Øuar
-
Innlegg
42 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Innlegg skrevet av Øuar
-
-
Problemet er at der hvor det passer seg å matauke er det minst interessant å matauke, fordi fisken ofte er småfallen og/eller slank. Du nevner fjellvatn som gir en fantastisk avkastning av stor, flott og feit fisk. Ja det finnes slike vann, men de er som regel store - og ofte mindre interessante som sportsfiskevann. Typiske vann hvor det drives garnfiske eller dorgefiske med wobbler. Mindre vann med stor, flott og feit fisk er som regel langt mer sårbare, og jeg har opplevd flere slike vann som har blitt ødelagt av overfiske.
Jeg er derfor grunnleggende skeptisk til kombinasjonen "fylle fryseren" og "stor, flott og feit fisk".
Ja man må oftest opp i en viss størrelse på den typen vatn ja, men de trenger ikke å være gigantiske heller. Helt klart litt smak og behag om man liker å stå med stanga i vannkanten på den typen vatn. Det finnes faktisk også unntak her med relativt små fjellvatn som er mye mer produktive enn man skulle tro!
-
1
-
-
høres bra ut
skal ta en titt på youtube.lurer også på hva skal slags transportmiddel som du har brukt inn på viddda?
Bare å ta beina fatt! Anbefaler også Thorbjørn Tufte sine bøker om Finnmarksvidda. Der har du mye bra lesestoff i vinter
-
3
-
-
Det er vel ikke alle steder hvor det er veldig lurt at en eller noen få fyller fryseren. Det kan være at noen få ødelegger for mange, og det ser man stadig eksempler på.
Og matauk/fylle fryseren kan være en sånn ting.
Når det er sagt, så er det mange steder hvor økt uttak er det beste også.
Hadde alle tatt alt de fikk i f.eks Oslofjorden så hadde det nok vært rimelig lite å fiske på, ille nok at noen få gjør det.
Det er jo det som er essensen, at man må se an hvor det passer seg å matauke
Mener bare at diskusjonen ofte har bikket litt for langt over og at det er mange plasser der det er veldig ok å ta mye mer fisk på en gang enn det man trenger for middag samme dag. Det finnes mange fjellvatn som gir ei fantastisk avkastning av stor, flott og feit fisk som alt for få forsyner seg av pr dags dato.-
4
-
-
Hallo
Jeg sitter å funderer på å ta en tur til Finnmark sommeren 2016. Lurer da på om det er noen her inne som har vært der? Som har tips til vann/elver et godt stykke inne på vidda.
Det høres ut som en god plan!
Det er utallige områder å utforske på Finnmarksvidda og du kan veide der hele livet uten å bli lei og uten å ha oppdaget en brøkdel av alle mysteriene. Jeg holder på med å planlegge årets ekspedisjon på vidda sjøl akkurat nå. Du kan feks dra til Laksefjordvidda, Gallok, Stabbursdalen, områdene rundt Iesjavri, grenseområdet mellom Kvænangen og Kautokeino. Og mange fler. Ta en titt på Torgeir Dahl sin youtubekanal så får du bra med inspirasjon og forslag!
-
1
-
-
Frossen sjølfiska ørret og røye blir ihvertfall mye bedre enn slapp oppdrettslaks fra frysedisken på rema, sjøl om kvaliteten taper seg litt i forhold til når den går blodfersk i stekepanna.
Jeg bruker ofte å bære ned masse smellfeit fjellfisk fra turene mine. Jeg bruker å blokkfryse den. Vakumpakking gjør nok samme nytten. Da er det ingen problem å ha fisken liggende fra sommeren og fram til jul. Akkurat hvor lenge den tåler å ligge i frysern vet jeg ikke, men jeg bruker å spise opp sommerens fangst til jul.
Ei jul fant en gang en ørret i fryseren som hadde sneket seg unna og ligget 1,5 år i frysern. Jeg lagde den til, men den var blitt dårlig.
På fjellet strør jeg litt grovsalt i den og graver den ned i ei snøfonn.
Hvis det ikke er noen snøfonner å oppdrive så salter jeg den hardere enn om det er snø å oppdrive og graver den ned i ei myr. Da kan den ligge flere dager uten problem. Man må da vanne den ut før man tilbereder den.
At det å ha "frysern full av fisk" er blitt et skjellsord skjønner jeg lite av. Det skaper mye glede iløpet av høstkveldene når man tilbereder sommerens fangst.
-
1
-
-
Oppi hodet mitt så var tankene på sjøørret.
Det skulle vel ikke ha noe å si?
Det er vel heller næringstilgang, str på gytebekk/elv og gener som spiller inn, uavhengig om det er sjøørret eller innlandsørret
-
Så stor fisk er kjønnsmoden, og en del av gytende stamme.
