Kjetil_H

Takker for skryten Eros, godt å høre du ser den som lettdressa, jeg følte meg litt dum der jeg satt og la dubbing under quill'en for å feite den opp. I og med at det er såpass mye nytt av materialer for meg, og at det er lenge siden jeg har brukt de materialene jeg har erfaring med, er det typisk sånne ting som om halen vil holde flua oppe, om vingen blir for tung, om materialvalget er dårlig, etc jeg lurer på. Som sagt har jeg bundet en del i felten i år, ordna meg ei mobil stikke og et godt utvalg Fine&Dry dubbing, ved siden av fibetts, hackle og noe syntetmaterialer. Det jeg har bundet i år er da stort sett heldubba fluer, og om de ikke har hatt helt knall egenskaper har det bare vert å binde ei ny, ikke noe stress liksom. Men når jeg skal sitte å binde litt av disse igjennom vinteren (vi er tre karer som skal ha et romslig sett med i hvert fall Ephemerella aurivilii og ignita, Leptophlebia marginata og vespertina, den helt gule - sulphurella eller noe, et mylder av Baetis-varianter, pluss antakelig en del annet småsnask jeg ikke husker navn eller farge på) så er det litt viktig at fluene sitter som de skal på vannet også, derfor bisetningen om prøvekasting.. Hører at det høres skikkelig fjernt ut å prøvekaste ei fallskjermflue, men det er mer flyteegenskapene til grunnmønsteret jeg er ute etter å observere.

At ei eventuellt modifisert hale holder flua oppe ettersom den er litt baktung, at vingematerialer oppfører seg som de skal etc. Dumt å lage 200 fluer som har en idiotisk feil, og det er faktisk noe sånt som 8-9 år siden jeg bandt fluer sist. Edit: f.ex liker jeg så lite bust som mulig på fluene, men vil fortsatt at den skal ha gode flyteegenskaper. Denslags er greit å teste litt også med hensyn på den totale vekta av flua. Sorry hvis spørsmålet virker banalt, men har som sagt ei litt rusten bindehånd. Fluefiske er en "gammel hobby" jeg har plukket opp igjen denne sesongen. Sist jeg bandt fluer (før i år), såvidt jeg kan huske, var ikke materialer som CDC og fibetts tilgjengelig engang... Edit2: Er 28, og har vel knapt nok bundet siden 16-års-alderen, så det blir noe sånt som 12 år når jeg tenker etter. Tiden flyr. Kjetil

Jeg binder vanligvis fluene mine i felten, det gir en god fleksibilitet når det gjelder å matche størrelse og farge på insektene, men jeg må innrømme at disse fluene neppe vinner noen skjønnhetskonkurranse. Tenkte den kommende vinteren å ta saksa i en annen hånd og gjøre ei døgnflueserie av skikkelig kvalitet, både til megselv og til noen venner. Siden døgnfluene stort sett er ganske formlike, leter jeg etter et godt basismønster. Dette basismønsteret bør være gjennomtenkt ettersom et ganske stort antall fluer vil bindes over samme lest. Har sittet og lekt meg litt ved stikka og har kommet opp med et mønster jeg er ganske fornøyd med, men som kjent tenker flere hoder bedre enn ett, så jeg ber om konstruktiv feedback. Flua på bildet forestiller ei Ephemerella aurivillii som dun, og her følger en kjapp beskrivelse av mønsteret; tredelt hale av til sammen 6 fibetts, splittet ut med åttetallssurring. En liten dråpe lakk legges på hvert par, og de kombineres ved å dra dem sammen med fingrene. Halen skal holde bakkroppen oppe. Bakkroppen er en kalkunbiot surret over et syltynt dubbinglag lagt for å bygge opp litt volum. Vet glisne fluer ofte fisker best, men noe volum måtte til her følte jeg. Framkroppen er dubbing (all tørrfluedubbing jeg bruker er Fine & Dry fra Nordisk), vingen er Sparkle Yarn (også fra Nordisk) med en liten bunt mørk dun CDC. Tanken er at sparkle yarn står for glans og visuell indikator for fiskeren, mens CDC-bunten bidrar med åreliknende kontur i vingen, og bidrar til å skape en noe bedre vingesilhuett. En annen mulighet her er å mikse inn mørke fibre av antrongarn el.l. i vingen. Vet det er litt tidlig å starte vinteren, men jeg håper å få prøvekastet grunnmønsteret litt før isen kommer så jeg ser det oppfører seg som forventet på vannet. [attachthumb=1][attachthumb=2][attachthumb=3] PS: Beklager de mørke bildene, hadde litt dårlige lysforhold. Mønsteret burde likevel komme klart fram håper jeg. Så la gjerne kritikken hagle. Mønsteret er bundet med den hensikt å bli kritisert Kjetil edit: typo

