Gå til innhold

Mr. Bean

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    266
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Innlegg skrevet av Mr. Bean

  1. Min beste antakelse er at lekkasjen først kommer i overgangen mellom føttene og mansjetten til buksa... (ellers så er jo det utvendige designet en av de bedre kopiene i markedet) Buksen leveres jo i opptil flere størrelser og selgeren skryter på seg "utrolige" egenskaper hva gjelder slitestyrke, pustende egenskaper og tetthet.

    Hvorfor ikke spørre Taimen direkte om disse egenskapene.

  2. Kjenner ikke til stangen, så responsen blir på generelt grunnlag. Men aller først. Skriver du at du ønsker en WF line fordi du utelukkende skal kaste over hodet, eller utelater du muligheten for å spey kaste? Både Rio og SA har WF liner til formålet. Og skal du bare ha én, så velg en flytende line med intermediate front. Eventuelt hel klar intermediate line. En spey line for enhånds er jo også spennende og utrolig lettvint å fiske med bare du finner riktig vekt for stangen din. 

  3. Tja, tenker dette er risikosport på høyt nivå. En ting er hvilken kontroll og oversikt du selv fører med materialet du har kjøpt, en helt annen ting er forhandleren. Vet bare om én eneste forhandler jeg kan stole 100% på når det kommer til riktig oppbevaring av materialet og som ikke omsetter gammelt ræl. Kjenner du virkelig din leverandør av fortomsmateriale?

    • Lik 1
  4. Syntes det er et godt og filosofisk spørsmål egentlig. Hvorfor lager "alle" stengene sine i 9 ft som "standard"? Aner ikke. Men har like gjerne 8 komma flere varianter i 4 og 5 stenger og kanskje bare én nier. Registrerer at i f.eks Scott sin G-serie, så var nok de kortere stengene i f.eks #4 å foretrekke fremfor den på 9 ft. 

    Har forøvrig mang en gang filosofert over at et lett stang i klasse fire eller fem på 10 ft måtte ha vært digg når man sitter i hoftesjarken og plasker rundt. Noen tanker om dette? 

  5. 5 timer siden, André_Brµn skrev:

    Nå vet ikke jeg hva/hvem du snakker om, MrBean, men jeg husker Göran Andersson var tre måneder i strekk på fabrikken for å utvikle en ny stang. Daglige justeringer. Sånn koster. Utvikling koster. Men klart, dette blir noe annet enn å velge komponenter og få tilsendt prøver. 

    Det spiller egentlig ingen rolle hvilken produsent det her er snakk om (det er metodikken jeg beskriver). Men du bidrar i hvert fall til å oppklare én aktør som gjør nettopp det jeg beskriver. Det ligger ingen utvikling i å tilbringe noen timer på et fly for så å være tilstede på en fabrikk over tid. Dette kan i beste fall forstås som en tilpassing. Utvikling er noe helt annet.

    • Lik 1
  6. 6 timer siden, André_Brµn skrev:

    Det du sier, forutsetter at merket ikke har noen stolthet i det de gjør, og bare kopierer for å tjene mest mulig.

    Mange repspekterte merkenavn i dag, gjør ting på sin måte, og tar konstnadene med det. Reiser langt for å utvikle på fabrikk, bruker mye penger på det. Enig? 

    Jeg skal ikke svare for andre, men kommer allikevel med noen betraktninger. Det enkleste er å se på markedet for fluestenger. Også her er det svært få som egentlig utvikler produktene selv. Kostnadene forbundet med investering i utstyr som mandreller, ovner, lakkerings- og monteringsstasjoner osv. er en ting. Kunnskapen om materialvalg og kombinasjon av disse gir konkurransefortrinn, i hvert fall det året produktet ble lansert og kanskje det påfølgende året. Det er også her stoltheten til produsenten ligger (i hvert fall hos de som tenker som jeg).

    Når merkevarehavere som hverken eier slikt utstyr eller besitter denne kompetansen skal fremstille egne produkter, ligger det ingen som helst utvikling bak dette. Man kan ha noen tanker om hvilke egenskaper produktet skal ha. Hvordan det skal se ut og kanskje har man til og med en stang utviklet og produsert hos en kjent aktør som nettopp fyller dette behovet. Det ligger ingen verdi i en slik tilnærming. Heller ingen ære hos produsenten i f.eks Korea som kopierer et produkt fra Sage eller Scott. (Selv om jeg skal være tilbørlig til å erkjenne at det må ligge litt spenning i å klare å knekke koden for å kopiere egenskapene som skapte akkurat den aksjonen osv).

    Det er svært mange eksempler på slike tilnærmelser og det er ikke for ingen ting at nettopp en av de aller største fabrikkene i Korea har et arsenal av stenger fra kjente produsenter stående. 