Ørreten gyter ikke hvert år, og når den står over et år, så kan det være at den ikke har noen tegn til tidligere strabaser i bekken.
Er du helt 100% sikker på at den var kjønnsmoden og bare en hviler? Snakker her om en fisk fra et relativt digert vannsystem og som nok hovedsaklig spiser seg feit på smårøye. Kan ikke den typen fisk nå tokilosgrensa uten å bli kjønnsmoden? Hunderørreten feks, hvor stor er den når den når kjønnsmodning? Godt mulig at du har rett, jeg bare spørr? Det finnes mye større fisk i det aktuelle vassdraget. Over 6 kg.
Her er bilde av den på 1,7:
-
Til spørsmålet.
Er en stor fisk som har gjytt mer verd en en fisk som ikke har gjytt? La oss si lik lengde og begge skulle veid 2.3 kg.
Det er ikke en påstand det er et spørsmål om hva dere mener. Jeg har ikke svaret.
En fisk på 2.3 som ikke har blitt kjønnsmoden enda er vel strengt tatt viktigere for genene til bestanden enn en på 2.3 som er kjønnsmoden. Den vil jo da potensielt sett kunne videreføre enda viktigere storfiskgener enn den på 2.3 som er gyteklar. Jeg fikk en på 1.7 i august 2014 som ikke hadde noen som helst tegn på kjønnsmodning. Den hadde ingen melke, ingen rester av gytedrakt og ingen rester av krokkjeve. Det var en virkelig kraftig og usedvanlig flott hannfisk som garantert kunne blitt 5 kg hvis den ikke hadde bitt på kroken. Den kunne nok spredt viktigere gener videre i bestanden enn en utgytt fisk på 1,1 som jeg fikk tidligere den dagen.
-
Klart man gleder seg vanvittig til å gå på fjellet med fiskestanga under midnattssola!
Men hvis man fisker etter storrøya på isen, både midtvinters og på vårisen så får man store opplevelser og fiskeabstinensene døyves!
-
12
-
-
-
Harr er like dum og slapp som torsk
Og det er helt utrolig hvor svær sluk og trippelkrok harren klarer å knø inn i den lille kjeften!
-
Ei Hardyflaske kommer godt med på neste fisketur
ABU-røkovn kan også komme godt med på tur
-
1
-
-
Nå har jeg ikke lest hele tråden, så det er mulig dette har blitt sagt.
Jeg ser ikke helt vitsen med å streve og kave for å tilby noe mer enn bare et forum. Jeg vet ikke med dere andre, men FFS har alltid bare vært et forum for min del.
Vil påstå at artikler er et veldig bra tiltak i tillegg til forumet. De vil være et kjærkomment tillegg til AoF, Villmarksliv osv. Tror kanskje at det er større betalingsvillighet for tilgang til at det dukker opp gode fiskehistorier med jevne mellomrom enn kun for forumet.
-
1
-
-
§ 18.Barns fiske.
I vassdrag der rettighetshaver utsteder fiskekort har personer som ikke har fylt 16 år rett til fiskekort uten vederlag for å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i perioden fra og med 1. januar til og med 20. august.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-05-15-47?q=innlandsfiskeloven
Dette visste ikke jeg. At det kun gjaldt til 20 august. Noen som vet hvorfor det er slik? Hvis en 15 åring er sugen på et par døgn i f.eks hemsil, må han punge ut fort kort etter 20 august da? Utifra lovteksten ser det da slik ut?
Litt merkelig ja at dette bare gjelder fram til 20 august. Var ikke klar over det. Det har da ingenting å si om fisken blir tatt 19 eller 20 august... At det med loven i hånd er lovlig å nekte barn å fiske uten kort faom 20 august betyr ikke dermed at grunneier trenger å være så rigid at de krever fiskekort fra barn faom 20 august. Alle grunneiere med litt storsinn vil tillate barn å fiske gratis hele året rundt.
-
Har dårlig peiling på laks- og sjøørretfiske, men har en film her fra en meget suksessfull ørretfisketur til Finnmark!
Håper den kan være til inspirasjon!
Lykke til!-
5
-
-
De som har kasta fiskeslo i et vann eller elv har nok observert at dette i motsetning til i ferskvann ikke forsvinner på ganske lang til. Nedbrytningen av slikt i ferskvann blir nok gjort primært av bakterier og sopp og ikke av små dyr. Dafnier er ikke åtseletere, men spiser primært alger og blågrønnalger. Kreps, der de finnes, er åtseletere og vil spise døde fisk/dyr, men jeg tror ikke de har så mye konkurranse om føden.
"Nytten" til en død fisk i vannet er som næring til baterier og sopp primært, som igjen er føde for mange som nevnt. De gir også en tilførsel av mineraler til vannsystemet. Hvor nødvendig denne tilførselen er vil jo variere mye fra lokalitet til lokalitet.
