannet steget og gjedda er sulten etter den slitsomme gytingen. Har du observert gytefisk så vær på plass, gjedda spiser seg raskt opp og trekker ganske raskt ut på dypet igjen. Tiden rett etter leken er primetime, etter min mening byr denne tiden på den beste sjansen til å få stor fisk. Taktikken er å fiske mye, veldig mye. Nøkkelen er å være der i perioden da gjedda er i ferd med å fete seg opp. Hvis jeg ikke har tilgang til båt, er grunne viker steder jeg nå konsentrerer alt mitt fiske, og da velger jeg som regel flyteline. Grunne viker, dvs. alt fra vadedybde til 3-4 meter. Disse vikene har ofte ganske ensartede bunnforhold. Jeg leter etter steder hvor det fins ”høler” eller litt dypere partier. Det er sikre plasser.. Fluevalget nå er som ved ”tidligfiske”. Stor variasjon i inntrekk kan ofte være utslagsgivende i denne perioden. En lang pause i inntrekket fører ofte til stram line. Gjedda følger gjerne etter flua et par kast for så å ta den en meter fra beina dine. Eller akkurat når du trekker flua ut av vannet for ta et nytt kast, vær obs. Jeg fisker av steder der jeg tror det står fisk med mange kast og varierende inntrekk. Store gjedder er lunefulle og kan kaste seg over det meste som kommer forbi hvis det virker fristende nok. Jeg har hørt om en som fikk gjedde på grillpølse i Nitelva, om det var Gilde eller Leif Vidar vites ikke. Vær tålmodig og bytt fluer oftere enn fiskeplass. Det morsomste på denne tiden er at du har muligheten til å ta beista på tørrflue. Dalberg diver, poppere og gurglere er meget effektive fluer nå. Gjedder som bryter vannflata når de hugger utløser i hvert fall plenty med endorfiner i min hjerne. Skadet byttefisk strever ofte med å flykte ned til bunnen for å søke skjul, og de flyter gjerne opp til overflaten igjen av utmattelse. Flytefluer på synkesnøre kan derfor være en perfekt måte å trigge gjedda til hugg. Tilgangen på mat bestemmer Mange av gjeddas byttedyr gyter også i de samme vikene på våren. Øyeren er et godt eksempel på dette. Øyeren er sannsynligvis unik når det gjelder det å samle store mengder fisk som venter på de rette forholdene til å forøke seg. I vann hvor gjedda ikke spiser så utpreget med karpefisk, men har andre arter på menyen. For eksempel abbor, sik, ørret og harr. Har jeg inntrykk av at gjedda leker mer sporadisk og følger samme spisevaner som ellers på året, også rett etter leken. Det er viktig å kjenne til stedene hvor det er god mattilgang. Et tips er å observere grunne viker i april/mai måned og sjekke om gjedda faktisk leker der du fisker. Det er ganske artig å få se en 10 til 15 kilos hunngjedde svømme rundt i sivet med halve ryggen over vann, etterfulgt av 2-3 vårkåte hanngjedder. Å kaste flua i trynet på de under leken er etter mitt syn helt meningsløst, de bryr seg ikke, og de bør få holde på i fred. Men da vet du i hvert fall at det sannsynligvis står en eller flere store fisker i nærheten i dagene etter leken. Favorittfluer til vårfiske Til mine fluer bruker jeg Partridge, Mustad stinger, Tiemco sp 600 (helt sinnsyk krok, men dyr). Partridge sine mothakeløse kroker CS45BN er utrolig lette har perfekt form til gjeddefluer. Str 1/0 -5/0. Av materialer prøver jeg å bruke ting som gjør store fluer lettest mulig feks big fly fibre, Craft fur extra select, syntetiske materialer som slipper vannet fort. Men jeg står heller og sliter og kaster litt kortere med tunge fluer som virker, enn lette som ikke gjør det. Pike Muppet Series Krok: TMC 600SP str. 3/0 og 2/0 Vinge: Big Fly Fibre og Krystal flash. Hackle: To stk. maraboufjær. Hode: Hologram øyne og epoxy. Min favorittflue for farget vann. Materialene i flua trekker ikke vann og den er lett å kaste med. På den bare krokleggen foran setter jeg ofte på en øreplugg, da fungerer flua som en popper. Robban’s Jerk Diver Krok: Mustad Stinger 2/0. Vinge: Craft Fur Extra select og Angelhair. Hackle: Revehår. Hode: Hjortehår (løst spunnet) med doll eyes. Denne bruker jeg ofte på ettermiddag/kveld som en silhuettflue. Den har en svært fin gange og nærmest skyter ut til siden når inntrekket stopper. Det er viktig med løkkeknute på denne for å få riktig gange. Pike Bunny Krok: Partridge CS 45BN str. 2/0 Hale: Magnum Barred Zonkerstrips & Crystalflash. Kropp: Cross cut zonker surret som hackle. Vinge: