Rosinkongen

Hehe, det stemmer nok det ja, Frode

Jøsses, det var virkelig et prakteksemplar av en sjøørret! Gratulerer til den heldige fisker!

Gratulerer Amund! Det ante meg nesten at den snart ville komme, hehe Det var en skikkelig fin fisk!

Drar på årets femte tur på sørlandet i morgen. Ingen nåde, nå er det hardkjør!

Hehe, takk for det Amund! Ble litt skuffa over at vi ikke traff helt med ørretfisket, men til gjengjeld fikk vi et forrykende laksefiske hvor jeg tok 18 laks på 20 timer, og samtlige på tørt Dritmoro rett og slett Skal skrive om ''tørrfluelaksen'' i del 3 av rapporten.

Synd det Amund, du tar den nok neste gang!

Del 2 er ute: http://vkflyfishing.wordpress.com/2011/07/23/finnmark-2011/ Noen bilder: [attachimg=1] [attachimg=3] [attachimg=2] [attachimg=4]

Del 2 er ute: http://vkflyfishing.wordpress.com/2011/07/23/finnmark-2011/

Fortsettelse: Dag 2: (9.juli) Neste morgen våknet jeg kliss våt. Det var så varmt at svetten rant. Garantert over 30 grader. Var det virkelig mulig? Jeg som trodde at man bare hadde slike temperaturer i tropene. På grunn av all svetten kunne jeg nærmest skli ut av teltet som en sel på et svaberg. Jeg måtte kjøle meg ned. Store mengder vann gikk ned på høykant, og det hjalp. Min far tok sjansen på å bli spist av mygg for å få lagt seg i elva. [attachimg=1] Etter å ha fått kjølt seg ned dro vi oppstrøms teltleiren. Vi gikk en snau kilometer før vi fant en lovende plass. Plassen bestod av et nydelig lite brekk ut av ei langstille og videre ned i en fin kulp nedenfor som ble brutt av et til fint brekk. Her måtte det da stå stor fisk. Uheldigvis for meg var det min far som trakk det lengste strået i ”saks,stein,papir” kampen og fikk fiske av denne plassen. I enden av fortommen satt en passe stor caddis. Det første kastet gikk. Ingen verdens ting viste interesse for flua, heller ikke på de neste fire kastene. Da tok han et skritt lenger ned og la ut et nytt kast, varmen trykket og svetten rant, to sekunder og bang! En pen fisk slo eksplosivt på flua, men tok den ikke ordentlig. Min far ventet litt med å legge ut et nytt kast for at fisken skulle få roet seg litt, nå visste han jo hvor den stod. Et nytt kast gled utover den rolige elva, ikke før flua rakk å lande var fisken oppe og tok flua knallhardt! Tilslaget kommer og fisken krokes, men bare for noen få sekunder… Mulighetene var enda mange, bare en liten del av brekket var fisket over. Nok en gang la han ut et nytt kast, denne gangen litt lengre ned. Pappa var i full konsentrasjon, og brydde seg stort lite om myggen i motsetning til meg som nærmest sloss med myggen selv om jeg hadde badet kroppen i myggmiddel. Ikke mange sekunder etter at flua lander viser en fisk interesse for flua. Hele tre ganger prøver den å ta flua og det på samme flytet, men bommer alle gangene. Var det virkelig mulig? Nytt kast, samme sted. Fisken steg og tok flua, men nå satt den! Etterhvert begynte fisken å bli sliten. Til vår store overraskelse var det faktisk en harr som hadde tatt flua. Fisken veide 800g og ble satt ut. Det var ny pers på harr for min far! Vi fisket også litt i langstilla, men uten noe som helst resultat. Da gikk vi ned i kulpen hvor jeg tok et par ørreter (ikke store), men ikke noe mer enn det. Jeg følte at det bare ble varmere og varmere. Simms G3 buksa som har 5 lag Goretex fra skrittet og ned ble i varmeste laget. For å være helt ærlig ble rett og slett alt for varmt! Vi kunne se varmebølgene gli over vidda. Min far og jeg dro etterhvert ned til leiren igjen for å få litt mat i kroppen. Etter et herlig måltid bestående av brødskiver med nugatti og enda mer sjokolade (stratos) pluss mye drikke dro vi gode og mette nedstrøms. Nå skulle vi ha ei skikkelig fiskeøkt bestemte vi oss for. Etter å ha fisket lenge hvor største fisk