Osprey
-
Innlegg
1 193 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Innlegg skrevet av Osprey
-
-
Ai ai ai, flotte fisker gitt
Rolf JF
-
Enig med du Tore!
Gary Borger skrev i en av sine bøker noe sånt som at snører i skrikende farger var fint for nybegynnere for da fikk de ikke fisk og kunne konsentrere seg om å lære kastingen ordentlig uten å bli forstyrret
Selvfølgelig litt satt på spissen men likevel med en kjerne av sannhet?Rolf JF
-
Lyr ja- Sjekk underbitt, store øyne og den karakteristiske knekken på sidelinja.
RJ
-
Interessant Osprey. Er der andre forskjeller en snuten? Halen for eks. Den er jo relativt karakteristisk for siken. Ligner den Snæbelns? For et navn, snæbel, schnæbel, schnabel, snabel.
Navnet skjemmer ingen vet du
Den ligner etter alle andre praktiske formål en vanlig sik og i forsøket på å finne et bilde av den til deg fant jeg ut at den selvsagt har egen nettside http://www.snaebel.dk/Snaebel/
Rolf JF
-
Sik er IKKE en saltvannsfisk. Brakk/ferskvann er nødvendig. DVS. at du får ikke sik veldig langt fra sandebukta/utløpet Drammenselva..
Jeg kjenner siken, og brakkvannstoleransen dens Pål. Det jeg hinter om er snæbel, den anadrome varianten av sik som de feks har i Danmark (samt Tyskland, Nederland). Snæbel (Coregonus oxyrhynchus) en spissnutet "sik-art" til forskjell fra vår mer rundnesede sik (Coregonus lavaretus) altså. Snæbelen har jo en langt bedre salttoleranse enn siken og derfor mine nyskjerrighetsmotiverte kontrollspørsmål. Nå tror jeg jo ikke oppriktig at det er snæbel det dreier seg om for den er svært truet og vernet. Likevel, rarere ting har sikkert skjedd.
Rolf JF
-
..men hvor langt ut går siken da? Holder den seg utelukkende i brakkvannssonen?
Rolf JF
-
Tøft med sik i sjøen, eller er det i brakkvannssonen? Er det i salt sjø skal du se vi snakker om en norsk snæbel
. som vi ellers kjenner fra Vadehavet og lokalt i Østersjøen. Regner vel egentlig med at situasjonen er den førstnevnte, altså en brakkvannsfisk.Rolf JF
-
Veldig flott og stemningsfullt satt sammen ja. Jammen lå det ikke flere snutter signert samme person og av samme kaliber på vimeokanalen også. Veldig bra
Rolf JF
-
Min SP 590-2 er fra 1996-97, har snellefeste av tre og er dyp og god....hvor lang den er vet jeg ikke. 9 fot?
590-2 betyr #5 og 9 fot og 2-delt. Flotte stenger i SP-serien. Personlig synes jeg de 3-delte versjonenen også er flotte.
RolfJF
-
Til din TCR kan du trygt kjøpe et air cel #7. Det vil passe fint. Som Staffan sier en standard WF som funker til det meste. Kanskje ikke så superglatt som et av de dyrere snørene, men de må jo til gjengjeld smøres hele tiden (ok en liten generalisering der).
Hvordan synes du selv det funka med Air Cel # 7 snøret på TCR 5 stanga?
Tom.
Heisann, skrev visst #7, men mente #6, altså en klasse over (men det hadde sikkert funka greit med #7 også
). Det synes jeg har funka fint på TCR og flere av sage sine raskere stenger. Dette blir jo helt subjektivt og det vet jeg du er en lunken tilhenger av. Bakgrunnen for at jeg likevel "føler"( 
) det greit kan anbefales er at air cel har en ukomplisert klumplengde og en tapering som er veldig allround. RJ
-
det teoriseres mye... kjøp et aircel snøre fra SA...... tapering uten fiksfakseri.... det bare funker... ja som en Toyota
Du er inne på noe som alltid. Jeg vil nok før eller senere kjøpe Aircel. Bare litt usikker på om jeg skal velge 5 eller 6 til min Sage TCR.
