Heincken

Etter 7dager var vi på plass igjen og denne gangen var det Ragnar som ble med inn til plassen der de stor vårfluene klekker sånn rundt disse dager. Spørsmålet var jo selvfølgelig om det ennå er for tidlig eller om det iløpet av disse dagene siden vi var oppe, var blitt for sent.... Vi hadde bestemt oss for å ta en kjapp tur sydøstnord for å overnatte én natt i telt. Ragnar som er en eldre herre, gledet seg til dette og var forberedt på både mygg, knott og klegg......og klegg skulle han få! Det var blitt knallvær på Gidderikke, Badenaken og Sierikke. Med go´været dukker også disse insektene opp som lever av å spise mennesker bit-for-bit. Flekkfluen, trekantfluen eller hva-den-nå-heter-fluen var der i tusentall! Men med insekter rundt og på vannene dukker også vårfluer opp. Store vårfluer! Problemet er jo bare å kaste langt nok ut i vannene der de store ørretene vaker på Phryganea Grandis, som den så lekkert heter. Det var ikke enkelt! Men etter noen timers fiske og nå på speilblankt vann, lot det seg lure å opp en fét liten dame. Rundt halvkilo, fin kondisjon og en herlig dans med fluestangen som er kl.#4 var dette nok for å roe hjertet på en ivrig og lett stresset unggutt som meg Ragnar vurderer å søke patent på varianten på capsen! Fakta er vertfall at vi ikke hadde disse forferdlige flekkfluene rundt oss. Selvsagt er såpe & vann et tips, men er man på tur, så er man på tur....Selv om myggnett var et must, er det ikke sagt at man ikke trenger å være å være kreativ! Etter noen timer uten mat og en sol som varmet mer enn godt og nesten ikke et vindpust, måtte jeg overgi meg til John Blund for noen minutter. Med nettet godt armert rundt hodet og hendene i buksen sovnet jeg i bjørkeriset. Ser kanskje litt ille ut der boksen med "mineralvannet" står ved min side, men slik er det nå. Liker ikke pils uansett så....... Streaking Caddis var turen beste våpen, men det var ikke kommet skikkelig igang her på Fjoddelheimen et sted langt vest i det nordlige sydøstnord-landet. Ennå kan det tenkes at man burde legge turen inn om 1 uke, for ennå var fisken litt trege og kanskje ikke vårfluene helt på topp med tanke på klekking....... Om ikke vi fikk opp de store stóre fiskene denne gang, så vet vi hvor dem er! Vi så dem og vi hørte lyden av det som enkelt kan skille en liten halv-kilo´s ørret og de litt større på 1-2 kilo. Det ér forskjell på plask og schooookk( legg godviljen til, så hører du lyden). Takk for en fin tur Ragnar.....

Etter flere spørsmål om mine innlegg her, legger jeg ut linken til hjemmesiden min. www.keikon.com Heiko

Det var akkurat det Ole Petter også sa! God bedring!! hehehe Men det er jo liksom litt sånn da, at man må være der når det skjer, og det er sikkert i dag

Takker Lars Skulle hilse fra Leif Erik da jeg gikk inn igjen søndags morgen kl 04.00 igjen.... Bitt av bassillen

Hepps.... Det var en slik Bison Lavvu, men husker ikke hva den het mer! For å si det slik, så har vi vært på Hardangervidda i nesten like kraftig vær og der røk bardunene....

Jeg har en hjemmeside som jeg har jobbet med siden 1999 så det jeg legger ut her er egentlig bare en ren kopi av hva som blir lagt ut på www.keikon.com

