Heincken

http://keikon.wordpress.com/ mere snæks her fra meg

http://keikon.wordpress.com/ mere snæks her fra meg

Jeg har vært her før og jeg ville hit igjen, og i år fikk jeg muligheten til å være i Ruskeskrittelven i 10 dager! Jeg har aldri vært ett å samme sted så lenge før, så dette har jeg gledet meg til! Ragnar, Reidar, Trond, Morten, Carlos og jeg var på tur sammen. Jan Erik var også oppe i Skrittet, men han bodde et annet sted. Fin gjeng som har snart vært der en mannsalder, jeg sa snart! Om man skal regne ut hva kiloprisen pr. ørret blir, så er dette en dårlig butikk! Fluefiske blir vel som snowboard eller golf for utstyret er viktig. Farger og linjer har i alle år fascinert meg, så kunne ikke la være å skyte et bilde av stengene som var ferdig rigget. Her i Ruskeskrittelven fiskes det med flueklasser fra #3 til #7 ettersom hva man føler for. Selv tusler jeg med en G.loomis Streamdance GLX #4 hvilket passer meg godt. Fin og passende aksjon for meg! Det er noen i dette landet som lager etter hva fler av oss mener, irritasjon for oss fluefiskere! <<Å kaste stein i glasshus>> er et uttrykk! Det er ofte mulig at jeg gjør det og kanskje jeg også gjør det denne gang, men kan ikke la være. At enkeltperson eller en forening som Ørretens Rike jobber aktivt rundt for å “kjøpe opp” rettigheter rundt i landet fra bønder som har grunneier rett langs elvene for så å selge dette videre rundt som et eksklusivt produkt, er jeg veldig i mot! De fleste om ikke alle fluefiskere vet hva det har blitt til i Hemsil. Her er det køfiske og en kortpris for fluesone på kr. 1700,- for 1 uke! GALSKAP! Årskort koster 3200,- GALSKAP! Tro neppe noen grunneiere vil tjene seg fetere på dette, men kanskje kunne dem selv økt sine fiskekortpriser litt opp og fremdeles i fremtiden hatt godt med ørret/laksfiskere. Dette ser jeg og fler på som en grådighetskultur og hvor man gjør det økonomisk problematisk for yngre friluftmennsker som ønsker å fiske. Forstår ikke at NJFF og DN skjærer mellom og stopper dette, men hva vet jeg? Er jo bare en enkel sjel fra sandefjord. <<Ørretens Rike er en grunneierorganisasjon som formelt blei starta høsten 2010. Vårt mål er å øke allmennhetens tilgang til gode ørretvann og elver. Dermed vil også grunneiernes verdiskaping styrkes. I en større sammenheng ser vi på dette tiltaket som vårt bidrag til å skape bærekraftige og levende bygder.>> Nå, hvor var jeg? Jo, tørrfluefiske etter ørret ja! Noen får mer og andre får mindre. Det er en påstand! Ragnar spotter vak få andre gjør og det er nok en vesentlig grunn til at han med unntak alltid får fisk. Det var ikke særlig Go´ værperiode denne uken vi var langt oppe i nord inne på Ruskeskritt, men noen få vak var det. Fantastiske farger og tegninger på ørreten. Kondisjonen på fisken er det heller ikke noe å si på ettersom de fleste fiskene er godt over 1,1 i k-faktor. Go´ værperiode var det ikke, og vær prognosene for denne uken var regn, regn og mere regn. Etter dette skulle det regne ennå mere! Noen ventet mer enn andre og Reidar ser ut til å være litt frustrert over regnværet. Reidar har vært i denne elven i nesten like mange år som jeg er gammel! Friluftsmann som farter rundt i hele landet. Ettersom det var lite insekter og klekking ble det jo alltid litt tid til å kose seg innimellom øktene. Trond og Ragnar under seg en lite skvett som også ble slått på elven som en tradisjon. Tradisjoner er meget viktig for fiskere. Enten man er laksefisker eller man fisker etter ørret. Tror sikkert det er tradisjoner for hvalfangere, men det kan jeg sjekke opp til neste gang. Tradisjoner ja….. Undertegnede var en som trolig hadde glemt en av