Gå til innhold

rbk01

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    1 301
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av rbk01

  1. Det har med rette vært mye skryt av Nordisk Fluefiske og Gero på denne siden, men denne gangen er det Noroco i Drammen og Danielson som skal ha skryt. For makan til den servicen jeg fikk der i dag, tror jeg en skal lete lenge etter. Jeg var så uheldig å miste det ytterste spolefeste til min Danielson i forrige uke og da jeg ringte Roar i Noroco i dag tidlig, var beskjeden at det var bare å komme, han skulle plukke en del av ei snelle han hadde i butikken, så skulle han sjekke med Danielson hva delen kostet. Jeg kjørte sporenstreks til Drammen og fikk satt på plass den manglende delen, men da jeg skulle betale kom overraskelsen. Den var gratis - gikk på garantien.  så mange <<l  <<l <<l <<l for Noroco og Danielson.

    Jens

  2. Kanskje finner vi svaret her:

    Predators [edit]

    Gerrids, or water striders, are preyed upon largely by birds and some fish. Petrels, terns, and some marine fish prey on Halobates.[9] Fish do not appear to be the main predators of water striders, but will in cases of starvation. Scent gland secretions from the thorax are responsible for repelling fish from eating them.[12] Gerrids are largely hunted by birds of a wide range of species dependent on habitat. Some water striders are hunted by frogs, but they are not their main food source.[12] Water striders are also sometimes hunted by each other. Water strider cannibalism involves mainly hunting nymphs for mating territory and sometimes for food.[9] To escape predators, water striders will either fly away to a neighboring pond or dive under water. This avoidance of predation aids the dispersal process and thus spread of a species over a larger area of land. As species encounter new areas of land, they must learn to adapt to new environments. There are so many species of water strider partially as a result of this dispersion and adaptation over time.[13]

    Jens

  3. Samme erfaring som deg, Jens. Bortsett fra at marginataen forekommer i relativt beskjedne mengder i flere av mine faste fiskevann. Kan se en del i lufta og på sivkanter, men uten mange "seil" på vannflaten. Det blir følgelig en periode med sporadiske vak, og noen ryddefisker som tar både marginata duns, mygg, maur, dansefluer og annet tjafs som lander på vannet. Klekker det mygg er det raskt hovedmenyen, og duns ignoreres (i hvert fall mine imitasjoner ;) ). Aldri vært i nærheten av kanonfiske på marginata, det er kun en forlengelse  av myggfrustrasjonsperioden. I viker hvor vinden står på kan det forekomme antydninger til ansamlinger, men små svarte maur kan være like effektivt. Hva gjelder denne sesongen, så har jeg imidlertid ingenting å legge på bordet. Min klart svakeste sesongstart siden 2003 - året jeg giftet meg og tilbrakte vårsesongen på en sydhavsøy.  :-\ Vel, vel nye muligheter i kveld.  

    Hadde store planer om en tur inn i Finnemarka i kveld, men værprognosene har endret seg så mye at det blir ikke noe av, dessverre. Tror ikke 12 -14 grader og nordavind er "marginatavær", så det blir å drøye noen dager til, så kanskje det blir maursverming i stedet for  ;D, skulle begynne å bli tid for det snart.

    Jens

  4. Hei Håvard og takk for sist (Skytterhuset i Røyken). Det du beskriver nordfra kan minne om det jeg har opplevd på nesten 1400 moh på Hardangervidda. Trodde ikke det var Marginata først på grunn av størrelsen og så høyt til fjells. Her klekker de i månedsskiftet juli/august og ofte samtidig som mudderfluene. Da har det ofte funka med mørke lett dressede Renafluer. Om det da er mudderfluer eller Marginata fisken går etter skal være usagt. Det er som du sier typisk vær for klekking, sol og vindstille og midt på dagen.