Noen år har gått siden sist vi befant oss her! Værmeldingen for fjellet var ganske usikkert, så vi hadde helgardert oss med tanke på hvordan dette ville bli! Værgudene var ennå på vår side, men det skulle ende litt anneledes enn vi hadde forstillt oss det! Den første kvelden var vi veldig spente på hva som ville møte oss. Hvordan var temperaturen i vannet? Var det klekkinger av innsekter og var det folk på tektplassen der vi pleier å ligge? Første kvelden var finest! Fin temperatur men lite vak. Det stillnet sent og med bleiken kom også ørretvakene på det som trolig var vak på klekkende mygg rett under vannskorpen. Spennende nok, men en håpløs situasjon som det er vanskelig å få fisket til å ta. Første kvelden gav oss en fin solnedgang og alle som skulle komme opp var kommet vel frem. Tom W. Osmund, Ole Petter, Morten og undertegnede kunne puste dypt ut denne kvelden. Neste morgen var været endret seg. Kaldere og mere vind gjorde valgene vanskligere. Vind fra Nord gjorde det ennå vanskligere ettersom det ikke var vakende fisk som slesket seg i insekter på vannet. Gode råd er dyre heter det, så her gjalt det å følge med hvilke fluer som gjalt! Været hadde endret seg nå! Det blåste kraftigere og det var på tide og komme seg til Lavvo´n som Tom hadde disponert for oss. Med fisk i lommen gjorde vi retrett.... .....og retretten til camp´n var nok i "Grevenstid" som det heter! Da vi kom inn, så vi teltstangen nesten knekke av vinden. Det blåste veldig mye nå og været hadde virkelig endret seg til noe vi ikke ønsket. Tom og Ole Petter måtte støtte teltstangen i Lavvo´n til vi fikk hentet en stokk vi hadde sett ute. Stokken bruke vi for å stive stangen slik at den ikke knakk, hvilket ville vært slutten på turen! Kreativiteten lenge leve, sier jeg! Det som kunne brukes av ting for å surre bjelken fast, ble brukt, og det fungerte perfekt! Skulle kanskje bare mangle ettersom vi hadde med oss 2 byggmestere! Da omsider teltet var reddet var det tid for mat og 6 ørret ble middagen for meg. De store fiskene som vi tidligere hadde sett, uteble denne gangen. Når jeg er på fisketur er brød med stekt ørret noe av det beste jeg kan spise! Enkelt og veldig godt, Sener på kvelden kom Jon Are og Leif Erik opp. Det til tross for at været nå var ekstremt! Kraftig vind og regnvær med hagl var kveldens meny og selv om Tom forsøkte sine kunstner som fyrbøter, var det kaldt. Det blåste så kraftig at vi fryktet at Lavvo´n skulle reise med vinden. Vi hadde lagt på store steiner på stormklaffene på Lavvo´n, så vi sa god natt i tro at teltet holdt. På yr.no sto det at det ikke skulle blåse mer enn 4-5 m/s, hvilket ikke var tilfelle......... Etter en tøff natt med ekstremt kraftig vind var ikke frokosten mer enn inntatt føre pluttselig kaoset var komplett! Lavvo´n revnet! Toppen av Lavvoen holdt ikke lenger slik at teltet falt sammen der vi satt. I totalt kaos fikk vi pakket sammen og måtte innse at to netter var det vi fikk sammen på denne turen. Leit, men slik er spillereglene til naturen. Vi kan jo ikke vinne hver gang....... bilde: Heiko, Leif Erik, Jon Are, Osmund, Ole Petter, Morten, Tom W.

Takker og bukker....

Morsomt å få slike tilbakemeldinger selv om man ikke har med de største fiskene, samt hvor myyye fisk man har fått Takk