Kort vinge av crystalflash på siden. Hackle: 1 stk. maraboufjær surret som hackle. Hode: Hologram eyes og epoxy. Jeg lager denne i orange, gul, chartreuse, rød/hvit. Flashfluer Krok: TMC 600SP & 811S. Vinge: Freckle Flash eller Flashabou. Hode: Hologram Eyes, epoxy og syntetisk floss. Jeg binder inn flash i ulike lengder framover på kroken for å få en naturlig tarpert fiskefasong. Du kan bruke de fleste kroker på denne. Men jeg bruker ofte de overnevnte fordi jeg også fisker tropisk med fluene. Fiskeutstyret Jeg bruker utstyr i snøreklasse 6 til 9. Liten fisk er mer moro på lett utstyr (blir mange av dem). Jeg har klasse 7 som favorittstang. Men er du fersk som gjeddefisker eller kun vil ha en stang til dette fisket anbefaler jeg en 9 foter i klasse 9. Jeg kapper fluelina litt i tuppen for at den skal slå over fluene lettere (flyt). Mange utstyrsleverandører leverer også snører som er laget for dette fisket. Jeg bruker både hel line og klump. Jeg bruker mest klump, da kaster jeg lengre og trenger færre luftkast. Det gir også mer tid til selve avfiskingen. Jeg bruker ca. en stanglengde tapert fortom som har 0.40 – 0.50 spiss. Ytterst på denn fester jeg ca. 20-30 cm stålwire.Jeg bruker uni knute eller blodknute mot stålwire. Det spiller ingen rolle om fortommen er tykk, det er snarere en fordel når den skal slå over tunge fluer med mye luftmotstand. Gjedda er heller ikke fortomssky. En tykk fortom gjør også at jeg mister færre fluer når jeg fisker på grunnt vann med mye rart på bunnen. Loop gjeddefortom og Pro logic savagear softflex wire 15-20 Ibs er de stålfortommene jeg har best erfaring med. De er ikke for stive å knyte. Jeg bruker utelukkende løkkeknute på mine fluer, får en friere og mer levende gange av det. Noen fluer oppfører seg helt annerledes ved inntrekk med løkke enn med for eksempel slukknute. ”Robbans jerkdiver” er et godt eksempel. Det hender også at jeg bruker sluklås for å kunne skifte fluer raskere når gjedda er treg og flueboksene blir endevendt. Ved båtfiske har man muligheter til å forflytte seg mye, fiske dypere, og ha med mer utstyr. Da rigger jeg ofte flere stenger: En med flyt, en med intermediate og en med synk. MEMBERONLYEND
  2. Jeg digger denne skapningen. Den er så stor og fin, og den lokker ofte frem de store ørretene. Har hatt stort fokus på dette fisket i mange år nå, så noen tanker har det blitt. Men igjen, tankene som funket i fjor, fungerer ikke nødvendigvis likt året etter. Erfaringer fra kompiser som fisker andre steder, og ulike erfaringer fra sted til sted, gjør det heller ikke enklere. Fluemønstre som fungerer bra i et vann, har kanskje ikke den samme effekten et annet sted. Størrelsen på vannet, vannkvalitet, mengden som klekker, hva som er tilgjengelig av annen mat, er bare noen av faktorene som er både litt nerdete, men samtidig viktige og bør tas i betraktning. Det eventyrlige spinnerfallet er et godt eksempel. Mange steder er dette magisk. De som kjenner sin besøkelsestid vet å utnytte dette. Det kan nesten fastsettes med et dato og klokkeslett. Mengden døgniser som stormer ned på vannet gjør jo også dette svært interessant for fisken og for oss fiskere. I andre vann er dette et fenomen som sjelden inntreffer. Her foregår det ofte i løpet av hele dagen, i en miks med både nymfer, klekkere, duns og spinnere. Da blir det straks mer kjiper’n. Fluevalget blir ikke like enkelt, og ofte er det bare flaks at man faktisk har rigget det riktige idet en sjanse byr seg. Små vann: Gjerne ensartet bunn, med få grunner og lite næring generelt. Hvis det forekommer Vulgata, er det ofte i små mengder og lite interessant for både fisker og fisk. Mellomstore næringsrike vann: Her er det ofte flere grunner, og spleiset med kalkholdig grunn ofte meget næringsrikt. Gode muligheter for fine klekkinger, men mengden klekking kan variere mye fra år til år. Det fine er ofte at temperaturen er jevnere, og ordet «timing» får en annen betydning, selv om den generelle sesong er helt på styr andre steder. Næringsrikt betyr også at fisken sjeldent vaker pga stor mattilgang under vann. Store vann: Store vann? Det blir litt diffust, men de har ofte en fin blanding av grunner, øyer og dyp. Selv om de ikke er de mest næringsrike, så taler bunnforhold og dybde for at mange av disse vanna inneholder