Hmm, jeg trenger never, men har funnet ei sjappe som har både never (til fletting), polyurethan-lim, og "danish oil", m.a.o alt jeg trenger.. og de buntene er på 1kg så jeg har nok mere enn nok med en sånn bunt for min del. Kjetil

Av ren nysjerrighet, Vidar, I henhold til din filosofi om harmonisk tapering - hvordan ville du klassifisere Dickerson 7613 eller Garrison 209/209E? Stikker noen av disse seg ut - i dine øyne - som et bedre valg? Forøvrig høres True Arc veldig spennende ut, men jeg starter nok i første runde med en klassisk tapering. Kjetil

Setter skikkelig pris på at du tar deg tid til å kommentere valg av tapering, Vidar. Vet ikke helt hvordan jeg skal svare, men i korte trekk; ørretfiske, fisk fra 200g til 1500g hovedsaklig, fisker nesten alltid tørt og med mindre vulgataene klekker bruker jeg fluer i str 12-20. Elver og mindre skogsvann og fjellvann i all hovedsak, er lite glad i større vann så jeg prøver å unngå dem. Liker ikke å fiske i vind, men stanga må nødvendigvis kunne håndtere noe vind likevel - blir det for mye gidder jeg rett og slett ikke fiske. Får de fleste fiskene mine på relativt korte kast, si 5-10m, men igjen, vaker det lengre ute er det alltid en fordel å kunne håndtere en lengre snørebukt, men kan neppe se for meg behov særlig over 15-17m i mitt fiske. Jeg ser med andre ord etter ei allroundstang, ei stang jeg kan ha med på fjelltur eller i marka som eneste fiskestang, som kan håndtere alle "normale" forhold. Det er vel viktigere for meg at stanga ikke har spesielle svakheter enn at den skal brilljere på et bestemt område. Edit: 95% av tiden står jeg ikke ute i elva med vadere, dvs at jeg i større eller mindre grad blir begrenset av bakenforliggende vegetasjon når jeg kaster. Ikke fordi jeg ikke liker vadere, men fordi mine vanlige fiskeplasser er lite egnet for den type fiske - eller at jeg har bortprioritert vadere under oppakning av sekk. Kjetil

Har valgt å gå opp til 5wt, og da er det igrunnen Payne 101, Dickerson 7613, og Garrison 209(e) jeg har brukt mest tanketid på. Men det blir nok Payne 101. Tror det er vanskelig å tråkke helt feil med et sånt valg, litt viktig for meg å safe litt siden det blir første canestanga mi. Kjetil

Sigve, Hvaslags forarbeid la du ned i neveren før liming? Er dette "vårnever"? og skal du olje den? Leste artikkelen til Vidar om never.. La merke til at han brukte endestykker av tre i sin variant for å hindre oppflising i kantene. Begynner å tenke skikkelig seriøst på never til mitt eget stangprosjekt men i.o.m at det er senhøstes og vanskelig å få fin never av bjørka er det mulig jeg kjøper en neverbunt. Kjetil

