Gå til innhold

Bdale

Members
  • Innlegg

    49
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Bdale

  1. Viss det er av interesse, so lagde me ein rapport etter fjorårets garnfiske. Me har ikkje noko fagleg grunnlag, men me har skrive rapporten på grunnlag av det me såg gjennom årets sesong og alle åra me har fiska med stang i vatnet.

     

    Det er berre å komma med tilbakemelding og innspel på rapporten <<l

  2. Til dere som har erfaring med sperreruser i gytebekker, når på høsten pleier dere å ha dem ute? 

     

    Eg har null erfaring med ruser, men me vurderer å starte med det denne sesongen pga. det er mindre tidkrevjande enn garnfiske og det treng mindre tilsyn.

     

    Viss ein set ruser i gytebekken, so må ein sjølvsagt sette den på hausten, men kan ein sette ruser resten av året også? Sjølvsagt i sjølve vatnet, for det vil jo ikkje vere fisk i gytebekken på sommaren(eller?).

     

    Er ein avhengig av å bruka ledegarn når ein skal bruke ruser? Er det best å sette rusene i osen på bekken nede i sjølve vatnet eller litt opp i bekken? Kor stor fisk er det ein får i ruser?

    Er ein avhengig av noko spesielt agn i rusene eller vil fisken bli tvinga inn der av eventuelle ledegarn?

  3. Hallo.

     

    Sitt å byter brems på Guideline Reelmaster LA #6-8. Har studert bruksanvisninga på guideline.no (http://www.guideline.no/filestore/Download/ReelmasterLA_manualHIGH.pdf). Er den til å stole på? Når eg no har opna snella, so har eg ikkje like mange delar som på bruksanvisninga... :huh:

     

    Snella har fungert fint fram til no, utanom litt ujamn brems til tider. Men når eg opna snella so var det litt rusk(sand, drit) inne i kulelageret, so eg rekna med at det var feilen. Men den blir uansett bytt ut med heilt ny brems.

     

    Bør eg berre sette snella i saman igjen på same måte som eg tok den i frå kvarandre, utan dei delane som manglar(i følgje bruksanvisninga)?

  4. Det står ein liten artikkel/spalte om "Den komplekse dynamikken i fjellvannene"  i denne månadens nummer av Vilmarksliv(12/2015). Er sikkert mykje kjent stoff, men absolutt relevant og ganske lett forståeleg.  

    • Lik 1
  5. Jeg har egentlig ikke peiling (vitenskapelig) men vet at fettfinneklipping ofte blir gjort av fagfolk ved utsettingsforsøk, både på laks og ørret. Såvidt jeg vet klippes også hele fettfinna bort på smoltforsøk, så det kan neppe skade. Jeg klipper sjøl på ørret i små tjern for å sjekke vekst og gjenfangst for å få inntrykk av bestanden. Men kun et lite hakk med ei vanlig saks. Og i veldig liten skala.

    Eg har også fått med meg at det blir gjort ofte i utsettingsforsøk, og viss ein fangar ein fisk som er feittfinneklippa skal ein rapportera inn. Brukar du ei HEILT vanleg saks og lagar eit lite snitt-ikkje klypper av heile? Har du fanga igjen nokon av fiskane? :)

  6. Ein ting eg lurer litt på er feittfinneklipping. Tek fisken noko skade av det? Korleis gjer ein det(saks eller høgteknologiske greier)? Eg skjønnar at ein sikkert må søkje om det, men det virka som ein genial måte å sjå kva fisk ein har fanga før, og ikkje minst om ein har sett ut fisken. Kunne tenkt å kartlegga litt kor mykje fisk ein fangar igjen i vatn som har ganske liten fiskestamme, men stor for eksempel.

     

    Nokon som har peiling?? :)

  7. Takkar for svar. Trur eg har fått svar på det eg lurte på. Eg skal i vertfall prøva med litt forskjellige imitasjonar til sommaren både nymfer og tørt <<l

     

    Eg opplevde at fisken tok augnestikkarar eigentleg gjennom heile sommaren, men den var meir på hogget i ei vekas tid i tillegg til dei dagane det var sol og varmt.

    • Lik 1
  8. Jeg tror at det er vanskelig å ha noe fasit på dette. En av de få tingene som er bombesikkert er at man må prøve å finne det rette antall fisk i vært vann. Dette vil jo variere.

     

    Det jeg er veldig ute etter er hvor lang tid det tok før fisken ble fin igjen etter at man tror riktig antall. Og om fisken vokste jevnt og trutt.