masse vulgata. Hva gjelder meg? Kan kanskje ikke bli skrevet i artikkelform dette, men jeg skal prøve å samle noen erfaringer fra noen steder jeg ofte fisker. Vi er i gruppen mellomstore, næringsrike vann.MEMBERONLYSTART De første klekkingene - Dun's Jeg opplever ofte at de aller første dunsa blir ignorert. Det tar liksom en dag eller to før det går opp et lys hos fisken at den herlige tiden er her igjen. Dette er tiden hvor jeg ofte får noen fine. Når de først har skjønt at nå er maten servert, så er de sjeldent vonde å be. Mitt inntrykk er da at de ofte tar våre imitasjoner litt lettere. La oss kalle det den første uka, da er duns digg. Vakrundene kan ofte være korte, så jeg er nok mer på hugget med å jage fisken nå, enn litt seinere i sesongen. Ser jeg vakende fisk, prøver jeg så fort som mulig å posisjonere meg på den. Jeg rigger da som oftest stanga med en 12′ 3x , spisset ut med 4x spiss, ca 2 stanglengder tilsammen. Dette er som regel et greit oppsett hele vulgatatiden. Når/hvis det trengs, slenger vi på en halvmeter 5x. De fiskene som først er ute å tar seg en vakrunde, lurer jeg ofte på en Polychenille Vulgata. Har ikke noen faste farger her som er fasit. Jeg lager de i tan og forskjellige nyanser av oliven. Vingen kan være av poly eller cdc. Jeg velger ofte cdc fordi jeg liker den profilen det gir. Det er også lett å få tilbake til sin opprinnelige form hvis man sutter litt på den. Litt lager i flueboksen er alltid kjekt. Det er ikke bare fargenyansene jeg tenker på i fluene, men også forskjellige størrelser. Haler er strengt tatt ikke nødvendig på disse, men i mitt hode så må det være sånn. Vulgata Dun Krok: Tmc 112 TR str 11 Hale: 3 stk fasan hale fibre naturell Kropp: Polychenille Tan/Oliven/Golden amber Thorax: Medium Olive/ Tan Vinge: Dark Brown Cdc Hackle: Olive/Grizzly/Brun/Cree Nydelig ørret, som tidlig i sesongen hadde begynt å vake ivrig på de få vulgata som hadde funnet veien til overflata. Den tok bestemt de få som var på vannet. Heldig posisjonering var nok mye av grunnen til at denne tok. Hadde jeg vært i den andre enden av vannet når denne fisken først tok en liten vakrunde, er det ikke sikkert jeg hadde fått muligheten. Været kan avgjøre - Klekkern Litt ut i klekkingene så virker det for meg som fisken ikke alltid er like ivrig. Nå har vi gått å gaflet litt i lette ting, så nå må vi gjøre noe annet, liksom. Vi tar en klekker der, og en dun der. Noen tar bare klekkere. Hva som skjer under vann tør jeg ikke tenke på. Dumme meg sitter å speider etter vak. For meg virker det som om fisken etter noen overivrige dager blir mer selektiv. Har du vært på fylla i 3 dager, så blir du litt roligere i uka som kommer etterpå. Du blir litt mer forsiktig. En liten skygge bak deg er nok til at du reagerer annerledes. Jepp, du er kanskje litt mer skvetten ? Nå sitter jeg ofte bare å observerer, og prøver å finne den fisken som har den klareste vakrytmen. Vakrytme? Jepp, det er ofte en rytme der, og finner du den, så er det ikke så nøye om imitasjonen er perfekt eller ikke, bare det er noenlunde innafor. Jeg sitter ofte å tenker på sånne fisker, de er jo nødt til å drite seg ut før eller senere. Beste sjansen er når de har en slik vakrytme, tror jeg. Har den fokus på klekkere, så er det valget, og er det noe annet, så setter vi på det. Været kan også være en avgjørende faktor for hva fisken spiser. Grå, tunge fuktige dager med lite vind, og kanskje litt yr, er perfekt. Da sitter de ferdigklekkede lenger på vannet, og er lettere å plukke for fisken. Er man heldig, så kan slike dager gi utrolig godt fiske fra morran til kveld. Tidligere nevnte flue/imitasjon er da ofte førstevalget. På solrike dager hvor de voksne døgnfluer letter fort fra overflaten, vil kanskje en klekker som sliter litt i vannskorpa være et lettere offer. Har noen mønstre med klekkere, men en litt modda versjon har jeg ofte hatt hell med. Den ligger fint og halvdruknet i vannfilmen. Bakkroppen her lager litt liv vannet, og den flyter relativt godt på foamen og den lille lomma som blir med cdc. Disse binder jeg også i noen forskjellige fargevarianter. Jeg bytter gjerne ut med hvit foam de dagene det er grått, og flua blir vanskelig å se. En flott soldag hvor litt bris var avgjørende for vakende fisk. Liten tid til å spise