var en sprek ørret på 600g så jeg plutselig en betydelig større ørret vake et lite stykke nedstrøms. Denne var stor, over kiloen hvertfall. Den vaket i head & tail stil og viftet skikkelig med halefinna. Rolige og elgante vak. Jeg ble stående å beundre fisken et lite øyeblikk, og prøvde deretter å se hva den tok og om den stod på samme flekken hele tiden eller svømte rundt i elva på matsøk. Det klekket både døgnfluer, vårfluer og mygg. ”Hmm, dette kunne bli en hard nøtt”, tenkte jeg. Fisken stod innunder noen vierkratt som hang utover elva. Var det mulig å få flua under der? Joda, hvis du kastet fire meter oppstrøms fisken var det mulig, men da kunne flua bli hengende igjen i bakevja og stripe… En snau meter lengre ned for den store fisken, stod en mindre fisk jeg anslo til å være ca 750g. Jeg kunne skimte fiskene på bunnen i den glassklare elva. De vaket jevnt og trutt begge to. [attachimg=2] Etterhvert fant jeg ut av at jeg kanskje burde prøve å fiske på den store fisken. Jeg snek meg mot fisken helt til jeg satt 15 meter unna den, nærmere enn det turte jeg ikke gå. Da kunne alt gå rett i dass. Jeg startet med en døgnflueklekker i # 12. Ingen respons fra fiskens side. Etter noen resultatløse kast byttet jeg til en dun i samme størrelse. Heller ingen respons, ikke en gang inspisering av flua. Da falt valget på en spent spinner i # 13, men ikke en gang det lurte fisken. Jeg gav fisken en pause og studerte vaket. Hva tok den? Døgnfluer var jeg ganske sikker på at det ikke var. Skulle jeg prøve vårflue? Valget fallt på en Snowshoe Caddis i # 11. Lina gled ut gjennom stangringene og flua landet 3-4 m oppstrøms fisken. Sekundene det tok flua å nå fisken virket som en evighet. Spørsmålene surret i hodet mitt. Ville den ta flua mi? Var det rett størrelse? Var det i det hele tatt rett flue? Idet flua nærmet seg fisken så jeg fisken stige fra bunnen. Jeg trodde den var på vei for å ta flua mi, men neida. Den bare hang under flua og inspiserte. Jeg gav fisken en liten pause og la på ny ut et nytt kast. Konsentrasjonen var på topp, og hver eneste celle i kroppen var skjerpet, virket det som hvertfall. Nok en gang fisken steg idet flua passerte, men den tok en flua av ekte vare. Dette var nok en gammel fisk. Og den blir ikke så gammel uten grunn, det var nok en luring. Jeg turte ikke løfte flua like tidlig som jeg hadde gjort på de andre kastene for å unngå at fisken bak skulle ta flua, for da kunne den store fisken bli skremt nå som den var så høyt oppe i vannlagene. Det førte til at fisken bak som ikke var like lur som den store fisken, uten å nøle, tok flua. Litt bittert, men kan ikke klage. Fisken var sprek og gav en morsom kamp med både små utras og spektakulære hopp. Den ble veid til 800g og ble satt pent ut igjen. Bilde på lang avstand: [attachimg=3] Etterhvert kjente jeg at teltet begynte å kalle, det var på tide å komme seg i seng (i dette tilfellet liggeunderlag). Dag 3: (10. juli) Det første jeg la merke til var varmen, enda mer intens enn dagen før. Det var rett og slett forferdelig. På ny skled jeg som en sel ut av teltet og min far la seg i elva. Etterhvert skled jeg også ned i vaderne og fikk meg noe mat. Jeg trivdes best under presenningen i denne varmen. [attachimg=4] Vi måtte jo fiske i dag. Det var jo derfor vi hadde dratt hit, så etter noen timer med sløving i varmen gikk turen opptrøms. Første stopp var det brekket hvor min far hadde mistet en pen fisk dagen før. Nok en gang la han ut et kast på samme plass som i går og på første kastet skjer det. Fisken tar flua og kampen er i gang. Jeg kommer stormende til for å filme sekvensen. Fisken er ingen kjempe, men en ørret på 800g er overhodet ikke å forakte. Uheldigvis satt kroken dypt og fisken måtte ufrivillig bli med tilbake på middag. Vi fikk oss noen mindre