Den som venter, venter ei forgjeves here det! Slik ble det også denne helgen. Etter noen lange uker med mye reising var planen klar for å dra på tur med Bjørn-Martin, men etter at jeg har dratt på meg 2 problapser i nakken svinger det opp og ned hvordan formen er. Uansett så kom vi oss avgårde og jeg fikk til gutteturen med BM i et fantastiskt vær denne helgen. Første kvelden var fantastisk! Solen gikk sent ned og vi trosset bålforbudet med noen kvister sånn for Marshmallow. Slike kvelder kan man ikke få nok av og særlig når alt av fugleliv er på topp. Det gjør virkelig noe med anspente muskler og stressede kropper når man setter seg ned og bare nyter livet man har rundt seg...... Solen skinte og varmet godt neste morgen. Å sove lenge med en stiv kropp skjer ikke, men så er det ikke vanlig for mitt vedkommende heller da. Godt å komme seg opp på morgenen, pleier jeg å si. Det yrer jo av liv i naturen så tidlig og ikke er det mas fra noen heller. Ikke fra lillegutt heller, for han blir jo 12 år og synes det er godt å sove ut. Kamera kommer jo godt med! Ser kansje rart ut der jeg ligger å vrir meg i lyng og kratt, men skal man ha med seg hva som skjer, må dette til. Det sies at man må være der når det skjer og nok engang var vi der når det skjedde noe. Klekkende døgnfluer i mange varianter danset rundt. Være der når det skjer ja.... Vi hadde jo planlagt å fiske, men for mitt vedkommende ble dette heller en undervisning for 12´åringen som jeg har lovet G.loomis stangen og snellen om han får til og interreserer seg for dette. Bjørn-Martin hadde aldri prøvd fluestang, så det var virkelig på tide å se hvordan tålmodigheten hans fungerte. Selvsagt ikke mitt i bushen, men slik at man ikke trengte motorsag og gardintrapp, som få av oss har i fluevesten. G.loomis GL3 8´3# ble hans første opplevelse med fluefiske, hvilket han tok lett med tanke på hvor svak stangen egentlig er. Det endte med at han tok båten selv og kastet på vakende fisk og som bonus ble det fisk! Det er nybegynnerflaks som trigger denne hobbyen slik at det gir mersmak..........og fortsetter det slik, er nok stang, snelle og utstyr et faktum. Vindfjell by Morning!! Kan utsikten bli bedre når man har været med seg? Neppe, men er jo noen forventninger til en tur som man satser alt på..... Ole Hjalmar dukket opp neste kveld med døtterene Victoria og Martine. Luna var selvsagt med og ettersom vanntemperaturen var 18°C på 1m. dyp, var det badetemperatur også for ungene. Om det var ørret hun var ute etter er jeg noe usikker på, men ei dyktig tispe i vannet Ole slappet av under solen. Kansje ikke like herlig som <<stuten under kork-éken som luktade på blommorna>> som vi alle har sett på TV, men det var heller ikke langt unna. Ole fant vel ikke frem fluestangen denne helgen, men passet på å nyte dagene uten "stress"......hmmm På ro-turen hjemover var vi innom hytten til Ole & Føbe for å sette fra oss ting. Ungene ville henge etter båten noe som ga Ole en utfordring med kreftene. Motvind og unger på slep var ikke en god kombinasjon, men det var i såfall en fin avrunding på helgen som egentlig var en fisketur, men som ladet mange batterier. Bjørn-Martin er klar for flere turer med fluestang i hånden tror jeg, så er vel ikke lenge til neste tur, tror jeg..........

http://keikon.com/Kola.htm

Måtte bare pusse av støvet litt. Long time, no see.......

Takker sjef! Vel, bildet er av Ragnar Jørgensen og knipset det ute ved Vikerøya i går da vi forsøkte å lure noen gjeldfisker..... .

Hva med en ny fotokonkuranse......

Takker og bukker til alle som har kommentert denne turen. Som sagt har jeg alle mine turer på www.keikon.com , både sjøørret og brunørret turer, innlands og utlands....