duns, men klekker i hopetall ble denne fiskens bane. Vulgata Klekker Krok: Tmc 200 R /2312 str 8 Hale : Tan og brun marabou Kropp: Tan og brun marabou Ribb: Semperfli Floss sort. Surrer rib motsatt vei for styrke og holdbarhet Ryggskjold: Tan 2mm Foam. Pass på å få litt «luft» under foamen Thorax: Dubbing ribbet med cdc spunnet i løkke Bein: Rapphøne naturell Øyne: Micro chenille sort Nymfa? Hvor ble det av nymfa? Den skulle jo liksom komme først i køen, mest naturlig det egentlig. Jeg fisker sjelden nymfe når det ikke vaker, eller før jeg overhode ser vulgata. Men jeg kan godt sette den på når det vaker i histen og pisten, og de tar alt utenom det vi serverer av tørre ting. Fortomsskygger og tykkelse blir skjult under vann, og en nymfe er ofte et lettere bytte. Jeg er ikke plagsomt ivrig på dette, man blir jo låst i vaking. Men igjen, når de faste fluer ikke funker og desperasjonen melder seg, prøver vi under vann. Her er det lite grunnlag å jobbe med for min del, men kall nymfa en jokerflue når alt annet svikter. Nymfa blir ofte glemt i tørrjaget. En polychenille forlenget sak har fungert fra tid til annen. Jeg setter den noen ganger på når fisk vaker litt planløst, uten mål og mening. Rett før ryddefisktimen kan den, med små raske handwist, lure fisker som går å venter på vindstille. Sammen med Arve Tangen sin ledda nymfe, må jeg også ha denne i noen varianter. Vulgata Nymfe Krok : Tmc 112TR str 11 Hale/kropp: Tan Polychenille med en dusk Tan grizzly marabou Kropp: Tan Fine & Dry med grå struts som ribb på halve kroppen. Strutsen klippes på undersiden Ryggskjold: Fasan naturell Bein: Rapphøne naturell Øyne: Micro chenille sort Spinnerfallet - Ryddefisken Mot slutten av vulgatatiden merker jeg ofte at fisken er litt matlei. Vulgataen finnes i de fleste stadier på vannet. Ofte er de aller tyngste klekkingene forbi. Happyhour på McDonalds er over, liksom. Fisken kruser bare rundt og vaker en sjelden gang på dagtid. Dette synes jeg ofte er den vanskeligste tiden når det kommer til fluevalg. Det klekker en og annen etternøler, sammen med rester av eggleggende spinnere. Magen begynner å bli god og rund, og det er ikke nødvendig lenger å ta sjanser for å få seg en matbit. Vi kan gå og spise det vi vil, når vi vil. Andre insektsarter begynner også å opptre i større mengder. Hvis været er fint, og dagen preget av vind, blir det ofte ikke vaking før litt utpå kvelden. Det kaller jeg gjerne for ryddefisktimen. De dagene jeg opplever dette, da fisker jeg ofte med en spent spinner-imitasjon. Dette er spinnerfallfisket for meg. Ikke mengder av vulgata som svermer ned til vannet for å legge egg, men rester av det som har foregått i løpet av dagen, som ligger spredt rundt omkring, og bare venter på å bli plukket av ivrige ryddefisker. Dette er også, som nevnt tidligere, en erfaring fra flere steder jeg fisker. De vet kanskje at dette er last pickings på store saftige matbiter, så halvdøde spinnere som sitter som en nyklekket (døende voksne) kan like gjerne være valget. Med litt lokal erfaring i mange vann, skjer dette ofte på de samme plasser, odder, viker eller grunner hvert år, og hver kveld. Vanskelig tid, synes jeg. Alle nevnte stadier er fortsatt av interesse, og her finnes det ingen regler i mitt hode. Fisken kan like gjerne ta spinnere tidlig i klekkeperioden også. Det holder rett og slett ikke med noen få imitasjoner for meg. Det jeg har skrevet over kan like gjerne snus på hodet og være stikk motsatt fra en sesong til en annen. Hvor jeg fisker vil også ha betydning for mine valg. Det finnes heldigvis ingen fasit. Men et solid knippe fluer for forskjellige anledninger, har vist seg viktig for meg. Jungelordet «en flue for mye, er bedre enn en flue for lite» kommer alltid til å prege min flueboks, og det har aldri vist seg å være et dumt jungelord. Dette er noen fluer som må være i boksen min. Vulgata Spinner Krok: Tmc 112 Tr str 11 Kropp: Samme som Polychenille Vulgata ovenfor. Men velger gjerne enn litt mørkere farge på spinnere Kropp: Fine & Dry Olive Brown Vinger: Dark Brown cdc splittet med 2mm tan foam Hackle: Cree hackle rund parapost Under ryddefiske velger jeg gjerne en litt mindre str av akkurat dette mønsteret. Når matpakka er brukt opp, og livet er over, så har ofte vulgataen krympet litt. Dessuten kan vannet etter en vindfull dag ofte være full av de litt mindre hannene . MEMBERONLYEND