tradisjonene! Med så masse luft i vadebuksen, kunne jeg lett bruke denne som en Bellyboat. Men tradisjoner som hall, slå dram til fisken eller telle til tre før tilslag, er viktig…..veldig viktig! Så noen fikk mer enn andre og sånn vil det jo alltid bli. Selv hadde jeg store problemer med å kroke fisken. Jeg både røyk fisk i tilslaget og bommet i tilslaget, ja til og med da jeg endelig fikk på en større kubbe som trolig var ørret mellom 1-2 kg mistet jeg fisken fordi fortommen røk midt på! Det var avgjort at jeg ikke skulle få noe størrelse av fisk denne turen. Frustrasjonen var et særegent tema for meg. Slikt er det noen ganger, men noen få ørret fikk jeg opp av Ruskeskrittet da. 5-6 hg fisk er jo god matfisk det også! Carlos slet også denne uken, men plutselig en og samme dag var det han som stakk av med loddet. Selvsagt hadde jo Ragnar spottet den minste fisken og bedt Carlos om å “ta´n”! Carlos som også er en dyktig fluefisker gjorde som den eldre herre sa, og kroket den første ørreten hans på tørrflue i denne elven. Litt senere tikket det inn en melding der Carlos visst nok hadde fått én litt større. Ikke så mye, men litt større. Jeg velger å si det som det var, at Ragnar og Carlos er veldig uenige om hvem som fikk den største fiske i elven…..så dette vil trolig være et tema et annet år også. Når man ikke har særlig annet enn å sitte å vente litt, så blir det ofte til å “surre” litt rundt i vegetasjonen etter ting jeg kan ta bilde av. Sommerfugler, døgnfluer og blomster er fryktelig spennende. Makrofotografering er både spennende og informativt. Det er mange ting som dukker opp på bitte små insekter man ikke har sett før! Igjen var kombinasjonen av Nikon og G.loomis et godt alternativ. Carlos som til nå påsto at han hadde fått den største ørreten og som Ragnar selvsagt var litt skeptisk til, forsøker å vise oss hvor store fisker som finnes oppe i Nord et sted. Reidar, Ragnar, Jon Birger og undertegnede fikk en herlig opplevelse for dette! I Nord har dem krystall klare elver og vassdrag nesten som på New Zealand. Ørret på mange kilo svømte rolig rundt i bakevjene på jakt etter mat. Ikke ofte jeg har sett ørreten slik og jeg blir stum av slike stunder. Det var fler av oss som forsøkte å lure disse “beistene”. Selv var jeg opptatt av å kanskje få noen bilder av guttene med gromfisk. Jeg synes det er spennende å se på fluefiskere som jakter etter stor fisk. Fascinerende og spennende! Carlos var den som strakk det lengste strået. I det han skulle trekke tørrfluen inn, dukket den under vannfilmen. Det vil si at han fisket vått! Sånn er det Carlos!! Vel, uansett hvor uflaks man har når fisken biter, var nå dette en større ørret. <<Den er ikke sååå stor>> sa Carlos. Noen dype drag i fluestangen avslørte vertfall for meg at dette ikke var halv-kilos fisk! Dette var en ny personlig brunørretrekord for Carlos! Han valgte helt frivillig å sette denne tilbake da dette trolig er en stammeørret. Andre hadde garrantert blitt fristet til å ofre livet på denne og laget en festmiddag, men ikke Carlos! Nei, han var hverken interessert i lenge eller vekt, men vi runder vel av til 1,8- 2,2 kg for denne??!! Dette har vært en fisketur med mye moro, og slik er det oppe i Nord. Takk til alle gutta som var med, vi snakkes igjen……

Nope, man kan ikke ha det bedre!!! Men i morgen går turen til Rusleskrittelven oppe i Nord... http://keikon.com/Ruskeskrittelven2010.htm Sikkert flere som kjenner seg igjen, men det blir mellom oss Snææææækast

Turen var veldig bra takket gode fiskekompiser

Takker Ja, ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få over kiloen på denne turen! Flaks igjen tror jeg....

