Heincken

Kan jeg love deg! Det var gang nr 2 jeg var der inne og mener at det bør holde, men vet at jeg lurer veldig på 2 nye elver, men det vet jeg hu andre her IKKE gjør...

Okay, fulgte ditt råd og har sendt Justine også etter hans anmodning en engelsk versjon. Ikke det enkleste stykke jobb jeg har gjort, så garantert mye DÅRLIG engelsk!...Vi får s hvordan dem legger det opp :-\

Ja, må jo dele opplevelsene litt rundt meg! Nå er det spørsmål om jeg gidder å skrive om dette til engelsk, slik at Kharlovka Company kan legge det ut på deres nettside, men det spørs om jeg orker den jobben....

Det jeg skulle ønske, var at innleggene ble litt mer som en f.eks. min egen nettside(les wordpress www.keikon.me eller min gamle www.keikon.com slik at man her inne kan flette teksten inn ved siden av bildene. Synes det blir litt kjedelig når det blir sånn som innlegget ble. Eller så er det trolig jeg som ikke vet bedre her inne....ANYONE?? Heiko

Jo takk selv Trond! Ble noen artige timer(maaaange timer) i Murmansk! Noen må holde statestikken nede med antall fisk...*host&hark* Har dere laget noe vedr turen? Heiko