fisk hver, men det var egentlig alt. Det var ikke dette vi hadde sett for oss. Været virket supert, kanskje litt vel varmt, men det klekket jo. Storfisken burde jo ha vist seg i større antall. Konspirasjonene var mange. Var stedet ødelagt? Var storfisken borte? Var vi for tidlig på sesongen? På kvelden bestemte vi oss for å ta turen nedstrøms. Der traff vi noen fra Vadsø. Jeg prøvde litt etter laksen før vi snakket litt med dem. De klagde over at det var mye mygg og lite fisk. Når en finnmarking klager over mygg og lite fisk, synes jeg faktisk en sørlending også burde kunne det. kUn et par småørreter opp mot 400 g ble landet. Dag 4: (11. juli) Dagen etter bestemte vi oss for å dra ut til sivilisasjonen igjen. Vi hadde mange andre steder å bruke tiden på hvor det faktisk gikk stor fisk. Pakkingen av telt og sekker ble et kappløp med tiden og været. I sør kunne vi se tordenværet herje. Det var på vei mot oss. Vi rakk akkurat pakke leiren før været kom. På 20 minutter gikk det fra å være strålende sol og 30 grader vindstille til 8 grader, pøsregn, nesten storm og tordenvær. Da var det like greit å komme seg vekk herfra. [attachimg=5] Turen gikk nordover mot et ørretvann. Værmeldinga sa tåke og drittvær, men vannet er ikke stort så i værste fall var det jo mulig å slenge på en streamer. Etter noen timer i bilen, kom vi til vannet. Tjukk tåke omfavnet fjellet. Fisken vaket utrolignok. En merkelig trollsk stemning oppstod. Jeg visste fra tidligere turer hvor fisken gikk. Her var det mulig for fisk opp mot 3,5 – 4 kg, for den hadde vi sett. Før jeg rakk å forstå noe hadde min far landet vannets garantert minste fisk. En smellfeit 400 g ørret som gav en kul kamp. Jeg snek meg rundt i den ene enden av vannet hvor jeg visste at det gikk stor fisk. Kastet gikk ut mot kanten hvor den patruljerte. Flua føk ut i tåkehavet. Litt striping og en diger fisk stikker hodet opp av vannet, helt rolig, uten å lage en eneste bølge, tok den flua. Skikkelig ”haisommerfølelse”. Jeg kjenner fisken i to-tre sekunder før den glipper. Søren ta! Det var en stor fisk! Vi gav oss med det og tok turen ned i teltet for litt søvn. Dag 5: (12. juli) Ny dag nye muligheter. På ny tok vi turen til hemligvannet. Jeg småløp mot vannet, med hendelsen fra gårdsdagen friskt i minne. Det var ikke bare å hente fisk i dette vannet. Den er utrolig lettskremt. Jeg satte meg på en høyde og speidet utover vannet. Var det noe fisk å se? Plutselig ser jeg et vak, så et til. De kom mot meg. Synet som jeg etterhvert fikk se vil jeg antakelig aldri glemme. Hele syv fisk mellom 1,5 og 3,5 kg kom svømmende i stim. Lenger ut kunne jeg skimte enda noen fisk som svømte. Jeg kjente det krible i kastehånda, men jeg måtte først se hvor disse fiskene svømte. Etter en liten stund prøvde jeg å fiske litt. Min far stod på høyden og så ut i vannet. Jeg la ut et kast langs land. En caddis var det som satt ytterst på fortommen. Jeg begynte å stripe den forsiktig inn. Plutselig ser jeg min far peke mot flua og humre litt for seg selv. ”Hva?” sier jeg. ”Nei, det var bare det at en fisk på mellom 3 og 3,5 kg skar inn etter flua di, men sannsynligvis så deg”, svarte han. Var det virkelig mulig? Kunne den ha sett meg fra 20 meters avstand? Vannet var jo glassklart, men jeg mente at jeg hadde gjemt meg godt nok, men det var tydeligvis ikke nok. Den hadde antakelig sett meg opp mot himmelen. Et slag på flua var alt jeg hadde den dagen. Senere på kvelden skulle vi prøve litt sjørøyefiske i den elva hvor vi hadde hatt fantastisk sjørøyefiske i 2009. Vi fisket og fisket, men ikke noe annet enn en og annen laks var å se. Hvor var det blitt av sjørøya? Vi dro derfor til ei relativt god lakseelv og startet fisket der samme kveld.. Forsettelse følger i del 2 … (og den kommer i morgen tenker jeg)