Vil fungere for visuell analyse, dvs at du ser på reprise av kastene, og har du et høyhastighets kamera kan du se set i veeeeldig sakte film. Tenkte uansett jeg skulle nevne en sak som kansje er relevant; jeg har programmert og montert endel mikro-stabiliserings-systemer; disse baserer seg på akselerometre og gyroskoper i alle akser og kan enkelt "ta opp" kastebevegelsene dine for digital lagring og analyse. Men jeg må nok ha ihvertfall 2cm bredt kretskort for å lage en, så det lar seg vanskelig plassere flere steder på stanga, men én montert på f.eks snella kunne vert en idé om du skulle finne det interressant. Du vil ihvertfall kunne "ta opp" håndbevegelsen i kastet. Kjetil

Her henger jeg ikke helt med. Ka du utdype nærmere? Skal systemet settes opp som en differensiallikning vil stanga måtte beskrives med egenskapene den innehar, dvs masse, spenst, etc. Dette er parametre (konstanter), og eneste måte å finne gode parametre som beskriver ei bambusstang er målinger av denslags arbeid. En kan imidlertid gå utifra (går jeg utifra) at arbeidet hos en god stangbygger er relativt konsistent, dvs at hvis jeg ber deg lage to tupper til stanga mi, så vil de to tuppene ha relativt like egenskaper selv om de er lagd fra forskjellige bambusstykker. Derfor poengterte jeg at en eventuell matematisk modell vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid for i det hele tatt å finne parametertall som beskriver egenskapene til f.eks en hexagon massiv splitcane-stang. Det som gjør modellen vanskelig er imidlertid faktorer som luftmotstand på snørebukten, opphengsmetoden (hadde vert lettere med toppknytt snøre men virkeligheten er litt mere komplisert), friksjon mellom snøre og stangringer, etc etc. Det er en stor modell med mange vanskelige elementer. Kjetil

Nok romantikk i kunsten å lure fisken er det ikke? Mere enn nok rom for synsing der.. Men greit å få medseg vitenskapen der den kan hjelpe.. Jeg bruker f.eks reelle insekter som modell for tørrfluene mine, og prøver å sette meg litt inn i hva som klekker når etc, framfor å binde en Olsen på fortommen og blindfiske.. De klassiske tørrfluene er jo tross alt de mest klassiske, men det er vel rom for litt vitenskap også? Edit: dessuten, selv om du har en aldri så korrekt modell du baserer stangberegningene dine på, vil det fortsatt være forskjellige preferanser på hvilke stenger som foretrekkes avhengig av smak og kasteteknikk, og DET er ingen eksakt vitenskap. Edit2: En annen ting er bambussen.. Her må en gjøre et overslag over hvilke egenskaper stanga har for en gitt tykkelse, og det er jo opptil stangbyggerens håndtverk å gjøre det beste ut av bambusfibrene.. Overslaget vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid, ikke omvendt.. Kjetil

Tror jeg har bestemt meg for tapering. Litt utenom hva jeg opprinnelig tenkte meg, er jeg blitt veldig nysjerrig på en Payne 101 7’6’’ 5wt. Må jo starte et sted, og det føles som et ganske trygt valg som allround-stang. Har veldig veldig lyst på en 7’6’’ 4wt Payne 100 også, men er litt redd for å satse på den som første cane. Men det virker som ei morsom stang. Vi får se. Kjetil

Ble kansje litt uklart hva jeg mente i forrige post, poenget er at et fluestangkast er et dynamisk system som kan beskrives ved en differensiallikning.

En mulighet som krever relativt god innsikt i fysikken bak et kast men som vil kunne gi svært presise indikasjoner er å bygge en modell i MATLAB/Simulink. Kan selv ikke nok om mekanisk fysikk til uten videre å sette opp en modell for et kast (har fagfelt innen elektro/kyb så jeg måtte lest meg opp) men kan garantere at det lar seg gjøre. Den store fordelen her er at man kan starte med en forenklet modell, og videre utvide modellen etterhvert som man leser seg opp - helt til man mener en er i mål, og modellen kan verifiseres mot real-life erfaringer. Å bygge en korrekt modell her vil ta tid, vær sikker, men når modellen er på plass vil taperingen kunne gis som argumenter, så du vil bare trenge én modell. Mye slit for å bygge ei stang, men verdt å vurdere om du er stangbygger... Et alternativ til MATLAB kan også være NI LabView. Smak og behag, jeg liker MATLAB best. Kjetil

Har kikka litt på utvalget over taperinger, og ser at fyren har et bredt utvalg med designeringen SH, DB og FTS. Er dette hans egne taperinger? Noen som har noe bakgrunnsinfo om dem?