Til din TCR kan du trygt kjøpe et air cel #7. Det vil passe fint. Som Staffan sier en standard WF som funker til det meste. Kanskje ikke så superglatt som et av de dyrere snørene, men de må jo til gjengjeld smøres hele tiden (ok en liten generalisering der).
-
Kom akkurat hjem fra en klekking med Ephemerella dorothea dorothea som surkla og gikk temmelig kontinuerlig fra 12 til 9
Skjønner du må være i utlendighet for det er smått med pale evening duns hos oss
RJ
-
Omvent oppfatning. Har ikke sett på maken til vespertina som nå. I ei elv du vet om har det vært så sykt med vespertina over en lang periode at jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt det.
Jeg fatter ikke at det kan være slike mengder nymfer på bunnen.
Ignita har vi ikke her? Så den har jeg kun sporadisk kjenskap til. Litt i Finnmark.
Synes du fikk sagt det ganske greit Ruffen
Helt sikkert lokale variasjoner ja og har samme erfaring som deg fra området du tenker på, men jeg har ikke vært der så mye de siste åra.Har heller ikke observert ignita på våre kanter nei og klekkinger som omfang og utstrekning måler seg med dem i Rena tror jeg knapt du finner andre steder i landet.
RJ
-
Istemmer på ignita og kanskje også mucronata. Mengder av dem over lang tid og jeg antar at ingen andre døgnfluer i Rena gir så mange vak gjennom sesongen som disse to. På sørlandet er det nok vespertinaen ja selv om jeg synes det har blitt mer og mer marginata de siste årene. I "mine" vann har jeg faktisk hatt finere fiske på marginata (både duns og spinnere) de siste årene enn hva tilfellet har vært med vespertina.
Rolf JF
-
tørr du gjøre det på annen måte?
Nja, nå er jeg ikke særlig skvetten av meg
, men forklar gjerne hvordan det henger sammen. Vil jo nødig sette liv og helse på spill Rolf JF
-
et preventivt tips..... Dette er stort sett årsaken til tvunnet line...... Kanskje det matnyttige jeg har illustrert i år.
Jeg forstår visst ikke helt fysikken i denne modellen din Staffan
Finner det naturlig å ta på snøret slik du illustrerer men at man skal dra på en runde med tvinn for hver omdreining om man sveiver på snøret med "ryggen" ned forstår jeg ikke. Hadde du laget et eksempel der man legger hele snørespolen på bakken og sveiver den på så er det mer logisk at man pådrar seg endel tvinn. De fleste har kanskje også opplevd at dersom man under fisket har liggende feks 20 meter løssnøre, mens gjentatte ganger kaster bare 15 meter vil snøret etterhvert tvinne seg. Pussig eller logisk?
Rolf JF
-
Føler ikke at jeg spisser problemstillingen Brage. Forsøker bare å få frem distinksjonen mellom C&R som (fluefiske-)filosofi og C&R som forvaltningsvirkemiddel. C&R er vel og bra når det praktiseres som reguleringsmessige eller selvpålagte minste-/størstemålsbestemmelser. Som du selv er inne på har vi alltid satt ut småfisk og annen fisk som av forskjellige grunner ikke var ønsket. Noe helt annet er C&R- "fanatisme" der man slepper ut alt man får og aldri har til hensikt å spise fisken. Noen hevder til og med dette som en mer edel tilnærming til fluefiske enn den mer tradisjonelle. Da reises noen etiske dilemmaer man som tenkende individer bør reflektere over. Om man kommer til den konklusjonen du antyder at plagen/ulempen vi påfører fisken er akseptabel er da litt underordnet. Det viktige er refleksjonen og vurderingene. Vi vil jo uansett aldri helt klare å leve opp til våre etiske idealer
At andre dyr/fisk utsettes for verre ting mener jeg fremdeles ikke duger som annet enn trøst for oss selv.