Helt siden 2001 har jeg lengtet tilbake til Hein inne i nasjonalparken på Hardangervidda, det er hele 8 år siden, men endelig var dagen kommet hvor jeg skulle få oppleve Hein og dennegang seint på året. Det er September og Ole Hjalmar, Espen og jeg setter kompasnålen mot en langhelg for å prøve høstfiske i Heinelven. Det var meldt skikkelig møkkavær, så noen trakk seg fra turen denne gangen. Det var dumt! Været som var meldt, kom aldri! Vi hadde noe fine dager med sol, høyt skylag, noe vind og mer sol., noe som ga perfekt høstfiske inne på Hardangervidda. Hein som er en turisthytte ligger på 1100 meter og har mange soveplasser. Men vi var kommet inn for å ligge i Lavvo og lå 15 min . nedenfor Heinseter. Riktignok var det jo mulighet for å leske seg litt når man først hadde muligheten for det, og det gjorde vi! Heinelven er ikke en veldig dyp elv. Noen store kulper er det, men denne ørreten på 1,5kg ferdig renset, tok på veldig grunt vann og sprellet så den var klar av elven kontinuerlig til jeg fikk tak i den uten håv. En blid og fornøyd Heiko-gutt med årets fisk.... Hva er mer delikat med ørret enn når den er rød og feit? Denne kvelden hadde vi 2-retters fiskemiddag. Forretten ble en ren fråtsing eller som i Sandefjord kaller det, å maule ørret. Hovedretten ble Espen sin ørret trukket og tilberedt i fiskesuppen som Ole Hjalmar hadde tatt med seg. Selvsagt var det øl til maten og kaffe med Congac til en sigar etterpå. Midt i idyllen med ørret som surrer i Sjalottløk, dukket pluttselig Ole opp med ennå en fisk. Vi hadde tatt med mat inn i tilfelle vi ikke skulle få fisk, men det gjorde vi så visst. Fiskemiddager ble det hver dag så vi koset oss masse! "Sjalottløk kommer fra det (nå arkaiske) franske ordet "eschalotte", som igjen kommer fra gammeltfransk, og har sitt opphav i det latinske ordet "escalonia", som ble brukt om en rekke løkarter. "Charlotteløk" eller "charlottløk" er en vanlig skrivefeil, ettersom uttalen kan foreslå en slik ortografi, når man i tillegg vet at ordet opprinnelig var fransk." Ole Hjalmar fikk sin største brunørret på denne turen. Jaggu var det nerver og følelser i sving når man vet at man har på en slik flott fiske som denne. Noe i det bruneste laget, altså fisken, og det fordi den er gyteklar. Pent og pyntlig satte Ole den tilbake igjen og hadde en god grunn til å brøle ut etter en herlig seiere..... ........også Espen fikk hadde lykken med på denne turen. Selv om han fikk sin livs største brunørret inne i Russland på Kolahalvøyen, var han veldig fornøyd med denne ruggen etter kun to kast oppstrøms Fredags morgen. Litt skeptisk til hodeplaggvalget hans, men ser ut til at det ikke plager han særlig Lørdag 5 september var det duket for fotballkamp inne på Hardangervidda. Jeg hadde dratt med meg Tivoliradioen og dermed var NRK P1 et faktum. Ikke det at resultetet ble så veldig bra, men den som hadde sett mest frem til kvelden med noen kalde Tuborger og fotball, sovnet faktisk 21.30 etter første halvdel. Resultetet ble 1-1 Ole, og du har sikkert ventet lenge på å få vite resultatet Søndags morgen våknet vi til en kald og blå himmel. Solen varmet selvsagt, men det er noe av det beste med å være på fjellet når man har go´været med seg. Vi fikk en siste tur nedover i elven der ennå en ørret ble offer for en Streaking Caddis. Denne ørret var stappfull i magen og hadde spist en mus. En fin og herlig avsluttning på turen inne på Hein føre vi skulle pakke for å komme oss avgårde ca. 12.00. Vi brukte 3timer-og 10min inn fra Tuva og tilbake var brukte vi 2timer-og 58min. Takk til Ole Hjalmar og Espen for en knalltur der vi fikk en kjempeopplevelse med fargerik natur, fisker og en natur med rovfugler og godt vær!