    Så svaret mitt André, er at det ligger ingen respekt i å ta med seg et knippe stenger til Korea (eller for den saks skyld et annet sted), Peke på komponentene du ønsker. Prøvekaste varene for å sjekke at egenskapene du ønsker stemmer og så reise hjem. Reisekostnadene er riktig nok som de er og kostprisen for å komme frem til produktet er også slik de er. Men utvikling og respekt? Ikke i det hele tatt!!  

    • Lik 1
  7. 2 timer siden, Knut Adolfsen skrev:

    Er vi bare dumme når vi betaler 600-900 for et snøre? Jeg mener ja men skjønner at noen mener at har man betalt 6000 for stanga og 3000 for snella ja så setter man ikke på et snøre til 100 kr selv om man ikke kaster lengre eller lettere med det til 900. 

    Jeg syntes du snur spørsmålet og problemstillingen litt på hodet. Det er ikke kastelengden du betaler for, men på samme måte som kostnaden for stang og snelle, altså selve produktet. 

    Produksjonsmetoden er i utgangspunktet så enkel at du kunne gjort det hjemme på kjøkkenet. Men investeringen i produksjonsutstyr for industrielt bruk, råvarer, lønnskostnader, lokaliteter og lønnskostnader gjør at prisen ser litt annerledes ut. Gitt at alt annet ellers var likt, så ville prisen for det samme produktet produsert i Kina og USA eller for den sakens skyld Norge vært forskjellig. Bare forskjellen i lønnskostnader gir et godt bilde på dette. Tar du med lokale nasjonale variasjoner i skatter og avgifter, råvarepris osv. vil dette også ha til dels stor innvirkning på prisen.

    Selv om "hvem som helst" kan lage en flueline, er det relativt få globale aktører. De største har betydelige innovasjonskostnader. Det koster faktisk penger å utvikle råvarer, komponenter og å fremstille produkter. (i motsetning til mange som velger å kjøpe og bruke det som finnes og/eller kopiere andre). Nyanser i sammensetningen av råvarer kan være avgjørende for din mer eller mindre subjektive opplevelse av en flueline sine egenskaper. Også valg av overflatebehandling.

    Som eksempel kan nevnes at både Rio og SA som de største aktørene i markedet også tilbyr setteproduksjon for andre merkevarer. Til og med du kan betale for å få produsert din egen lille hemmelighet. Men du får ikke tilgang til egenutviklet innovasjon som f.eks overflatebehandlingen de forbeholder egne produkter.

    Tidligere kunne du også kjøpe hylseløse liner fra Airflo som naturlig nok hadde en kostpris du neppe ville tro var mulig. Prisen er altså avhengig av underliggende faktorer og kort fortalt så får du det du betaler for. (Både liner produsert i Kina og i USA).

    Legger ved lenke til en liten snutt fra Rio som overfladisk forteller litt om deres produksjon. https://www.youtube.com/watch?v=QS_lGuy3tMA 

    • Lik 2
  8. Syntes ikke dette var noe dårlig forsøk i det hele tatt! Siden du allikevel spør ville jeg personlig ha valgt mindre størrelse på tinselet bak og ribbet kroppen med flatt tinsel/færre tørn (det magiske tallet er 5). Kanskje en smule kortere hale og fyldigere/lengre vinge.  

    • Lik 1
  9. 14 timer siden, Gaarder skrev:

    Jeg kom på denne saken her da jeg skulle til å smøre blå Swix på bindetråden i stad. ..Jeg har null peiling på dette, men tenkte jeg kunne hive den ut i gruppa og se om det var noen klokehoder som kunne gi meg et svar. Skismørning inneholder jo bl.a fluor. Det kan vel ikke være helt bra for en fisk som skal settes ut igjen?

    http://www.abcnyheter.no/livet/helse/2015/11/23/194884091/holmenkollen-er-full-av-giftstoffer

    Dette kunne du strengt tatt ha funnet ut selv ved å orientere deg om Swix sine produkter https://www.swix.no/

    Kortversjonen er at Blå Swix eller V30 som den nå heter ikke inneholder fluor. Racingvoksen VR30 inneholder derimot fluor. 

    • Lik 1
  10. 17 timer siden, Håvard Sveen skrev:

    Hva står 8/0, 10/0, 12/0 osv. for? Har dette noe med tykkelsen å gjøre?

     

     

     

    Denne nummereringen er bare et uttrykk i variasjon fra utganspunktet der man fra gammelt av hadde suturer (kirurgisk tråd) hvor str. 0 var minst og 1 var større. 2 var størrelsen ennå større og 3 var størst. (jadda det går videre oppover også).

    Så kom man til et punkt der det plutselig var mulig å produsere materiale tynnere enn 0, derav 1/0, 2/0 osv.

×
×
  • Opprett ny...