RolvS

Min umiddelbare reaksjon når jeg ser prisen er inspirert av mitt relativt brede forråd av fargerike trønderske gloser. Gi gjerne rapport om resultater 🙃

Syns den med blå/lyseblå var nais - men det blir jo et helsike å få det konsistent 🙃

Jeg brukte en Patagonia Atom sling i flere år. Den er åtte liter, og jeg hadde plass til det jeg ønsket av stæsj samt matpakke og en liten thermos. Men med en gang jeg ønsket “bitte litt mer” på tur, ble den knapp. Så nå er det sekk og GL Experience vest som gjelder. Jeg har kjøpt en chestpack (visions mycket bra) som jeg skal teste i elva i sommer - denne fungerer også bra sammen med sekk. Sitter høyere på brystet, så man kan vade dypere uten at stæsjet blir vått.

Null. Og skikkelig dustete å binde med to typer hackle. Disse er lys grå (21) fly-rite. Grå slf i thorax. Jeg har trua på at størelse og avtrykk er viktigere enn farge. Og at grå passerer som “alt”. Men jeg er ikke helt klar for å gå all inn på adams. Har for mange olivenfargede fluer i boksen 😛

Adams. Det er kjedelige greier det. Eller? Når jeg er heeelt sikker på at fisken er hyperselektiv på rett farge. Da skal jeg kaste ut en sånn. Grå altså.

De første tellende fiskene er i hoven etter to (egentlig en og en halv) forblåste dager på skauen. Til tross for mye vind - av typen pålandsvind nesten uansett hvor du står rundt et relativt rundt tjenn, forstå det den som kan - er det mulig å finne viker hvor det blir tidvis stille. Når det samtidig er varmt og dansefluene svermer og kræsjer all mass på vannet, har det vært mulig å finne en og annen fisk det er mulig å fiske på. Fasit etter disse to turene ble 500, 900 og 1000, og kilosgrensa er passert med en hårsbredd. Vårsesongen er liksom berga, allerede 2. mai. Man skal kose seg på tur og, ikke bare stresse rundt og speide etter vak. Edit: Fisken på bilde tok billa Rune posta litt lengre oppe her. Selv om jeg har brukt “feil” foam

Ramla over denne og… En klassiker jeg husker jeg hadde lyst på i tenåra, men aldri fikk meg til å kjøpe.

Fantastiskt telt! Men ja - dette blir fort off topic i denne tråden…

Sesongen er sånn smått i gang, hadde en overnattingstur nå for å bli litt bedre kjent i et område jeg ikke har fiska mye i. Jeg kjenner på at det er litt halvsprøtt å ha to fulle dager i felt i midten av april uten å bruke lang under… Jeg besøkte ti vann i løpet av turen, åtte hadde jeg ikke besøkt tidligere, og fikk fisk til å ta i fire av dem. Så vakende fisk i ett par til. Vannene uten liv er etterpå selvsagt de mest spennende… Det ene vannet hadde en bergknaus langs hele den ene kanten, med en og annen “hylle” langs vannet det gikk å klatre ned på. Den lille trekken som var skapte et driv av fjærmyggen som klekket langsmed berget. Så noen ganger er fisket så lett som det kan være - det bodde en sulten fisk foran flere av disse avsatsene, og de lå i kasteavstand fra hverandre. I det ene vannet jeg hadde besøkt tidligere, mistet jeg en fisk forrige gang jeg var der. Jeg gikk til samme vik, og jaggu bodde den der fortsatt. Jeg rakk dog knapt rigge meg til før det blåste opp mot kastearmen, som sammen med mye bush var nok til å gjøre fisket utfordrende. Jeg fikk likevel på uelegant vis lempekastet en eksperimentell danseflue ut, og fisken tok faktisk! Men snøret var dratt i en stor bue av vinden, jeg ante ikke hvor flua lå - jeg så ingen ting utpå vannet pga lysforhold og vind - og et halvhjerta tilslag gav en svak følelse av at det var litt motstand i den andre enden… Jeg bytta rigg til to fluer - en maur med godt synlig parashute-post, og en liten bille på opphengeren. Jeg gjenntok det vakre lempekastet i et øyeblikk vinden var litt stille, og ventet med iver til riggen dreiv over området fisken hadde vist seg tidligere. Planen med å se mauren fungerte dårlig. Alt forsvant ut av syne i lys og bølger, jeg kunne bare følge den store fluelie-bukta og annslå hvor fluene lå. Og jaggu tok ikke fisken “noe” i umiddelbar nærhet av fluene mine. Nå skulle det ikke være på grunn av svakt tillslag den ikke satt! Jeg strammet slakka i snørebuen det jeg var kar om - og alt kom flyvende i min retning. Uten fluer. Årets første ryk var et faktum. Innsektene synes ikke å være helt overbevist om at våren er i full gang enda. Den første dagen var grå, med ispedd av regn. Det bidro nok til at de fleste (untatt fjærmygg - som det var bitte litt av) holdt seg hjemme. Den andre dagen var det litt varmere (og tørrere) - da kom dansefluene fram. Jeg så én stakkar flyvemaur - han hadde nok ikke fått uttelling for å komme litt tidlig. Jeg sitter og ser ut på godværet nå og tenker “i dag…” Det var en tråd om linekurver her for litt siden. Take-linekurven er den jeg til nå syns er lettest å transportere på tur - se hvorfor på bildet under. Den øksa forsvant under turen, forøvrig… Så jeg trenger en bitte litt bedre patent for å montere øks på sekken 😆