Ruskeskritt-elven 2009 Blefjell var utgangspunktet for denne turen! Det ble det ikke!! De siste årene har vi vinglet frem- og tilbake hvilken helg vi skulle velge når vi reister til Blefjell. Dette året var det boblebadvann der oppe og når den store vårfluen Grandis padler hemningsløst fritt rundt på vannene, er det alt for varmt til å tro at man skal kunne få flér enn én fisk der oppe....Vet om en kar som fikk en fin ørret der i år på báre 50cm.... .......så turen ble lagt om de siste 7 timene til Ruskeskritt-elven som ligger nord-øst i Oslo! Været var perfekt, hvertfall for oss. Solen stekte og det måtte sikkert være 50°C i solen for det var 27°C i skyggen. Elven holdt 10-11°C så det var sånn sett perfekt. Kniven over på bilde tilhører Reidar Fredriksen som er en fiskekompis av Ragnar. Første dagen hadde gitt meg mange fine opplevelser. Ragnar hadde vært her én og annen gang tidligere, så han visste hvor fisken sto og guidet meg frem... Ragnar på villspor der han bærer på kamerautstyret sitt. Solen stekte så godt at det nesten var uholdbart og ha på seg vadebukse. Var nydelig å komme seg godt ut i elven for å kjøle seg litt ned. Å speide etter fisk var nesten ikke nødvendig for den fisken som vaket ble fort lagt merke til. Problemet var at det ikke var særlig store klekkinger og derfor ikke masse fisk som var oppe. Fin matfisk som passer perfekt inn i røykovnen. Senere på turen dukket det opp noen voksne kammerater av Ragnar som også ville ta del i denne Ruskeskritt-greia..... Trond, Ragnar, Bjørn Oddvar, Tom Freddy, Morten og Reidar som var en skikkelig gjeng som snakket om fisk, Burn og andre "greier". En fin oval helg som ble litt annet enn det som var planlagt, men som ga meg fine matfisker og muligheten til å hilse på mange bra mennesker!!

Jeg våknet opp kl. 05.02 lørdags morgen og hadde jo bestemt meg for at jeg ville på Vindfjell å fiske. Men at jeg skulle opp så tidlig var ikke planen. Vekkerklokken var stillt til 06.45, så det ble en smule tidligere enn planlagt.Da jeg kom opp på Vindfjell og utpå vannet, oppdaget jeg kjappt hva som var i gang. Noen store insekter klekket og det tidlig på morgenen! Klokken var bare 08.00, men greit nok tenkte jeg. Det er jo derfor jeg var kommet opp, for å finne vak grunnet disse døgnfluene. Dette skulle bli bra! Det tok ikke lange tiden føre jeg hadde fått noen ørret, men så pluttselig forandret alt seg! Den store vårfluen satte igang å klekke, og hva mer kan man da ønske seg? Vel, vårflueimetasjon! Hadde jeg det? Nei! Flueskrinet med alle vårfluene lå igjen hjemme i Sandefjord! Går det ann? Jupp, jeg beviste det denne dagen... Jeg forsøkte alt! Stripet maur, store døgnfluer, palmer, jeg tror jeg stripet det meste jeg hadde med, men ikke noe var interresangt!. Det ble med 2 fine ørret, men jeg har lært! Ta med ALT av fluer, uansett hvor jeg skal. På veien hjem, møtte jeg Svein som satte kursen rett ditt jeg fortalte han hvor ting hadde skjedd. Kanskje han hadde flaks med vårfluer.....

Takker og bukker for mange hyggelige meldinger her. Ligger jo noen timers jobb og holde ei hjemmeside oppe, så kan jo like godt legge turene ut her også...

De dype skogers hemmelighet.... Denne pinsehelgen hadde vi allerede vært oppe én gang på Vindfjell, dette for Lammelaget. Søndagen var det spikret barnedåp og det ble også vellykket! Problemet til Leif Erik og meg var været. Vi var begge i Leif Erik brors barnedåp, men da klokken ble 18.00 satte vi kursen mot Vindfjell. <<De dype skogers hemmelighet>> er for alle dere som ikke vet hvor denne plassen er... Været denne dagen var absolutt på sitt beste med en temperatur som varmet veldig. Leif Erik og jeg hadde bestemt oss for å ligge under åpen himmel denne natten, noe som gikk utmerket godt. Knall blå himmel og ikke én sky å skimte på himmelen. Litt kjølig på natten var det, men Helsport-posen holdt varmen. Neste morgen var det dét samme gode været og det varmet godt allerede klokken 9.00. En enkel frokost og en skikkelig kopp kaffe satte fart på dagen. Vi var klare for å oppleve litt godt fiske. Dette var tross alt første tur etter brunørret siden jeg var på Kola i Russland! Temperaturen i vannet var høy! Vil tippe ca +18°C noe som antageligvis var årsaken til at det var lite vak å se. Døgnfluer og noen små fjærmygg var alt vi så av insekter, men heller ikke det var nok for å få fisken opp. Om ikke de største fiskene ville opp å ta fluene våre, ble det jo mange bilder som vanlig da. Mange flotte partier, kriker og kroker var med på å krydre opptimismen for at dette skulle gi noe fine ørret, men neida! Solen varmet så godt at vi svettet enten vi gikk eller satt stille, så ikke rart fisken uteblev med sitt åsyn.... 100 cm fisk fordelt på 5 ørret ble det sånn omtrentlig for meg og Leif Erik noen færre. Ikke mye å rope hurra for, men dette var jo den første turen med fluestangen i ferskvann, så kanskje lykken er med neste gang....

