Henning Lund

De gamle spidermønstrene var ment å skulle imitere døgnfluer (i hvert fall de fleste av dem) av forskjellig slag. I mange av de artiklene jeg har lest om dem, blir det spesielt understreket at selv om de kalles "spiders", har de ikke noe med edderkopper ("spiders") å gjøre. Jeg har fisket en del med slike fluer de siste sesongene, og i år har jeg tenkt å bruke dem enda mer - boksen er godt fylt opp. Så ja: jeg har hatt god erfaring med dem. Det er morsomme og fascinerende fluer, synes jeg, både fordi de beviselig har vært effektive fiskefangere i et par hundre år og fremdeles virker (under riktige forhold vel så bra som moderne imitasjoner), og fordi de tross det er de enkleste fluene du kan tenke deg, med to-tre materialer (og helt personlig synes jeg de er utrolig elegante i sin sparsommelighet). De er veldig fleksible fluer; de fleste mønstrene er laget for å representere spesifikke forbilder (f. eks. skal en Waterhen Bloa representere B Rhodani, og engelske autoriteter som Malcolm Greenhalgh og Oliver Edwards hevder at dette gamle mønsteret fremdeles er den beste imitasjonen for denne døgnflua), samtidig har de triggere som gjør at de rett og slett oppfattes som "mat" av fisken. Noen av de små og mørke spiderne er fremragende myggimitasjoner. Fettet inn kan de fiskes i filmen som en klekker eller "stillborn" eller en havarert flue, og de lange "beina" som spriker i alle retninger forteller fisken at dette er et bytte som har trøbbel. Under overflaten kan de f. eks. være en stigende nymfe, eller noe som har druknet. Du kan fiske med én flue målrettet etter én beitende fisk, eller i et tradisjonelt "team" med to eller tre fluer på fortommen. Og der må jeg få skyte inn: i forbindelse med våtfluefiske med mer enn en flue på fortommen tenker mange litt foraktelig på "våtfluesvingen" - det å kaste ut litt nedstrøms og la fluene svinge i strømmen, mer eller mindre målrettet. Det er IKKE den tradisjonelle måten å fiske sånne fluer på. Opprinnelig ble de fisket oppstrøms eller kastet tverrstrøms og håndtert slik at de får drive mest mulig "dead drift". Det blir omtrent som å fiske med nymfe, med de ekstra utfordringene som ligger i å kontrollere en flue som er under overflaten og som du ikke ser. Å fiske riktig med tradisjonelle mykhacklede vår fluer er like "intelligent" og krevende fiske som noe annet fluefiske (siden nå så mange er opptatt av at ting skal være krevende... da blir det liksom "bedre" fluefiske... :? ) De er enkle å binde, man må bare passe på at man ikke overlaster flua - på P&O begrenser jeg f. eks. hacklet til et par tørn med en rapphønefjær der jeg har fjernet fjærstrålene på den ene siden av fjæra. Kroppen er kort. Dessuten blir fluene best om de bindes med silke som i originaloppskriftene, det har å gjøre med den mørkere fargetonen silke får i våt tilstand. Og: jeg er ikke ekspert på spidere, jeg bare referer ting jeg har lest (men jeg har altså erfart at de funker, og funker bra!)

Nå skrev jeg om tørrfluefanatikerne' date=' jeg da.... :wink: Om variablene innen nymfefiske etter ørret er de samme som de man finner under laksefiske, så er det vel ingen grunn til å hakke på hverandre, eller...? Jeg er selvfølgelig helt klar over det du skriver om variablene, også alle variablene under tørrfluefiske, og det jeg skrev her tidligere var satt på spissen ikke så rent lite. En smule sarkasme sånn en onsdags morgen.... Poenget mitt, om det var for godt gjemt, var selvfølgelig at sånne diskusjoner, enten de er spøkefulle eller alvorlige, mye godt handler om hvilket fiske som er det mest krevende. Krevende fiske=opphøyd fiske, eller "sportslig" (hva nå det er) fiske, eller edelt fiske.....og ørretfiskere som vil "disse" laksefiskere peker på at laksefiskere bare denger og håper...Men det er altså mulig å snu argumentasjonen og være like nøyaktig og nyansert i forhold til ørretfiske (dvs [u']U[/u]nøyaktig og Unyansert!). Nuhvel, vi fisker for å kose oss, så da får enhver fiske på den måten han eller hun har glede av. Selv hører jeg til den gruppen som ikke ser noen grunn til å si nei takk, så det blir "ja takk, begge deler". Om jeg hadde utelukket en form for fluefiske til fordel for en annen, hadde jeg også utelukket meg selv fra mange fine natur- og fiskeopplevelser, og det vil jeg ikke. Selv om opplevelsene er forskjellige, har jeg like stor glede av å jakte på og få en kvartkilos ørret på #3-stanga i den lokale småelva som jeg har av å få en stor laks i Orkla. Når jeg deler fisketiden min sånn, får jeg selvfølgelig ikke den "spisskompetansen" som f. eks. Rune har, men samtidig er det ikke tvil om at jeg blir en bedre fluefisker ved å overføre erfaring og kunnskap fra en fiskeform til en annen. Jeg synes for eksempel at for meg har ørretfiske gjort at jeg får en annen "følelse" for laksefisket...(det ble visst ikke spesielt godt formulert... :? , men det er kanskje mulig å forstå hva jeg mener?) Jeg er ikke spesielt flink til noe av dette, men jeg må nok si at de mest kunnskapsrike og reflekterte fiskerne jeg kjenner, alle er fiskere som behersker og setter pris på alle sider og "grener" av den fantasiske sporten som heter fluefiske..... Men hvorfor gidde å fiske laks? Det var det opprinelige spørsmålet....kanskje jeg kommer tilbake til min opplevelse av det, men det er en lang historie som det allerede er skrevet mange bøker om....