  3. Det er ikke så lett dette her. Skrive en artikkel om noe som er gøy. Hva er gøy ? For hvem ? Uansett, så har fokuset mitt ofte vært på annerledesfiske. Nye ting gjør ofte at jeg kan fortsette med det gamle med samme iver. Litt nytt gir ny giv. Ikke minst kan det også tilføre helt nye innfallsvinkler på veien. Barbe hadde man jo sett på bilder på nett, men det var ikke før jeg så en video som heter Barbel on the Dry jeg virkelig fikk fot. Etter et tilfeldig møte i en lakseelv med moviemaker (Anders Dahl Eriksen) over noen øl, så ble jo ikke inntrykket svekket heller. Dette måtte jeg prøve. Så er det dette med tid og prioriteringer. Er du gift og har kids så blir jo alt ofte et kompromiss. Heldigvis, høsten 2016 klarte jeg å snike frem et forslag til «dragen» om at vi kunne dra til Spania. Det startet fleipete om 3 dagers fiske i bytte mot 3 dager med å glane på murstein og turist-titting. Jeg var definitivt i luremodus, og lokket med alt Spania kan by på. Overraskelsen var derfor stor når det plutselig fikk gjennomslag. Lite visste jeg at 3 døgn i Toledo tilførte 45 000 skritt på skritteller’n til kona. Jeg er lommekjent der nå (Send PM hvis du lurer på noe). Vi befinner oss i oktober og midt i høstferien. Det frister med sol og varmere. Tørrfluesesongen i Norge er for det meste også over. Tørrfluefiske henger høyt det, her har man muligheten til både tørt- og annerledesfiske, og kan man samtidig kombinere det med resten av familien, er det helt konge. Det ble mye frem og tilbake, og jeg endte kun opp med 2 dagers planlagt fiske. Kona vant igjen gitt. Men det er digg å tre på seg tropebuksene med kun 3,5 timers reise unna, selv bare for noen dager. Du har hørt rykter om at fisken nesten kan sammenlignes med en bonefish. Men denne fisken stiger til en 12-14 kroks maur . Det er en helt ny fiskesituasjon. Vi er i en liten landsby som heter Berrocalejo. Et nydelig lite sted hvor tiden virker å ha stått litt stille. Innlosjeringen og det lokale Spania står i sterk kontrast til Madrid og Toledo bare noen timer unna. Dette er ekte vare. En liten reise inn i det kulinariske samtidig er jo bare et pluss. Herregud for noen matbutikker. Spekeskinker i taket på den lokale Kiwi, ja jøss… MEMBERONLYSTARTMitt første møte var ikke enkelt, da Spania ikke hadde sett regn på mange måneder. Jeg møtte fem engelskmenn som var på sin tredje reise. De smilte fra øre til øre, men fisket hadde vært så som så. Den berømmelige motgangen begynte å sette røtter i hodet mitt som vanlig. Det er ikke uvanlig å få 10 -15 fisk på en god dag. Disse 5 hadde fått 15 på 3 dager. Barbe er i utgangspunktet en bunnspiser. Men den kan rette blikket opp og spise tørt, og da ofte maur på størrelse med vår stokkmaur. Biller, gresshopper og annet rask står også på menyen. Problemet på denne turen var som nevnt mangelen på regn, samt en stor oppsamling av grønnalger på grunn av varmen. Algene førte til at spotting av fisk langs land var vanskeligere enn det skulle ha vært. Regn er også en avgjørende faktor for at maur skal sverme der nede, og dermed få fisken til å rette blikket mot overflaten. Heldigvis på denne turen var fisket i et reservoar hvor barben kunne spottes på andre måter enn bare langs land. Ifølge guiden er dette et unikt tilfelle akkurat her Berrocalejo. Barben her svømmer ofte høyt i overflaten med ryggfinnen og litt av halen over vannlinjen. Av og til svømmer den alene, men ofte flere fisk sammen. Kan man kaste og ikke kvier seg for litt vading, så var dette løsningen første fiskedag. Første møte Nå var det ikke stress som på 9 dagers fiske over Atlanteren, og umenneskelige tider å stå opp på. Nei – her satte vi oss ned og spiste det som det lokale Spania har å by på til frokost, sammen hele familien. Spekeskinke av gris fôret på eikenøtter. En lokal spesialitet som ble gaflet ned i store mengder. Ingen skyvepølse her. Fiskefølget ruslet senere ut i fiskekompistempo til fiskeplassen. Vi lette etter fralandsvind pga alger, men lite vind førte til at algene lå tett langs land den dagen. Dette gjorde det vanskelig å spotte barbene. Vi måtte titte etter fiskefinner over vann, og viker hvor vinden tok litt tak. Ved mitt første møte kom finnene