[Fluefiskere eller bare søpplehuer? ...... finn en annen hobby for svarte!!!!!]

Er ikke fluefiskere som gjør sånt. Søplehuer og fyllesvin kaller vi slike. Skjær balla av dem og bruk de som for til oppdrettsfisk og annet svineri.

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Artig og høre at sesongen er over for dere purister. Dere bør vel finne dere en tilleggshobby når fiskesesongen er over allt. 

Er egentlig ikke purist heller. Man står jo der på seinvinteren og våren og dæljer etter sjøøretten mens man venter på de første vakene. Da er det så trist å måtte vende tilbake til denne mer eller mindre kastinga på måfå.

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Sesongen er ikke ferdig, den har ikke begynt ennå

Ja vel, forklar.

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Er ikke lange vegen å dra da, bor på Slemmestad.

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Hva i huleste skal man da finne på? Det er jo enda minst tre måneder til snøen kommer. Ikke før kommet i gang så er det hele over  .

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Nymfer og streamere hva er det . Jeg prøvde noen nymfer uten hell, men må nok innrømme at det var litt halvhjerta, er ikke helt hekta på dette blindfiske.

Jens

[Er det slutt på sesongen?]

Etter et par mislykkede dager på Hardangervidda, hvor vinden feide bort to dager med fiske og manglende klekkinger og vak, lurer jeg på om varmen og det gode været har ført til at sesongen alt er over? Til tross for optimale værforhold på onsdag, var det knapt vak å se i et vann som det ellers ville sprutet av. Snakket med flere på båten fra Mårbu som kunne fortelle om dårlig fiske og dårlig med vak også i områdene rundt Geitvassdalen siste uka. Dette i sterk kontrast til hva jeg opplevde to uker tidligere lengre vest på vidda med stor aktivitet og "sulten" fisk.

Jens

[Hva gjør du akkurat nå?]

Holder på å pakke sekken for årets tur til Hardangervidda som jeg har store forhåpninger til. Regner med at varmen de siste dagene har satt i gang en massiv klekking av mudderfluer, vårfluer og døgniser. Været ser ikke så verst ut heller for de neste dagene, så alt ligger til rette for en knalltur. Kanskje på tide å bryte 2-kilosgrensen på tørt .

Jens

[Minimalistic Approach.]

Nesten, en naken mann som står å sveiver med arma i tomme lufta og innbiller seg og andre at han fisker i full mundur. 

Jens

[Hvordan har sesongen vært så langt, karer?]

Kan vel ikke klage. Foreløpige høydepunkt i Eggedal i månedsskiftet med 10 på mellom halvkiloet og kiloet og pers på tørt med 1,6. Nå står årets tur på Hardangervidda for tur, så kanskje ryker persen der.

Jens

[Minimalistic Approach.]

Noen som har hørt eventyret om keiserens nye klær . Denne tråden minner meg veldig om det.

Jens

[Vadere på snaufjellet]

Grunde har skjønt det.

Jens

[Vadere på snaufjellet]

Har et par cloudveil midjevadere som nok kommer ganske langt opp på "letthetsskalaen". Kombinert med et par ultralette løpssko i et par str over normalen. Klarer man ikke bære med seg det har man ikke noe på fjelltur å gjøre

Jeg drasser stort sett ikke på mer enn jeg har behov for og påstanden om at man ikke har noe på fjellet på gjøre om man ikke klarer å bære med seg et par vadere er vel å ta litt hardt i. Jeg har en enkel "formel" for hvor mye jeg orker å bære; svært forenklet er den kg*km. Min "komfortsone" går på 250kg*km, det vil si 25 kg i 10 km eller 10 kg i 25 km. Og for hver kg over 25 kg kan jeg korte ned lengden med bortimot kvadratet av vektøkningen. *Slik at om jeg skal gå 15 km er komfortvekta ca 16 kg. Nå er jag snart 70, slik at for en del år tilbake lå verdien på rundt 350 kg*km.

Jens

Skal du bare 1 kilometer, så kan du altså bære 250 kilo? Sterk kar, ja. 

Nei, jeg sier at avstanden blir redusert med kvadratet av vektøkningen, så kan du selv regne ut hvor langt det blir når du reduserer distansen med kvadratet av 225. Tror ikke det blir så mange centimeterne  8)

Jens

Nobelpriskandidat du jo.   

På ingen måte, men prøvde på en måte å anskueliggjøre hvor mye, eller rettere sagt hvor liten vektøkning som skal til før turen kan bli ødelagt på grunn av at man ikke er klar over hva som skjer når man kommer over det jeg kaller komfortsonen.

Jens

[Vadere på snaufjellet]

Har et par cloudveil midjevadere som nok kommer ganske langt opp på "letthetsskalaen". Kombinert med et par ultralette løpssko i et par str over normalen. Klarer man ikke bære med seg det har man ikke noe på fjelltur å gjøre

Jeg drasser stort sett ikke på mer enn jeg har behov for og påstanden om at man ikke har noe på fjellet på gjøre om man ikke klarer å bære med seg et par vadere er vel å ta litt hardt i. Jeg har en enkel "formel" for hvor mye jeg orker å bære; svært forenklet er den kg*km. Min "komfortsone" går på 250kg*km, det vil si 25 kg i 10 km eller 10 kg i 25 km. Og for hver kg over 25 kg kan jeg korte ned lengden med bortimot kvadratet av vektøkningen. *Slik at om jeg skal gå 15 km er komfortvekta ca 16 kg. Nå er jag snart 70, slik at for en del år tilbake lå verdien på rundt 350 kg*km.

Jens

Skal du bare 1 kilometer, så kan du altså bære 250 kilo? Sterk kar, ja. 