Finnmark 2011 Da var jeg kommet tilbake etter en to ukers lang tur i fiskeparadiset finnmark. Vi har vært gjennom både gode og fæle stunder, men helt til slutt viste finnmark seg fra sin beste side. Del 1/3 Dag 1: (8. juli) Taxi’en kom som bestilt, kl 06.00, og kjørte oss til flyplassen. Noen gjesp senere stod vi på flyplassen. Værmeldingen for området vi skulle fiske i var ikke spesielt oppmuntrende, for med 7-9 grader er ikke det helt store fisket å forvente. Var det virkelig dette vi ville? Vi tok fly fra Kjevik via Gardermoen og videre til siste stopp, Kirkenes. I Kirkenes ventet leiebilen fra firmaet ”Rent A Wreck”, ikke noen spesielt pen bil, men så lenge den gikk fremover og bakover var det godt nok. Vi fikk skranglet oss over Tana bru og videre før vi ankom stedet hvor vi skulle parkere vraket. [attachimg=1] Vi hadde bestemt oss for å fiske ørret de første seks dagene av finnmarksoppholdet, og turen gikk derfor til ei ørretelv. Tøffe som vi er la vi i vei innover på vidda. Regnet stormet mot oss og myggen var innpåsliten. Stien opp langs elva var godt gjemt og vi brukte laaang tid på å finne den, men når vi først fant den, ja da gikk det unna. Fulle av mot og forventninger vandret vi på vidda. På grunn av mye surring i begynnelsen tok det oss 3 1/2 t – 4 t å tilbakelegge 15 km innover vidda. ”Jeg fant, jeg fant”, sa jeg til min far. ”Hva da?” svarte han. ”Et reinsgevir” svarte jeg. [attachimg=2] Etter en lang kamp med myggen og været nærmet vi oss teltplassen, og til vår store overraskelse bedret været seg betraktelig. Forventningene steg da vi endelig ankom stedet vi hadde sett oss ut, elva så jo nydelig ut! Fisken vaket, men kun en av de femti første fiskene vi så, kunne ha vært over kiloen. Hadde vi blitt lurt? Nei, det kunne vi ikke ha blitt. Det er jo andre folk som drar inn hit år etter år for å fiske pen ørret. [attachimg=3] [attachimg=4] Det var utrolig deilig å kunne slippe sekken. Vi kunne kjenne varmen på kroppen, det var faktisk ganske varmt. Ville vi klare natta i teltet? Vel det gjenstod å se, men først skulle vi ha ei lita fiskeøkt. [attachimg=5] Jeg snek meg ned i kulpen nedenfor teltet hvor jeg hadde sett et par pene halefinner vifte i sommervarmen. Det klekket vårfluer og enkelte døgnfluer. Jeg startet med en vårfluepuppe og fikk noen ørreter på den før jeg byttet til en voksen caddis. Jeg vadet meg uhyre forsiktig ut på en stein litt lengre ut i elva, her gjaldt indianerfisket! Jeg hadde sett meg ut en fisk som stod på brekket og den så relativt pen ut. Første kastet gikk ut over brekket og lina landet silkemykt på den blanke elva. Flua nærmet seg stedet jeg hadde sett fisken vake. Rett før flua fløt over stedet fisken sannsynligvis fortsatt stod, stripet jeg flua litt, og det gav reaksjon der nede i dypet. Fisken kom opp, rullet rolig over flua i ”head & tail” stil. Jeg strammet opp og kampen var i gang. Fisken var overraskende sprek, og det gav meg en liten mistanke, kunne det være en laks? Joda, i det glassklare vannet kunne jeg skimte en sølvfarget fisk som blinket der nede langs bunnen. Etter en morsom kamp på den myke #5 stanga, gled laksen inn i håven. Vekta stoppet på 800g, ingen kjempe, men moro var det! Fiskeøkta resulterte i et par små ørreter opp til 500g og en laks på 800g som tok en stripende caddis på et brekk. Etterhvert som søvnigheten seg over meg, bestemte jeg meg for at det var på tide å snike seg ned i soveposen. Fortsettelse kommer.