til syne som tatt ut av en haifilm, og de rykket stadig nærmere. Fisken ble også spottet der den svømte høyt i vannlaget. Litt småstresset som vanlig på alt som er nytt gikk vi i posisjon og kastet. Flua landet riktig den, men det var det endeløse vaket over flua som var problemet. Det store hodet brøyt overflaten rolig, jeg så tydelig munnen som svelget flua, men jeg ventet ikke lenge nok til at den snudde over. Dette tok jo evigheter. F%&n dette hadde jeg jo ventet så lenge på.Tonen var allerede så god med guiden at jeg ignorerte en liten kommentar fra sidelinja. Jeg gjorde meg klar for neste fisk, og håpet jeg hadde lært noe. Det gikk ikke lenge før jeg fikk sjansen igjen, og denne gangen gikk det bra, selv om det var hardt å holde ut så lenge med tilslaget.Det som skjedde rett etterpå var jeg heller ikke forberedt på. Jeg er vandt til ørret som rister litt vagt på hodet før de skjønner at de er kroka. Men her satt det avgårde 20- 30 meter i første utras før man rakk å tenke noe som helst. Det var faktisk ganske så brutalt. Litt løs brems på første fisk og en ok fight, og jeg kunne myse på min første gullfargede barbe. Forelskelsen var umiddelbar, og jeg skjønner at dens rykte som nordens bonefish er fortjent.Det ble noen flere fisk og mange tapte. Det sene tilslaget, og kroker som retter seg i første utras gjør dette alt annet enn forutsigbart og tilsvarende gøy. Det var ikke så lurt å stramme bremsen litt på 4x og påfølgende fisk. Det raser så fælt avgårde at da ble kroka retta. Fisketaktikken resten av dagen ble å rusle langs vannet og se etter fisk langs land og finner litt utpå. Vading til livet, og lange kast med presisjon, var noe av nøkkelen her. Man måtte lande nærme nok til å vekke nysgjerrighet. Kaster man for nærme, er fisken borte vekk. Fisk man kunne ane banen til var ofte nøkkelen til suksess. Å kaste litt fremfor fisken, og så trekke flua inn i fiskens vindu var suksessoppskriften. En flue som flyter godt er derfor viktig her. En nydelig lunsj med spekeskinke fra smellfeite, lokale griser som har gaflet eikenøtter hele livet, gjorde ikke denne opplevelsen noe dårligere heller. Man er litt nærmere himmelen akkurat der og da. Litt utpå dag to byttet vi fiskeplass. Litt fralandsvind gjorde det mulig å få spottet fisk. Denne spottinga og ruslinga langs land er jo noe av det som gjør dette fisket så gøy. I mangel på overflateaktivitet var det derfor viktig å kunne mestre litt presisjonskasting. Ofte på meget kort hold. Noe uvant for undertegnede, og ikke så enkelt som man skulle tru. Målet var å få flua til å ploppe litt, slik at man fikk fiskens oppmerksomhet rettet oppover. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt. Fluemønsteret her må også ha de rette egenskapene. De var voldsomt fokusert på å rote med hue ned mot bunnen denne dagen. Timene gikk og man blir nesten stressa av å ikke lykkes. Så når fisken endelig bryr seg om ploppet, og sakte svelger over flua er man i tørrfluehimmelen. Dag to ble en langt vanskeligere dag. Flere fisk ble landet, men mange mistet. En fin avslutning med «dobbel hook up» helt på tampen i solnedgangen satte virkelig punktum. Denne turen satte meget gode spor i denne kroppen. Jeg var nok litt heldig som fikk oppleve litt motgang, og ikke perfekte forhold. Det skal ikke være for enkelt, da blir ting fort kjedelig. Dette var akkurat passe til at jeg fortsatt lengter etter ny tur. Iskald øl og lokal spekeskinke er godt i varmen. Både skinka og patéen i bakgrunnen er fra griser som har tilbragt halve livet på eikenøtter. Det gir kjøttet en fantastisk smak. Utstyr og fluer Vanlig fiskestørrelse er i snitt på 1-3 kilo, så en 9′ klasse 5 stang holder i massevis. Fisket kan variere fra lange kast til veldig korte presentasjoner. Men det er jo spottinga og nærfiske som står i fokus her, så en line som man har god kontroll på med korte kast er å anbefale. Barbene er mestere i å rote langs bunnen, så en fluorcarbonfortom er et must. 4 x tykkelse er ideelt, men som med alt annet, noen ruller til med både tykkere og tynnere skader ikke. I følge guiden Luis kan disse også ha perioder med masse vanskelig småkryp på menyen. Gode sko som tåler rusling på endeløs rullestein og samtidig kan vades med, er å foretrekke. Det blir mye gåing. En lett bukse (tropetøy) som