Ganske dypt utvadet. 5 grader, lekk vader og for lite ull. Jeg fikk tatt nullen, og følte jeg var ferdig for dagen ganske uniddelbart

Ut og inn uten beskyttelse ja. Må passe på da selvsagt, være litt varsom osv.

Jeg har prøvd begge variantene. IMO vinner uten sko lett. Bedre bevegelighet og kontroll.

J syns disse stråboks/brettene er av tingene som ser tilforlatelige ut men fungerer dårlig. Jeg har en kurv fra futurefly med slike pinner i, og i denne har jeg klipt taggene til halv lengde fordi de hekter lina når jeg skyter line. Linemaster-configen ser enda mer friksjonsfylt ut med de bøyde toppene. Har også take-kurva, og den er jeg happy med. (Også fordi det funker å pakke den i/på sekken i skauen eller til fjellet.)

Et korrekt og bedrøvelig sammendrag som ikke oppmuntrer til noen stor grad av positiv respons 😕 Jeg leste litt om en svensk organisasjon for litt siden, Älverädderna. De jobber generelt for vern av vassdrag, og har som én av aksjonsformene å kjøpe kraftverk og legge dem ned. En slik organisasjon trengs i Norge.

Enige i at engasjement behøves. Jeg ser dog ikke en tidslinje hvor Natuvernforbundet eller Sabima kan ha effektiv påvirkning på nedbygging av eksisterende vassdrag, og situasjonen du beskriver rundt NVE er bare nitrist, særlig når vi leser øyenvitneskildringene til nå pensjonerte Jan Henrik L’abbee Lund publisert for litt siden. Jeg skulle likt å se litt mer slagkraftig aktivisme (innemfor lovens rammer selvsagt.)

Blir ca sånn tenker jeg: 1. cdc-myggen #18 2. En cdc-compara, gråoliven, i str #19 3. Shuttlecock #18 (denne er editert etter posting) 4. En fallskjerm #14. Tror jeg villa gira inn mot typ adams gray eller så. Lurt med en oliven og gul tusj til bruk når ingen ser på. 5. en vulgata spent spinner 6. Spent spinner i 14 7. Cdc-and-elk, #16 8. Roos renaflua-variant, #12 9. Hareørenymfe #14, litt fortynget med bly i thorax 10. pt-nymfe med litt flash, #16 og litt bly i thorax. Mulig jeg vil veksle inn en av disse etter å ha tenkt litt.