Det gjelder å være der når det skjer! Sierikke 2011 <<Det gjelder å være der når det skjer>>......sa Leif Erik til meg da jeg ringte Tom Werner og Leif Erik fredags ettermiddag da regner styrtet regelrett. Jeg var klart forberett på å kansellere turen inn på fjellet ettersom det var meldt regn, regn og mere regn denne helgen. Både Tom og Leif Erik var veldig overbevisende på at det kom til å bli bra når det ble oppholds, når det engang ville bli det! Det var vanskelig å se for seg at dette ikke skulle bli en våt tur og slik ble det. Inn fredags kveld i øs, pøs regnvær. Premien er jo den sosiale biten og gutta tok godt i mot meg med kaffe, en iskald pils og noe attåt! Guttene hadde ligget værfast i 24 timer og hadde gitt meg klar beskjed om å ta med kortstokk og rødsprit og det forsto jeg godt! Ikke var det varmt og ikke var det noe å være ute for heller, så dette kunne bli en lang helg, tenkte jeg. Neste morgen, klokka 06:30 var vi alle våkne og ingen av oss hadde sjekket klokken, så vi ble overrasket da vi plutselig oppdager at vi hadde vært våkne alt for tidlig! Nå var det til gjengjeld litt oppholds i regnværet, noe som gjorde det mulig å svinge fluestangen. Ingen dum ide ettersom jeg etter litt klarte å lande 2 pene ørret på 850gr og 975gr på Bjartmar krok 6. Moro å se stor fisk som head&tale vaket etter fluen min. Ettersom været ikke var på vår hele dagen denne lørdagen, var det mulighet for litt kortspill i lavvoen. Tom mente vi burte spille kortskalle og slik ble det, foruten at han jukset og lurte meg. Innsatsen var det ingenting å si på ettersom det var i rennende form det også! Ting gikk som det måtte og tilslag og fluekasting ble et litt større problem.... Takk til Tom Tom overlykkelig! Nå har jeg lyst å skrive mye rart her ettersom bildet over egentlig gir meg grunn til det, men jeg skal la være Tom. Leif Erik kjente presset sa han! Nå var det kun han som manglet å få ørret.... Lørdagskvelden ble fin ettersom regnværet ga seg, men søndagen ble ennå mer spennende. Den siste runden med fiske før vi skulle rive telt og pakke, fikk jeg denne vakre ørret på 1,2kg som en fin avrunding på denne turen langt inne i den nordre halvdel av Sierikkeland. 46cm og 1200gr gir en fin kondisjonsfaktor... Takk til Tom & Leif Erik for at dere krevde at jeg tok turen opp i regnværet...

20-22 mai 2011 Det er blitt slutten av Mai og bjørken har sprettet. Det gjør også tanken om ørretfiske etter vakende fisk! Fiskelaus er det mange vann som heter og det gjør også et av vannene Tom og jeg reiste til. Lavvo, stormkjøkken og optimisme var godt pakket. Vi var klar for årets førte fisketur på fjellet. Varmen hadde ikke helt kommet her oppe, men det holdt ikke fjærmyggen vekk. Store svermer av mygg var å se fler steder, men stikkemyggen hadde ennå ikke vist seg. Ikke det enkleste å knipse bilde av, men nå var det jo ikke det vi var kommet for. Det tok ikke mange timene lørdags formiddag før den første ørret var kroket. Lykke! Tom var fornøyd med den første brunørret som var noe å skryte av. 650gr. er fin fjellvannsørret! Fisk til middag! Fin kondisjon på alle fiskene den første runden før middag. Moro å se at området har endret seg litt. Da jeg var her sist i 2006 var det ikke den samme størrelsen på fisken i området. Dette lover godt for årene fremover! Pannefisk på for sterk varme. Typisk! Med stormkjøkken, kaffe, noen pølser og en solnedgang var det passende med et bilde. Herlig å leve med naturen, vertfall for noen dager. Eneste reglen som gjelder er å passe på seg selv, og selv det kan være en utfordring! Kondisjonen er det ikke noe å si på. Samme størrelse på ørreten, ca 600-700 gr. Dette var tider det Tom! Da man kunne ta med markstangen og virkelig leve livet. Det er jo mange år siden så det gjelds jo ikke nå lengre..... Vel, selv om tiden går, så har Tom det samme turutstyret den dag i dag, foruten om at han nå fisker med flue. Fin matfisk å ta med seg hjem etter en fantastisk tur på fjellet, laaangt opp i Nord, der ørreten vaker. Det beste med denne turen er at den ikke var den siste, men at det var den første hvilket gleder meg til resten av opplevelsene denne sommeren

