Tekst: Christopher Rownes, oversatt av Jan Skundberg.
Layout & Photo: Nicolas Maier, Juergen Friesenhahn.
Innerst inne er jeg en tørrfluepurist og fisker med tørt så ofte jeg kan. Noen ganger i elver med tett vegetasjon med ryggen helt inntil trærne mens elva flyter fra venstre rett inn i vaksonen til en stor ørret. I slike situasjoner gikk jeg tidligere nesten fra konseptene av å ikke nå ut til fisken fordi den var for langt ute til å nås med et vanlig overhåndskast. Eller av å se vårflueimitasjonen synke rett før den kom fram etter å ha blitt senket igjen og igjen i inntrekket og forankringen av fortommen i de utallige spey-kastene. Jeg trodde egentlig jeg måtte leve med det. Spey-kast brukes jo vanligvis til våtfluer og nymfer eller store bomber-fluer med hjortehår som ikke trenger konstant tørking før de kastes ut igjen.
Men – hva med en gjennomsnittlig tørrflue I passende ørret-størrelse?
Her kommer det som for meg er det ultimate innen fluekasting. Dette kastet har gjennom årene skaffet meg mine største fisk på tørt. Jeg tror grunnen er at fiskene jeg har klart å kaste på i disse vanskelige situasjonene rett og slett ikke har sett kunstige fluer flyte over dem før, nettopp på grunn av at de står så utilgjengelig plassert. Og for et syn å se en liten tørrflue forsvinne ned i gapet på et monster av en ørret. Fast fisk!
Kastet er også svært nyttig for den som fisker i stille vann og spesielt i skogsvann hvor baksleng ofte er umulig på svært mange av de attraktive fiskeplassene.
. . .
For å lese hele artikkelen må du være medlem av Norske Fluefiskere.
Medlemskontingent må til for å kunne drifte siden rent teknisk og produsere innhold, samt ha forskjellige medlemsaktiviteter. Kontingenten er svært lav sammenlignet med hva man får igjen. Klikk her for å lese om medlemsskap.
Om du allerede er medlem, så må du logge på forumet før du leser artikkelen. Klikk her for å logge på