Påsken 2009 Tidlig på´n og sjøørret på 1,4kg er minnet jeg sitter igjen med etter denne påsken. Kombiansjonen av å lage soverom i kjelleren, fiske og være familiefar er en kombinasjon som ble satt på prøve denne påsken! Gikk det? Jeg og Espen var tidlig på´n disse dagene. Vi hentet hverandre kl. 05.00 for å få med oss soloppgangen og være "der" når det skjer. Kvelden ble også flittig prøvet ut, men gromsete vann gjorde dette til en værre situasjon enn det vi hadde regnet med. 1 cm under vannskorpen var nok til at fluen ikke var synlig noe som får meg til å lure på om fisken i det heletatt har mulighet til å oppdage den...hvem vet?! Espen hadde gått til innkjøp av en Cobra Boat, noe som sies å være en mellomting mellom Bellyboat og Patongbåt. Denne skulle prøves så ennå en morgen var vi i gang fra 05.00. Ennå vannet var klart virket det ikke til å gi oss det vi håpet på denne dagen, men hjemme ventet sponplater, batteridrill og arbeidsmot. Det ble jo knapt lagt merke til at vi hadde vært ute å fisket på morgenen når vi kom hjem rundt kl 10 på morran..... ....og kunne ta med ungene ut på tur gir meg som far utrolig mye. Å få Bjørn-Martin til å like denne hobbyen er viktig for meg. Har ville selv være med ut etter at vi hadde hatt en fin dag på stranden, der solen hadde varmet oss godt. Resultatet av å ha med unger på tur og hvertfall når de ender opp med en slik fin sjøørret, er at de får "blod på tann"! Bjørn-Martin ble relativt ovenpå og vil huske dette like lenge og lengre som da han fikk 4 brunørret og far fikk null http://keikon.com/18-19juni.htm..... En vakker sølvfarget ørret som veiet 740 gram. Dagen etter var det Bjørn-Martin som ville ut og fiske, og dét er betalingen jeg ønsker meg! Undertegnede var også heldig én av kveldene etter 2 timers søvn. Vi hadde mange fisker etter flue og sluk, mange slag, mistet flere og satte tilbake noen, men denne veiet 1,4kg og var 52cm, ca. 1,0 i Kondisjonsfaktor. Mens jeg skrev denne turrapporten, peip det inn en MMS fra Leif Erik og fisk i skumringen...Er moro å høre man får betalt etter mange timer fiske. En herlig påske som har gitt mange, mange timer med fiske og glede, samt en stor opptur for en 11-åring.......Nå blir dagene lysere og lysrer og snøen er snart borte, dagene varmere, så blir vel ikke lenge til neste fisketur, får jeg håpe!! http://keikon.com