Her vil jeg legge inn rapport med bilder og litt video, fra min finnmarkstur som nettopp er gjennomført.

Årets finnmarkstur er unnagjort. Rapport er skrevet og del 1 av 3 ligger ute: http://vkflyfishing.wordpress.com/2011/07/23/finnmark-2011-del-1/

Gratulerer Vebjørn! Tenker du hadde en flott tur Røye er tøft!

Grattis Kenneth! I morgen kommer det enorme mengder regn. Hele 50-60 mm faktisk. Jeg kom nettopp hjem fra en to ukers i finnmark. Mye fisk, og et fantastisk tørrfluefiske på laks! Må ha en liten pause før jeg spretter ut i elva igjen her i sør. Er skikkelig gira nå

Gjerne det Kenneth! Morten: Smålaksinnsiget i Otra pleier å sette fart i uke 29. Da vil hvertfall jeg bruke litt tid der

Gratulerer Kenneth! Tørken min har vart altfor lenge. Jeg synes jeg fortjener en laks nå. Har ikke telling på hvor mange timer jeg har tilbrakt i elva uten resultat, men når en laks først tar flua, helt uforventet, da er motivasjonen på topp igjen. Det er hogget og kampen som driver meg Jeg har fått laks til å ta flua, men det har enda ikke gått min retning. Jeg er i Trondheim, uten fluestang vel å merke. Abstinensene er fryktelig store nå. Skal se om jeg finner et billig fluesett i morra. Hvis jeg finner, blir det tur i Vigda

Takk for kommentarene! Ble litt usikker på om jeg burde sette ut fiskene der og da fordi det var ganske varmt vann. Jeg kjørte fisken knallhardt, håvet den så raskt anledningen var der og satset på at den ville overleve.

En kamerat og jeg var ute i kveld. Det ble 13 sjøørreter, hvor den største var på 1,6kg. Fem fisk på +/- kiloen, resten lå rundt 3-4hg, men du å spreke selv de småtassene var! Alle fiskene var i topp kondisjon. Vi startet med småfisk, men etterhvert kom de større. Microreker var det som funka. Noen bilder: [attachimg=1] [attachimg=2] [attachimg=3] [attachimg=4] [attachimg=5] [attachimg=6] En veldig fin tur!

Jeg har en lett tohånds liggende, men den var ikke med på denne turen. Var egentlig på tur etter sjøørreten i sjøen, men da jeg så at det var mye laks i elva ble jeg fristet til å fiske laks Da ble jeg nødt til å ha det jeg hadde for hendene. Den blir nok med på neste tur!

