For første gang i sommer fikk vi regn av betydning. Bekker og elver begynnte å få en brunlig farge og ble betydelig større. Da bestemte jeg meg for å ta en tur lenger ut i fjorden å fiske i ei lita, men meget god SØ elv. Jeg visste at det var høyere vannstand en normalt, men jeg fikk meg et lite sjokk da jeg gikk ned til elven.
Over 1 meter over normalen! Selv og det blåste kuling og regnet hølja ned bestemte jeg meg for å ta noen kast. Etter hevrt fikk jeg se mye stor fisk som rulla i overflata. Da betydde være veldig lite.
Jeg hekta på en nåkså stor flue. Nr8. Hadde et par tilslag, men ikke fast fisk. Så bytta jeg til ei lita flue flue jeg hadde stor suksess med før flomen. Str 12 enkeltkrok, holografisk tinsel til kropp og en kort men tykk vinge av sort tempelhund.
Joda. På første kastet var det fast fisk. Den raste ut 50-60 meter, og jeg begynnte å angre på at jeg tok #6'er stanga. Men etter flere slike utrus og 45 minutter begynnte fisken å gi opp. Jeg hadde den helt inne på steinen der jeg stod. Da jeg bøyde meg ned for å håve den sa den takk for seg og spyttet ut flua. :smt102 Den ble stående der noen sekunder før den forsvant sakte ut i elven...
Jeg tør ikke tippe vekt på fisken. Men noen småfisk var det ikke.
Frustrert og sinna som jeg var fortsatte jeg fisket en liten stund. Men med stadig høyere vannstand og klatring i trær for å hente ned fluer som ble tatt av vindkuler innså jeg at fisken vant denne gangen. Vemodig gikk jeg tilbake til bilen og kjørte hjem. Ble mye furting den kvelden.