Vi som reiste sammen i uke 34, endte vel alt i alt med ca 18000 og dette inkl en helvettes fyllekule på hotelet i Murmansk...Ja for alt jeg vet er ikke alt trukket ennå :-\ Ting blir noe bedre på hjemmesiden min http://keikon.com/Kola.htm Pina & Wulf´s Lear <<Kolahalvøya er et eldorado for ørretfiske>>, sto det på omtalen for filmen: Ørreteldorado! Dette hadde vært en drøm for meg i mange år! Da vi bestemte oss for å "bare" bestille, antagelig vår aller beste fisketur, var det ennå bare 2006. I mellomtiden kom det ut en film som het "Ørreteldorado" og som viste hvorfor Kolahalvøya er kjent for å være verdens beste ørretfiske. Dette var skikkelig "porno" for alle fluefiskere!!! Enedelig var det vår tur! Etter en lang dag var vi på vei fra Murmansk og inn mot Rynda Lodge der vi skulle laste inn i helikopter det vi skulle ha med oss i én uke inne ved Pina og Wulf´s Lear. Sammen med oss var det en annen gjeng som også skulle inn på drømmefiske, men de skulle til Dream Kharlovka og Secound Knee. Gudmund til venstre, hadde vært inne før og fungerte som guide for sin gjeng. En meget artig og interresang gjeng! Vi hadde hørt masse rart om de gamle helikopterene som nå skulle frakte oss inn. Det luktet parrafin og det ristet veldig godt i dét helikopteret lettet. Hørselsvern var en selvfølge ettersom jeg vil påstå at det var noe over middels høyt støynivå inne i helikopteret. Etter en spennende kveld og natt var det Espen som la listen for hvordan det skulle gjøres neste dag. Etter å ha kjempet alene, dro gutten i land en rugg på 4,05kg. Den hadde tatt en Goddard Sedge i et lite stryk der man aldri ville tro at en så stor fisk sto. At ørretfiske på Kola ikke er som i Norge, visste seg for første gang. Pina som ligger like ved Litza, er en typisk elv på Kola der store digre steiner lager perfekte plasser for ørreten. Jeg oppdaget fort at fisken her i elven sto forran steinene og ikke bak som jeg hadde trodd tidligere. Det var morro å prøve seg forran hver stein og bare la vårflueimmitasjonen som var Streaking Caddis, stripe helt inntil steinen og vente på fisken skulle ta den. "Head and Tail" vak var det vi hadde sett på filmene fra Kola og slik var det også nå når fluene mine ble tatt. En ubeskrivelig opplevelse å se disse store fiskene bestemt ta vårfluen. Svein var også godt igang. Når fisk på 1,5 - 2 kg tar fluen, er det morro med fluestenger som virkelig jobber. Vi fikk alle våre første fisker og alle var vel fornøyde med starten på dette eventyret vi hadde ventet i mer enn to år. Etter å ha gått langs elvene må jeg bare oppfordre alle som ikke tror det går å holde naturen fri for søppel og avfall, å ta turen inn å se. Det fantes overhode ikke noe søppel etter mennesker her inne! Måtte man gjøre fra seg, var en skuffe redskapen! Grav et hull, skit og grav så igjen! Leste i en artikkel at det blir fraktet ca 2 tonn med søppel ut fra Hardangervidden nasjonalpark hvert år! En skamm! Av alle ting som kunne skje, gikk det hull i neoprensokken på vadebuksen min. Jeg forsøkte med UV-lim og etterpå med en lapp, men dette holdt ikke. En veldig stor takk til dem som driver dette prosjektet og som fikk sendt ut en vadebukse til lån da vi forflyttet oss! Svein hadde ikke fått de store ørretene ennå, men på vei tilbake mot camp´n, ville han prøve et lite strekk han hadde sett for seg. Morro for han, for her smalt det på en vakker ørret på 2,4 kg. Det er veldig spennende å hove slike store fisker. Det krever litt planlegging for hvordan man skal hove den. Et par runder og vipps så har man fått sin største ørret på bilde. Vi var kommet halv-veis på vår ferd her inne på Kola, og tiden for flytting var kommet. At disse store helikopterene er flyvedyktig var en ting, men da de kom flyvende over hodene våres og landet bare én meter fra beina våres, ble det grunn til litt tanker og meninger. Helikopterene var DIGRE, men selv det gikk også bra. Vi var nå fløyet lengre vest og hadde landet på en plass som het Wulf´s Lear. Hvem den er oppkalt etter, vet jeg ikke, men mulig etter