;)Med hilsen B. Heiko Heincken www.keikon.com

Takker og bukker. Snart helg igjen nå

Vet du Staffan, du er alltid velkommen ved samlinger og for en hyggelig prat Mange artige personer og happeninger Heiko

HAHA kreativt! Problemet mitt er bare at det er HeinCken og ikke HeinEken. Burde kanskje bytte til Grans, siden jeg bor i Sandefjord Heiko, alias Keikon www.keikon.com

Fantastisk tilbakemelding å få Mr.! Legger igjen mange timer etter hver tur, så dette varmet å høre! Heiko, alias Keikon www.keikon.com

Har lyst å dele et album som ble startet på i 1999. www.keikon.com Bilder ble tatt med den gang et godt kamera. HP digital kamera var et fint kamera men problemet var batterikapasiteten! Å lage hjemmeside klarte jeg dog ikke, men Microsoft Front Page taklet jeg! Nytt kamera invisterte jeg også. Nikon D70 var for meg en ny verden og jeg måtte lære meg den digitale verden skikkelig. Etter en tur på sjøørretfiske i fjorden en februar dag, endte ferden i fjellet da jeg gle med vaderene på isen og knakk fluestang og knuste speilrefleksen Å ha en forsikring som da fungerte var bra! Fullforsikringen kostet den gang kun 2-300 kr og gjorde så jeg fikk tilsvarende produkt tilbake. Idag vandrer jeg alltid med Nikon D200 hvilket ofte er et bry fordi valget om å knipse bilder eller kaste på vakende ørret er vanskelig. I 11 år har jeg nå fotografert mine opplevelser og håper de av dere som har tatt del av mine fiskehistorier her inne har følt og opplevd hva jeg ar sett og selvsagt satt pris på det. Mitt spørsmål til dere er: Vet det er fler som har reklame på sidene sine og som da får noen kroner igjen for alle historiene. Noen som har erfaring med dette? Hilsen Heiko, alias Keikon www.keikon.com

Takker og bukker! Fruen i huset mener det nå er påtide at jeg selv tar litt initaiv for å kanskje få noe kroner fra reklame for disse innleggene... Har ikke gjort det før, men kanskje noen av dere vet noe om det å "selge seg selv"... Heiko

Takker og bukker! Fruen i huset mener det nå er påtide at jeg selv tar litt initaiv for å kanskje få noe kroner fra reklame for disse innleggene... har ikke gjort det før, men kanskje noen av dere vet noe om det å "selge seg selv"... Heiko