Nobody knows….it´s the TUNDRA! I 2008 var jeg inne på Kola for ørretfiske som også den gang ble omtalt som verdens beste ørreteldorado og den gang gikk turen til Pina og Wulf. Jeg hadde liten eller ingen tro på at jeg skulle komme inn på Kolahalvøyen igjen, men alikevel fikk jeg denne muligheten og i skrivende stund er det straks 24 timer siden jeg kom hjem fra nok et eventyr der vi fisker i elver som skjuler store ørreter på alt fra 1 kilo og opp til 5-6 kilo, ja hvertfall 4,2 kilo! Vi var 12 kammerater som satte oss sammen og hadde loddtrekking på hvilke to sett elver vi skulle fiske i! Det ene settet var Running Litza og First Knee, mens det andre settet var Big Trout Kharlovka og Mystic Litza. Svein, Tore, Ingar, Osmund, Espen og Leif Erik var en gruppe og Ole Petter, Ole Hjalmar, Aleksander, Ragnar, Tom Werner og undertegnede var den andre gruppen som sammen skulle oppleve dette, noen for første gang, mens for andre for både gang nummer 2 og 3. Min gruppe trakk ut Mystic og Big Trout… På vei fra Sandefjord og opp var det overnatting i Murmansk for så å bli fraktet videre inn mot helikopterplassen som ligger ca 2,5 time fra Murmansk. Før man kom til Murmansk passerte vi Nikkel som mange har hørt om og jeg ble litt betenkt av synet som møtte oss. Ting er anneledes enn i trygge Norge! Vel fremme etter noen minutters helikoptertur var vi fremme på Rynda Camp der Kharlovka Company har en stor camp for laksefiskere. Herifra blir dem fløyet ut hver dag til forskjellige plasser, elver og tilbake igjen på kvelden for å spise fine middager. Det er også her ørretprogrammet starter og det er her vi laster inn det utstyret vi skal ha med inn på tundraen for de neste 6-7 dagene. Piloter, 24 fiskere og bagasjen veier ca 2,5 tonn hvilket sies ikke er noe problem. Helikopterene er gamle Afganske mannskapshelikopter som har vært ute en vinternatt før og er svært trofaste, selv om man ved første blikk kan gjøre seg opp noen andre tanker! Etter nok en lengere helikoptertur videre inn kom vi frem til Big Trout og campen der vi skulle være i 3 dager. Etter noen minutter med rigging av telt og fiskeutstyr var vi igang med fiske, men å stresse avgårde uten å høre med Igor som var våres kokk på denne tur om hvor vi burde gå, var dumt! Vierkratt som ruvet 2-3 meter høyt gjorde denne første kvelden til en gåtur av et mareritt! Når dét var unnagjort var det dekket for de første fiskene og nummer 1 ut var Ole Hjalmar som overgikk sin personlige rekord. Han landet en vakker ørret på 1,5 kilo og var strålende fornøyd! Vi fisket oss inn i natten og for meg var dette første gang jeg opplevde midtnattsol. Vakkert rant elven nedover og inn i en sol som så vidt var synlig over horisonten. Alt glødet og hadde en vakker rød-orange farge. Dette hadde jeg virkelig ønsket meg, og jeg fikk oppleve det! Aleksander var også igang å kjøre fisk, men denne glapp unna. Tror vi alle hadde fast fisk på denne kvelden som førte oss i seng med en godt inntrykk på at dette skulle bli kanon. Livet inne på Tundraen baseres på at man er 5-6 fiskere og har evt. guide med hvis man er 5 og kun en kokk om man er 6 personer. Vi var 6 gode venner og var veldig heldig med våres kokk som heter Igor. Han har jobbet for Kharlovka Company i 7 år og hadde denne uken vi var inne, sin 54 uke i telt på tundraen. 32 åringen har god erfaring for hva som skal til for at gjester og fiskere skal trives! Jeg personlig var veldig fornøyd med han og hva han lagde til oss. Fantastiske middager, lunch og selvfølgelig brødmaten på kveld/natt kunne vært ferskere, men det er ikke et stort problem. Her i Big Trout opplevde vi ørretvak som vertfall jeg aldri har sett før, og selv ikke da jeg var inne i 2008 heller! Enorme ørreter som nisevaket på tvers i de store lomene og noen av vakene så vi heller ikke fisken, men kun enorme store vannmasser som lagde store bølger. Dette var selvsagt etter at vinden hadde lagt seg helt og diverse insekter klekket. Jeg påstår at noen av fiskene vi så, garantert måtte være et sted mellom 5-6 kilo! De første dagene inne på Kola våknet vi til stekende sol klokken 6:30 og det var et insektsliv jeg ikke har opplevd før av mygg og bitte små fluer. Det var ikke direkte knott slik vi kjenner den norske knotten, men de bet disse også. Om man glemte å lukke teltet på natten, var dette en dum ting påfølgene morgen. Halv ni på morgenen var det allerede blitt 21 grader ute og nesten ikke et vindpust. Utover dagen var kom det store tunge skyer med tordenvær og vi visste at det ville bli værforandring, for det sa yr.no! Med lyn og torden fisket vi oss glade gjennom dagene og jeg lot også Igor få låne backupstangen min for å kaste litt. Han likte ikke å kaste