tørker fort etter vading er perfekt. Polaroidbriller er et must, og en sekk med plass til litt ekstra utstyr, og godt med drikke. Solkrem er viktig når man går og glaner på blankt vann hele dagen. Av fluer så går det i ulike landinsekter, biller og maur. Fluene må likevel ha noen egenskaper som kanskje ikke er så vanlig her hjemme. De må være naturtro , men samtidig ha meget gode flyteegenskaper. Ikke alltid så lett kombinasjon. Noe går på bekostning av det andre. Her må ofte flua «ploppes», eller dras i retning fisken. Da funker det ikke med nydelige naturtro imitasjoner som lander fjærmykt på overflaten. Vi må kombinere det naturtro med en dupp. Ikke så lett, men her er en flue som vil fungere for deg på dette fisket. Min favoritt på turen. En flue fra Luis Meana som måtte bindes når jeg kom hjem. Ved nærfiske fungerer den hvite vingen perfekt. Ved fiske i de litt senere timer på døgnet med et helt reservoir som backdropp så vil en sort vinge fungere enda bedre for oss som skal se flua. Jeg ser ikke helt bort ifra at denne flua med sin tydelig karikatur vil fungere her hjemme også. Jeg har i alle fall bundet opp et knippe…. Ploppemaur Krok: Kamasan B170 Str 12 eller tilsvarende (Sterk) Kropp: Thingamabody Black Small over sort Ice Dub. Bein: Veniard micro rubberlegs, sort. Fremkropp: Sort Ice Dub. Ryggskjold: 2 mm sort Thin Fly Foam. Ving: Hvit Polygarn/Tmc Dry wing Reisetips Enten man reiser som en gruppe kompiser, eller er på en kombinert familieferie, så har man godt utbytte av en guide disse dagene. Det kan avtales både henting og kjøring til flyplass. Man trenger fiskekort, noe som ikke alltid er lett i et land hvor ting kan ta tid. Det er ofte ulike fiskekort for ulike regioner også. Guiden fikser dette for deg. Guiden Luis kunne også tilby noe jeg ikke hadde regnet med på forhånd. Et lite innblikk i det lokale Spania, litt historie, og en reise inn i den kulinariske delen av dette landet. En god dose om hanene fra Leon og et innblikk i et ørretfiske jeg gjerne tar en tur til for å høre mere om. Vertskapet kunne lite engelsk, og vi kunne lite spansk, men google translate fikset det meste. Maten, og mengden mat var bare sykt bra. Det var nesten ikke plass til øl på kvelden. Guiden Luis snakker selv perfekt engelsk og er en fantastisk kar. En meget dyktig fisker og kunnskapsrik som få.”Guide”, det ordet forsvant ganske fort, noe jeg aldri har opplevd før. Etter få timer på første dag var jeg plutselig ikke på fisketur med en guide. Jeg var på fisketur med en kompis. Det var ikke gratis å være eneste fisker på denne turen. Men legger jeg sammen de tre overnattingene med frokost, lunsj og middag med drikke for tre mennesker så var ikke dette så galt kontra resten av ferien. En ideell reisegruppe er fire mann som deler to dobbeltrom. Det anbefales på det sterkeste. Fisket var topp, men alt ved siden av frister like mye til ny tur neste år. Jeg og drømmer meg tilbake. Takk Luis Noen nyttige linker : http://www.flyfishingbarbel.com/ https://www.facebook.com/FLY.FISHING.HOLIDAYS/ MEMBERONLYEND
  4. Nå ble jeg faktisk satt langt tilbake på alle måter. Flott film, og et fint samspill Kjell. Dette var sikkelig koselig å se på til en forandring selv om jeg sikkert er langt på etterskuud med den tilbakemeldinga Det var digg rett og slett, tusen takk for titten
  5. Var småheldig her på søndag og fikk en meget pen fisk. Blitt noen fine på streamer , men er jo noe spesielt å spotte en fisk som refuserte alle fluer lørdag, men med litt bris og tydeligvis rette flue denne dagen, (samme som lørdag) He he he Helt rabiat og tok mye line Her er ofte noen av vulgataene litt midre noen steder i vannet. Denne tok en "Short Polychenille Vulgata" Litt mindre en de jeg vanligvis bruker. Digg
  6. Takk sjef for inspirasjon Sånne godsaker hjelper å sette igang igjen
  7. For noen år siden så lå alle bidrag i denne tråden oppdatert på forumets aktive side. Dvs at hvis noen la ut noe her så kom det frem på forsiden. det gjør det jo ikke lenger i samme grad. Kjempebra he he he Det å dele musikk er kanskje ikke inn lenger, mulig jeg tar feil ovenfor også. Dette pleide å være en gullguve når det gjaldt deling av musikk, hva skjedde her ....... ? Blir kanskje litt dumt å søke etter en sånn tråd Hva er greia egentlig.. ?