Nei, jeg sier at avstanden blir redusert med kvadratet av vektøkningen, så kan du selv regne ut hvor langt det blir når du reduserer distansen med kvadratet av 225. Tror ikke det blir så mange centimeterne  8)

Jens

[Vadere på snaufjellet]

Har et par cloudveil midjevadere som nok kommer ganske langt opp på "letthetsskalaen". Kombinert med et par ultralette løpssko i et par str over normalen. Klarer man ikke bære med seg det har man ikke noe på fjelltur å gjøre

Jeg drasser stort sett ikke på mer enn jeg har behov for og påstanden om at man ikke har noe på fjellet på gjøre om man ikke klarer å bære med seg et par vadere er vel å ta litt hardt i. Jeg har en enkel "formel" for hvor mye jeg orker å bære; svært forenklet er den kg*km. Min "komfortsone" går på 250kg*km, det vil si 25 kg i 10 km eller 10 kg i 25 km. Og for hver kg over 25 kg kan jeg korte ned lengden med bortimot kvadratet av vektøkningen. *Slik at om jeg skal gå 15 km er komfortvekta ca 16 kg. Nå er jag snart 70, slik at for en del år tilbake lå verdien på rundt 350 kg*km.

Jens

[Vadere på snaufjellet]

Nei, ikke når jeg fisker i stillevann på Hardangervidda. Der er det stort sett ganske brådypt, så det er ønødvendig vet å drasse på etter mitt syn.

Jens

[Er LPXe underklasifisert?]

Har også en 5-er. SA GPX går i alle fall som ei kule. Fikk ikke samme responsen på Guidelines Experience, men jeg kan ha hatt en dårlig dag 

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Så var turen over og ja, jeg fikk på land 8 av 9 med LPX-en. Ikke verst og ny pers på tørt med 1,6 kg til og med ;D

Så takk til dere som lot meg bli overbevist om at det som har skjedd tidligere kun var tilfeldigheter. Hvordan gikk det med Loomisen? Den fikk sine sjanser i vindkulene og der blei det det 2 av 2. En svært så vellykket tur sett med mine øyne.

Jens

[skjøte fortom og line eller løkke i løkke?]

Hei.

I det siste så har jeg brukt krympeslange og smeltet sammen fluesnøret til en nydelig løkke, nesten som på de som kommer ferdige med mange fluesnører. Med litt trening med gamle fluesnører, så finner du ut hvor mye varme som skal til, bruker lite T-lys til å smelte med.

Mvh

Rune

Dersom du gjør dette hjemme, kan du varme opp krympeslangen ved å gni den over ei 60 watts lyspære, da risikerer du ikke at hele greia blir svidd.

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Skal prøve LPX-en mot GLX til helga, Dvs fra fredag til tirsdag, så jeg får forhåpentligvis såpass mange sjanser at jeg kan bli litt klokere.

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Ikke tenk på problemet, da har det lett for å sette seg og bli

en psykologisk faen. Dette er heeelt tilfeldig og ingenting

du kan gjøre noe med. Det retter seg, garantert...:-)

Har fisket i 60 år og aldri sett på dette som noe problem før nå siden sist sommer. Håper det er tilfeldigheter som dere sier. Skal som nevnt opp på favorittvannet til helga og da skal jeg fa..n tyte meg ikke miste en eneste fiskejævel.

Jens

[Impregnering av tørrfluer]

Da ble dette bestilt:

http://www.gero.no/produkter/flueprep-/tmc-dry-dip-super.aspx

http://www.gero.no/produkter/flueprep-/tmc-dry-shake-hvit.aspx

http://www.gero.no/produkter/tilbehor-fluefiske/loon-biostrike.aspx

Holdt på å bestille dette fra ebay, men ble 30kr over 200-grensa og med gebyrer og dritt er det greit å bestille fra en norsk side

Klokt valg

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Tilfeldigheter? Kanskje? Tidligere mistet jeg kanskje en av fem som jeg mente å ha kroket, siden juni i fjor har dette nesten blitt snudd på hodet, mister fire av fem. Bruker kanskje mer krok 12/14 mot tidligere 10/12, men det burde ikke gjøre det store utslaget etter min mening. Jeg får se nå i slutten av uka, da skal jeg teste begge stengene. Det blir under enhver omstendighet ikke aktuelt å kjøpe noe som er dobbelt så dyrt som Loomisen, er jaggu ikke sikker på om det er å få tak i heller  .

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Stort sett har jeg fisket på samme sted. Etter som det er i vann og tjern, er strøm en ikke-eksisterende faktor. Jeg bruker stort sett samme type kroker, har kanskje gått mer over fra Tiemco TMC100 og 921 til 102y. Jeg mener at jeg gir et relativt raskt tilslag, men synes LPX-en er god del mykere og at tilslaget derfor blir litt forsinket. Gjelder både ved fiske med døgniser og vårflue. Kanskje mest vårflueimitasjoner.

Jens

[Hvorfor mister jeg fisk?]

Siden siste sommer har jeg stadig opplevd at jeg mister fisk som har tatt flua og som jeg oppfatter å være kroket. Jeg fisker mest på fjellet og i stille vann og har tidligere mest brukt en Lommis GLX HLS #6 til dette bruket. Sist sommer fikk jeg meg en Guideline LPXe #5 som har blitt favorittstanga til dette fisket, men siden jag tok i bruk denne stanga, mister jeg mer enn halvparten av fisk som tar flua. Fisken sitter på gjerne 10 til 20 sekunder for så å slippe, noe jeg oppfatter som at den er for dårlig kroket? Noen gode tips om hva jeg gjør feil, eller hva som blir så mye annerledes med ei litt mykere stang? Jeg fisker som nevnt mest i stillevann og da blir det gjerne en del snøre ute, 15 til 25 meter.

Jens