tradisjonelt med en-håndstangen så han spayet lengere en vi andre omtrent klarte å kaste i medvind. Kanskje noe å ta i, men det var ikke langt unna! Vi slet til tider med å få fisken til å ta og det var derfor også Igor ville prøve for å se om det var fiske som var vanskelig eller om det var fiskerene som ikke kunne pressentere fluene riktige. Han konstanterte at det var fiske som var i overkant vanskelig, og slik er det også inne på Kola! Været var som det var, men alikevel var også jeg heldig å få noen flotte fisker. De største jeg fikk var 2,6kg. 2,3kg. og 1,4kg. som jeg selv var fornøyd med, men som det alikevel kunne vært flere av! Tom var ganske heldig og fikk den største ørreten i vår gruppe! Da han ble filmet av Ole Hjalmar, var dette den korrekte filmen å filme ettersom han fikk med at Fenwikstangen knakk i det Tom skulle håve fisken. Med stangtuppen i gapet på fisken klarte Ole omsider å hjelpe til å håve den og vekten viste da 3,0 kg. I lykkerus var det en fornøyd Tom som resten av uken var skikkelig redd for at andre skulle få større fisk enn han, men slik ble det ikke! Ole hadde også et kanonfiske denne dagen og kunne melde om 2 ørret på 2,7kg. Dette ble de 3 største fiskene vi fikk i Big Trout Kharlovka! Ragnar poserer lett forran kamera med 2,5kg ørret som var den største han fikk. Han hadde fra før 2,1 kg i Norge og fikk 2,2 og 2,5 kilos fisker. han også hadde vel forventet fisker opp i 3-og 4kilos klassen som var forventet, men sånn ble det! Da vi skulle bytte elv fra Big Trout til Mystic som tilhører elvevassdraget Litza, var det et skysystem som ga oss klart signal om værendring! Kraftig vind, regn og torden var beviset på at det vi hadde forespeilet før turen ville inntreffe. Fra Big Trout til Mystic var det ca 25 km flyreise og da vi landet var det regnvær! Etter at alle hadde satt opp sine telt, var det igjen duket for ørretfiske, nok engang i en elv vi ikke kjente, men som vi raskt fikk kontroll over! Mystic var en kortere elv, men en langt mer vakker elv og ved klekkinger ville dette vært den helt perfekte elv å fiske i! Store fine lommer og stilleflytende elv som ikke var for dyp og med store steiner. Ettersom været nå var forandret fra sol og varme, var det nå 8-11 grader ute, kraftig tåke og endte med sterk kuling i vindkastene slik at teltene og pluggene ga etter for vinden. Svært lite insekter var det å se på vannfilmen, men fisken sto alikevel i elven å vaket i noen av delene. Store vak der ryggfinne og hale var synelig, hvilket sa oss at dem beitet på insekter under vannfilmen. Vi forsøkte alt! Absolutt alt!! Det endte med at kokken Igor lånte stangene å forsøkte selv! Spørsmålet om det alltid var like vanskelig i denne elven, besvarte han med: Thats why its called Mystic! Det ble mye fundering på hvordan vi skulle lure disse fiskene, men noen fisker lurte vi! helt øverst på i innoset fra vannet gikk det en stor “V” inn i et trangt løp der det meste av mat for fiskene ble sentrert. Her oppe fikk jeg se en større fisk som head´n Tail-vaket etter noe på overflaten og valget var enkelt! Streaking Caddis. På første forsøk tok den fluen! Vakkert og rolig, i samme stil som tidligere vaket den pent opp og tok fluen. i dette øyeblikket er det fort å klinke til å sette tilslaget, men som vi alle hadde snakket om, så gjelder det å holde pusten til at fisken har tatt fluen og satt snuten på vei ned i vannet igjen. Et kjempe rykk og fisken freset ut i vannet der den gjorde 2-3 hopp i luften for så å sette kursen mot meg. Inn i steinsettingen bar det og den virret rundt litt før jeg fikk kontroll over den igjen. Morsomt fiske og en vekt som sa 2,3kg ga meg en deilig opptur igjen! Noen minutter senere var det igjen en fisk som tok Caddisen. Dette tok da fluen stripet og var noe roligere. 1,4kg ble resultatet. Mye fisk i Mystic ble det ikke og det er takket være kuling og generelt et værtype som blåste det meste bort, men alikevel en fin plass med mange fine opplevelser her også! Noen av kulpene sto proppfulle av stor vakende fisk som slett ikke lot seg lure av noen immiterende våt, tørr, streamer eller nymfer, men som vertfall ga oss nok å bry hodene med! En fantastisk tur med en fantastisk gjeng, så det gjennstår bare å se hvor og når neste tur bringer meg på tilsvarende eventyr. Jeg kunne sikkert skrevet utrolig mye mer og gått dypere ned i alle opplevelsene, men vet også at Leif Erik Larsen som var på den andre gruppen også kommer med en nettside fra denne turen og jeg har allerede sett en video på youtube der det kjøres 2,5 kilos ørret på en Splitcanestang #3 bygget av Jon Are Fagerli, så siste ord er neppe skrevet ned. Takk til alle som var med og gjorde dette til en stor opplevelse!