De sister dager i September 2010.... Dagene mine er ikke de samme som det var, men det er sikkert fordi jeg ikke er frisk nok til å gjøre hva jeg ønsker fullt ut! Forandring fryder, heter det! Å kunne komme seg ditt jeg finner sjeleroen best, gjør meg glad, særlig når været også er bra de dagene man klarer å prioritere tur. Svartvannsetra er et godt holdepunkt i livet, å kunne være her en natt eller to, er noe som alle burde prøve. Her er det ikke strøm, innlagt vann, stress eller trafikk.... Med høytrykk og klar himmel følger det også med kaldere dager.Temperaturen i vannene hadde falt til 9°C ved 1 meter dybde. På kvelden var det blitt kuldegrader, -4°C, så Jøtulovnen inne på Svartvannsetra kom godt med. Teksten på ovnen forteller også hvor viktig det var før å holde ilden i live over natten. Kanskje ikke like ille idag, nå som vi har gode soveposer og fyrstikker, men man kan jo forestille seg hvor viktig det var før... Noen ganger lurer jeg på hvor mange ganger jeg kan lese teksten, se på tømmerveggene å drømme meg bort.... Luna....månen er jordens eneste satelitt! Selv om det er ca.384 403 kilometer til månen, virker det ofte som den kommer så mye nærmere, hvilket den også gjør. Forskjellen er bare at når man er alene i naturen uten støy og andre ting som forstyrrer, så blir alt mektigere, også månen. Dette er bilder slik jeg opplever frihet og ro, noe som gir meg ufattelig glede og opplevelse! Jeg blir så glad av slike funn... Langevann har i alle år hatt mange spennende plasser å overnatte på! En av plassene var Steinar-odden som ble oppkalt etter Steinar Nilsen. Etter uttbyggingene av hyttefeltene Treschow, som forøvrig betyr Treskomaker, er Steinar-odden ikke det samme det engang var! Idyllen med å ha naturen rundt seg er vekk! Nå stirrer de rike hytte-eierene på deg, så om du skulle finne på å være så tøff å slå opp telt, bade naken eller spise mat der, så er man på utstilling der man engang var i ett med naturen. Kanskje tråkker jeg litt på føttene til noen, men det er slik det er å bli frarøvet naturperler.... 9 grader i vannene lager ikke mye "action" på vannskorpen! De få vakene som viste seg var sippe-vak etter mygg og andre insekter som ga opp i denne høstkulden. Ikke engang maur´n min ville ligge skikkelig på vannfilmen da jeg skulle knipse noen bilder av den. Blandet drops av gjeldfisk og gytefisk var innholdet disse timene, og de fleste fiskene fikk en ny mulighet til å leve lengre. Tore dukket også opp og var i godt mot da han iherdig fisket seg langs land nedover Langevann etter noen flotte, men forsiktige vak. For meg er synet av en fluefisker vakkert. Ikke sånn pinnup-vakkert, men vakkert-vakkert! Ofte lurer jeg på hvorfor man ikke blir slukfisker eller som andre kaller det, blydenger? Det å presentere ett immitert insekt på vannet for en ørret er en kunst! Ikke skal fisken skremmes med et fluesnøre, som faller som en haug i en bundt, nei fluesnøret skal pressenteres slik at fluen legger seg korrekt og fisken fristes av en spiss tørrfluekrok, som da presser seg gjennom kjeven og vipps så har man fast fisk! Enkelt? Jupp.... "Flatbånningene" ved Svartvann er et syn! De hører liksom hjemme der oppe. En trebåt har ro og lar seg kontrollere i vinden. Lite bråk og mye sjarme er det som gir roen over trebåtene. De siste dagene i september 2010 vil også bli husket som noe fint. 2 netter alene på setra der ingen spør eller krever og hvor jeg kan gjøre mine ting i mitt eget tempo er alt historie. Jeg kan jo kalle dette for rehabilitering av både nakke og sjel, for dét er det faktisk. Noen kaller det balsam og jeg kaller det Plassen min...

