Tenk deg en flue som for eksempel Black Gnat i størrelse 14. Prøv å kaste den så langt du kan. Den går ikke særlig langt. Det kommer av at i tillegg til å være ekstremt luftmotstandig, veier den nesten ingenting. Det er derfor vi må bruke fluesnøre som har innbygget vekt og som gjør det mulig å kaste en nesten vektløs flue dit vi ønsker.
Dette trenger du
I tillegg til fluesnøret må du ha backing innerst på snellen. Dette har to årsaker. For det første er det en sikring mot fisk som raser ut og tar med seg fluesnøret - fordi et vanlig fluesnøre ikke er lengre enn rundt 25 meter. Dermed trenger du ekstra snøre hvis storfisken stikker med flua di i gapet. Og for det andre er det «snellefyll» slik at fluesnøret ikke kveiles opp i altfor små kveiler på snella. Det er viktig for at du får inn snøret fortest mulig når du sveiver inn og for at du ikke får bulkete snøre når du skal kaste ut igjen.
Ytterst må du ha en fortom som selve flua festes til.
Backing
Til backing kan du egentlig bruke alt slags snøre av en viss tykkelse, men mest brukt er et polyamidsnøre som er spesielt beregnet til dette formålet.
Fortom
Hovedformålet med fortom er å avdempe kraften fra fluesnøret slik at flua legger seg (presenteres) mykest mulig på vannet. Fortommen er konstruert slik at den er spisset i den ene enden. Dermed kan flua presenteres for fisken på en lett, luftig og troverdig måte. Tykkelsen på fortomspissen velges ut fra fluestørrelse og selvsagt størrelsen på fisken man kan forvente å få. Her må du bruke ditt eget skjønn.
Mange erfarne fluefiskere lager sine egne fortommer ved å knyte sammen sener i stadig tynnere deler - for eksempel tre deler. Som nybegynner vil vi anbefale å bruke ferdiglagede fortommer og heller bruke tiden på å lære å fiske. Da slipper du knuter på fortommen som av og til kan henge seg sammen og skape litt ekstra trøbbel for ferske fluefiskere.
Fluesnøret - knekk kodene
Når du skal kjøpe fluesnøre i butikken, kommer du til en vegg med titalls esker som alle har mystiske koder.
WF5F står det på en eske. Hva i all verden betyr det? Er dette med fluefiske noe for deg? Slapp av. Betegnelsen er egentlig enkel å forstå, bare du kan koden. Den skal vi lære deg her:
Eksempel: WF5F
De første bokstavene i koden står alltid for vektfordelingen/profilen i snøret. WF står for weight forward - at den største vekten er langt fram i snøret (se under)
5 står for vektklasse (AFTM) som skal passe med stang og snøre
F står for "Floating" og beskriver snøretype
Nå trenger du bare å forstå vektfordeling, vektklasse og snøretype for å kunne velge riktig fluesnøre.
Vektfordeling/snøreprofil
Vektfordeling, eller «tapering» på engelsk, beskriver egentlig snørets profil. Det er tre hovedtyper Weight forward (WF), Double Tapered (DT) og Shooting head/Shooting taper (SH/ST)
Weight forward er det mest brukte snøret og definitivt det beste for nybegynneren. Årsaken er at snøret er tykkest foran og har derfor mest vekt der når du kaster det ut. Det betyr at snøret skytes ut og gir lengre kast.
Double tapered er den andre hovedtypen. Her er hovedvekten lagt midt på snøret med korte avsmalninger i begge ender. Dette snøret er best egnet til korte kast med høye krav til presentasjon og nøyaktighet. Sliter du snøret i en av endene, kan du bare snu det på snella og du har nytt snøre.
Shooting head/taper er mest brukt til laksefiske og til sjøfiske. Her er vekten ekstrem i fremkant av snøret. Mer ekstremt enn weight forward. En skyteklump tilpasses stangen spesielt (skreddersøm) og sammenspleises med en «runningline» - en meget tynn og jevntykk skyteline. Dette gir et snøre som er ekstremt langtkastende og det egner seg spesielt godt til moderne speykast.