I dag er det faktisk mandag, og det er derfor kun fååååå dager/timer igjen til avreise til Kolahalvøyen der mange av oss her inne har vært før, men for noen aldri! Noen flere får oppleve sin første tur til Big Trout Kharlovka og Mystic Litza, Running L og First Knee..... Fredag 13 bærer det løs i endeløse 7 dager på jakt etter vakende STORØRRET ....oppfølging kommer BTW: Noen som har erfaring fra de 2 elvene? Har kun vært Pina L & Wulf´s Lear [shadow=red,left]http://keikon.com/Kola.htm[/shadow]

Hvordan få en selger til å roe seg litt innimellom all reising, jo sende han på elven….. Ettersom det er 1 uke igjen til vi reiser til Kolahalvøyen i Russland for å oppleve store glefsende ørretbeist, så regnet jeg ikke med å få til noen tur til Ruskeskritt i år! Men med en kone som ga med lov til å bruke helgen her oppe, var det dekket for en sosial tur. Tom, Ragnar og undertegnede satte kursen oppover fredags morgen etter å hatt en samling med guttene som jeg skal reise sammen med inn til Kola. Etter langt-og-lenge og lengere- enn-langt var vi endelig på plass oppe i Ruskeskrittområdet der vi ble tatt imot av en gjestfri person! John Birger hadde satt huset til disposisjon og ikke vi hedde ikke mer enn kommet opp, så var vi klare for litt ørretvak, klekking og tørrfluefiske i en elv som man på sett å vis har fått en kjærlighet til Har desverre IKKE tid å laste over alt denne gangen, så gå inn på http://keikon.me/2012/07/04/ruskeskrittelven-2012

....og mere har kommet og kommer

takker og bukker!!!

...ja, ikkesant! Kan jo ikke røpe alt heller Heiko

Morten og jeg ble brått enige om at vi skulle dra til Badenakenvannet, eller vertfall i det samme området da for å prøve lykken en ettermiddag. Da vi vel kom frem og satte oss ned for å ta en pustepause og en sjokolade, ble vi enige om å prøve noen litt hemmelige vann et sted her nede i Kragerø......Ja, det var i Kragerø tror jeg vi var! Været var ikke så ille og solen skinte innimellom noen få drypp fra himmelen. Både knott og mygg var aktive nå som temperaturen hadde steget litt. Det var ikke mye vaking denne ettermiddagen, men en og annen satte fart i kastingen. Morten kroken en fin ørret som gikk at-og frem foran han og gutten var sikker på at dette var en 30cm fisk! Da han omsider fikk hovet den, viste det seg at den var 40 cm og veiet 650gr. hvilket var en pen matfisk. Ikke det at Morten har begynt å spise fisk, å nei da, men denne skulle kona få! Bra mann!! Etter noen timers fiske og delvis på vei tilbake stoppet vi opp like ved E-18 for å prøve noen kast til før veien gikk tilbake til Sandefjord. Det var helt stille på vannene og det eneste som røret på seg var noen vårfluer som fikk lov å padle rundt alene. Merkelig rart i grunn at dem ikke ble tatt. En flott tur med Morten som bør gjentas...