Gutteturen sammen med bestafar... I mange år har jeg forsøkt å få med meg selveste Heincken, altså min far. Jeg har selv tilbragt mange år her oppe og endelig skulle jeg la fatter oppleve hvordan seterlivet er idag, dog uten dyr. Guttetur sammen med pappa, Bjørn-Martin, Ruben og min nevø Noah. Været var også med på vår side denne helgen! Solen strålte godt selv høsten hadde tatt tak i naturen. Noah som er 8 år, hadde store forventninger til turen og hadde vanskelig for å sove kvelden i forveien. Han hadde planen klar for hvordan vi skulle få masse ørret! Alle guttene var veldig spente med hver sin stang, dupp og mark! Varmt undertøy var et must da kjølig luft ga en påminnelse om hva som er i vente..... .....etter noen timers fiske uten så mye som et napp var det tid for en tur opp i bekken med lommelykt for å se om det var gått noe fisk på bekken for å gyte. Dette var noe hverken elstemann eller yngstemann hadde opplevd før! Noen ørret hadde alt vandret opp i Bråtabekken, men ikke særlig mange. Dette skyldes sikkert litt for lite nedbør da det ikke var mye vann i bekken denne helgen. Etter en god start på morgenen med egge&bacon, var det tid for å prøve fiskelykken igjen. Noah var bestemt på å prøve lykken med en stingsild som var hans favoritt. Det vaket bra til tider og dette var grunnet mygg. Det eneste som ga resultat var rester av pølsebrød til noen ender som ikke var redd mennesker. Bålkos med grillpølser gjorde dette til en fin avrunding på dagen og selveste Herbert var begeistret for hvor enkelt og fint man kan ha det uten strøm og innlagt vann. Fatter var klar på én ting, og det var at han ville opp flere ganger! Mandagen var anneledes! +4°C og overskyet gjorde ting surere. Ikke så mye som en mygg å se og lite med vak! Men roen og naturen vil jo alltid være den samme her oppe! Høsten har virkelig satt sine spor på lautrærna. Gule, røde og noe grønnt, gjør naturen til rene orkesteret! Guttene har kost seg, pappa har storkost seg og jeg som vanlig har også kost meg. Ikke minst kommet ut atter en gang i naturen.... Heiko

.....og nå ligger jeg på Rikshospitalet for operasjon av prolaps i nakken :'( Blir vel pluttselig lenge til ny tur

Takker og bukker Vel, med tanke på været de neste dagene, så er jeg glad for å være hjemme i Sandefjord, men kunne godt satt snuta mot Hallingdal et eller annet sted