Da var årets fjerde laksetur unnagjort. Rapport her: http://vkflyfishing.wordpress.com/2011/06/26/hva-har-jeg-gjort-galt-for-a-fortjene-dette/

Takk for det Charles! Slik gikk det: I dag har jeg fisket laks. For to dager siden tok jeg turen til en av sørlandselvene. Jeg hadde ikke vært der på to år. Synet som møtte meg da jeg ankom favorittkulpen var mengder med laks. Kan ikke huske å ha sett så mye laks tidligere. Kongen/dronningen i kulpen anslo vi til å være rundt 10 kg. Jeg begynte å kjenne det krible i høyrearmen, jeg bare måtte fiske. Dagen etter bar det ut for å prøve å fange denne store laksen. Fiskekort ble kjøpt og vips, så stod jeg i elva. Mye fisk var oppe og hoppet. Forventningene var skyhøye. 10kg’sn stod fortsatt på samme flekken. Flere mellomlakser hadde stilt seg på brekket. Dette kunne jo ikke gå galt tenkte jeg, men det gikk som det pleier å gå når man har skyhøye forventninger – INGEN FISK. Ok da, en liten sjøørret ble det, men ingen laks.Da dro jeg litt lengre opp i elva for å teste lykken der. Partiet er veldig grunt, men med enkelte store steiner og dyprenner/høler. Det var disse plassene jeg skulle fiske av. Etter null respons i første renen gikk jeg til nummer to. På det første kastet kjenner jeg noe som er borti flua. Nervene er i fullspenn og konsentrasjonen på topp. Et nytt kast. Bang! Fisken tok uten å nøle, men etter få sekunder slipper fisken unna. Bittert. Fisken var ikke spesielt stor, men det var fisk! Jeg kjente null fisk resten av dagen. Morgenen etter ( i dag) dro jeg ut på ny. 10kg’s laksen stod fortsatt på akkurat samme stedet, og det var enda mye annen laks i kulpen også. Jeg prøvde meg uten resultat. I en og en halv time stod jeg der uten at noe skjedde. Da byttet jeg flue. Jeg la flua rett foran kjeften på 10kg’s laksen og den gjorde en brå beveglese mot flua åpnet munnen forsiktig, men stoppet rett bak flua. Fem sekunder senere slapp den seg litt lengre bak på brekket. Jeg byttet til synk for å få flua ned til fisken. Etter ti kast kastet jeg enda litt lengre opp i elva for å få flua enda dypere. Da flua var fem meter fra fisken løtfet jeg stangtuppen for å sette fart på flua. Det var da det skjedde. En av de andre laksene steg opp fra dypet og tok flua brutalt! Jeg løftet stanga og kampen var i gang. Fisken var stor. Jeg hadde ikke sjanse til å kontrollere den. #7 stanga så ut som spaghetti. Den raste først oppover og stoppet. Jeg så for meg fisken i mine hender, applaus og trofébilder av laksen. Da ombestemte laksen seg, den ville ned stryket. Snella hylte imens fisken var på vei mot brekket, men der måtte den ikke utfor. Tung og sterk fisk og sterk strøm kombinert med en fisker som holder fisken igjen det han kan, går sjelden bra, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg presset den det jeg kunne. Fisken la seg med breisida på strømmen og det sa swjopp. “”$&&%#”&#/8??!!#%$ lød det fra munnen min. Tipper fisken var 8 kg. Så J$%&! bittert. Min bestefar filmet siste del av hendelsen. Skal gjøre det jeg kan for å få den ut på nettet. http://vkflyfishing.wordpress.com/2011/06/26/hva-har-jeg-gjort-galt-for-a-fortjene-dette/

Tok åtte sjøørreter i går og en i dag tidlig. Største fisk på ca 800g. Alle ble satt forsiktig tilbake. En kamerat av meg tok en på 1,3kg. Legger med noen bilder fra turer de siste dagene: [attachimg=1] Mista denne rett etter å ha tatt bildet. Ganske bittert siden den var ganske så pen, tipper ca 2-2,5kg. [attachimg=2] [attachimg=3] [attachimg=4]

Rn veldig liten tur i kveld resulterte i to sjøørreter og to lyr. Største sø på 1,1 kg. Bilde kommer når jeg er i nærheten av data.

Stod å så på en laks på 10 kg + i lygna i stad. Helt syk fisk. skal etter planen prø ve på den i morra.

Her hvor jeg er nå (lyngdal) er fisket etter de store defi stonitivt best på kvelden. Dessverre blåste kvelden i kveld bort.