http://keikon.me/2012/06/19/spontantur-til-sierikke/ Det var fredags ettermiddag og vi var igang med å ovnsbake en sjøørret til 4 personer som skulle være en koslig ramme før fruen reiste til Båtsfjord sammen med sin bror og tante fra Australia. De skulle opp for å besøke sin søster og bli en hel uke. Like før vi satte fiske i ovnen kom jeg på at ettersom BM som er min sønn skulle på overnatting, ville jeg jo bli alene denne kvelden og hvorfor ikke ta med teltet og like så godt overnatte der oppe på Sierikke isteden for å sove alene hjemme! Jeg drøftet tanken med Tom. Moren til Tom hadde bursdagselskap denne fredagen, så han hadde jo lovet seg bort til henne, men Tom fikk nervesammenbrudd av tanken på at jeg skulle reise opp til Sierikke alene…. Kaoset var et faktum!!! Før denne historien fortelles videre, vil jeg også fortelle om noen dager før, da jeg besøkte Morten! Han hadde jeg ikke fisket mye med de siste årene og det var en glede da han tekstet meg og fortalte at han og jeg skulle ta en kveldstur sammen opp til et vann ved Vindfjell. Dette ble selvsagt en fiskelaus-historie, men jaggu en hyggelig tur som var etterlengtet! Flotte vak og fine historier lever man lenge på… ……så tilbake til det som nå var blitt den rene galskap! Midt i middagen der vi alle var samlet, pakket vi (ja Tom var også kommet til mat nå) tingene og satte kursen mot det langstragte Vestlandet. Opp og bort til Sierikke bar det da jeg pluttselig kom på at jeg faktisk hadde reist fra midt undet middagen, maten på bordet og ikke hjulpet til noe. En telefonsamtale til styrmann(les Anne) bekreftet at dette var nóe i overkant unødvendig, men skaden var jo skjedd, så lovnaden ble å fikse huset til hun kommer hjem om 3 dager i skrivende stund. Vel fremme etter å ha tråkket noen minutter, fant vi teltplassen og fikk rigget telt, stenger og annet utstyr. Er også lett for å bli litt stress i slike situasjoner vet jeg, ettersom ølbokser og flueliner havnet om hverandre. Kaldt ble det også pluttselig i det himmelen klarnet opp. Ikke at det gjorde noe, men problemet var jo bare at pakkingen hadde blitt så som så og klær var blitt igjen hjemme! Om jeg ikke tár i, så tipper jeg at det var ned mot +2-3 grader ettersom jeg var iskaldt på fingrene. Vi fisket oss litt rundt i Grønnfiskevann og havnet ned i Bombesikker der Tom i rusen hadde mange tilslag på fluen, men av en eller annen grunn ikke klarte å kroke fisken skikkelig! Det er jo bålforbud, men her gjalt det å ikke fryse ihjel! Vi var nødt å fyre et lite bål for å få igjen varmen føre natten tok tak i oss skikkelig sånn litt utpå. Neste morgen kom brått på! Trøtt som en Østers forsøkte jeg å våkne av Tom´s iherdige forsøk på å få meg igang. Vet ikke helt hva det var feil jeg, men denne morgenen var det startproblemer og like greit var kanskje det, for like etter at vi hadde dratt opp Tom´s Tarp, satte det igang et forykende regnvær. Hva denne yr.no´n og storm tenker på når de melder vær, stemte vertfall ikke på Sierikke! Med livet som innsats og godt fiskemot, tok vi turen til noen mindre vann litt unna for å sjekke om det skjedde noe, hvilket det gjorde! Små døgnfluer langs sivkantene og skall etter Grandisklekkinger var nok for å få fisken til å vake. Dette var det som reddet oss fra en fullstendig bomtur. Har ingen bilder av fiskene herfra ettersom det regnet så kraftig at vi en periode måtte søke ly inntil et grantre. Men flere fine ørret ble kroket og min største på denne turen var ca 7-8hg og smellfeite. Uansett så var nå dette en tur dette også som kunne endt med et annet resultat og for neste tur, så skal jeg planlegge litt mer på forhånd. Nå må jeg brette klesvask, vi snakkes……… http://keikon.me/2012/06/19/spontantur-til-sierikke/

Siden 17 mai helgen har solen steikt i 7 dager og det ble bestemt at vi skulle ta turen til Fiskelausområdet som ligger langt nord det også Da jeg parkerte bilen viste temometeret 30gr. ute hvilket gjorde gåturen inn og opp tung! I tillegg til varmen tråkket jeg også meg vekk fra stien ditt jeg skulle, så isteden for 30 min. ble turen 45-50 min, men fant heldigvis frem og havnet rett på vannet der vi skulle slå camp [shadow=red,left]link til historien: http://keikon.me/2012/05/29/fiskelaus-et-sted-i-nord-25-27-mai-2012/[/shadow]

Takker.... Delig å kunne gjøre ting litt annerledes

Nok en rapport ute http://keikon.me/2012/05/20/17-mai-pa-vindfjell/

http://keikon.me/2012/05/06/kanonlibooom-turen-06-05-12/ Nok en rapport lagt ut på Plassen min....

I mangel på tid, blir det en link til Plassen min... der turskildringen fra Øyvannet til Hedrum Jeger-og Fisk er http://keikon.me/2012/05/03/oyvannet-2-mai-2012/

Haha....ja, noenganger så har jeg endt opp med å kaste fluer som ikke blir brukt, men dennegang er det fluer som skal fiske her hjemme i vann og elv, samt Kola i Juli....