Hardangervidda 2010 -Hein- Nesten 1 år er gått siden sist jeg var inne på Hein. Denne gangen ble Ole G. og Morten R. med på tur. Vi hadde satt av én uke, men bare noen dager før avreise ble det innleggelse på sykehus p.g.a en skiveutglidning i nakken. Turen hang i en syltynn tråd, men med smertestillende i bagasjen ga legene grønnt lys for å ta turen. Jeg skylder Ole & Morten en stor takk for hjelpen dem ga meg ved å bære de tyngste tingene inn, for uten at dem hadde jeg ikke klart dette! Værprognosene denne helgen tydet på at vi skulle få fint vær, hvilket vi også gjorde. Problemet var at det stort sett kun var småfisk på elven. Yngel og 10cm så ørret er liksom ikke det som lokker meg inn på fjellet, men som andre forteller er sorte streamere effektivt når det mørkner. Dette blandet med flaks ga meg 2 fine matfisk. 9,5 hg og 4,5 hg var nok for å tenne håpet om at dette ville bli en historie å skrive hjem om...... 8-10 manns lavvu synes jeg er en passende størrelse for 3-4 personer når man har med seg 20-30kg bagasje med inn på fjellet. Sosialt ble det også da vi møtte Svein H. som også hadde lagt turen inn på Hardangervidda. Bålkos til kaffe sammen med en liten "knert" passer utmerket på slike turer... Mener å ha lest et sted at det fraktes ca. 2 tonn søppel ut fra Hardangervidda hvert år! Runt Heinseter som forøvrig er privat, ligger det utrolig mye søppel. På veien opp langs elven gikk vi på et én-manns telt som så ut til å ligget der lenge. Hva får mennesker til å tro at andre rydder opp etter dem på fjellet? Forstår godt at det blir tunge lass med søppel dersom man ikke bryr seg. Noe ørretble det og Morten klarte å lure opp noe som lignet på pannefisk. Uten de to ørretene jeg fikk i mørket, var vi ikke borti større fisk, hvilket betyr at vi har vært for tidlig på fisketur dette året. Lite snø i fjellet denne vinteren er forklaringen på lite vann i sjøene og elvene. Det ble målt 75cm snø på Hardangervidda siste vinter, noe som er lite og kombinert med lite regnvær i sommer så var nok dette alt for tidlig med tanke på stor fisk. På fjellet reiser mann ikke med én fiskestang! Har selv gått skikkelig på tryne og knekt ei fluestang da vi var inne i Skaktardalen i Indre Troms. Men å ta med seg ekstra fluesnelle hadde jeg ikke tenkt på denne gangen. Den andre dagen røk fluelinen tvert i ett av kastene og alt forsvant rett ut. Selvsagt hadde jeg med slukstangen, men det er ikke like spennende å kaste bly! Ole hadde derimot tatt vettet med på tur og lånte meg reservesnelle med snøre. Tror jeg har lært én gang for alltid....... Da vi var på Kola i Russland og fisket, var utosene ganske så like som dette brekket her. Forskjellen var dybden i elven, men Norsk natur har også mye å by på. Mye av opplevelsen skyldes jo også det fantastiske været vi hadde disse dagene vi var inne. Selv om vi ikke traff på godt fiske, var dette en fin tur sammen med 2 gode fiskevenner! Mann lærer så lenge man lever og vet at siste uke i Juli er for tidlig for fisketur på Hardangervidda. Returen ut fra Hein gikk via Halnefjorden med den nye båten som brukte ca 20min. opp til motsatt ende. Halnefjorden er 1,3 mil lang, så enkelt med praktisk når mann har kropp som en 100´åring. Nok en gang takk til Morten & Ole som gjorde turen mulig for meg.........og til Svein: God tur til Kola og skitt fiske! www.keikon.com

Det gjelder å være der når det skjer!!

Takker Har veldig lyst å sitte hjemme nå istede for å fiske.....NOT! Heiko

Endelig var det tur til Ruskeskrittelven igjen. Å fiske i skogsvann er én ting og det samme på vidda, men når man kommer til krystall klare elver er jobben noe forværret. Men når man først sitter ved elvekanten er det ingen tingen som kan lokke meg bort. Det er da man føler hvilken kvalitet livet har foruten jobb og familie. Høres noe merklig ut, men slik er det når basillen først har bitt seg fast! Uten mat og drikke, duger helten ikke....... Kaffe, pølser og kos ved elvekanten må til for å holde ut. Selve klekkingen av insekter var kansje ikke helt på topp, men noen var det alikevell. Døgnfluene var igang selv om vi kun målte 9°C i elven. Både Ragnar og jeg fikk våres fisker denne helgen i Rusleskrittelven og det var Ephemerella Aurivilli eller på norsk Ryggjelledøgnflue som var tingen. Noen spendte og noen duns drev langs strømmene der ørreten villig vaket. Problemet mitt er at fisken lett er for sky i slike elver, men øvelse gjør mester..... ......men om ting ikke klaffer, er jeg som oftes å finne bak kamera. Ragnar måtte bare dokumentere mine litt merklige holdninger på fisketur.... Noen fisker ble det og det er skjeldent silleromper man får i Rusleskrittelven! Fine kompakte fisker med høy kondisjonsfaktor, slik vi ønsker å oppleve dem. En av formiddagene vi slappet av litt i påvente av vakende storfisk, var jeg litt treg i avtrekkeren da en stor elgokse sprang lett over på andre siden av elven. Så igrunn for meg elgen løpe over elven der man har spottet vakende fisk. Kansje jeg bør ha med gevær? Vel, nok en herlig tur i glinsende vann og veldig hyggelige mennesker av samme interesse. Bildet under: Jan Petter, Morten, Reidar, Ragnar, Trond og Jan Eirik

Bare hyggelig å dele opplevelser!!! Heiko