    Mye av fisken vil jo gjerne være gammel. Jeg husker når vi fisket med ruser og satte denne fisken i vannene. Dette er fort 25 år siden og det var lov da. Den fisken vokste veldig fort til en hvis størrelse hvor det så stoppet opp. Det virket i alle fall slik. 

     

    Folks erfaringer er minst like morro å høre som vedtatte sannheter så ikke vær redd for å skriv. <<l

     

    Det stod ein god artikkel i ein av dei siste utgåvene av alt om fiske om Hardangervidda sin fiskebestand og kva slags fiske ein kunne forventa dei neste åra, og årsakene til kvifor det blir sånn(mykje snø, sein isgang, varm sommar osv.) Der stod det om kor stor fisken var etter kor lang tid sånn generelt sett i vann med god/middels/lav mattilgang. Om eg ikkje hugsar feil var ein fjellaure etter 3år 350-400gram. Det arbeidet ein gjer no vil ein først sjå ordentleg resultat av etter tidlegast 3år. Har sjølv berre lest om det har ingen eigen erfaring.  

     

    Samtidig er det ikkje alle aurar som har anlegg for å vokse seg ordentleg stor sånn som dei storaurestammene som finns i Noreg sånn som på Hardangervidda. Viss det er bekkeaure blir den jo maks ca. 35cm.

    • Lik 1
  9. Det er snakk om gyting :) men fisken kommer seg aldri tilbake i vannet etter gytetiden, før neste storm igjen... og jeg har tenkt at hvis ikke jeg fjerner de, og setter de ut lengere nede i bekken, så fryser i hjel så fort isen kommer :)

    http://nausta.net/wordpress/wp-content/uploads/2015/06/Nausta-elveeigarlag-kultiveringsl%C3%B8yve-2015.pdf. Viss det hadde vore ein foreining som her må/bør ein søkje, men sida du gjer det i so liten skala og for fisken sitt beste er det heilt sikkert ok. Har sjølv gjort noko liknande(utanom gyteperioden), og eg ser eigentleg ikkje noko gale i det ;)

  10. Tenker Øyvind S sitt forslag dekker det mest realistiske.

    Takkar for tips og svar. Ser ein fisken hoppa når den tek libeller i nymfestadiet? Klekker dei på noko bestemt tidspunkt av sesongen eller er det sprett jamt utover? Vatnet mitt ligg på 800moh.   

  11. Du kan også sjekke ut "Damselfly".

     

     

    Syns den som var på flue.no virka veldig liten, men den er kanskje ikkje det. Fisken var i vertfall heilt vill. Den hoppa 30centimeter over vatnet og jaga i overflata.

  12. Eg veit ikkje om dette er rett plass å skrive denne saken, men eg prøver. 

     

    Eg fiskar mykje på eit vatn som har i periodar kjempemykje augenstikkarar. Eg har leitt rundt på dei ulike flugesidene på nettet, men eg har ikkje funne nokon imitasjonar av det. Eg har heller ikkje evna til å binde fluger på dette nivået enda.

     

     

    Er det nokon som har tips om sider som sel imitasjonar eller personar som binder?

    takk for tips :)

  13. Kan rapportere nå at dette virkelig har hjulpet. Ja det var jeg som startet tråden i tilfelle noen skulle lure. 

    Vi hadde ute to garn i natt og trakk et par ruser som bare hadde stått noen få dager. 

    Fisken er betraktelig større og av en helt annen kondisjon. De fleste var riktig fine. 

     

    Vi må nok fremdeles ha ut en del til men dette var veldig motiverende og utrolig gøy å se. Vi får føle oss litt frem.

    Jeg er nå overbevist om at vi kan få vannet tilbake til sin storhetstid. Da var det fin fisk her. 

    Vi har heller ikke slitt oss i gjel med dette. Vi har satt fire ruser og av av og til noen garnsett. 

    Garn er uten tvil mest effektivt mens rusene er enklest å holde på med. 

     

    Dere må gjerne komme med innspill. 

     

    Kor stort er vatnet? Kor mykje fisk har dykk tatt ut i løpet av desse to åra? Gytemoglegheit? Kor ligg vatnet(låglandet/høgfjellet) Er det fisk av stor størrelse(1kg+)?

     

    Eg har sjølv sett i gong tynningsfiske i eit lokalt vatn. Der har me sett garn med masketettleik på 19mm, 25mm og 31mm. Me har prøvd å ta ut jamt med fisk i alle storleikar under 400gram for å ikkje lage ubalanse i vatnet, men også for å unngå at det ikkje skal bli år med veldig dårleg fiske før det blir betre igjen. Me har fått veldig lite fisk i det minste garnet som mest sannsynleg kjem av at det har vore veldig lenge is på vatnet som har ført til yngeldaud. I løpet av garnfisket låg snittstørrelsen på under 200gram, og dei aller fleste fiskane hadde k-faktor på mellom 0.5-0.8(veldig tynn fisk). Det at me har fått veldig lite fjorårsyngel kan føre til at dei yngla som overlevde vinteren i fjor blir veldig sterke og veks fort-->gi fortare fisk av betre kvalitet.

