Gå til innhold

Hardangervidda


andré

Anbefalte innlegg

Jeg var på Hardangervidda i fjor, nest siste uka i juli, og da var varmen kommet som er litt av clue på vidda. Sterkt vekslende vær og temperaturer gjør det vanskelig å utarbeide en 100% pålitelig klekkekalender. Så ikke spor av døgnfluer, men det var absolutt brukbart med vårfluer. Problemet var at det blåste en bris som tidvis ble i overkant frisk, og dermed forsvant innsektene fort fra vannflaten. Rakk imidlertid å observere flere stor vårfluer som virret rundt, eller som lå apatiske i sivkanten. Etter å ha vandret rundt noen vann og langs nydelige småelver mellom vannene (fantastisk natur med sivkanter og det hele) gav jeg opp forsøket med å spotte etter fisk som eventuelt tok vårfluepupper. Jeg så ingenting og tenkte shit, vi får prøve litt systematisk blindfiske. Man bærer da ikke rundt på 18 kilo, ligger i telt på humpete underlag og får gnagsår uten å legge snøret på vannet. Jeg knøt på en stor streaking caddis str. 10 med Adams Grey poly rite dubbing og masse hjortehår - helt klart den største og styggeste flua i vårflueboksen- , og la den ut i en rolig kulp før et lite brekk og et smalt utløp. Tydeligvis var det nedblåste vårfluer ørreten ventet på, for den tok på første kastet - og faktisk før jeg hadde rukket å stripe den! Og det har jeg aldri oppleved før i situasjoner uten vak. Sjokket over at dette skjedde så brått, gjorde at jeg ikke rakk å bli nervøs. Jeg strammet relativt rolig opp - hvilket trolig ikke hadde noen verdens betydning da flua ble tatt hardt og kompromissløst. Kort tid etter lå en feit kubbe på 600 i håven, med mange nydelige knallrøde prikker. Fantastisk pen fisk. Senere samme dag tok jeg flere, og fikk to til på rundt halvkiloen og flere mindre - nesten så mange jeg ville. Fikk nesten bismak i munnen etterhvert, men så tenkte jeg bare på alle de gangene det klekker og fisken ikke vaker, alle forsømte tilslag og all fisk om aldri har landet i håven til tross for å ha vært svært så nærme. Da ble alt litt bedre, og heretter skal jeg, som vanligvis er en nokså innbitt tørrfluefisker, blindfiske med vårfluer, pupper og nymfer. Forutsetningen er selvfølgelig at jeg har en berettiget mistanke om hva som egentlig foregår. Det jeg tror foregikk denne gangen, var at vi kom til vannene like etter en heftig vårflueflekking. De vårfluene vi så var rester av denne klekkingen, og dermed var fisken fortsatt innstilt på å ta de vårfluene som klekket/lå på vannet. For det kan da ikke bare vært tilfeldigheter og flaks? PS! Det hadde kanskje funket bra med superpuppan også, men ettersom tørt virket så bra og var gøy så prøvde jeg aldri. 

post-0-13949849123848_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er i Geitvassdalen, men på Vivelid, Vestvidden, fiskes det godt på døgnflueklekkinger fra ca mors bursdag og ut. Kort og hektisk fiske. For de av dere av en eller annen grunn ikke skulle vite når mor har bursdag, så er det 8 Juli :D

Bør helst ikke glemme å ta med presang til fjells i år igjen, nå har jeg jo røpet min viten ;D

 

Vårflueklekkingen kommer tett på, men med rimelig godt og stabilt vær i et par uker, så vil jeg tro at man kan få fine to uker på vidden, hvis man reiser opp fra 10 juli og utover.

Men august er bra også....for ikke å snakke om september...

Jeg digger likevel Julifiske. Lite folk og mye flotte fluer med seil på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
×
×
  • Opprett ny...