Sigve, Ikke egentlig helt sikker på hvordan tolke disse grafene (er ingeniør så det er ikke grafene i seg selv som er problemet), la meg oppsummere hvordan jeg forstår det så kan du rette opp eventuelle misforståelser. Hovedforskjellene mellom Payne 100 og Garrison 204e er ekstremalområdene, der p100 har en peak rett nedenfor spissen, og sterkt avtagende mot bunnen. I tillegg ser g204e jevnere ut, men det kan også skyldes måleutstyr eller filtrering/smoothing av g204e-målingene, alternativt målestøy/avlesninsstøy/avrunding på p100-målingene uten at jeg har kompetanse til å uttale meg om dette. Jeg fokuserer på peaken nedenfor spissen og dip'en mot bunnen. Denne grafen viser altså stress, kan jeg tolke dette som aksjonspotensial? altså at p100 har en noe raskere aksjon enn g204e (mer aksjon i spissen, mindre i bunnen), som i mine øyne ser ut (altså etter min forståelse av grafen) til å ha en relativt dyp aksjon? Er dette riktig måte å lese grafene på, og er det noe informasjon i grafene jeg har gått glipp av? Kjetil

Har kikket litt rundt og lurer litt på en 7'6'' 4wt Payne 100 taper, todelt. Noen som kan kommentere det valget i forhold til mine preferanser i post #1 og svar #8?

Takker for knallbra respons, dette må være det mest aktive forumet jeg har gjestet, ellers må jeg virkelig ha truffet en nerve Kikker igjennom sidene nå. Hadde for øvrig funnet en leverandør som ikke er nevnt, http://www.herndonrods.com/, men foretrekker klart en leverandør jeg finner positive erfaringer med. Jeg foretrekker medium aksjon. Jeg kaster ganske forsiktig, rolige bevegelser, men synes det er greit å ha noe kraft når vindpustene overrasker deg midt i sløyfa så jeg er ikke glad i for dyp aksjon.

Heisann, Jeg tenker å anskaffe meg ei bambusstang og ser etter noen tips. Stanga skal være i snøreklasse #4, og egne seg for tørrfluefiske i både elver og mindre skogs/fjellvann. Jeg bruker sjelden vadere, det er oftest snakk om fisking fra bredden. Jeg har tidligere kun brukt moderne 9-fot’ere, så jeg må uansett lære den nye stanga å kjenne, derfor har jeg har lite/ingen preferanser som går på hva jeg er vant til å bruke. Jeg er en imitasjonsfisker og binder fluene mine langs bredden etter forholdene, og heller en snikfisker som unngår å bråke og lurer meg innpå breddenær fisk enn en langdistansefisker, så viktigere enn maksimal kastelengde er for meg presentasjonsegenskaper på nærmere hold. De største fluene jeg bruker er unntaksvis Vulgata-imitasjoner i str. 10 med forlenget kropp, men i hovedsak strekker fluespennet seg fra døgn- og vårfluer i str. 12 og ned, til fjærmyggvarianter rundt str 20. Jeg tenker å kjøpe blanks med ferrules, og bygge resten av stanga selv, men før jeg ber noen lage blanks ønsker jeg altså litt råd om lengde, aksjon og tapering, da jeg har veldig lite erfaring med bambus. Kunne noen hjulpet meg litt? Såvidt jeg skjønner ser jeg på ei 7'-7'6'' stang.. M.v.h Kjetil