     

    Til neste år har me tenkt å stenge av bekkane inn til vatnet for å unngå at fisk frå ulike vatn kjem opp for å gyte. Kanskje begynne med ruser(men me har 0 erfaring) I tillegg til å søkje om fiskefondsmidlar.

     

    Berre ta kontakt på pm viss du vil ha meir informasjon om korleis me har gjort det.

  14. Mulig det er lurt å gå enda litt opp på 0.50 delen og tilsvarende ned på 0.40, men denne har funket fint i mange år. Som du sier innledningsvis er det oftere et problem at folk fisker med generelt for korte fortommer. Fluelinens fronttapering og konstruksjon har også  en del å si for presentasjonen. Ikke alle er like gode. Prøvde en annen kars oppsett her forleden, og det var en påfallende forskjell på linene vi brukte. Hans line virket å ha en ganske lang fronttapering som hadde mye minne i seg (krøllete). Var veldig mye dårligere enn min Cortland DT sylk line. 

    Ja, sånn det blir for eksempel 1,70m 0.50, 1,30m 0.40? Eg brukar Guideline 4cast eller Presentation snøre, og har eigentleg ikkje noko å utsetta på dei to. Eg trur problemet heller har vore sjølve fortommen og ikkje lina.

  15. Jeg bruker denne: En favn 0,50mm / en meter+ 0,40 / 30cm 0,30 / 35cm 0,20 / ca en favn 0,14 så har man litt å gå på.

     

    Det blir en fortom på ca 18`, altså to stanglengder. Jeg bruker maxima cameleon i 50-40-30 delen, og stroft på resten. Bruker blodknute i alle skjøtene, og knyter den slik at endestykkene kommer ut gjennom samme hull. Slik blir det mindre muligheter for at den henger seg opp. Bruker fem tørn i knuten på 0,14mm delen. 

     

    Ein favn er det 1,8m?

  16. Et annet lite tips er,at hvis du vil være sikker på å få skikkelig strekk så benytt muligheten du har for

    kunne påvirke overrullingen av fortommen på tross av oppbygningen av fortommen i seg selv.

    Du kan heve stanga tilbake i det fortommen er i ferd med å rulle ut,og slipp heller ikke lina med

    vensterhånden,men trekk lina tilbake for å få en atskillig bedre overrulling og strekk i det den ruller ut.

    Eg har pleidd å trekka i lina som ein løysing på problemet, men er først når ein skal kasta langt(20-25m+) at det har vore eit problem. Grusamt irriterande med eit godt kast, og so landar fortommen i ein krøll.

    Eg har ikkje tenkt på å heve stanga tilbake, men skal testa det ut. Gir vel same verking som å trekka i snøret, antar eg.

  17. F. eks Hends ferdig-fortom og ring i enden. Da varer fortommen hele sesongen,og du bytter bare spissen etter behov. Slår over som en drøm :-)

    Ja. Kva slags tykkelse er det du kjøper den ferdig-fortommen? Har tenkt å ha 0,15 som spiss.

  18. Hei igjen,

    Jeg bruker gjerne en "fortomsring" i enden av "skjøtespissen". Gjør skifte av spiss enklere.

    Grunde

    Har aldri brukt fortomsring, men ser klart fordelen med det. Eg har brukt løkke til same formålet.

  19. Dette med fortommer kommer alltid til å fremstå som en endeløs diskusjon.

    Hva som slår over bra er veldig indviduellt.

    Vi snakker om taperinger og formler,men ingen snakker om flua og måten vi kaster på.

    60-20-20 formelen er et godt utgangspunkt den Bdale,og en spiss på en meter eller halvannen

    funker i allfall for meg.

    Har du prøvd noen ferdigtaperte fortommer da Bdale?

    Jeg personlig liker Rio 15ft fortommer veldig godt som jeg klipper litt av spissen på,for så forlenge med

    en tynnere diameter som spiss.

     

    Tom.

    Viss eg har kjøpt ferdigtaperte fortommar har eg pleidd å kjøpa Guideline med 0,18 eller 0,15spiss. Usikker på lengda, men eg trur den er på 9ft. Er kjempelettvint, men er litt lysten på å laga ein god fortom heilt frå botnen av <<l

×
×
  • Opprett ny...