I løpet av første to dagene i Finnmark ble jeg veldig raskt bekymret for at den dominerende kroppslukten knyttet til meg og mine ting skulle bli «vaderføtter» - eller som vi sa da vi var små - tåfis. Hjelper ikke å vrenge og tørke vaderne når man har dem som arbeidsklær rundt regnet tolv timer om dagen og samtidig går mellom en og to mil i løpet av økta.

Takk og lov for internet (og 4G i Finnmark) - og en bra timet artikkel fra Troutbitten om nettopp dette emnet. Etter at jeg kjøpte bikarbonat og har i sokkene jeg har på beina samt på innsiden av vadefoten etter endt arbeidsdag er tåfisen rett og slett borte. Intet mindre enn et mirakel, jeg sier dere!

I går hadde jeg store planer. Jeg skulle sjekke en elv jeg bare hadde sett på kartet - og ikke hørt noe om. Det må jo være supert?! Samtidig hadde jeg kommet til at slaraffenlivet på campingplassen måtte det bli slutt på. Full av pågangsmot, pakket jeg teltet i bilen og la avgårde. Vel framme var jeg veldig fornøyd til å begynne med. Det så jo strøkent ut!

Jeg rigget nymfestanga og pløyde igjennom de mest lovende spottene med liv og lyst. Etter en time tenkte jeg at jeg burde i det minste ha sett en liten fisk nå?! Og jeg stoppet opp. Og kikket. Leeeeenge. Lagde kaffe. Spanet. Og slutningen var til slutt av det sørgelige slaget: her er inget! I løpet av forholdsvis lang spaning hadde jeg ikke sett ett eneste vak. Og klokka var kvart over klekk. Én fisk pleier da å vise seg, her og der. Jeg bannet stille på flytende japansk, og tuslet tilbake til bilen. Jeg brukte de neste timene på å spane etter fisk i elva, og kom ganske tomhendt ut av det.

Og så var det bopel da - klokka nærmet seg ettermiddag, og jeg må sove et sted! Flyttedagene er alltid no styr på tur... Basert på planene for de neste dagene (som jeg la der og da) fant jeg et høvelig sted. Og på vei til dette stedet gikk veien over en liten bekk. Den måtte jo prøves!

Etter å ha farta rundt på kryss og tvers og lett etter fisk den dagen var jeg ikke kresen. Og i denne lille bekken sto det en fisk i hver kulp og ville ha døgniser. Ingen store fisker - men den største var en ivrig liten tjukkass på 300g. Ganske gøy indianerfiske, rett og slett

I dag sjekket jeg en ny del av Storejohka. Myyye gåing, men fant til slutt både bra elv og gull.

Nå har jeg farta rundt og undersøkt og forska og sjekka og lett hver dag til nå. De to siste fiskedagene skal jeg gjøre det lett for meg selv: i morgen skal jeg fiske det lettest tilgjengelige strekket i Storejohka - det er det mest populære strekket, og det er for meg grunn god nok til ikke å fiske der - men lett skal være lett! Fredag skal jeg fiske ca samme som for to dager siden (etter å ha konferert med oppsynsmannen og fått noen tips.)

Det skal bli digg!