Peter Wulf som er en Svenske som har vært inne på kola ca.15 ganger. Her var det et anneledes landskap enn ved Pina. Fuktig, myrete og mer veggitasjon langs elven, noe som også førte til mer insektsliv. Vi ble mer kjent med mygg og knott, men ikke mer enn at det var til å kose seg med! Vi ble fortalt at fiskene i Kharlovka skulle være større enn de vi hadde fått i Pina. Dette besvisste Ole Petter etter noen få minutter og landet en ørret på 3,7 kg. At han hadde en form for dans der han hovet opp fisken, kan jeg forstå! Altsa første fisk i Pina var 4,05 kg og den første ved Wulf´s Lear ble 3,7 kg. Snakk om å legge listen klar for oss andre da! Dybden i elvene på Kola varierer veldig og der er ikke bare å satse på å vade over, selv om Osmund forsøkte dette ved flere annledninger! Dette resulterte i våte klær under vadebuksen. Med inn på Kola hadde vi også en oppblåsbar gummibåt for å komme oss over på den andre siden av elven. Denne ble vel benyttet av oss alle! Wulf´Lear ligger lengre ned i vassdraget Kharlovka og en av de mer kjente plassene i vassdraget heter Big Trout og er velkjent for sine store fisker. Vi bestemte oss for å ta gåturen ditt opp, noe vi beregnet til ca én time gåtur. Etter 45 minutter var vi noe i tvil om hvor dette var. Vi så mange vann rundt i det området der vi mente Big Trout var, og hadde alle våres mening om retningen. Ressultatet ble at vi avbrøt denne turen, ettersom vi var her for å fiske og ikke å gå, dessuten var dette også den varmeste dagen her inne. Ole Petter og Osmund med to vakre ørret tatt i utoset av et vann der de ble guidet av kokken Andrej. Espen, Svein og meg forsøkte også dette brekket og elvstrekningen senere på ettermiddagen, men kjølig vind og lite insekter gav oss ikke det helt store. Derrimot hadde Ole Petter og Osmund truffet skikkelig med vårfluer og vakende ørret. Jeg tør å påstå at gjennomsnitt kondisjonen for ørreten på Kola er ca 1,4-1,5. En vakker ørret som ble offer for litt fotografering. Det er ikke noe å klage på kondisjonen på fiskene. Jeg endte opp med 14 ørret over 1 kg og hadde mange gode opplevelser her på Kola. Den største jeg fikk var 2,7 kg, som for alltid kommer til å være det uoppnåelige, tror jeg! 3,8 kg, 4,05 kg og 4,5 kg Totalt fikk vi fem som var sammen om denne turen, 48 ørret over 1 kg. Ole Petter var den som fikk den største. Den fikk han sent på kvelden og veiet 4,5 kg. Hverken Osmund eller Ole Petter hadde med seg fotoapperat denne kvelden, noe som for Ole Petter antagelig er "litt" dumt. Espen var den eneste som har dokumentert ei gjedde på 1,5 kg her inne og er i motsettning sikkert glad for at det ikke finnes bilde av dem sammen. For gjedde var det i vannene og det var til glede for kokken som fisket denne for å tørke dem til senere. Dette var for meg som fluefisker en enorm stor drøm som gikk i oppfyllelse! En tur som alltid kommer til å være i fremste rekke når man en sen lørdags kveld skal fortelle alle andre om hvor stor fisk det var på Kola. Bildet til venstre er fra vi skulle fraktes fra Pina til Wulf´s Lear. Fra venstre: Kokken Andrej, Osmund, Svein, Espen, Ole Petter og meg selv. (Nå er det bare å begynne å spare på nytt) Rynda Camp 17 august 2008: Espen, Svein, Ole Petter, Heiko og Osmund

Takker og bukker så masse for tilbakemeldingene Jaggu har jeg lengtet etter denne turen og nå er den over, men tror jeg bare MÅ til slike type områder én gang til. Kansje ikke Russland, men det finnes jo sykt bra steder her i norge også. Hadde vært moro å vært med og bare knipset bilder også! Ble en drakamp mellom å ta bilder og fiske.....ikke bra! Hørte lyden av "flapprende" helikopterblader akkurat og fikk en skikkelig flashback...hmmm.....

Hei og hå, kanonfilming og ja kjenner meg igjen Spørsmålet mitt er: Bålet deres? Ble det fyret mellom Wulf´s Lear og Big Trout, ved en av side elvene?? Var lite vakkert og komme til URØRT natur og finne bålplass når det ellers IKKE er så mye som senestomper å finne...

Min skildring av turen til Kola uke 34 http://keikon.com/Kola.htm