@Sputnik - her er fasiten gitt i tråden, men dette er et område hvor det er mulig - og gøy - å eksperimentere. Jeg knyter fortommer selv, og elvefortommen binder jeg av maxima cameleon. Da kan jeg eksperimenterer med ulike taperinger og materialer i fortommen, og det syns jeg er litt gøy. Men du ender opp med å kjøpe flere kilometer nylon om du ramler ned i det hullet der, så noen kortsiktig økonomisk vinner er det ikke. Standarden er en fortom på 11’-12’ som ender i .20 og en tippetring, denne forlenges med fc etter samme modell som @Rune Stokkebekk beskriver. Praktisk fiskesituasjon er også viktig og man må tilpasse underveis. Som TS sier, tippetdimensjon må stå i forhold til fluestørrelse - men vi kan ta med noen faktorer til. Forskjellige fluer “hjelper” eller “bremser” fortomsstrekken på forskjellig vis. En shuttlecock eller liten ufortynget nymfe har lite vindmotstand og kan dra med seg mye mer tippet utover elva enn hva en lett busteflue med relativt sett mye luftmotstand gjør. Greier du ikke strekke som du vil i elva, kan det hjelpe å korte ned tippeten for eksempel. Samme om jeg må presentere i litt motvind - da korter jeg gjerne ned tippet litt. Øv på knuter i vinter, så blir denne prosessen mye enklere i elva Februar… Mars, April - fisk! Teller fort ned nå!

Jeg visste regnskapet for små kraftverk egentlig ser dårlig ut, men denne artikkelen hvor NRK fortsetter de. fantastiske jobben med å dokumentere ukontrollert naturnedbygging gjør det ekstremt tydelig: https://www.nrk.no/klima/xl/unik-kartlegging_-sma-kraftverk-legger-mer-km-elv-i-ror-enn-store-for-a-lage-like-mye-strom-1.16982097 Man blir litt matt. Hvordan kan man mest effektivt engasjere seg for å bidra til en endring?

Kjempeeksempel på hva som kan være konsekvensene om man blir lurt med på laksetur. Et sorgens kapittel, dette 😛

Jeg eksperimenterte litt med slipp-tidspunkt i helga. Til nå i livet tror jeg at slippet nesten har sammenfalt med avslutningen av dobbeltrekket og «snappen» av håndleddet - nesten så «stopp» og «slipp» har vært samtidig. Det jeg innså i helgen, er at selv om jeg venter «lenge» med å slippe, har jeg en forbedring i forhold til hva jeg har drevet med så langt. Jeg har ikke testa filme osv, men jeg mistenker at jeg har sluppet lina før stanga har avsluttet sin bevegelse framover - muligens før stangtuppen har kommet helt fram til «sluttposisjonen.» (Og således mister flere viktige aspekter som avstemmer fra stangas bevegelser i sluttfasen.)

Discuss: Når slipper dere lina relativt til framslengen, når dere skal skyte?

Nå får vi se da, om forslaget blir vedtatt. Det sitter langt inne å ta fra folk levebrødet, som blir konsekvensen her. Nå har det blitt gjort ved flere annledninger - kommer på kilenot og flytende makrellgarn som eksempler i alle fall. Men jeg tror det når jeg får se det… De to andre alternativene var mer «la oss fortsette som før.» Frykter at ett av disse blir vedtatt i steden.

Da jeg begynte å bruke tippetringer, merket jeg at slukknuten hadde en tendens til å ryke i tilstrammingen. Grader/skarpe kanter kanskje. Jeg begynte bruke uni-knot, problemet forsvant, og sånn har jeg gjort det siden. Det uni, davy, åttetalls/orvis og crawford har til felles, er at knuten i hovedsak strammes rundt snøret og gjerne kan strammes litt før det hele dras til, og at strammingen av knuta da krever vesentlig mindre ‘bevegelse’ over selve godset i ringen. Mindre friksjon mot ringen (og eventuelle grader i ringen) gir mindre skade på monofilamentet. Kan nevne at når løkka på fluesnøret ryker, erstatter jeg denne med 20 cm 0.50 nylon festet med nåleknute og en solid tippetring - denne fester jeg med vanlig slukknute, som når strammet riktig gir en fin knute som glir igjennom ringene uten noe fuzz. Uni-knot fungerer ikke her, fordi tampen på snøret tenderer til å hekte i ringene.

Veldig anekdotisk, men jeg har hatt ett par freestone som «markavader» i fire år. De har tålt mye bushing i kjerr og kratt, og masse knestående på bredden i myr, grus og stein. Merkelig nok er det bare sømmen i skrittet som har fått en lekkasje (aquasure to the resque) - sannsynligvis pga mye gåing. J forventer de holder et par sesonger til. Veldig fornøyd med holdbarheten. Har et par GL-vadere som har holdt veldig bra. De kjøpte jeg på tilbud, det første paret var lekk. Jeg fikk reklamere, og fikk en oppgradert modell fordi den opprinnelige modellen var utgått. Veldig happy med både reklamasjonsprosessen og vaderne.