Takker for alle svar...

Staffan...hehe, det blir "for" enkelt Du vet når man sitter i Lågaprammene eller flatbånningene på Vindfjell, er det lett å hive innpå en snus sånn utpå kvelden, hvilket fort blir en merkelig opplevelse i krok 16. Men likte det unike.....

Joda, er enig at det er mer plass, men det kommer fler fluer og jeg vil ha dem litt sortert slik at ikke alle døgnfluene i regnbuens farger ligger blandet. Selvsagt pleier jeg ikke dra med alt alltid, men så fine ut disse DeWitt boksene!

http://keikon.me/2012/04/19/for-mange-fluebokser/ Våren har deffinitivt kommet, men ennå er det rimelig kaldt om morgenene men alikevel så er det blitt isfritt flere steder her i Sørnorge hvilket betyr at det var på tide å finne frem fluevest og fluene. Til min store forbauselse oppdaget jeg at jeg hadde litt i overkant mange bokser, så opprydding og sortering ble et must! Ennå ender jeg opp med for mange…… Kanskje det er noen der ute som har noe skikkelig fornuftige bokser som er dype nok for tørrfluer og små nok for fluevest?? Hilsen Heiko- alias Keikon http://keikon.me/2012/04/19/for-mange-fluebokser/

http://keikon.me/2012/04/15/helt-om-kvelden-helt-om-morgenen/ Etter lønningspils i Drammen sammen med en fantastisk fin gjeng som var samlet, gikk turen ut sammen med Tom, Laila og Ragnar klokken 05:00 for å prøve seg på litt sjøørretfiske. Tjangsen for at dette kunne glippe var absolut mulig ettersom det er fort gjort å bli revet med når man har det hyggelig i lag med mennesker man stort sett kun ser i jobbsammenheng, men Tom hentet meg han som avtalt. Ragnar kom tuslende en time senere og morgenen var igang. Da vi kom frem og satte oss ned, så vi noen fantastiske vak og masse fisk som gikk i vannskorpen og slesket i seg ett eller annet. Tom forsøkte seg med tangloppe mens jeg gikk med børstemark. Ragnar var førstemann som fikk ørreten opp av vannet og den +/-halvkilofisken valgte en poxyreke som var gjennomsiktig. Det var lav vann denne morgenen og det sto at det var høyvann rundt 11:30, hvilket stemte sånn nogenlunde for pluttselig var det skjedd. Frokostbål med sunn mat var også på plass. Vet ikke hva det er med Tom og disse Vossakorvene, men det er liksom blitt en ting sammen… Etter litt pisking etter frokosten hadde også Tom landet en halvkilos ørret og denne turen var det undertegnede som kom hjem slukøret etter å ikke ha fått noen matfisk. Laila hadde også fått en opplevelse, for da vi satt å så henne sveive inn, så vi en enorm plog komme i vannskorpen etter hennes sluk. Hadde henne sett dette selv og gjort et lite opphold, hadde henne garantert gått av med seieren denne turen! Tom har en plan om at vi skal prøve oss denne kvelden, så vi får se om det blir mer skriving før dere får lese dette innlegget Vel, tur ut på kvelden ble det og da jeg kom ut til eftang hadde Tom fått guttemensen! Alt var feil og han truet med å reise til Lamøya! Tang og tare samt store steiner var problemet påsto han….. Vel, Laila og Tom så da ut til å nyte kvelds solen tross alt og humøret ble nok noe bedre da jeg hadde tatt 5 skritt ut i vannet hvor jeg endte opp med nok en badetur! Dem lo så dem skrek av latter da jeg fylte jakke og bukse med litt saltvann og av en eller annen grunn var det vel dette som ble det største denne kvelden. Et bål gjorde igjen susen og kan vel bare si at dette har vært en lang dag. Så i skrivende stund er klokken 01:00 på søndags natt, så da er det nok kvelden på meg her…..

Takker