    Jens

  5. Jeg har mye av de samme erfaringer som  deg. Jeg har imidlertid to helt forskjellige vann hvor det til tider klekker mye Marginata. Det ene ligger på ca 500 moh med lite siv, eller den klekker før sivet har vokst opp over vannflata. Her klekker den stort sett mellom steinene helt inne ved land og krabber opp i busker og trær langs land. Her har jeg inntrykk av at fisken går etter Marginata enten når det er litt vind og den blåser ut over vannet som du sier. Da har jeg bl.a. brukt organzaspinner, noe som delvis synes å fungere. Ellers når det er sol og vindstille og den flyr ut over vannet regner jeg med at det er for å klekke og da er vel også en spinner riktig flue?

    Det andre vannet ligger på Hardangervidda på ca 1350 moh. Her er det heller ikke siv, så her klekker den også mellom steinene. Her ligger det imidlertid masse store steiner langt ute i vannet og her ligger tydeligvis fiske og venter på at de skal komme inn til steinura. Her er de også vesentlig større enn de på 500 moh.

    Så du mener at den da først og fremst tar klekkere og ikke ferdig utviklede innsekter?

    Finner få eksempler på klekkere av Marginata på siden, men det er kanskje bare å finne en eller annen døgnflueklekker og binde på krok 14 el lignende i mørke brunt eller svart?

    Jens

  6. I de fleste av de vannene jeg fisker i, er det relativt godt med Marginata, men jeg ikke helt klart å knekke "Marginatakoden". Det vil si jeg har problemer med å finne ut hvordan jeg skal fiske i de forskjellige stadiene. Jeg prøver derfor med dette å få gode råd om hvordan man best mulig skal drive praktisk fiske på Marginata.

    Slik jeg forstår det, lever nymfen til Marginataen på vanlig måte på bunnen av stille vann, men når den skal klekke krabber den inn til land og klekker helt i strandkanten noe som gjør det vanskelig å fiske på den i dette stadiet.

    Er det da slik at man bare kan fiske på Subimago og Imago som blåser ut på vannet og under egglegging? I tilfelle vil det si at man ikke trenger annet en spinnerimitasjoner av Marginata?

    Jens

  7. Enig med Juvis. Foretrekker Whitings Hebert Miner Dry Fly Hackle bronze. Kjøper disse i halve nakker, da de gir en masse fjær fra 18/20 og nedover til 8/10. Mest i sjiktet 12/16 som er det ideelle etter mitt syn. Kjøper helst halvnakker i de fleste farger for å ha mest mulig variasjon.

    Jens

  8. Deilig å være så sær at man er alene om noe. Herregud. Ikke hver dag. Må odle dette enda mer merker jeg. Særlig det med høytidlighet. Må utvikle noen spesielt snobbete håvemoves.

    Begynte å bli redd for at nå har vi fått enda en sint og frustrert svenske, men ble beroliget over å se at du har selvinnsikt til å selv å se at du er bare sær  cccheers

    Jens

  9. Tar i for hardt til å begynne med. Rykkstarter. Hadde samme problemet til å begynne med. Utrolig frustrerende. Man føler at man har et fint kast på gang, og skal bare ta siste metrene ut til fisken, og starter for brått i siste utkastet. Stangtuppen "kollapser", som A. Fismen sier i "Rett linje", og får en dupp nedover idet du starter kastet. Dette forplanter seg hele veien ut til fortommen, som dermed havner under linja til resten av snøret, og hekter lina.

    Medisin: Ikke prøv å kast lenger i utkastet. Når du opplever at du får til fine utlegg med å bare avslutte det som kunne vært et luftkast, prøv forsiktig å øke farten i siste utkast. Ha fokus på å øke farten mot slutten av kastet, ikke dra til fra begynnelsen av.

    Det kan også hende at det er dobbelttrekket i utkastet som times feil. Trekker du for hardt for tidlig får du samme effekt som hvis du rykkstarter med hånda. Ikke for tidlig med kraft i trekket!

    Jeg er IKKE noen god kaster, men tankegangen ovenfor løste mine problemer ganske effektivt. <<l

    Har samme erfaring. Kaster dårligere med en gang jeg blir stressa. Prøver å trene på å bruke så lite kraft og fart som mulig i kasta når jeg trener kasting.

    Jens

×
×
  • Opprett ny...