Ørreten vil ha mye mat, og mat som er lett å skaffe. Derfor spiser den mye fjærmygg. Fjærmyggen er mest sårbar i siste del av puppestadiet når den svømmer oppover eller henger rett under overflata. Når en klekking starter, beiter ørreten på de svømmende puppene. Etter hvert som klekkingen intensiveres, begynner fisken å ta puppene rett under overflata. Her er de nemlig et lettere bytte. Når det er stille, er overflatefilmen sterk og opphopningen med pupper rett under overflata kan bli stor. Det er da du ser de typiske head and tail-vakene. Dette er det sikreste signalet om at du bør bruke en buzzer.
Er det vind svømmer fisken gjerne mot vinden og plukker pupper etter hvert som de kommer drivende. Med krusninger på vannet er vakene nesten umulige å se, men følg med! Plutselig stikker det opp en skarp halefinne, og da gjelder det å være klar. Når det blåser, fisker du sideveis med vinden. Å trekke fluene mot vinden/strømmen virker bare unaturlig, og du avfisker ikke et så stort område. På De britiske øyene er de gode til å fiske seg inn på riktig dyp med synkesnører med ulike synkegrader. I denne artikkelen skal jeg derimot konsentrere meg om teknikker og rigging av utstyr for fiske på vakende fisk og fiske på dyp fra 0 til 2 meter.
. . .
For å lese hele artikkelen må du være medlem av Norske Fluefiskere.
Medlemskontingent må til for å kunne drifte siden rent teknisk og produsere innhold, samt ha forskjellige medlemsaktiviteter. Kontingenten er svært lav sammenlignet med hva man får igjen. Klikk her for å lese om medlemsskap.
Om du allerede er medlem, så må du logge på forumet før du leser artikkelen. Klikk her for å logge på