Rolf JF
:) -
Loven sier følgende: ”Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål"
Det er veldig god grunn til å mene at C&R har vært utført av mennesker verden over i flere tusen år. Enten fordi fisken var vært for liten, tynn, feil art eller at man har nok mat. Og slik kommer det til å fortsett i fremtiden også, uansett hva Mattilsynet anno 2012 måtte mene om saken.
Mye fin argumentasjon her og at avstanden mellom primæraktivitet og forvaltning til tider synes forbausende stor her i landet er hevet over enhver tvil. Vårt moralske dilemma oppstår likevel ikke i forhold til en praksis som du beskriver og jeg siterer deg på Brage. Problemet oppstår i det øyeblikket fang og slipp blir et prinsipp. Et "sportsfiske" der målet aldri er å spise fangsten. Hva står vi igjen med da? Lek med liv?
At andre deler av forvaltningen ikke holder sin sti ren kan vel vanskelig frita oss for moralsk ansvar?
Mvh
Rolf JF
-
Klar epoxy matter ikke øynene om du legger et lag over. Det finnes også såvidt jeg forstår noe UV-lim som er helt gjennomsiktig. Uansett er det viktigere at øynene sitter godt enn om de skulle bli litt mattet av et limlag.
Øynene er der nok mest for vår egen del ;-)
Rolf J.
-
Tøft konsept Jørn, og jammen ser det ut til at jeg er fintfølende nok til å få med meg høydepunktene også
Ser fram til å følge dette..
Rolf J
-
Fabelaktig igjen Gisle. Du formidler langt mer enn selve fluefisket og det jeg har sett fra deg hittil går utenpå alt annet jeg har sett av fluefiskefilmer. Jeg hadde stått langt frem i kjøpskøen om du snekra sammen 45-60 minutter
Hald fram som du stevner!
Rolf JF
-
Når vi først er inne på Stalcup(sikle sikle sikle) så er det et mønster i boka hans som jeg alltid har hatt lyst til å lage og det er Biot wet fly.
Noen som har fisket bevist med dette mønsteret eller lignende ?
Har jo av og til etter endt flyt, og parachuten eller lignende har sunket og du er iferd med å trekke inn så smeller det på en fin fisk. ,
Kan det være noe i det eller er det bare tilfeldigheter?
Uansett så lagde jeg en for de som ikke har boka. Den ser nogenlunde slik ut men jeg hadde ikke noe klare vinger så det for bli grønt
Det ser giftig ut på bildet i boka, men, noen som har erfaringer?Heisann Robban (enderim og bokstavrim)!
Bandt opp noen av disse for 8-9 år siden. Av en eller annen grunn har det sjelden blitt førstevalget å sette på fortommen. Første gang jeg prøvde den var i Rena på en skikkelig sær fisk jeg hadde presentert et utall fluer for uten å bli vist særlig respekt. I et anfall av oppgitthet satte jeg da på denne som gikk rett ned på først flytet. Til tross for denne imponerende førsteseilasen er den fremdeles ikke noe førstevalg men den har faktisk redda noen vriene fisk gjennom årene.
Mvh
Rolf JF
-
Observasjonskunst og stor formidlingsevne...
Rolf JF
-
Spørs om ikke dansefluer (empis) er et godt tips ja og kanskje aller helst av slekten hilara.
Vanvittig bilde Øystein
Rolf Jf
Anker til kano?
i Generelt
Skrevet
En dregg er direkte farlig i strømmende vann og helt unødvendig på stille vann. Tipset om å smelte gamle avbalanseringslodd er bra og gir en konsentrert vekt for en rimelig penge.
Rolf JF