Om du filosoferer over tankemåten ulike fiskere har, og så melder dette:
Så reflekterer du isåfall rimelig dårlig over tankemåten de ulike fiskere har. Ikke alle fiskere har behov for å studere entomologi, biotoper og å kartlegge hver eneste detalj for å ha en jævla fin fisketur. For mange holder det å ha en flue i enden av fortommen som de har tro på, og en evne til å legge flue sånn ca der fisken vaker, eller der de tror den står. Og visst faen får de fisk. De får nok ikke like mye fisk som deg Staffan, men så bruker de nok kun en brøkdel av tiden vi fluefiskebomser bruker på det "utenomfiskelige", altså tid dedikert til fluefiske som ikke innebærer selve fiskeopplevelsen.
For mange er ikke fluefiske en tidskrevende vitenskap som er nødt til å sluke alt man har av tid og tanker, men det er en befriende aktivitet i naturlige restituerende omgivelser. Du har en fremtoning som får det til å virke som om det du ,som du sier, kaller amatører i hue ditt er mindreverdige fiskere. Som om det handler om å være best, og om å vite mest og å gjøre mest forberedelser. Det jeg lurer på er når fluefiske generelt ble en konkurranse? Det handler da om å være på tur, om å oppleve natur, om å oppleve fiske og all spenning, ro og befrielse det innebærer. HVORDAN man utfører fisket for å få denne opplevelsen er da opp til hver enkelt, og ingen måte er bedre enn den andre. Hvem som er dyktige og udyktige fiskere er irrelevant. Blir jeg bedt om å definere en dyktig fisker, så er svaret en fisker som får en god opplevelse og koser seg på tur, samtidig som han/hun tar hensyn til naturen og medmennesker, enten det er en annen fisker eller ei dame som går tur med bikkja langs elvekanten du indianerfisker ved. Spør gjerne fiskeren om hvor mange insekter han kan ramse opp, og studer gjerne hvor trang bukta hans er, men uansett så er han like mye en fisker som deg Staffan. Han er ikke amatør, det er du som er trangsynt.