Marfloa tar det vel? Den er ihvertfall veldig ivrig på å spise lakserogn som noen forer i hølet under isfiske.
-
1
-
-
Jeg betaler gjerne for en levende fluefiskeside. En ide for å få bidrag er rapportkonkurranser med premier.
Rapportkonkurranser med premier er en god ide ja!
Hvis mange folk skriver turrapporter så vil man oppnå et meget godt supplement til AoF, Villmarksliv osv. Da vil man få mange hyggelige stunder med kaffekoppen eller ei pils forran skjermen. Mange turbeskrivelser vil kanskje øke betalingsviljen betraktelig. Jeg finner de fleste fiskeblader realtivt uinteressante pr dags dato da de kun handler om hvor og hvordan man skal få fisk, mens de flotte skildringene av spennende fisketurer nesten uteblir totalt. Dette er et forum godt egnet til å hamle opp med og på dette området er FB ubrukelig.
-
3
-
-
E in!
Bra tiltak!
Mitt tips: Gjør det sånn at man MÅ være medlem og logge inn for å se noe som helst av forumtrådene. Hvis ikke ender bare folk opp med å lese, uten å gidde å registrere seg og logge inn.
-
Ja det er flott! Statskog tilbyr også sesongkort for småviltjakt for ungdom under 25 år for 220 kr for all statsgrunn i Troms, Ofoten og Vesterålen
-
3
-
-
Helt klart at de bør fiske gratis minst fram til de er 18. Der statskogs norgeskort gjelder fisker man gratis fram til man fyller 20.
-
7
-
-
Her er det mye å lære! En flott historie om klassisk overbeskatning av storfisken, samt feilgrep for å prøve å korrigere feilene med utsetninger som ikke fungerte. Og det viser hvilket enormt arbeide det er å gjenopprette bestanden i et større, tidligere godt fiskevann. Dette vannet er 7 km langt, så vi snakker ikke om et lite tjern!
Det sies i artiklen at Takvannet er trolig den best studerte innsjøen i Norge. Da synes jeg konklusjonen som presenteres om hvorfor storørreten kom tilbake er litt merkelig. Det sies "Uttynninga hadde nemlig gitt rom for unge og små røye i strandsona, noe som var god byttefisk for ørreten." Var det ikke ung, smårøye i strandsonen før, da vannet var proppfullt av smårøye?
Personlig tror jeg storørreten kom tilbake fordi næringsgrunnlaget på insekter og marflo nå var så godt at ørreten klarte å spise seg opp til fiskespiser-størrelse. Ørreten må ha en viss størrelse før den kan begynne å beite på smårøya, og den størrelsen nådde den aldri da det var overbefolkning og hungersnød i vannet.
Vet ikke om du leste sjølve rapporten, men hvis du leser den vil du lese følgende:
At det ikke var ung smårøye (yngel) i strandsonen da vatnet var overbefolket. Vatnet var overbefolket av gammel smårøye, som var litt større enn ung smårøye og som utkonkurrerte de fleste unge smårøyene. Disse eldre smårøyene var også en del større enn smårøyeyngel sånn at de ikke var like velegnet som mat for ørret og større røyer. Dvs en ond sirkel der verken ørret eller røye kom seg opp på en størrelse der de kunne starte å beite smårøye fordi:
1. Det var, som du sier, hungersnød og for lite marflo og insekter.
2. Smårøyeyngel i passelig størrelse som mat for ørret som akkurat var stor nok til å bli fiskespisere eksisterte omtrent ikke.
Så etter intenst uttynningsfiske over flere år så oppnådde man:
1. Mer insekter og marflo som følge av en tynnere fiskebestand som gjorde at ørretyngel faktisk hadde en sjans til å vokse opp til en størrelse der den kunne begynne å beite på smårøyeyngel.
2. Det ble tynnet kraftig ut i de eldre årsklassene av smårøye som dominerte vatnet og åpnet opp for ny rekruttering av røyeyngel som hadde passelig størrelse som ørretmat.
-
5
-
-
-
Spørs hvor du fisker om det har noe spesielt for seg å sette ut småfisk rundt kiloen eller ikke for å oppnå stor gjennomsnittsstørrelse. Lokal forvaltning er en fin ting.
I Tanamunningen feks så trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for å ta opp litt sjøbørting rundt kiloen. Sjekk bildene til disse karene. https://www.facebook.com/fiskeitana/
-
Har dere spikret hovedturen for 2016?
i Generelt
Skrevet
Spennende! Har lignende planer om å padle ei eksotisk elv, men jeg har padlet den en gang før også og det skal gjentas! Hvilket land/landsdel skal du til? Mon tro om vi skal til samme elva...?