Vektklasse for fluesnøre
Det er særlig viktig at stang og snøre passer til hverandre i fluefiske. Har du en stang i vektklasse 5, kjøper du et snøre i vektklasse 5. Så enkelt er det i utgangspunktet. Men ofte er fluestenger oppgitt med doble klasser for eksempel AFTM 5/6. Da velger du gjerne den høyeste verdien hvis du skal ha WF eller Shooting snøre og den laveste klassen hvis du skal ha DT snøre. Hvis snøret blir for lett i forhold til stangen, vil snøret ikke belaste stangen nok til å drive det riktig ut. Motsatt kan et for tungt snøre belaste stangen for mye og resultere i slappe kast som også skremmer vekk fisken.
Har du ikke valgt fluestang ennå? Eller vil du se mer om vektklasser i AFTM systemet, klikk her: Valg av fluestang
Snøretype
Også her finnes det to hovedtyper: Flytesnøre (F=floating) og Synkesnøre (S=Sinking).
F (Floating) Flytesnører gjør akkurat det - de flyter. Hvis du er nybegynner, kjøp flytesnøre. Det er det enkleste å kaste og bruke. Flytesnøre brukes til tørrfluer (som jo også skal flyte), men det brukes også til nymfer og våtfluer som skal fiskes litt under overflaten.
S (Sinking) Synkesnører - ja de synker. Selvsagt. Synkesnører brukes når fisken står dypt og du ønsker å komme ned mot bunnen med våtfluer og nymfer. De brukes også mye til laksefiske tidlig i sesongen.
Innenfor gruppen Synkesnører finnes noen forskjellige klasser som du kan komme borti når du skal velge snøre og derfor nevner vi dem her:
I (Intermediate) er en mellomting og kalles også saktesynkende. Det brukes til grunne tjern og kan med fordel også brukes i sterk vind for å få flua under overflatens bølger og strømmer. Mange sjø-ørret og laksefiskere bruker Intermediate fordi de ikke "striper" i overflaten.
F/S (Floating/Sinking) er en kombinasjon med en synkende spiss på mellom en halv og fire meter og resten av snøret er flytende. Brukes når du ønsker flua litt under overflaten men resten av snøret flytende til manøvrering (mending).
Spørsmål
Gjest storfemti
Tenk deg en flue som for eksempel Black Gnat i størrelse 14. Prøv å kaste den så langt du kan. Den går ikke særlig langt. Det kommer av at i tillegg til å være ekstremt luftmotstandig, veier den nesten ingenting. Det er derfor vi må bruke fluesnøre som har innbygget vekt og som gjør det mulig å kaste en nesten vektløs flue dit vi ønsker.
Dette trenger du
I tillegg til fluesnøret må du ha backing innerst på snellen. Dette har to årsaker. For det første er det en sikring mot fisk som raser ut og tar med seg fluesnøret - fordi et vanlig fluesnøre ikke er lengre enn rundt 25 meter. Dermed trenger du ekstra snøre hvis storfisken stikker med flua di i gapet. Og for det andre er det «snellefyll» slik at fluesnøret ikke kveiles opp i altfor små kveiler på snella. Det er viktig for at du får inn snøret fortest mulig når du sveiver inn og for at du ikke får bulkete snøre når du skal kaste ut igjen.
Ytterst må du ha en fortom som selve flua festes til.
Backing
Til backing kan du egentlig bruke alt slags snøre av en viss tykkelse, men mest brukt er et polyamidsnøre som er spesielt beregnet til dette formålet.
Fortom
Hovedformålet med fortom er å avdempe kraften fra fluesnøret slik at flua legger seg (presenteres) mykest mulig på vannet. Fortommen er konstruert slik at den er spisset i den ene enden. Dermed kan flua presenteres for fisken på en lett, luftig og troverdig måte. Tykkelsen på fortomspissen velges ut fra fluestørrelse og selvsagt størrelsen på fisken man kan forvente å få. Her må du bruke ditt eget skjønn.
Mange erfarne fluefiskere lager sine egne fortommer ved å knyte sammen sener i stadig tynnere deler - for eksempel tre deler. Som nybegynner vil vi anbefale å bruke ferdiglagede fortommer og heller bruke tiden på å lære å fiske. Da slipper du knuter på fortommen som av og til kan henge seg sammen og skape litt ekstra trøbbel for ferske fluefiskere.
Fluesnøret - knekk kodene
Når du skal kjøpe fluesnøre i butikken, kommer du til en vegg med titalls esker som alle har mystiske koder.