  8. Jada så... blåste litt støv av et gammelt videokamera og et antikk gopro før spaniaturen i år. Målet var å få litt levende film av denna barba, men..... Fisket var såpass bra at det faktisk ble liggende nesten like ubrukt som forrige gang. Mye veiving ,dårlig lyd, dritt på linsa osv ovs, men ble nå en lite snutt i år. Kompisen Marius kasta sammen litt musikk til meg også slik at jeg slipper Tono på døra Har du 15 min til rådighet så gjenstår bare ....Skål og god helg
  9. Gå til fluen "Non Tangling" Extra Long Zonker Hei. 
Bare en ny måte å lage en litt lengre zonker på. Lange zonkerhaler har jo en lei tendens til å henge seg opp rundt kroken. Det finnes flere metoder for å bøte på dette problemet, men dette er en ny metode for meg som jeg har testet bittelitt i våres. Feilfri, nope, men bedre statistikk enn å la være. En lang zonkerhale er jo digg, og full av liv. Fortsatt rusten på bilder ,men SF Blend som er brukt her har litt innebygd flash, men [...Les mer] Fluebinder Robban Publisert 02. November 2018 21:56:56  
  10. Steg 1: Steg 2: Steg 3: Steg 4: Steg 5: Steg 6: Steg 7: Steg 8: Steg 9: Steg 10: Steg 11: Krok: En god streamerkrok. Daiichi 2450, Tmc 811S eller lignende Hale: SF Blend White Kropp: SF Blend White bundet inn i 3 seksjoner Zonkerstrip: Black Barred Gold Variant Kropp: Sort Veevus 50 denier^ Hodet: Tan EP Fibre i Petitjeanklemme og spunnet i løkke. Cone: Hybrid Cone 4 mm fra Futurefly Hei. Bare en ny måte å lage en litt lengre zonker på. Lange zonkerhaler har jo en lei tendens til å henge seg opp rundt kroken. Det finnes flere metoder for å bøte på dette problemet, men dette er en ny metode for meg som jeg har testet bittelitt i våres. Feilfri, nope, men bedre statistikk enn å la være. En lang zonkerhale er jo digg, og full av liv. Fortsatt rusten på bilder ,men SF Blend som er brukt her har litt innebygd flash, men det kommer ikke frem på bildet. Kroppen blir litt mere gjennomsiktig på denne måten, og bruk av svart bindetråd gir en fin effekt på flua når den er våt. Dessuten er det meget holdbart og holder på veldig lite vann. Et godt formet hodet på flua er heller ikke feil. Det gir profil og fluene gir ofte utslag til sidene ved inntrekk. Fargevalg her er fritt for egen tolkning. Det handler også om å gjøre noe annerledes og fylle noen nye rader i flueboksen.
  11. Det er bare å beklage, men fant ikke den knappen jeg så sist jeg la ut noe her Rusten som fy altså, sorry Bare en ny måte å lage en litt lengre zonker på. Lange zonkerhaler har jo en lei tendens til å henge seg opp rundt kroken. Det finnes flere metoder for å bøte på dette problemet, men dette er en ny metode for meg som jeg har testet bittelitt i våres. Feilfri, nope, men bedre statistikk enn å la være. En lang zonkerhale er jo digg, og full av liv. Fortsatt rusten på bilder ,men SF Blend som er brukt her har litt innebygd flash, men det kommer ikke frem på bildet. Kroppen blir litt mere gjennomsiktig på denne måten, og bruk av svart bindetråd gir en fin effekt på flua når den er våt. Dessuten er det meget holdbart og holder på veldig lite vann. Et godt formet hodet på flua er heller ikke feil. Det gir profil og fluene gir ofte utslag til sidene ved inntrekk.Fargevalg her er fritt for egen tolkning. Det handler også om å gjøre noe annerledes og fylle noen nye rader i flueboksen https://www.fluefiskesiden.no/fluedatabasen/653
  12. Har inget å si imot argumenter ovenfor, men jeg synes ofte et conehead på "mine" jiggy blir tunge forhold krok str.. Jeg foretrekker derfor Clouser med timeglass/vaskelenke øyne bedre. I tillegg til vaskelenke så finnes det Presentation Lead eyes (bonefish) som gjør det så mye lettere å kontrolere vekt uansett str. Man må ikke force et unødvendig stort cone over en liten krok Dressing på fluene er jo opp til enhver, jeg liker de som er lett dresset Et tungt hodet på disse fjerner litt av effekten tanken lett dresset. Valgmulighetene er større med timeglass/osv osv osv kontra Cone føler /mener nå jeg, men igjen det er bare tanker Ja takk, begge deler
  13. Gå til fluen Bustevulgis En busteflue fra litt langt tilbake. Husker ikke navn og opphavsmann på denne. Ble bare påmint av en kunde i butikken forleden som hadde en spesialordre på noen fluer som han ville at jeg skulle binde.
Denne husket jeg godt fra tiden hvor jeg ofte blindfisket mere enn jeg gjør idag, og ofte fisket under alle forhold. Fisket hele tiden da, og satt ikke bare å venta på vak he he he he. Merkelig også det hvordan noen mønstre forsvinner fra [...Les mer] Fluebinder Robban Publisert 19. April 2018 21:07:44  
×
×
  • Create New...