omgoks

1. Sunray shadow 2. Sunray 3. Sunray 4. Sunray Man bare varierer størrelsen og materialene etter forhold...

Trim og trening blir det lite av for tida. Får vel forsøke å sette vny pers på enhåndsen i år så får det bli treninga mi i år. Opp i fjellet for å fiske popcorn-fisk får du ikke meg OleA!!!!! :smt067

Nå er jeg inhabil hva kritikk til fluefiskesiden.no angår ettersom jeg har begynt å levere stoff hit. Likevel vil jeg komme med en kommentar til lektor Lund og til DT Jeg er selv laksefisker i det alt vesentlige, og kan ikke for mitt bare liv forstå denne uenigheten eller segresjonen om man vil. Personlig har jeg lært mye av Leisenring, La Fontaine og Borger som jeg har stor nytte av i mitt laksefiske. Ørretfiskere i min omgangskrets har også betydd mye for min måte å fiske laks på og det er jeg glad for. Jeg tror definitivt vi har mye å lære av hverandre!

Jeg har selv vært akkurat sånn som du beskriver, men det var mange år siden. Det er dessverre slik at svært mange oppfatter laksefiske som en konkurranse, og det virker som om de må gå i graven æreløs om de ikke skulle få en laks pr. tur. Jeg har funnet roen og funnet fiskekompiser som også har vokst fra stressfisket. Dermed er det kosen og bålet, og ikke minst alle skrønene som er poenget med fisketuren slik vi har det i dag. Jeg har ført fangstdagbok både over fangede laks og over laksetak siden jeg begynte med fluefiske i 1989. Og vet dere hva; I dag fisker jeg mye mindre og kortere økter av gangen, men får heller mer enn mindre fisk nå! Det er bedre å fiske konsentrerte korte økter på rett plass til rett tid enn å stå og nidenge på skremt laks som ikke tar! Jeg fisker aldri så bra som når jeg sitter med kaffekoppen og betrakter elva...

Sekserstang i Bjøra: Laks på 14.2 Sjuerstang i Nidelva: Sjøørret på 6.8 Bever på 18 i Bjøra... :!:

Mörrum er fint det, men er sikkert bedre med sekserstang og tørrflue i ei nlita finnmarkselv. Har bare ikke vært der ennå...

Takk for tips. .png' alt=':lol:'> Jeg har selv noen tanker om emnet. Jeg har fisket laks med flue i noen år, og i 1993 var jeg på en av mine turer til svenske Mörrums-ån. Der på brekket på pool 17 er det en stor stein, nesten et lite berg. Der stod jeg og så på 12-14 lakser i ti kg+ klassen som sto og hvilte på brekket. De red på "bølgen". Helt inne ved denne steinen stod det en hunnlaks, så nær at jeg kunne ta på den med stangtoppen hadde jeg villet. Og i bakevja ovenfor steinen gikk hundrevis av yngel og surra. De var på str med en fyrstikkeske eller deromkring, kanskje litt større. Så kommer det interessante: Hver gang en av disse småfiskene kom litt for nær laksen ved steinen, ble den øyeblikkelig angrepet. Laksen tok yngelen i munnen, holdt den fast noen sekunder og slapp den så løs igjen med brukket rygg. :idea: Jeg fisker mye med yngel-imitasjoner etter dette! Adferden beskrevet overfor har jeg også observert i Bjøra og Nidelva i Trondheim hvor jeg gjerne fisker. Hva tror dere? Laksen tåler ikke at noen/noe kommer innenfor komfortsonen?

Jeg lurer virkelig på hva det er som gjør at en fastende fisk kommer og tar den flua jeg pælmer til den der ute i elva. Noen som har en teori, eller to? Jeg har noen selv, men kunne tenkt meg å høre andres erfaringer.