WF5F står det på en eske. Hva i all verden betyr det? Er dette med fluefiske noe for deg? Slapp av. Betegnelsen er egentlig enkel å forstå, bare du kan koden. Den skal vi lære deg her:
Eksempel: WF5F
De første bokstavene i koden står alltid for vektfordelingen/profilen i snøret. WF står for weight forward - at den største vekten er langt fram i snøret (se under)
5 står for vektklasse (AFTM) som skal passe med stang og snøre
F står for "Floating" og beskriver snøretype
Nå trenger du bare å forstå vektfordeling, vektklasse og snøretype for å kunne velge riktig fluesnøre.
Vektfordeling/snøreprofil
Vektfordeling, eller «tapering» på engelsk, beskriver egentlig snørets profil. Det er tre hovedtyper Weight forward (WF), Double Tapered (DT) og Shooting head/Shooting taper (SH/ST)
Weight forward er det mest brukte snøret og definitivt det beste for nybegynneren. Årsaken er at snøret er tykkest foran og har derfor mest vekt der når du kaster det ut. Det betyr at snøret skytes ut og gir lengre kast.
Double tapered er den andre hovedtypen. Her er hovedvekten lagt midt på snøret med korte avsmalninger i begge ender. Dette snøret er best egnet til korte kast med høye krav til presentasjon og nøyaktighet. Sliter du snøret i en av endene, kan du bare snu det på snella og du har nytt snøre.
Shooting head/taper er mest brukt til laksefiske og til sjøfiske. Her er vekten ekstrem i fremkant av snøret. Mer ekstremt enn weight forward. En skyteklump tilpasses stangen spesielt (skreddersøm) og sammenspleises med en «runningline» - en meget tynn og jevntykk skyteline. Dette gir et snøre som er ekstremt langtkastende og det egner seg spesielt godt til moderne speykast.
Vektklasse for fluesnøre
Det er særlig viktig at stang og snøre passer til hverandre i fluefiske. Har du en stang i vektklasse 5, kjøper du et snøre i vektklasse 5. Så enkelt er det i utgangspunktet. Men ofte er fluestenger oppgitt med doble klasser for eksempel AFTM 5/6. Da velger du gjerne den høyeste verdien hvis du skal ha WF eller Shooting snøre og den laveste klassen hvis du skal ha DT snøre. Hvis snøret blir for lett i forhold til stangen, vil snøret ikke belaste stangen nok til å drive det riktig ut. Motsatt kan et for tungt snøre belaste stangen for mye og resultere i slappe kast som også skremmer vekk fisken.
Har du ikke valgt fluestang ennå? Eller vil du se mer om vektklasser i AFTM systemet, klikk her: Valg av fluestang
Snøretype
Også her finnes det to hovedtyper: Flytesnøre (F=floating) og Synkesnøre (S=Sinking).
F (Floating) Flytesnører gjør akkurat det - de flyter. Hvis du er nybegynner, kjøp flytesnøre. Det er det enkleste å kaste og bruke. Flytesnøre brukes til tørrfluer (som jo også skal flyte), men det brukes også til nymfer og våtfluer som skal fiskes litt under overflaten.
S (Sinking) Synkesnører - ja de synker. Selvsagt. Synkesnører brukes når fisken står dypt og du ønsker å komme ned mot bunnen med våtfluer og nymfer. De brukes også mye til laksefiske tidlig i sesongen.
Innenfor gruppen Synkesnører finnes noen forskjellige klasser som du kan komme borti når du skal velge snøre og derfor nevner vi dem her:
I (Intermediate) er en mellomting og kalles også saktesynkende. Det brukes til grunne tjern og kan med fordel også brukes i sterk vind for å få flua under overflatens bølger og strømmer. Mange sjø-ørret og laksefiskere bruker Intermediate fordi de ikke "striper" i overflaten.
F/S (Floating/Sinking) er en kombinasjon med en synkende spiss på mellom en halv og fire meter og resten av snøret er flytende. Brukes når du ønsker flua litt under overflaten men resten av snøret flytende til manøvrering (mending).
Hentet fra http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article372741.ece
Lenke til kommentar
Del på andre sider
0 svar til spørsmålet
Anbefalte innlegg